hits

Hurdal: Borgerlig budsjettbrems?

Norske politikere har brukt 700 milliarder oljekroner for å redde oss fra høy arbeidsledighet. 

Nå er det opp til privat sektor å ta over gass-pedalen!

Trekløver med 2019-budsjettt: Spare oljepenger til neste krise!

Det har vært svinedyrt, men nødvendig i et land hvor over 5 prosent ledighet er katastrofalt - særlig i ett valgår. Samtidig har vi fått bygget vei og jernbane som innbyggerne får nytte av i mange tiår. Skattene for bedrifts-Norge er satt ned som gir bedre konkurranseevne.

Renten ble også satt helt i bånn fra Norges Bank, og det har holdt kronen svak, privat forbruk og boligpriser oppe. Norske politikere har en bred verktøykasse.

Men på Hurdal er det på tide at Regjeringen legger opp til brems i pengebruken for 2019.

Økonomien friskmeldt

Nå kommer en ny privatdrevet opptur, ifølge SSBs siste prognoser, hvor økonomien vokser med 2,4 prosent. I tillegg kommer arbeidsledigheten ned til 3,7 prosent, og jobbskapingen stiger med 1,2 %. Det tilsvarer ca 30-35.000 nye jobber netto. De neste 2 årene stiger jobbskapingen med kanskje 65.000 personer, og 2 av 3 bør komme i privat næringsliv.   

Privat sektor drar på igjen

Etter mange år med sterke drivkrefter fra offentlig sektor, klarer privat sektor å løfte norsk økonomi i 2018.

- Private investeringer øker med ca 6 prosent årlig

- Fall på over 30 % i oljeinvesteringer i perioden 2014-2017 snur til 15 % oppgang i 2018-2019.

- Sysselsettingen vokser mer i privat enn i offentlig sektor

- Bedring i utlandet gir bra trøkk i eksporten vår med nær 5 prosent oppgang for tradisjonelle varer

Omstilling viktig X-faktor også i fremtiden

SSB skriver følgende i sine Perspektiver 8.mars: "I hvert år etter finanskriseåret 2008 frem til 2017 forsvant rundt 10 prosent, ca. ¼ million, av alle arbeidsplassene i norsk økonomi. I de fleste av disse årene har jobbtilgangen vært noe høyere. I tillegg beveger et stort antall arbeidstakere seg mellom ulike jobber.

En del av etableringene og nedleggelsene av arbeidsplasser faller sammen med etablering og nedleggelse av foretak. Vel 60 000 foretak (nær 15 prosent) ble etablert i Norge i 2016, mens antall foretaksnedleggelser lå på vel 55 000." 

Det er ingen tvil om at tusenvis av jobber kommer og går, og slik vil det fortsette. En positiv trend de neste årene er at Norge blir mindre avhengig av oljepengene. Da trenger vi at store og små kapitalister bidrar med økte investeringer og jobbskaping! De positive ringvirkningene vil igjen finansiere viktig velferd.   

Det er altså en langt mer selvgående norsk økonomi i perioden 2018 til 2020 enn årene vi har bak oss. Derfor vil renten settes sakte opp.

På Hurdalsjøen vil det bli harde forhandlinger. Statsråder som finner gode kuttforslag til Siv får nok stjerne i boka.

Så vet vi ikke om det lurer en ny krise bak neste sving. La oss håpe den ligger noen år frem i tid.

Renten skal raskere opp

160 milliarder kroner i oljeproblemer?

Hvis det stemmer at oljeinvesteringene stiger med 7% i 2018, er det krise for Rogaland. 

Lønningene vil igjen kunne øke langt mer en produktiviteten, og lønnsomheten kommer under press. 

Det verste er kanskje at regionen ikke vil sette nok pris på sine små og mellomstore bedrifter. Det blir for dyr arbeidskraft.

Alt det gode arbeidet med effektivisering kan være til ingen nytte. Renten skal raskere opp.

Tallenes tale for Rogaland er klare: 

Arbeidsmarkedet er i betydelig bedring. Nedgangen i varslede permitteringer og oppsigelser er hele 71%, ifølge NAV.

Snart blir regionen igjen smittet av boom innen lønn, bolig og bonuser.

Det er selvsagt positivt med vekst i antall jobber, og ny optimisme.

Oljeinvesteringer opp 7,1 % i 2018?

Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene innen næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 160 milliarder kroner for 2018. Dette er 7,1 prosent høyere enn sammenlignbare tall for 2017, ifølge SSB. Det gir nye store ringvirkninger på leverandør-industrien. 

På den annen side:

De nyetablerte virksomheter vil oppleve problemer med å skaffe arbeidskraft og kompetanse, til en moderat pris. Dermed vil de kunne brekke nakken før de har fått etablert seg i markedet. Det kan også gå utover det grønne skifte og hindre nødvendig omstilling.

Skatteinntektene øker i Rogaland

I januar steg skatteinntektene til Rogaland med 1,6% sammenliknet med året før. Det vil mest sannsynlig øke ytterligere utover i året.

Det er gode nyheter for ordføreren i Stavanger, Sandnes og Sola. Dermed kan næringslivet og de ansatte finansiere mer lokal velferd. 

La oss håpe at ny optimisme ikke ødelegger for nyskapingen som har vært rekordhøy de siste årene.

Hvis renten stiger, lønningene øker og boligprisene opplever boom, faller man raskt tilbake i tidligere problemer.

Drivkraften for AS Norge blir olje- og gassdrevet som ved forrige opptur. Vi trenger flere ben å stå på. 

Spørsmålet er om regionen har lært noe fra forrige oppgang? 

Grått gull for Norge

Fokuset på nyskaping og entreprenørskap har fått et betydelig løft de siste 5 årene. Men er det bare 20-åringer med en APP som starter egen bedrift?

Nei, seniorer over 50 år i norsk arbeidsliv starter hver fjerde bedrift. 

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase, drevet av prisfallet på olje - og av behovet for nytenkning og satsing på andre vekstnæringer. I en markedsbasert økonomi trenger vi den risikovillige entreprenøren. Både gammel og ung!

I dagens Norge er vi blitt langt mer opptatt av positive effekter knyttet til oppstartvirksomhet og gründerskap. Hvordan kan vi sikre oss at det skapes nok arbeidsplasser i privat sektor, som i neste runde kan finansiere velferden vår?

Oljekrisen i 2014 gjorde det nødvendig for mange å prøve lykken som entreprenør. En ny KapitalFunn-ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper vil også bidra positivt de neste årene.

Regjeringen satser på å gjøre Norge til et bedre gründerland og har pekt på behovet for mer gründerskap blant seniorer. På oppdrag for Innovasjon Norge og Senter for seniorpolitikk har NyAnalyse funnet ny innsikt. 

1 av 4 entreprenører er over 50 år

I vår big data bedriftsbase er over 1 av 4 startet av en person over 50 år i 2016. Overført på hele gruppen i Brønnøysundregisteret står seniorene for nesten 6.500 oppstartsbedrifter det året. Det er dermed et betydelig antall senior-gründere som medvirker til verdiskaping og sysselsetting i norsk økonomi.

Halvparten av disse bedriftene vil overleve 5 år og tallet på ansatte vil øke med 4-6 gangen antallet ved oppstart. Det sikrer grunnlaget for velferden i mange lokalsamfunn.

Kilde: SSB.

  • Bedrifter eid av personer under 50 år har høyere årlig vekstrate med hensyn til omsetning og antall ansatte enn bedrifter eid av 50+ gruppen.
  • Det er i perioden hvor oljekrisen rammet Norge hardt, og det gikk i stor grad utover rådgivnings- og konsulentbransjer (i tillegg til selve oljeklyngen). Forskjeller på hvilke bransjer hvor yngre og seniorer starter bedrifter forklarer noe av forskjellen.

Figuren under viser forskjellene fordelt på over/ under 50 år på entreprenøren i perioden 2014-2016.

Vi kan slå fast at entreprenører er svært viktig for dagens og fremtidens arbeidsplasser og velferd. I 2016 var det i følge vår undersøkelse 1 av 4 som var over 50 år ved oppstart. Det tilsvarte 6.500 oppstartsbedrifter i hele landet. 

Med kompetanse og erfaring, vil disse senior-gründerne sikre landet jobber til seg selv og mange andre. 

Det kan bli mye mer grått gull for Norge i fremtiden!  

