Regjeringen trenger en ny Finanskrise?

Miljøpartiet De Grønne har spurt Regjeringen tilknyttet Statsbudsjettet for 2017:

Hvilke tiltak kan utløse utslippsreduksjoner på hhv. 3, 6 og 9 % i 2017?

Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet som har utarbeidet følgende svar:

"Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Over 80 pst. av utslippene av klimagasser i Norge er underlagt en pris, gjennom kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Norge innførte CO2-avgift i 1991, som ett av de første landene i verden. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skrev i fjor at «the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.» (Skryt fra FN for allerede høye bilavgifter, men siden nordmenn er vant med disse - og har god råd - bidrar det lite i miljøregnskapet?)

I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon ble det anslått at utslippene i 2010 ville ha vært 13-15 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere i 2010 uten de klimatiltakene som er innført siden 1990. Virkningen av tiltakene har kommet gradvis over tid, og tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på i størrelsesorden 0,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.

Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sammenliknet med dette vil utslippsreduksjoner på 3 pst. tilsvare 1½ mill. tonn CO2. I perioden etter 1990 er det bare under den økonomiske nedgangskonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet og under det økonomiske tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen i 2009 at utslippene har falt så mye fra ett år til det neste.

(Min kommentar: Finanskrisen 2008-2009 ga Miljøutslipp - 3%, med økonomisk fall -1,6 %. For 2017 er vekstprognosen 1,7 %, så de får ikke noe gratis herfra. Nedtur i norsk økonomi, det trenger Regjeringen for å nå klimamålene?)

Sammenliknet med nivået i 2015 vil en reduksjon i utslippene av klimagasser på henholdsvis 6 og 9 pst. tilsvare om lag 3¼ og 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, dvs. henholdsvis noe mer enn og nær det dobbelte av den reduksjonen i utslipp som ble observert for finanskriseåret 2009. Til sammenlikning var samlede utslipp fra alle personbiler i Norge om lag 5 ½ mill. tonn CO2-evkvialenter i 2014. (Regjeringen trenger: Hver femte personbil med kjøreforbud i ett helt år!)

Det vises også til omtale som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 868 i KLDs budsjettproposisjon om utslippsbaner, der det er gitt en nærmere gjennomgang av potensialet for utslippsreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene. Gjennomgangen er blant annet basert på rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (rapport M229, 2014) og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 (rapport M386, 2015) fra Miljødirektoratet. I dette kapitlet er det også vist til en studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2016, hvor det analyseres hvor høy kostnadene kan bli dersom utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal reduseres med rundt 40 pst. i 2030 i forhold til 2005.

Etter at innsatsfordelingen i EU er klar, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan en vil arbeide for å nå målet om å redusere utslippene i 2030 med 40 pst. sammenlignet med 1990.

(Det er fremtidens politiske målsetninger - etter 5.desember - som blir virkelig vanskelige forhandlinger...)

Lykke til!

Statsbudsjett mot remis eller sjakk matt?

Sjakk og politikk følger for tiden de samme mønstrene og spenningsnivået er høyt. Etter 12 partier står det uavgjort i sjakk-VM. Det er tilsvarende stilling mellom blått og gulgrønt i forhandlingene om 2017-budsjettet. 

Spillets gang:  

Statsbudsjettet legges frem 6.oktober: Norsk åpning med mange bønder som sperrer for blå løper (Siv) og blå dronning (Erna).  



Grønn springer (Trine) med overraskelsesangrep på blått lag; tidenes gråeste åpning og løftebrudd på grønt skifte.

Blå rokade: Bilpakken er hellig og kan ikke på noen måte justeres. Blå stormester kommer med ultimatum før andre parti. Frp kan ikke ofre flere brikker uten grønn retrett.

Gul løper (Knut Arild) tar lang tenkepause. Kontantstøtte er jo viktigere enn bilpakken for 2017, men grønn springer er svært viktig alliert.

Remis-spill i flere uker.

