Nyskaping: Nød lærer naken mann å spinne?

For å vite hvor nyskapende bedrifts-Norge er for tiden, er det fornuftig å følge SSBs tallserie om antall nye bedrifter. 

Det viser seg at kun 3 av 10 foretak overlever 5-årsdagen sin. Samtidig har svært mange nordmenn en positiv tro på at de kan lykkes med å skape egen bedrift. 

Men de gidder ikke! Jobbmarkedet har vært for godt og faglig spennende i oljenæringen og offentlig sektor, kanskje? 


Gjennom 2015-2016 har bakteppe endret seg til det verre.

Når arbeidsmarkedet er tøffere, omstillingene raskere og sluttpakkene større, vil det komme flere oppstartere.

Ja, det ser slik ut. 

Hva sier så tallene til SSB om antallet nye bedrifter?

Det er startet 600 flere bedrifter i 2.kvartal i år, sammenliknet med i 2015. Hvis vi ser på hvilke fylker som trekker opp trenden, er dette i stor grad vestlandet, Telemark, Finnmark og Sør-Trøndelag. 

 Hvilke bransjer er det som får flere bedrifter?



Tallene over er selvsagt en kombinasjon av ulike nyskapere, men ingeniører, seniorer innen prosjektledelse, bygg og tekniske fag - er en voksende gruppe.

Store mannsdominerte bransjer er det. 

Når vi vet fra annen statistikk at sysselsettingen tredoblet seg på 5 år for bedrifter som startet opp i 2008, er dette spennende tall. Merk at aksjeselskaper har langt større suksessrate og vekstpotensial enn andre entreprenører.

Konjunkturfasen er selvfølgelig noe forskjellig. Arbeidsmarkedet er svakere i dag.

Så kan det være at ordtaket i 2016 egentlig bør være:  "nød lærer naken mann å spinne"?

Tolkningen er: Arbeidsledighet lærer ingeniører å starte bedrift, flytte eller bytte bransje?

På Abelias Årskonferanse 25.august vil tema omstilling, innovasjon og Norges fortrinn/ ulemper diskuteres.

Sjekk ut https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open-2016/  og https://youtu.be/7mSnmicw6q8 

PokemonGO - Digital trening for ungdom?

Årets sommertrend er overalt - du ser dem på gatehjørnet, på tur i skog og mark, i Frognerparken. I storbyen hjemme og i utlandet. 

Hvem? Pokemon-Gåerne selvfølgelig.



Kilde, Wikipedia.

"Catch them all" er deres motto!

Gutta som har slitt ned gaming-stoler og brukt netter på LAN er i juli 2016 på fysisk tur i den virkelige verden, i kombinasjon med virtual reality selvsagt. Nå kalles det Augmentet reality, en smart kombinasjon av fysiske steder, digitale kart og kreative utviklere. Apostlenes hester er hot stuff.

Super helse-APP?

Der vi voksne bruker skritt-teller og pulsklokker i vår trening, er det kommet et folkehelsetiltak fra IKT- og spillindustrien. Som alle trender innen IT, vil dette videreutvikles og kunne bli stort i andre tjenester hvor digitale verktøy og mennesker utfyller hverandre.

Ungdom og unge voksne i alle aldre, siden Pokemon slo gjennom på slutten av 1990-tallet er det Pokemon-gåere i aldre, men flest er 10 - 35 år.

Det er svært mange mennesker som potensielle turgåere og markedspotensialet er enormt. Allerede nå har flere butikker og kjeder kastet seg på, og det er potensial for å tjene store penger. Den norske Turistforeningen er også på hugget, naturlig nok!

Nye walkman joggebølge

Dette kan bli det viktigste folkehelse-tiltaket siden walkman skapte jogge-bølgen på 80-tallet. Fantastisk bra mosjon med spill ute i naturen.

Siden det øker fysisk aktivitet for en gruppe som normalt sitter mye inne foran PC'en, kan det være veldig positivt for helsen. Det kan også medføre positive samfunnsgevinster på sikt, hvis 300 - 500.000 nordmenn sitter mindre bak PC'en. Det kan føre til mindre sykdom og bedre livskvalitet. Vi vet ikke om trenden fortsetter, men det er sikkert flere kreative med tilsvarende gode (og dårlige) ideer som vil gi mangfold i tilbudet. 

I neste fase kan det sikkert beregnes samfunnsgevinster ved bedre helse, mer eller mindre skulk fra skole og arbeid osv., men da kreves det en noe lengre periode med erfaringer. 

Utfordringene: Uvettig bilkjøring og lite søvn?

Det er selvsagt kostnader ved en slik aktivitet også. Bilkjøring er et alternativ for mange og kan gi kollisjoner og miljøskader. 

