Budsjett 2018: Her kommer tøffe-tøffe Siv

På torsdag skal tøffe-Siv legge frem Statsbudsjettet for 2018. 

Det er statsbudsjett som svært mange trodde en AP-regjering skulle "arve". Spørsmålet er om det ligger inne snubletråder i form av kutt i velferd? 

Blir det stormfylte dager fra budsjettfremleggelsen på torsdag? Stortinget er nytt, og mange vil vise seg frem.

Hvor går Norge i 2018?

Etter tre strevsomme år med oljekrise og svakt arbeidsmarked har norsk økonomi frisknet til igjen. Det snur sakte opp fra bunn.

Det var også en viktig årsak til at de borgerlige vant valget i september. 

SSB og Norges Bank spår 2 % vekst i norsk økonomi, og sysselsettingsveksten er tilbake på mer normale nivåer (+1% årlig). Arbeidsledigheten går ned, men det tar tid. Både effektivisering og at arbeidsledige mangler kompetansen arbeidsgivere etterspør (mismatch) spiller inn. 

Det er usikkerhet om oljeinvesteringene og ringvirkningene derfra. For region vestlandet er det godt at Norges Bank og SSB sier at bunn for oljeinvesteringene er i 2017. Neste år spår de en marginal vekst i oljeinvesteringene, og er i tilfelle godt nytt. 

På torsdag kommer Statsbudsjettet for 2018 med milliarder på milliarder med satsinger til gode formål.  

I Trontalen sier man at «Et bærekraftig velferdssamfunn» blir overskriften på regjeringens arbeid kommende år.

 

Betyr dette en tydelig endring i oljepengebruken? Eller er det et varsel om mer radikal miljøpolitikk?

Det kan typisk bety at reduksjoner i selskapsskatten blir motvirket av nye miljøavgifter. Regjeringen vet jo at Venstre vil ha fokus på grønt skifte!

I et Statsbudsjett ligger det også alltid harry-penger, som feks er å skru opp utbytte-prosenter på statsselskaper.  

Realøkonomisk handlingsrom på 4 til 20 milliarder

Finansdepartementet svarer selv dette på APs spørsmål ifm. Revidert budsjett 2017:

"For perioden 2014-2017 ble dette handlingsrommet anslått til 155,8 mrd. 2017-kroner i Perspektivmeldingen 2017."

"De nærmeste årene ventes 3-prosentbanen å gi rom for en gjennomsnittlig vekst i bruken av fondsinntekter på 3-4 mrd. 2017-kroner i året. Rundt en slik bane skal det i fastsettelsen av de årlige budsjettene også tas hensyn til konjunktursituasjonen i norsk økonomi. Videre anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien til om lag 16 mrd. 2017-kroner per år. Tidligere vedtak, samt politiske målsetninger som kommer til uttrykk i intensjonserklæringer, stortingsmeldinger og flertallsmerknader i Stortinget, kan legge betydelige bindinger på fremtidige budsjetter."

En fordel for Regjeringen er at skatteinntektene er i ferd med å vokse. Strengt tatt skal konjunkturfasen korrigere oljepengebruk, men vrient å etterprøve. 

Hva som blir de store diskusjonene på budsjettdagen?

Skattekuttene som alltid. Oljepengebruken hvis den ikke er stram nok. Om regionale tiltakspakker mot ledighet er helt eller delvis reversert?

Og selvsagt hvis helsesektoren ikke får nok bevilgninger, på vei inn i eldrebølgens tidsalder. 

En dark horse er økte egenandeler innen helse for grupper med best økonomi.

På torsdag får vi svaret fra Siv og co. Tøff eller ikke.

**

Lenke Kongens tale (Trontalen) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hans-majestet-kongens-tale-til-det-162.-storting-ved-dets-apning/id2573668/

Lenke til tidligere Statsbudsjetter https://www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2017/

Valg: Fra krise til krabbegir

På torsdag 7.september lanserte Statistisk sentralbyrå et Sannhetsserum for Norge. De nyeste spådommer ble sluppet.

Den positive nyheten er at "nå er tiden inne for å si at Norge har passert konjunkturbunnen", som forskningssjef Ådne Cappelen sa på pressekonferansen. 

SSB er naturlig nok preget av forsiktighet om sine økonomiske prognoser. Det er sikkert fornuftig bare fire dager før et Stortingsvalg.

Derfor har de lagt til i pressemeldingen at oppgangen i Norge vil gå i krabbegir. Ingen ny boom altså. 

De tror likevel at økonomien vokser sterkt fremover, med 2 til 2,4 % årlig de neste 3 årene. Og at jobbskapingen netto tredobles fra 2016 til 2017.

For de fleste makroøkonomer er dette en friskmelding etter en (nesten-) krise ifm. oljeprisfallet i 2014. 

 

Hvilke grep har dratt økonomien i gang?

"I Norge har nedgangen blitt dempet av den økonomiske politikken." skriver SSB og videre at...

"En så sterk og langvarig ekspansiv finanspolitikk som fra 2014 har vi ikke hatt siden handlingsregelen ble innført i 2001."