De finanspolitiske (stor)bøndene i Finanskomiteen som Høyres Svein, FRPs Hans Andreas, KRFs Hans Olav og Venstres Terje spiller remis og enda flere remis. Etter slike lange partier med forhandlinger er det kun dronninger og enkelte løpere og springere tilbake på brettet.  

Spillerne tar lengre pauser mellom partiene med tøffe forhandlinger, men blå dronning har holdt en tilbaketrukken rolle. Nå skjer det omrokkeringer: En Nord-Norge reise måtte også ofres før det siste partiet. Nå er dronning Erna 100% med på sluttforhandlingene.

I omspillet før armageddon i Stortinget 5.desember, vil det bli både hurtig-forhandlinger og lyn-forhandlinger.

Kampen mellom blå stormester mot grønngul stormester er helt åpen.

Nervene er i helspenn, og sittende stormester med blå brikker har noe mindre erfaring med lyn-forhandlinger enn gulgrønn motstander. På den annen side har blå stormester flere tallmester-bønder i sitt finansdepartement. Problemet nå er at det er hurtig-regning på tiltak som gjelder.

Til slutt skal det kåres en vinner i budsjettforhandlingene i Stortingssalen 5.desember.

Det er kanskje tidenes politiske Armageddon i Norge siden Carl I. Hagen kastet Willoch-regjeringen i 1986.

Blir det sjakk matt for de blå med kabinettspørsmål eller remis hvor Krf redder regjeringen?

Grønn springer fra E6 slår ut blå rokade... Venstre bryter forhandlingene!

Konsekvens: Bondepartiet og rød stormester Jonas truer blå dronning, men det partiet varer i hele 9 måneder!        

Kronprinsen heier på gründere på Vestlandet

Kronprinsen heier på gründere i vest. 


Kilde: Stavanger Aftenblad, 17.nov 2016
 

AS Norge omstiller seg fra oljeøkonomi til alt mulig annet. Gründerskap og delingsøkonomi blomstrer om kapp med offentlige støtteordninger og tiltakspakker for Vestlandet. Det er mantra om kunnskap som den nye oljen som driver oss!

Renten er rekordlav som stimulerer til boligkjøp og forbruk i dag fremfor imorgen. 

En stor del av jobbveksten kommer innen bygg, reiseliv og offentlig sektor. Men det skjer også spennende utvikling på digitale løsninger, IKT og nye tjenester. Det er helt tydelig at oppstartere nyter mer respekt og beundring enn for 5-10 år siden. Fantastisk bra det!

Best i vest?

SSB har nylig lagt ut tall som viser hvor nyskapingen er høyest i landet vårt. Det er ingen overraskelse at det er Rogaland som topper listen. Det er slik at antallet som starter egen bedrift i årets første 9 måneder er ca 13 % høyere enn samme periode i 2015. Det er nærmere 4.000 nye bedrifter og enkeltmannsforetak som har startet opp i det tradisjonelle oljefylket.

Hvis 30% av oppstarterne overlever de neste 5 årene som er historisk trend, vil det kunne bety 3500 til 4000 arbeidsplasser mer årlig som regionen sårt trenger mot 2020. Det er svært sannsynlig at dette er mange dyktige ingeniører som ikke lenger har en jobb i oljenæringen. Nød lærer ingeniører å starte selv, kan vi omskrive ordtaket med. 

Jeg tror at både pisk (nedbemanninger og dårlig arbeidsmarked), og gulrot (lav rente, tiltakspakker) kombinert med oppsparte midler og ektefelle som jobber, betyr at mange kan søke lykken i entreprenørskap. 

Jeg håper selvsagt at flest mulig lykkes, men vi trenger å vite mer om hvilke bransjer som driver nyskapingen. 

Flest enkeltmannsforetak innen underholdning...

En indikasjon er at bygg, detaljhandel og tekniske fag dominerer - men det er også andre fag. Tallene jeg fant var kun på enkeltmannsforetak i 2015 (altså ikke i år!):

Oppsummert sier tallene om oppstartere som enkeltmann i fjor at det er 2800 totalt. Flest, eller 10 %, er innen kunst og underholdning med 285 personer, mens detaljhandel følger like bak med 9% andel. Innen bygg & anlegg er det også 9% andel. Ingeniører kan starte innen flere av bransjene, så de er representert. Legg også merke til helse og undervisning med 7-8% andel hver! 