Jakt med bil eller til fots på nattestid kan gi kostnader for skoleløpet eller arbeidslivet, men foreløpig er det mest gøy å se de tydelige virkninger på fysisk aktivitet; 

Robot som personlig trener 

En jakt som gir mer fysisk aktivitet, folk treffes ute, bedrifter som skaper nye konsepter - og foreldre som krysser fingrene for at det ikke er farligere enn andre aktiviteter for de unge. 

Robot, spill eller menneske som personlig trener. Det kan funke det!

lenke DN sak http://www.dn.no/etterBors/2016/07/14/2038/Teknologi/fant-opp-monsterjakt-allerede-i-2009

 

EU: Fri flyt av problemer?

Radikale og eldre krefter i Storbritannia har talt. De vil ha tilbake stormakten og selvstendigheten fra gamle dager - og vil hindre økt innvandring fremover.

De unge vil bli i EU, mens de eldre er langt mer skeptiske. 2/3 av de over 65 år vil ut. Men 3 av 4 under 25 år vil bli, jf. figuren. Samtidig er det klare klasse-forskjeller der overklassen og høyt utdannede (AB) er mer positive til EU enn arbeiderklassen. Der er kampen om jobbene tøffere fra globalisering og robotisering. Den debatten kjenner vi litt fra norsk EU-debatt også.


 

Radikal forandring for å bevare, på et mystisk vis. Det kompliserte spørsmålet om "hva som lønner seg" har ikke jeg svaret på her. Det har vel ingen i dag allerede.

Polakkene og andre "fri flyt-arbeidere" tar for mange av jobbene, mens flyktningstrømmen (mest på TV) skremmer mange velgere. Det er egentlig en ganske naturlig reaksjon for et folk som alltid har vært skeptiske til EU.

Hvordan er det mulig at et stort land som Storbritannia melder seg ut av en union for fred, økonomisk samarbeid og bedre klima? Vel, Norge har sagt Nei to ganger, så vi er ikke den beste, uavhengige rådgiver. 

Svaret tror jeg følger i ganske stor grad av svarene i denne undersøkelsen og fasit:


Når man ser på de ulike forventninger ved økonomiske tall om barnetrygd "ut av landet", Kinas investeringer i landet og andel innvandrere fra EU er det noen typiske overdrivelser som påvirker velgernes dom. Det er i tilfelle typisk i opphetede valgkamper i de fleste land.

Utfordringer ved globalisering og migrasjon:

I bunn og grunn er det vel forandringer som følger av globalisering, tilgang på billigere arbeidskraft og økt konkurranse fra Asia som sammen med flyktningstrømmen ga et overraskende resultat.

 Når ting roer seg er det ikke sikkert det er like alvorlig for økonomien i Europa, men for prosjektet EU er det en skikkelig real nedtur.

Boligboble i Oslos gater

Det er brennhete tider på boligmarkedet i Oslo. 

Boligprisene på landets største marked for bruktboliger har steget ca 13 % på de siste 12 måneder. En alternativ pengeplassering som sparing i banken gir 1 eller 2 prosent på høyrentekonto. Aksjemarkedet som folk flest er redd for gir mer, men er tilknyttet mer risiko. 


Kilde: Eiendom Norge, lenke til siste rapport her

http://eiendomnorge.no/wp-content/uploads/2016/06/Boligstatistikk-mai_01.pdf


I andre regioner er prisveksten langt lavere, og i Stavanger er det faktisk en nedgang på 7 %.

Hvordan er dette mulig?

Det er arbeidsmarkedet og forventningene som bestemmer boligprisene. Under den oljedrevede oppgangen var det Stavanger som vant boligprisveksten i mange år. På den annen side er det investeringslyst og lånekostnader som betyr svært mye. Lysten på Oslo-eiendom øker når Vestlandet sliter. Renten er rekordlav. Det er gratis å låne penger siden inflasjonen er like høy som boliglånsrenten.  

Formueseffekt - ingen arveavgift 

Det har vært alt for lite fokus på inntekt- og formuesforhold på Oslo-markedet. Tallenes tale er klar: Oslo-familier tjener mest på fjernet arveavgift. Det kan være snakk om 1 milliard kroner over noen år. 

Som nevnt over er det store forskjeller på hvordan vi sparer til alderdommen. Sparekonto er ikke lenger særlig interessant. 

Veldig mange har investert i en bolig nr 2, såkalt sekundærbolig, og det er gitt store summer i forskudd på arv for å hjelpe barn og barnebarn til sin første bolig. Mange kjøper leiligheter til spekulasjon eller som pensjonssparing. Samtidig er det fortsatt en mulig vei til å redusere formuesskatt ift. aksjer. 

Nå skjer det heldigvis endringer som kan endre noe på denne skjevheten.