Ringvirkninger: Norge ut av oljeskyggen

Kun 50% av aksjeselskaper overlever 5 årsdagen

Statens virksomhet har vokst og eksportnæringene innen olje og gass har opplevd svært god lønnsomhet. Derfor har vi på mange måter glemt en stor del av næringslivet, nemlig de små og mellomstore bedriftene, og deres viktige samfunnsbidrag over tid.

Det er slik at 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte i Norge. Halvparten av alle aksjeselskaper som startes, overlever ikke 5 årsdagen. Likevel er det stadig flere som tar sjansen og satser på en oppstartsvirksomhet. Slike entreprenører trenger AS Norge, og den innovasjonen som skjer i eksisterende næringsliv gir landet konkurransedyktighet i møte med internasjonalt næringsliv. Slike arbeidshester i norsk økonomi som jobber hver eneste dag for å skaffe seg inntekter og holde ansatte i arbeid, er viktig å synliggjøre for politikerne våre. 

SMB-bedriftenes skattebidrag kan finansiere alle lærerårsverk, politiårsverk og kommunale sykehjemsplasser. Og mer til.

     

Unge mennesker med negativt syn på næringslivet

Det er i stor grad de vanlige bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv. I den store sammenhengen er det ikke oljepengene som betaler for velferden. Det er arbeidet ansatte og bedrifter utfører gjennom å produsere varer og tjenester. Samtidig er dette ikke noe folk flest kjenner til. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har undersøkt nordmenns holdninger til næringslivet i landet. Hovedfunnene fra undersøkelsen er at unge mennesker har et mer negativt syn på bedrifts-Norge.

En viktig årsak til dette kan være at privat næringsliv som oftest er i media når det har skjedd noe galt. Det kan være knyttet til økonomisk kriminalitet, nedbemanning eller konkurser. Mediene slår også opp saker hvor toppledere har måttet gå av og størrelsen på sluttpakker. Det er på ingen måte representativt for vanlige bedrifter, men påvirker folks oppfatninger. De positive ringvirkningene fra bedriftene på arbeidsplasser, underleverandører og velferden får dessverre langt mindre oppmerksomhet.

Dersom vi får frem et mer nyansert og optimistisk budskap om næringslivet, vil flere unge velge å jobbe i privat sektor. Med økt tilgang på talent vil kompetansen styrke seg i bedriftene, og det vil igjen generere større verdiskaping.

Vi trenger nyskaping og SMB'er

Målet er å vise frem positive ringvirkninger fra næringslivet som ikke får så mye rosende omtale. Vi bør heie mer på de hundretusenvis av norske bedrifter som skaper varige verdier for sine lokalsamfunn!

Verktøyet som NyAnalyse og DNB har utviklet viser Ringvirkninger fra din bedrift. Se lenke her https://ringvirkninger.dnb.no/

Ledere og ansatte i både små og store bedrifter, vil nå bli enda mer stolte av sitt samfunnsbidrag. Vi trenger å minne politikerne våre på hvor inntektene til alle gode formål kommer fra. 

Barnefamilier tapte 42.000 kr

Det er spådd noe økende renter, men er det egentlig negativt?

Økonomien bedrer seg. Kronen er helt usikker, men arbeidsmarkedet lysner. 

Renten opp litt om et år

På rentemøte tok sjefen i Norges Bank, Øystein Olsen, frem rentespøkelset igjen. Han sa at renteøkningen kommer innen ett år.    

Det betyr at lånet ditt blir litt dyrere i 2019 enn i 2017. Men når flere kommer i jobb og lønningene stiger, betyr det at familier flest har råd til høyere rente.

Økt rente er dermed en god nyhet for landet, arbeidsmarkedet - men dårligere nytt for de som har lånt aller mest (eller mister jobben).

Bedring på arbeidsmarkedet

Norges Bank sier samtidig at veksten i norsk økonomi stiger markant fra 1 % i 2016 til 2,3 % i 2018. 

Oljeinvesteringene skal stige igjen i 2018, og arbeidsledigheten faller til 3,7%.

Så hvorfor er det negative nyheter som får mest oppmerksomhet? Det gir større overskrifter kanskje.

Vestlandet i trøbbel?

Andre tall sier at barnefamilier i Rogaland har møtt "veggen". SSB skriver følgende:

"Barnefamiliene i Rogaland hadde den største nedgangen i kjøpekraft fra 2015 til 2016. Medianinntekten etter skatt blant par med yngste barn i alderen 6-17 år, falt med nesten 42 000 kroner i Rogaland"

 

Med oljekrisen er det selvfølgelig slik at det svinger mer i fylker hvor oljenæringens ringvirkninger treffer, både i oppgangs- og nedgangstider.