NB! For aksjeselskap vil helt sikkert andre bransjer ligge på toppen av nyskapingsbarometeret. I den gruppen er også flere, rundt halvparten av bedriftene som overlever fem år eller lenger.

En ting er sikkert;

Vi trenger alle oppstartere som er villig til å ta risikoen for å sikre arbeidsplasser i region vest fremover!
  

Tap av jobber - før og etter Trump.

Trump vant med slagordet Make America great again. Verden tror ikke sine egne øyne.

Etter at de amerikanske velgerne har valgt Donald Trump som sin president er det lett å tenke at frihandelen vil bremse. USA vil være seg selv nok. 

Utfallet i USA-valget kan sammenliknes med Storbritannias valg om Brexit tidligere i år. Innbyggerne ønsker seg tilbake til storhetstiden i gamle dager. Årsakene bak er selvsagt sammensatte, men jeg forsøker meg på noen forklaringer.

Globalisering på speed.

Jeg tror det er liten tvil om at finanskrise, høy arbeidsledighet og lav utvikling i kjøpekraft (reallønn) for lavere middelklasse i USA har betydd mye. Kina spiller også en nøkkelrolle i utviklingen de siste 10-15 årene.

Handel skal være vinn - vinn i følge økonomisk teori om komparative fortrinn. Den enkleste modellen forutsetter ingen arbeidsledighet. Videre benyttes utviklingen med 1 milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom, spesielt i Kina, som fasit på gevinstene. Selvsagt er dette fantastisk. Men det er viktig å huske på at kostnadene til flere millioner amerikanere (og arbeidsledige europeere) som ikke har fått vekst i kjøpekraften på 15 år. Så en riktigere konklusjon er at verdensøkonomien har tjent, de fleste land har tjent, men grupper innad i vestlige land har tapt. 

Samfunnsøkonomiske modeller forenkler ofte kostnader rundt menneskelig adferd. Det er netto antall nye jobber som viser at teorien fungerer, men det skaper en ustabil trykk-koker i landet hvis samfunnsgevinsten kun tilfaller 3/4 av innbyggerne. Derfor kan ikke politikerne prioritere helt uten å se på ulike grupper i et land. 

Tilbake til 2000-tallet

Store endringer var at Kina kom med i WTO i 2001, og tok over som verdens største industriprodusent. EU ble utvidet med flere land fra tidligere Øst-Europa i 2004. Arbeidsinnvandring, outsorcing og digitale kanaler ga ny spesialisering i handelen. For 10 år siden hadde NHO en stor globaliseringskonferanse, "Norge i Verden", hvor jeg satt i prosjektgruppen. En undersøkelse vi gjorde viste at nordmenn var mindre bekymret enn folk i andre land for virkningene fra økt globalisering. Videre var det slik at høyt utdannede menn var minst bekymret, mens lavt utdannede og kvinner var mer bekymret. Det har vist seg i ettertid at kvinner klarer seg best, da de i stor grad jobber i offentlig sektor. Menn innen deler av industrien og bygg & anlegg har fått det noe vanskeligere.

Den nordiske modellen er godt tilpasset en global og rask endring på det vis at ansatte beskyttes, mer enn at bedriftene som utkonkurreres skjermes. Vi skal heller ikke glemme at vi er gratispassasjer på FoU og innovasjon hvor USA og større land ofte ligger i front.        



Mer tap av jobber i USA fremover?

Fremtiden for arbeidere i USA blir ikke bedre mot 2030. Forskere ved Oxford Universitetet har spådd at 49 prosent av USAs jobber kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Alle yrker med over 70% sannsynlighet for full automatisering (teknisk mulig, ikke politisk vurdert) faller innenfor kategorien. Dette kan i tilfelle bli veldig tilsvarende globaliseringen, men uten en synlig innvandringsbølge.  