Jeg tolker det slik at hvis man ikke hadde gjort dette, ville arbeidsledigheten vært klart høyere i denne perioden.

SSB sier naturlig nok også at lave renter og svak krone, fleksibel arbeidsinnvandring og sterk boligbygging har bidratt. Moderate lønnsoppgjør spiller også en rolle i samlet respons på nesten-krisen.

Andre spådommer er at:

  • Veksten i norsk økonomi har vært over trend-vekst i 2 kvartaler på rad. 

  • Veksten i sysselsatte (jobbveksten) blir ifølge SSB tredobbelt så høy i 2017 (1%) enn i 2016 (0,3%). 

  • Yrkesandelen snur sakte, men sikkert opp igjen de neste 3 årene, til 70,6 % i 2020.

Hva tror SSB om andre viktige størrelser? 

Økt konsum: Privat konsum øker med 2,5 - 3 prosent de neste årene, mot kun 1,5 prosent i 2016. Lavere offentlig konsum.

Oljepengebruken ligger på 3% av pensjonsfondet fremover. Skattene tør ikke SSB spå om går opp eller ned. De sier de legger inn et "sentrumsalternativ", dvs mer grønne avgifter og noe skattelette. Her burde de kanskje hatt 2 alternativer istedenfor?

Noen andre prognoser verdt å nevne er:

  • Næringslivets investeringer drar seg oppover, men på lavere nivåer (4-5%) enn tidligere oppganger.
  • Renten holdes lav lenge, og boligprisene faller noe tilbake (med oppgang som ventet tror jeg ikke det!)
  • Det internasjonale bildet gir også drahjelp.

Arbeidsledigheten går sakte nedover til 3,9% i 2020. SSB tror at oppgangs-konjunkturen blir mindre sterk enn etter 2002-2003 (industrikrisen), og finanskrisen. Samtidig øker lønningene til 3 og deretter 4 % i 2020. Det er nesten litt mystisk.

Jeg mener det klart viktigste nå er at jobbveksten øker betydelig på kort sikt, og at folks optimisme er tilbake. Da er det sjelden vare at økonomien snur rett ned igjen.

Også en økonomi må krabbe før den kan gå!

 

Mest sannsynlig blir oppgangen bedre enn SSB spår, men det er alltid farlig å være skråsikker i en liten, åpen økonomi.

Særlig siden vi ikke vet om MDG, KRF eller Rødt kommer på "vippen" i det norske Stortinget.

Godt valg! 

http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/konjunkturbunnen-er-nadd-oppgangen-blir-i-krabbegir

 

Overdrivelser om yrkesandeler?

Det er mye støy gjennom en valgkamp om arbeidsmarkedet og andelen i jobb. Er det slik at mange politikere ser bort fra underliggende trender på demografi?

Eldrebølgen har slått inn over det norske arbeidsmarkedet de siste 5-10 årene. Når yrkesandeler måles i befolkningen fra 15 til 74 år, vil det trekke ned yrkesandelen. Det er helt naturgitt at flere er pensjonister i alderen 65-74 år. En overgang fra høy arbeidsinnvandring til en større andel flyktninger, vil også påvirke andelen som er i arbeid. 

Nedgang i yrkesandel siden 2008

Vi hører stadig vekk at andelen som jobber er den laveste på 20 år. Selvsagt har en særnorsk nedgangskonjunktur med kraftig nedgang i oljeprisen redusert andelen som arbeider i Norge. Det er helt normalt at dette skjer.

Jeg leste med stor interesse SSB-notatet "Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten" som ble publisert 25.august. Der bekrefter de blant annet eldrebølgens effekt på andelen i jobb. De skriver: " ...andelen eldre som jobber er lavere enn blant dem i «kjernegruppen», så det at vi blir flere eldre drar sakte men sikkert ned sysselsettingsprosenten". Det er viktig at slike nyanser kommer frem i samfunnsdebatten.

Kilde: NAV.

Unge jobber mindre enn før

Videre er det mindre andel unge som jobber ved siden av videregående skole og studier. Aldersgruppen 15-25 år og deres yrkesdeltakelse har over tid gitt noe lavere yrkesandel. Så lenge flere tar høyere utdanning er ikke dette nødvendigvis et samfunnsproblem. Gruppen 25-30 åringer hvor mange kommer ut av utdanningen er rekordstor på rundt 350.000 personer. At flere av disse går lenger på utdanning skyldes at lavkonjunkturen traff denne yngrebølgen.

Hvis vi i tillegg tar med den store strukturendringen innen innvandring, hvor andelen arbeidsinnvandrere bremset sterkt. Mange flyttet hjem og faller dermed ut av arbeidsstyrken, mens det kom mange flyktninger til landet i 2014-2015. De har naturlig nok lenger vei mot fast sysselsetting.

Samfunnsproblem

Jeg mener at det er et samfunnsproblem, med særlig gutta og utfordringen innen drop out, og som ikke får arbeidserfaring. Det er bare viktig at ikke det overdrives hvor svakt arbeidsmarkedet har utviklet seg de senere årene. I en opphetet valgkamp er dette ekstra viktig.