Alle vil til Oslo-effekten

Kombinasjonen av alle som vil studere eller jobbe i Oslo-regionen når valgmulighetene er størst her, gir en drahjelp til boligprisene som ikke kan undervurderes.I tillegg har man virkning av alle flyktninger som helst vil bo i hovedstaden. En studie NyAnalyse har gjort for EIE eiendomsmegler fant en 15% "ekstravirkning" på boligpriser i Oslo fra dette. Det er nemlig slik at hver fjerde innvandrer til Norge, havner i Oslo innen fem år etter at de kommer til landet. Videre er Oslo kommune nødt til å kjøpe boliger til alle asylsøkere og flyktninger, og det drar også opp prisene i deler av byen. 

Sikker avkastning

Det er ingen stor risiko tilknyttet boliginvesteringer i Oslo-regionen. Så lenge man ikke låner over pipa, går det bra 9 av 10 ganger. Og bak en dumdristig ungdom står ofte en fornuftig og rik onkel. Dermed dras prisene videre opp. At babyboomers generasjoner i 60-70 årene flytter til bynære leiligheter trekker også opp etterspørselen. På høyere pensjon og kombinasjon med arbeid er det enklere å klare et lån litt lenger.

Emerging markets: Øst tar igjen Vest

Et nytt taktskifte i boligprisene i Oslo er at prisveksten stiger langt mer på Østsiden av byen enn i vest. Vi opplever nærmest en gjeninnhenting av tidligere boligprisvekst på vestkanten. Nye, store grupper med innflyttere fra hele landet, ansatte og jobbsøkere, innvandrere og studenter vil bo i Oslo; enten nær jobben, T-bane, slektninger, byens uteliv eller cafe-latte-baren.

Hvor dette vil ende, vet ingen? Men det er ventet at Oslos befolkning fortsetter å vokse de neste 10 årene. En eldre befolkning som vil bo hjemme lenger, vil kanskje frigjøre færre boliger enn før også?

Og om det nye Byrådet vil lykkes med raskere boligbygging er et stort spørsmålstegn. Det trengs både ny politikk og nye utredninger for å sikre tak over hodet for (ufødte) Oslo-innbyggere. 

Revidert: Halvert jobbskaping i Norge i 2016

Alle er opptatt av hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg frem mot Stortingsvalget neste år.

En oppsummering av endringer i Revidert budsjett er slik:

Statsbudsjettet som ikke var tilpasset situasjonen i norsk økonomi i oktober i fjor, er nå blitt bedre tilpasset.

En økonomi med historisk lave renter trenger ikke enda lavere renter for å stimulere arbeidsmarkedet lenger.

Derfor er det greit at oljepengebruken øker. Finanspolitikken tar over styringen en periode.

Fall i samlet jobbvekst

Selv med 10 mrd kroner i mer oljepengebruk nedjusteres jobbveksten fra 0,5 til 0,2 %. Det er ca 80.000 færre jobber det.

At arbeidsledigheten i år bare øker fra 4,5 til 4,7% skyldes at store grupper trekker seg ut av arbeidsstyrken.

En stor andel yngre fortsetter studier, men mange seniorer og eldre arbeidstakere tar pensjon, sluttpakke eller "drop'er" ut av andre årsaker.

I tillegg drar mange tusen svensker, arbeidsinnvandrere, hjem igjen og færre kommer til landet.



Figuren over viser at:

1. Ledigheten stiger og jobbveksten bremser

2. Veksten i fastlands-Norge er kraftig nedjustert fra 1,8 til kun 1 %.

3. Yrkesandelen er på vei nedover (flere grupper faller utenfor av ulike årsaker).

4. Lønnsveksten er lave 2,4 % som er under prisveksten på 2,8 %, nedgang i reell kjøpekraft.

Det er selvsagt mange andre endringer jeg ikke har fått sett på ennå.

Gjennomslag for KRF?

Øvelsen med revisjon av Statsbudsjettet for 2016 er mer usikker enn noensinne.

De regionale tiltakene skal bedre de regionale arbeidsmarkedene hvor oljemotoren er borte. Det er nok en erkjennelse av at barnefamilier og andre ikke flytter for å finne jobb i Oslo eller Tromsø. Tiltaket om økte midler (250 mill) til kommuner hvor arbeidsledigheten er over gjennomsnittet er nyskapende.

Hvor mye 250 millioner betyr for 40 kommuner med høy arbeidsledighet? 6,25 mill kr. For 100 kommuner: 2,5 millioner. Selvsagt blir det justert ift. innbyggertall.

Regjeringspartner KRF ønsker å bruke 1,5 mrd kr, eller 600 millioner mer, på tiltakspakken for Sørvestlandet. AP og LO er på samme sporet.

Det gir ikke store odds for at det er mulig denne gangen.

Skattekutt som redder Frp og arbeidsplassene?