Disse jobbene er mest utsatt for automatisering av 702 yrker i denne analysen. For Norges del har SSB brukt analysen og funnet at hver tredje arbeidsplass kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Vi må selvsagt ikke glemme at det skapes nye jobber hele tiden, men det utfordrer arbeidsmarkedet og kompetansebehovet hos de ansatte. Det er verdt å nevne at antall industrijobber i Norge falt med 35% i 20-årsperioden fra 1981 til 2002. Men norsk olje gjør oss helt unike - frem til nå.

Svakheter med "tap av jobber analysen"

Noen viktige momenter som bør nevnes tilknyttet analysen er:

Omstilling, ny teknologi og utskifting av jobber skjer hele tiden. Nyskaping og konkurser, opp- og nedbemanninger nasjonalt er helt vanlig i en økonomi. Og 70% sannsynlighet for at jobben automatiseres bort gir 30% for at den ikke gjør det. Det er tilsvarende oddsen Trump slo i presidentvalget denne uken.

Demografi-utviklingen med sterk økning i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester mangler. Analysen tar ikke hensyn til at høyere produktivitet sikrer høyere lønninger og bedre lønnsomhet som gir mer etterspørsel og flere jobber andre steder.

Økt utbredelse av digitale løsninger medfører som oftest lavere priser på produkter og dermed høyere etterspørsel. Det gir igjen høyere produksjon og isolert mer behov for arbeidskraft. Videre må det investeres i digitale løsninger og høy kompetanse, og det skaper behov for dyktige ansatte til å utvikle teknologien som gir nye ringvirkninger.

Det er likevel slik at grupper av ansatte innen spesifikke bransjer får problemer, og det varierer med velferdssystemene i de ulike landene om hvor negative konsekvensene blir. Jeg tror analyser av globalisering i en større kontekst vil komme de nærmeste årene og gi noen nyanser vi kan trenge.

En svært viktig prioritering for politikerne er å investere i økt kompetanse til ansatte og arbeidsledige slik at færre faller varig utenfor. 

Bolighaier og pensjonssparing: hvorfor stiger prisene?

Dagens tall for eiere av Oslo-boliger er 22 prosent opp med boligverdien på 12 måneder. Langt utenfor normalen. 

Hvorfor skjer dette?

Lav rente. Norges Bank holdt renten uendret på sitt september og oktober-møte, og signaliserte at renten vil holdes lavt de neste par årene. Det er ikke vår jobb å sette renten opp pga. boligprisutviklingen i en region, men vi er bekymret, sa Øystein Olsen. 


Kilde: Eiendom Norge

Nordmenn flest som eier en bolig og har 3-4 millioner i boliglån har opplevd at de beste boliglånsrentene falt fra rundt 4 prosent i 2014 til under 2 prosent i dag. Dermed faller årlige renteutgifter på 3 millioner kroner i lån fra drøyt 86.000 kroner etter skatt til mer moderate 45.000 kroner. Kombinasjonen av høy boligprisvekst og lavere renteutgifter har gjort det langt mer lukrativt å eie enn å leie. Unge mennesker i dag har heller aldri opplevd høye renter på boliglånet, og "ulv- ulv-ropet" om renteøkning i fremtiden har lite gjennomslag.   

Flere bolig nr 2-haier. Flere og flere nordmenn sparer til pensjon i form av bolig nummer to. Tallenes tale er at antallet sekundærboliger har steget med 14 prosent i Oslo fra 2010 til 2014. Rundt hver åttende person eier en sekundærbolig. For gruppen over 67 år er det en vekst på over 30 prosent i eiere av sekundærbolig. Verdien av disse boligene var i gjennomsnitt 3,6 millioner kroner i 2014. Da var grunnlaget for formuesskatt på kun 50 prosent, men bankinnskudd og aksjer var 100 prosent. Nå er det jevnet ut med 80 prosent for sekundærboligene. I statsbudsjettet for 2017 ble aksjer nedjustert til 90 %. Det er riktig og viktig medisin.