Les relevant SSB notat her http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/atte-ar-med-nedgang-i-sysselsettingsprosenten

 

Klar jobbvekst i Norge

I dag ble norsk økonomi friskmeldt av SSB. En vekst på 0,7 % fra forrige kvartal er svært godt for en økonomi som kun steg med 1% i hele 2016. 

Også 1.kvartal 2017 er oppjustert til 0,7%. 

De siste kvartalstallene på Nasjonalregnskapet som viser all produksjon i hele landet er en viktig indikator. 

Vi ser da også at både DnB og Nordea konkluderer med en klar oppgang for Norge de neste årene. Det er svært viktig for de arbeidsledige og studenter som er på slutten av studiet.

Betydelig jobbvekst, pluss 24.000 jobber netto

Det er ganske klart at arbeidsmarkedet også er i bedring.

SSB skriver dette: "Foreløpige beregninger viser at den sesongjusterte sysselsettingen økte med 0,4 prosent, eller om lag 10 600 personer i 2. kvartal, etter mer enn to år med beskjeden vekst. Det var i 2. kvartal om lag 23 700 flere sysselsatte enn i samme kvartal i fjor. Veksten kommer i hovedsak innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Samtidig ser det ut til at nedgangen i petroleumsvirksomhet og oljerelaterte tjenestenæringer har avtatt noe."

Les mer her http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/moderat-konjunkturoppgang-i-forste-halvar-2017

Yrkesandel i forsiktig bedring

Det er også slik at andelen som er i jobb i hele befolkningen forsiktig øker fra 1. til 2.kvartal. Hvis økonomien og arbeidsmarkedet fortsetter oppturen, vil også yrkesandelen bedre seg igjen. Mange glemmer også de underliggende strukturer med en eldrebølge som er mindre tilknyttet arbeidslivet. Når det blir flere i alderen 67-74 år, faller yrkesandelen noe samlet sett. Videre er det snudd fra arbeidsinnvandring til flyktninger i 2015 til 2016/17. De er mindre yrkesaktive. Derfor er jeg nokså sikker på at eldrebølgen spiller statistikere et puss. Dersom det i tillegg er store kull 25-30 åringer som ikke får jobb i en lavkonjunktur (2014-2016), så spiller det også en rolle.

For å illustrere poenget med "eldrebølgen" vil jeg vise veksten i pensjonister siste 10 år:

 

Det er dermed slik at når "hele" arbeidsstokken blir eldre, så vil det påvirke yrkesandelen, selv om seniorer har holdt god yrkesdeltakelse.

Relativt til gruppene 30-55 år ligger de lavere.

Det er dermed både konjunkturer, politikk og struktur som drar opp/ned yrkesandelen i en økonomi.

Se relevant figur her:

Eldreinnsats verdt milliarder

I går holdt jeg innlegg på Arendalsuka om verdien til frivillige seniorer og pensjonisters innsats i samfunnet. Og hørte glimrende innlegg av både Bamble kommune og Frivillighet Norge. Det er ingen tvil om at frivillig innsats bygger landet og mange lokalsamfunn er helt avhengig av dette.

Men: Tradisjonelle tanker om aldring og alderdom kan i verste fall føre til at man hindrer aktivisering av en voksende, ressurssterk aldersgruppe.

Bare utgifter. Vi får jevnlig høre gjennom media at en stadig aldrende befolkning vil føre med seg store statsfinansielle utfordringer i årene som kommer. Det er viktig at vi tar dette på alvor med for eksempel mer bruk av velferdsteknologi innen helse. Likevel er det helt feil å kun forbinde eldre med de stigende utgiftene. Eldre som ressurs er klart undervurdert. Eldre hjelper eldre med å handle, rydde og være besøksvenn. Foreldre får barnepass av besteforeldre.

Synliggjøre eldre som ressurs. I rapporten «Verdien av aktive seniorer», som NyAnalyse lagde på vegne av Statens seniorråd, finner man at heltidspensjonister bidrar med store verdier til samfunnet gjennom frivillig arbeid. Rapporten anslår at dagens bidrag som følge av pensjonisters deltakelse i formelt- og uformelt frivillig arbeid utgjør hele 25 milliarder kroner. Gitt befolkningsutviklingen fremover, anslår man at tilsvarende bidrag fra frivillig arbeid vil være på 45 milliarder kroner i 2030. Det er et fantastisk samfunnsbidrag, og noe politikere må sette mer pris på.

Videre er det et stort potensiale for at frivillighetsbidraget fra heltidspensjonistene kan bli enda større. «Frivillighetsundersøkelsen 2016» viser at aldersgruppen over 55 år er best representert når det kommer til deltagelse i frivillig arbeid. Samtidig er også mulighetene for å rekruttere flere personer til frivillighet størst i den samme aldersgruppen. Hvis kommuner legger bedre til rette og informasjonen når pensjonistene som vil.

Se til Tromsø: Jeg er overbevist om at Tromsø ordføreren har litt rett når hun sier at omsorgen ikke klarer seg uten de frivillige i fremtiden. Engasjerte eldre vil helt sikkert kunne hjelpe andre eldre, uten at det går ut over faglig kvalitet.

 

hits