Jeg tror ikke en typisk Rogalending sliter med økonomien, men det har gått noen hakk tilbake fra toppen. Og det er flere langtidsledige enn i de fleste andre fylkene.  

Hvis vi ser på en annen statistikk som sammenlikner lønninger i Akershus og Rogaland, finner vi at lønninger har steget over 9 % i Akershus i perioden 2013-2016. Tilsvarende for Rogaland er mer forsiktige 2%, jf tabell under (gjennomsnitt). 

Årslønn er ventet å stige igjen, fra historisk lave 1,6 % i 2016 til mer normale 3 % i 2018. SSB og Norges Bank spår 4 % lønnsvekst innen 2020. At det kommer så høyt i snitt er jeg skeptisk til. Vil ikke roboter og arbeidsinnvandring holde det mer i sjakk?

De regionale forskjellene er i ferd med å utjevne seg, skriver NHO i sitt siste Økonomiske overblikk. Det er nok riktig.

Men med oljeprisene på vei opp, og store leverandør-kontrakter til norske selskaper - vil Rogaland kunne slå tilbake i 2018?

Nyskapingen er høyere enn ellers i landet. Og boligprisene holder seg greit om dagen.

Mulig det ganske enkelt ordner seg...

**

Se tall her http://www.norges-bank.no/Publisert/Publikasjoner/Pengepolitisk-rapport-med-vurdering-av-finansiell-stabilitet/2017/417-pengepolitisk-rapport/

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/betydelig-realinntektsnedgang

 

Budsjett 2018: Her kommer tøffe-tøffe Siv

På torsdag skal tøffe-Siv legge frem Statsbudsjettet for 2018. 

Det er statsbudsjett som svært mange trodde en AP-regjering skulle "arve". Spørsmålet er om det ligger inne snubletråder i form av kutt i velferd? 

Blir det stormfylte dager fra budsjettfremleggelsen på torsdag? Stortinget er nytt, og mange vil vise seg frem.

Hvor går Norge i 2018?

Etter tre strevsomme år med oljekrise og svakt arbeidsmarked har norsk økonomi frisknet til igjen. Det snur sakte opp fra bunn.

Det var også en viktig årsak til at de borgerlige vant valget i september. 

SSB og Norges Bank spår 2 % vekst i norsk økonomi, og sysselsettingsveksten er tilbake på mer normale nivåer (+1% årlig). Arbeidsledigheten går ned, men det tar tid. Både effektivisering og at arbeidsledige mangler kompetansen arbeidsgivere etterspør (mismatch) spiller inn. 

Det er usikkerhet om oljeinvesteringene og ringvirkningene derfra. For region vestlandet er det godt at Norges Bank og SSB sier at bunn for oljeinvesteringene er i 2017. Neste år spår de en marginal vekst i oljeinvesteringene, og er i tilfelle godt nytt. 

På torsdag kommer Statsbudsjettet for 2018 med milliarder på milliarder med satsinger til gode formål.  

I Trontalen sier man at «Et bærekraftig velferdssamfunn» blir overskriften på regjeringens arbeid kommende år.

 

Betyr dette en tydelig endring i oljepengebruken? Eller er det et varsel om mer radikal miljøpolitikk?

Det kan typisk bety at reduksjoner i selskapsskatten blir motvirket av nye miljøavgifter. Regjeringen vet jo at Venstre vil ha fokus på grønt skifte!

I et Statsbudsjett ligger det også alltid harry-penger, som feks er å skru opp utbytte-prosenter på statsselskaper.  

Realøkonomisk handlingsrom på 4 til 20 milliarder

Finansdepartementet svarer selv dette på APs spørsmål ifm. Revidert budsjett 2017:

"For perioden 2014-2017 ble dette handlingsrommet anslått til 155,8 mrd. 2017-kroner i Perspektivmeldingen 2017."