Lav avkastning i banken, Med de prisene som Oslo ligger på og avkastningen, så slår det knock out på alle alternative investeringer. Aksjer fremstår som mer risikofylt for mange, og inntekt fra utleie kombinert med sterk vekst i boligpriser gjør det lukrativt. Det er en forklaring når sparing i bank er tapsprosjekt ved høyere inflasjon enn avkastning årlig om dagen.

Forskudd på arv og bolighjelp høy.

Det er tendenser til panikk blant unge som ikke kommer inn i boligmarkedet. Særlig gjelder dette når prisene på mindre leiligheter øker med opptil 20 prosent årlig i Oslo. Jeg tror det er en kombinasjon av at langt flere får familiebidrag eller arv, bankene konkurrerer om kundene og status ved å eie i hovedstaden er på all time high. I følge en spørreundersøkelse gjennomført av NOVA høsten 2015, er utviklingen i andelen som får forskudd på arv steget fra 27 til 34 prosent fra 2014 til 2015. Det kan ha sammenheng med fjerningen av arveavgiften som gjør det enklere å hjelpe. Fra andre undersøkelser vet vi at 4 av 10 unge boligkjøpere får økonomisk støtte fra familien. De fleste får 200- 400.000 kroner, men 1 av 10 får over 900.000 kroner. Det er bidragsyter til Oslos prisboom i det siste.

Innbyggervekst. Befolkningsveksten er også en klar driver bak dette. Hver fjerde innvandrer til Norge havner i Oslo innen fem år. Det har gjennomgående vært bygget for lite og kanskje feil type boliger. 

Hvilke tiltak kan politikere gjøre i neste fase?

På etterspørselssiden er det mulig å begrense rentefradraget for boliger man ikke bor i selv, eventuelt trappe ned rentefradraget over 10 år. Det er mulig å gjøre grep som hindrer kjøp for direkte videresalg slik Obos har innført. Andre tiltak som hindrer spekulasjon kan vurderes, men Oslo trenger også utleieboliger - så det gjelder å vite hva man gjør. Videre kan det bygges mer i offentlig regi tiltenkt et bredere leiemarked for unge eller utsatte grupper, men dette er kontroversielt. Det politiske arbeidet som pågår med å forenkle byggeprosesser og planarbeidet er uansett viktig. Leilighetsnormen som skal sikre flere store boligenheter innenfor Ring 2 tror jeg blir endret. Det er rett og slett for eksklusivt å ha denne regelen når tusenvis står i kø etter mindre leiligheter.

Men slike tiltak kan være helt feil for boligmarkedet i Stavanger hvor prisene har falt 4 % siste 12 måneder. Ikke lett å løse denne floken..

Boligpolitikk er mer aktuelt enn noen gang ett år før Stortingsvalget. Stemningsbølgen er at arbeidsmarkedet er noe bedre enn for ett år siden, og at Vestlandsproblemet ikke rammer Oslo og Østlandet. 

Vil boligprisene i Oslo stige like mye frem mot valget?

Nettavisen lesere sier dette:



Innlegget er basert på bidraget i NEFs magasin Eiendomsmegleren nr6/2016.

Hvilken region lykkes best med nyskaping?

Nyskaping og innovasjon er på dagsorden under Innovation week i Oslo.

Hvorfor er det så viktig med oppstartere? De skaper nye produkter - de øker sysselsettingen - og finansierer en stor del av velferden.

Men svært mange bedrifter overlever ikke de første årene! Tallene fra SSB viser at halvparten dør det første året. En viktig nyanse: Aksjeselskaper klarer seg bedre.

Olje ned - nyskaping opp.

Hovedårsaken til at vi trenger flere bedrifter er at oljenæringene sliter, og arbeidsledigheten er høy i norsk målestokk. Dermed er det behov for gründere og andre jobbskapere.

Norges statsfinanser er fortsatt solide, men det er bestemt at oljefondet skal fordeles til velferd i "evig tid". Vi trenger naturlig nok de private og innovasjonsdrevne markedsaktørene.  

En spennende indikator på innovasjon og tilhørende suksess er SSBs oversikt over andelen bedrifter som overlever de første årene.


3 av 10 overlever på Vestlandet (2009-2014)

Figuren over viser at nesten 3 av 10 bedrifter på Vestlandet har overlevd de første fem årene. Det er betydelig høyere enn i Oslo, hvor under 1 av 4 oppstartere overlever. Regioner på sør - og Østlandet ligger mellom disse ytterpunktene. Nord- og Midt-Norge er ikke beregnet i vår oversikt her.

Hvis vi ser nærmere på Stavanger-gründere etter 2014, er det mulig tallene er mindre positive. Oljekrisen har nok drevet mange til oppstart, men det er for tidlig å si hvor mange som klarer seg. Her trenger vi mer utredning.

Samfunnsregnskapet - bidraget fra næringslivet?

NyAnalyse har gjort mange beregninger på hvordan bedrifter og de ansatte skaper viktige verdier i norske lokalsamfunn.

En SMB-bedrift innen bygg & anlegg med 7 årsverk og 15 millioner i omsetning kan finansiere velferd tilsvarende 13 sykepleiere årlig.

For store virksomheter er det snakk om hundrevis og av og til tusenvis av lærere eller sykepleiere.

Det gir stolthet til både ansatte, eiere og ledelse i en samfunnsansvarlig virksomhet.

 

Hva har Regjeringen bidratt med for å sikre nyskaping?

I tillegg til skattereduksjoner er dette noen av satsingene fra Regjeringen på bedriftsetablering og innovasjon:



På toppen av det kommer ganske mange andre ordninger under Innovasjon Norge. Feks Presåkorn-fond med 100 millioner i 2016 og 50 millioner som forslag for 2017. 

Hvilke tiltak som har best virkning på nyetableringer og innovasjon? 

Det vet man altfor lite om i dag.

**

Figuren nedenfor viser hvor mange flere aksjeselskaper som klarer seg sammenliknet med enkeltpersonforetak.

Det var 100.000 kr i oppstartskapital, men det er redusert til 30.000 kr. Kanskje betyr det lavere overlevelses-grad blant aksjeselskaper?  



 

Overlever Regjeringen høsten?

Historikk:

Da Regjeringen Solberg-Jensen la frem sitt første Statsbudsjett høsten 2013, trodde finansdepartementet at Oljefondet ville inneholde ca 5600 milliarder i 2016. 

Fasit ble godt over 7400 milliarder. Det er faktisk gode nyheter. Rundt 1800 milliarder kroner med gode nyheter. 1,5 ekstra statsbudsjett i bonus for Jensen. Samtidig ble norsk økonomi slått kraftig tilbake av oljeprisfallet. Disse reservene ble dermed benyttet i årene med nedgangstider uten at renten økte eller kronekursen ble for sterk. Spøkelset som alle samfunnsøkonomer er opptatt av. 

 

Statens pensjonsfond (kilde NB 2014) Statens pensjonsfond (kilde NB 2017)
2016: 5594,5 mrd kr 2016: 7460,8 mrd kr
2020: 7126,5 mrd kr 2020: 8236 mrd kr

 

Ledigheten steg mye (aku = 5% nå) og politikerne brukte muligheten til å satse på samferdsel og skattekutt. Det bygger opp landets verdiskaping og holder arbeidsledigheten i sjakk. Regionalt på Vestlandet er det større problemer, men tiltakspakken hjelper på i 2016 og 2017. Trygdeavgifter og arbeidsgiveravgifter trekker inn mer skatter enn før, selv om olje gir langt mindre.

Derfor er det ikke så rart at dagens Regjering har satset på store omstillingsprosjekter. Både færre kommuner, politireform, sammenhengende veibygging og andre prosjekter trekker opp linjene som Produktivitetskommisjonen foreslo. Det tar laaaang tid før det gir innsparinger.

For mange byråkrater - for lite digitale løsninger?

At offentlig sektor ikke klarer å redusere sysselsettingen er kanskje ikke overraskende, men det gjelder å fremme flere produktive løsninger. 