"De nærmeste årene ventes 3-prosentbanen å gi rom for en gjennomsnittlig vekst i bruken av fondsinntekter på 3-4 mrd. 2017-kroner i året. Rundt en slik bane skal det i fastsettelsen av de årlige budsjettene også tas hensyn til konjunktursituasjonen i norsk økonomi. Videre anslås den underliggende veksten i skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien til om lag 16 mrd. 2017-kroner per år. Tidligere vedtak, samt politiske målsetninger som kommer til uttrykk i intensjonserklæringer, stortingsmeldinger og flertallsmerknader i Stortinget, kan legge betydelige bindinger på fremtidige budsjetter."

En fordel for Regjeringen er at skatteinntektene er i ferd med å vokse. Strengt tatt skal konjunkturfasen korrigere oljepengebruk, men vrient å etterprøve. 

Hva som blir de store diskusjonene på budsjettdagen?

Skattekuttene som alltid. Oljepengebruken hvis den ikke er stram nok. Om regionale tiltakspakker mot ledighet er helt eller delvis reversert?

Og selvsagt hvis helsesektoren ikke får nok bevilgninger, på vei inn i eldrebølgens tidsalder. 

En dark horse er økte egenandeler innen helse for grupper med best økonomi.

På torsdag får vi svaret fra Siv og co. Tøff eller ikke.

**

Lenke Kongens tale (Trontalen) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hans-majestet-kongens-tale-til-det-162.-storting-ved-dets-apning/id2573668/

Lenke til tidligere Statsbudsjetter https://www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2017/

Valg: Fra krise til krabbegir

På torsdag 7.september lanserte Statistisk sentralbyrå et Sannhetsserum for Norge. De nyeste spådommer ble sluppet.

Den positive nyheten er at "nå er tiden inne for å si at Norge har passert konjunkturbunnen", som forskningssjef Ådne Cappelen sa på pressekonferansen. 

SSB er naturlig nok preget av forsiktighet om sine økonomiske prognoser. Det er sikkert fornuftig bare fire dager før et Stortingsvalg.

Derfor har de lagt til i pressemeldingen at oppgangen i Norge vil gå i krabbegir. Ingen ny boom altså. 

De tror likevel at økonomien vokser sterkt fremover, med 2 til 2,4 % årlig de neste 3 årene. Og at jobbskapingen netto tredobles fra 2016 til 2017.

For de fleste makroøkonomer er dette en friskmelding etter en (nesten-) krise ifm. oljeprisfallet i 2014. 

 

Hvilke grep har dratt økonomien i gang?

"I Norge har nedgangen blitt dempet av den økonomiske politikken." skriver SSB og videre at...

"En så sterk og langvarig ekspansiv finanspolitikk som fra 2014 har vi ikke hatt siden handlingsregelen ble innført i 2001."

Jeg tolker det slik at hvis man ikke hadde gjort dette, ville arbeidsledigheten vært klart høyere i denne perioden.

SSB sier naturlig nok også at lave renter og svak krone, fleksibel arbeidsinnvandring og sterk boligbygging har bidratt. Moderate lønnsoppgjør spiller også en rolle i samlet respons på nesten-krisen.

Andre spådommer er at:

  • Veksten i norsk økonomi har vært over trend-vekst i 2 kvartaler på rad. 

  • Veksten i sysselsatte (jobbveksten) blir ifølge SSB tredobbelt så høy i 2017 (1%) enn i 2016 (0,3%). 

  • Yrkesandelen snur sakte, men sikkert opp igjen de neste 3 årene, til 70,6 % i 2020.

Hva tror SSB om andre viktige størrelser? 

Økt konsum: Privat konsum øker med 2,5 - 3 prosent de neste årene, mot kun 1,5 prosent i 2016. Lavere offentlig konsum.

Oljepengebruken ligger på 3% av pensjonsfondet fremover. Skattene tør ikke SSB spå om går opp eller ned. De sier de legger inn et "sentrumsalternativ", dvs mer grønne avgifter og noe skattelette. Her burde de kanskje hatt 2 alternativer istedenfor?

Noen andre prognoser verdt å nevne er:

  • Næringslivets investeringer drar seg oppover, men på lavere nivåer (4-5%) enn tidligere oppganger.
  • Renten holdes lav lenge, og boligprisene faller noe tilbake (med oppgang som ventet tror jeg ikke det!)
  • Det internasjonale bildet gir også drahjelp.

Arbeidsledigheten går sakte nedover til 3,9% i 2020. SSB tror at oppgangs-konjunkturen blir mindre sterk enn etter 2002-2003 (industrikrisen), og finanskrisen. Samtidig øker lønningene til 3 og deretter 4 % i 2020. Det er nesten litt mystisk.

Jeg mener det klart viktigste nå er at jobbveksten øker betydelig på kort sikt, og at folks optimisme er tilbake. Da er det sjelden vare at økonomien snur rett ned igjen.

Også en økonomi må krabbe før den kan gå!

 

Mest sannsynlig blir oppgangen bedre enn SSB spår, men det er alltid farlig å være skråsikker i en liten, åpen økonomi.

Særlig siden vi ikke vet om MDG, KRF eller Rødt kommer på "vippen" i det norske Stortinget.

Godt valg! 

http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/konjunkturbunnen-er-nadd-oppgangen-blir-i-krabbegir

 

Overdrivelser om yrkesandeler?

Det er mye støy gjennom en valgkamp om arbeidsmarkedet og andelen i jobb. Er det slik at mange politikere ser bort fra underliggende trender på demografi?

Eldrebølgen har slått inn over det norske arbeidsmarkedet de siste 5-10 årene. Når yrkesandeler måles i befolkningen fra 15 til 74 år, vil det trekke ned yrkesandelen. Det er helt naturgitt at flere er pensjonister i alderen 65-74 år. En overgang fra høy arbeidsinnvandring til en større andel flyktninger, vil også påvirke andelen som er i arbeid. 

Nedgang i yrkesandel siden 2008

Vi hører stadig vekk at andelen som jobber er den laveste på 20 år. Selvsagt har en særnorsk nedgangskonjunktur med kraftig nedgang i oljeprisen redusert andelen som arbeider i Norge. Det er helt normalt at dette skjer.

Jeg leste med stor interesse SSB-notatet "Åtte år med nedgang i sysselsettingsprosenten" som ble publisert 25.august. Der bekrefter de blant annet eldrebølgens effekt på andelen i jobb. De skriver: " ...andelen eldre som jobber er lavere enn blant dem i «kjernegruppen», så det at vi blir flere eldre drar sakte men sikkert ned sysselsettingsprosenten". Det er viktig at slike nyanser kommer frem i samfunnsdebatten.

Kilde: NAV.

Unge jobber mindre enn før

Videre er det mindre andel unge som jobber ved siden av videregående skole og studier. Aldersgruppen 15-25 år og deres yrkesdeltakelse har over tid gitt noe lavere yrkesandel. Så lenge flere tar høyere utdanning er ikke dette nødvendigvis et samfunnsproblem. Gruppen 25-30 åringer hvor mange kommer ut av utdanningen er rekordstor på rundt 350.000 personer. At flere av disse går lenger på utdanning skyldes at lavkonjunkturen traff denne yngrebølgen.

Hvis vi i tillegg tar med den store strukturendringen innen innvandring, hvor andelen arbeidsinnvandrere bremset sterkt. Mange flyttet hjem og faller dermed ut av arbeidsstyrken, mens det kom mange flyktninger til landet i 2014-2015. De har naturlig nok lenger vei mot fast sysselsetting.

Samfunnsproblem

Jeg mener at det er et samfunnsproblem, med særlig gutta og utfordringen innen drop out, og som ikke får arbeidserfaring. Det er bare viktig at ikke det overdrives hvor svakt arbeidsmarkedet har utviklet seg de senere årene. I en opphetet valgkamp er dette ekstra viktig.

Les relevant SSB notat her http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/atte-ar-med-nedgang-i-sysselsettingsprosenten

 

Klar jobbvekst i Norge

I dag ble norsk økonomi friskmeldt av SSB. En vekst på 0,7 % fra forrige kvartal er svært godt for en økonomi som kun steg med 1% i hele 2016. 

Også 1.kvartal 2017 er oppjustert til 0,7%. 

De siste kvartalstallene på Nasjonalregnskapet som viser all produksjon i hele landet er en viktig indikator. 

Vi ser da også at både DnB og Nordea konkluderer med en klar oppgang for Norge de neste årene. Det er svært viktig for de arbeidsledige og studenter som er på slutten av studiet.

Betydelig jobbvekst, pluss 24.000 jobber netto

Det er ganske klart at arbeidsmarkedet også er i bedring.