Her ligger den største skuffelsen til Regjeringen. NyAnalyse har tidligere vist hvor smart velferdsteknologi kan være for å hindre kostnadsboom i kommune-Norge. Det er mulig å regne på andre områder også.

Hvor godt er Statsbudsjettet? 

- Dette er et budsjett for å gå i valgkampen med. De fleste områder får mer, og ingen dramatiske kutt som jeg har sett. En fortsatt høy oljepengebruk som ventet, men det har vist seg riktig i en svak periode for norsk økonomi.

Det gjøres riktige grep på skattesiden som lavere selskapsskatt og formuesskatt, men dette følger i stor grad Skatteforliket. Det kunne vært et skattefradrag for oppstartsbedrifter, men de sier at mer utredning trengs. Veldig riktig at Vestlandet får mer der problemene er størst.

På den annen side bør flere flytte mot andre regioner? Siden det er valg neste år blir det umulig å endre sykelønn eller egenandeler for helse som kunne gitt lavere offentlig utgifter. 

De er nokså optimistiske for norsk økonomi og har undervurdert dette tidligere. På den annen side treffer oljepengebruken bedre med arbeidsledighet på 5% (AKU) enn 3 % (NAV).

Terningkast 5 (minus).

Derfor tror jeg at Venstre vil bråke høylytt, men forstå at landet trenger et Statsbudsjett - i siste runde. Noen miljøsaker vil komme inn i budsjettet, men 99 % beholdes uendret.

Se DN lenke

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/10/06/2143/Statsbudsjettet-2017/karakterfall-for-finansminister-siv-jensen

 

Millionær på sekundær: Bolig nr 2 ofte lønnsomt

Alle markeder har sine spekulasjonsobjekter. 

Innen bolig og eiendom kalles dette for sekundærboliger eller deler av næringseiendomsmarkedet. 

Tabell under viser antall sekundærboliger og samlet ligningsverdi av sekundærboliger (i nominelle kroner) for utvalgte byer.

Hvorfor er det særlig lønnsomt med sekundærbolig- investeringer?

I et stigende boligmarked med alternativt rente på sparepengene rundt 1 prosent, og mulighet for å redusere formuesskatten - blir det et opplagt valg for mange. Markedsverdiene av disse plasseringene var i 2013 på hele 260-270 milliarder - og det var kun i de 7 byene ovenfor.



Fremveksten av sekundærboligmarkedet har vært rask. Bare siden 2010 har dette antallet vokst med ca 16.000 i de 7 byene. Det har helt sikkert vokst videre fra 2013 til 2015. Men vi må ikke glemme at leiemarkedet trenger disse boligene; ikke alle kan eller vil kjøpe egen bolig. Pendlere, studenter og politikere på Stortinget trenger tak over hodet i eller rundt storbyen.

Gevinst: Siden likningsverdien var 50% av markedsverdien i 2013, ble muligheten til å redusere formuesskatt ganske åpenbar for mange. 

På en gjennomsnittlig bolig nr 2, med markedsverdi på drøyt 3 millioner, i Oslo var det enkelt å spare ca 17.000 kroner i formuesskatt, hvis alternativet var bankinnskudd eller børsnoterte aksjer/fond.

Selv med lånekostnader ble regnestykket ganske positivt, deler av rentekostnaden (28% den gangen) kunne trekkes fra inntekt - og boligprisveksten; sammen med evt. leieinntekter gjorde det til en god investering. I dag er formuesskatten noe lavere, rentefradraget falt til 25%, men boligpriser stiger mer igjen. NB: Regionale forskjeller.

Dyrere å eie sekundærbolig

Fra 2016 har det vært 80% likningsverdier på bolig nr 2. Dermed er det momentet mindre interessant iår. På den annen side har boligprisveksten i feks Oslo steget med 16,3% de siste 12 måneder.

I statsbudsjettet kommer det trolig en reduksjon i verdsettelse av næringskapital fra 100 til 80%. 

Det er langt mer usikkert om det kommer en ny sekundær-boligskatt på toppen av normal eiendomsskatt (i mange - ikke alle kommuner). 

Utfordringen er at leiemarkedet trenger ganske mange bolighaier.

Digitale kommuner og byråkratiet

Vi går inn i en digital omstilling, også for kommune-Norge. 

Farten på kommune-reformen er vanskelig å måle, men det ligger store utfordringer under overflaten.

En gjennomsnittlig kommune i Norge har 180 - 200 ulike IKT-systemer ifølge Regjeringens Digitale Agenda.  

Det er en stor diskusjon om hvor mange kommuner som er naturlig for "det nye Norge". I Finland var målet med kommunereform en innsparing på 10 milliarder kroner. I Norge er ikke dette høyt på agendaen.

Gjennom de siste 6 årene har NyAnalyse utarbeidet en oversikt som viser store forskjeller i ressursbruken til administrasjon og styring.

Noen kommuner ligger godt an og har fått glede av stordriftsfordeler. Andre sliter med for få innbyggere eller for svak prioritering av effektive løsninger.  

Fra vår oversikt ser det ut til at Arendal, Drammen og Ålesund klarer å holde igjen på utgiftene målt per innbygger sammenliknet med mange andre kommuner. Det er selvsagt slik at vi kun måler ressursbruk og ikke kvalitet på administrasjon og styring av en kommune.

Det er likevel tankevekkende at innbyggere i ulike deler av landet svarer på innbyggerundersøkelser basert på for lite fakta.

At man er fornøyd med sin kommune i dag, betyr ikke at kommunen kan hvile når eldrebølgen slår hardere inn på budsjettene. 

En mangel på arbeidskraft pga fraflytting og stadig flere eldre per ansatt i kommunen, vil tvinge frem endringer.  
På hvilken måte kan ny teknologi og smartere organisering løse eldrebølgens utfordringer?

Holder det å ansette en Digitaliseringsdirektør eller er det bare å øke byråkratiet?

Nyskaping: Nød lærer naken mann å spinne?

For å vite hvor nyskapende bedrifts-Norge er for tiden, er det fornuftig å følge SSBs tallserie om antall nye bedrifter. 

Det viser seg at kun 3 av 10 foretak overlever 5-årsdagen sin. Samtidig har svært mange nordmenn en positiv tro på at de kan lykkes med å skape egen bedrift. 

Men de gidder ikke! Jobbmarkedet har vært for godt og faglig spennende i oljenæringen og offentlig sektor, kanskje? 


Gjennom 2015-2016 har bakteppe endret seg til det verre.

Når arbeidsmarkedet er tøffere, omstillingene raskere og sluttpakkene større, vil det komme flere oppstartere.

Ja, det ser slik ut. 

Hva sier så tallene til SSB om antallet nye bedrifter?

Det er startet 600 flere bedrifter i 2.kvartal i år, sammenliknet med i 2015. Hvis vi ser på hvilke fylker som trekker opp trenden, er dette i stor grad vestlandet, Telemark, Finnmark og Sør-Trøndelag. 

 Hvilke bransjer er det som får flere bedrifter?



Tallene over er selvsagt en kombinasjon av ulike nyskapere, men ingeniører, seniorer innen prosjektledelse, bygg og tekniske fag - er en voksende gruppe.

Store mannsdominerte bransjer er det. 

Når vi vet fra annen statistikk at sysselsettingen tredoblet seg på 5 år for bedrifter som startet opp i 2008, er dette spennende tall. Merk at aksjeselskaper har langt større suksessrate og vekstpotensial enn andre entreprenører.

Konjunkturfasen er selvfølgelig noe forskjellig. Arbeidsmarkedet er svakere i dag.

Så kan det være at ordtaket i 2016 egentlig bør være:  "nød lærer naken mann å spinne"?

Tolkningen er: Arbeidsledighet lærer ingeniører å starte bedrift, flytte eller bytte bransje?

På Abelias Årskonferanse 25.august vil tema omstilling, innovasjon og Norges fortrinn/ ulemper diskuteres.

Sjekk ut https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open-2016/  og https://youtu.be/7mSnmicw6q8 

hits