SSB skriver dette: "Foreløpige beregninger viser at den sesongjusterte sysselsettingen økte med 0,4 prosent, eller om lag 10 600 personer i 2. kvartal, etter mer enn to år med beskjeden vekst. Det var i 2. kvartal om lag 23 700 flere sysselsatte enn i samme kvartal i fjor. Veksten kommer i hovedsak innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. Samtidig ser det ut til at nedgangen i petroleumsvirksomhet og oljerelaterte tjenestenæringer har avtatt noe."

Les mer her http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/moderat-konjunkturoppgang-i-forste-halvar-2017

Yrkesandel i forsiktig bedring

Det er også slik at andelen som er i jobb i hele befolkningen forsiktig øker fra 1. til 2.kvartal. Hvis økonomien og arbeidsmarkedet fortsetter oppturen, vil også yrkesandelen bedre seg igjen. Mange glemmer også de underliggende strukturer med en eldrebølge som er mindre tilknyttet arbeidslivet. Når det blir flere i alderen 67-74 år, faller yrkesandelen noe samlet sett. Videre er det snudd fra arbeidsinnvandring til flyktninger i 2015 til 2016/17. De er mindre yrkesaktive. Derfor er jeg nokså sikker på at eldrebølgen spiller statistikere et puss. Dersom det i tillegg er store kull 25-30 åringer som ikke får jobb i en lavkonjunktur (2014-2016), så spiller det også en rolle.

For å illustrere poenget med "eldrebølgen" vil jeg vise veksten i pensjonister siste 10 år:

 

Det er dermed slik at når "hele" arbeidsstokken blir eldre, så vil det påvirke yrkesandelen, selv om seniorer har holdt god yrkesdeltakelse.

Relativt til gruppene 30-55 år ligger de lavere.

Det er dermed både konjunkturer, politikk og struktur som drar opp/ned yrkesandelen i en økonomi.

Se relevant figur her:

Eldreinnsats verdt milliarder

I går holdt jeg innlegg på Arendalsuka om verdien til frivillige seniorer og pensjonisters innsats i samfunnet. Og hørte glimrende innlegg av både Bamble kommune og Frivillighet Norge. Det er ingen tvil om at frivillig innsats bygger landet og mange lokalsamfunn er helt avhengig av dette.

Men: Tradisjonelle tanker om aldring og alderdom kan i verste fall føre til at man hindrer aktivisering av en voksende, ressurssterk aldersgruppe.

Bare utgifter. Vi får jevnlig høre gjennom media at en stadig aldrende befolkning vil føre med seg store statsfinansielle utfordringer i årene som kommer. Det er viktig at vi tar dette på alvor med for eksempel mer bruk av velferdsteknologi innen helse. Likevel er det helt feil å kun forbinde eldre med de stigende utgiftene. Eldre som ressurs er klart undervurdert. Eldre hjelper eldre med å handle, rydde og være besøksvenn. Foreldre får barnepass av besteforeldre.

Synliggjøre eldre som ressurs. I rapporten «Verdien av aktive seniorer», som NyAnalyse lagde på vegne av Statens seniorråd, finner man at heltidspensjonister bidrar med store verdier til samfunnet gjennom frivillig arbeid. Rapporten anslår at dagens bidrag som følge av pensjonisters deltakelse i formelt- og uformelt frivillig arbeid utgjør hele 25 milliarder kroner. Gitt befolkningsutviklingen fremover, anslår man at tilsvarende bidrag fra frivillig arbeid vil være på 45 milliarder kroner i 2030. Det er et fantastisk samfunnsbidrag, og noe politikere må sette mer pris på.

Videre er det et stort potensiale for at frivillighetsbidraget fra heltidspensjonistene kan bli enda større. «Frivillighetsundersøkelsen 2016» viser at aldersgruppen over 55 år er best representert når det kommer til deltagelse i frivillig arbeid. Samtidig er også mulighetene for å rekruttere flere personer til frivillighet størst i den samme aldersgruppen. Hvis kommuner legger bedre til rette og informasjonen når pensjonistene som vil.

Se til Tromsø: Jeg er overbevist om at Tromsø ordføreren har litt rett når hun sier at omsorgen ikke klarer seg uten de frivillige i fremtiden. Engasjerte eldre vil helt sikkert kunne hjelpe andre eldre, uten at det går ut over faglig kvalitet.