For noen år tilbake la Frp inn kraftige dynamiske effekter av ulike skattekutt i norsk økonomi i sine alternative statsbudsjetter. Høyre gjorde også det, men mer moderat. Dette området kjenner jeg godt fra min rolle som økonomisk rådgiver for Høyre i 2006-2010.

I dag ser det ut som at Siv Jensen er langt mindre opptatt av dynamiske virkninger fra skattekutt. Det er synd fordi dette bestemmer hvor stort handlingsrom som følger på skattesiden i neste Stortingsperiode. 

Her kommer noen innspill på utredninger som er gjort på dynamiske skattevirkninger i norsk økonomi.

Senest i Scheel-utvalget sier de følgende: "...investeringene generelt i økonomien kan øke med i størrelsesorden 6 til 8,5 prosent som følge av utvalgets forslag til lavere selskapsskatt..." (fra 27 til 20 %) 

"Det kan føre til økt proveny fra selskapsskatten på mellom 2,5 og 3,5 mrd kroner."

 

I anslagene på skatteendringer i behandlingen av de årlige statsbudsjettene er det benyttet lite dynamisk tenkning, som følger naturlig av ettårige budsjetter. Metoden finansdepartementet har benyttet frem til i dag, tilsier dermed helt moderate virkninger på provenyanslagene. Nå har det kommet flere studier som ser på langsiktsvirkninger fra skatteendringer.

En utredning fra SSB støtter opp om dynamiske skattevirkninger tilknyttet skatt på arbeid gjennom skattereformen 2004-2006. I en rapport som Statistisk sentralbyrå presenterte i 2008, kom det frem at det finnes store virkninger fra en dynamisk skattepolitikk. I SSB-rapporten kom det tydelig frem at lavere skatt bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Rapporten viste blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen i 2004 - 2006 har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet.

Forrige skattereform viser ifølge SSB til betydelige dynamiske effekter

Et publisert forskningsarbeid benytter LOTTE-Arbeid ved beregning av effekter fra skatteendringer i forbindelse med skattereformen i 2004-2006.  Rapporten het MORE REALISTIC ESTIMATES OF REVENUE CHANGES FROM TAX CUTS (av Thor O. Thoresen, Jørgen Aasness og Zhiyang Jia i SSB) og ble publisert våren 2008. Ifølge dagens modell, LOTTE-Skatt, ble provenyeffekten fra reformen i 2006 anslått til en samlet provenykostnad på 8,3 mrd. kroner. I den alternative LOTTE-Arbeid beregningen er bildet veldig annerledes: 

Brutto provenytap

100 %

 

8,3 mrd

Økt skatteinngang fra konsum pga inntektseffekt

16 %

 

1,3 mrd

Økt skatteinngang fra lønn som følge av økt arbeidstid

23 %

 

1,9 mrd

Økt skatteinngang fra konsum som følge av økt arbeidstid

8 %

 

0,65 mrd

Økt arbeidsgiveravgift som følge av endring i arbeidstid

10 %

 

0,8 mrd

= Netto provenytap

44 %

 

3,65 mrd

Over halve provenytapet kom tilbake

Hovedfunn fra SSB analysen fra 2008 var at 56 prosent av skatteinntektene kom tilbake i etterkant av Skattereformen 2004-2006. Det ble gitt ca 8 mrd kroner i skattelette på arbeid (minstefradrag, toppskatt mv.) SSB-forsker Thoresen mfl. konkluderte med at 4,4 mrd kroner kom tilbake i skatteinntekter fra høyere arbeidstilbud og konsumvirkninger. 

En annen studie på tema fra SSB i etterkant viser at staten kan få mellom 17 og 35 prosent av skatteletter igjen gjennom effekt på arbeidstilbud, sysselsetting og konsum. Dette underbygger hvor mangelfull statsbudsjettbehandlingen egentlig er med dagens praksis. SSB skriver at «I forhold til en initial budsjettsvekkelse på 5 mrd kroner kommer om lag 35 prosent tilbake til offentlig sektor når vi ser på budsjettbalansen de første årene

Tilgangen på privat kapital til investeringer gir aktivitet og ansattes bruk av penger skaper nye jobber. Det må klart mer frem i samfunnsdiskusjonen.

 

Anbefalt i 2010 - hva skjer?

En arbeidsgruppe fra Finansdepartementet og SSB la frem en rapport i 2010 hvor de anbefalte følgende: "Arbeidsgruppen mener at budsjettdokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger".

FRP og finansministeren bør sette i gang og utrede dette nærmere, innen Statsbudsjettet for 2017 legges frem i oktober 2016.

Det er kanskje den eneste muligheten til å lykkes med skattereduksjoner som stimulerer vekstevnen i norsk økonomi!

I Sverige har de fått til å redusere skattene langt mer enn i Norge uten et gedigent oljefond. Vårt handlingsrom er mindre enn før, men det ligger fortsatt flere muligheter som Siv og Regjeringen kan satse på fremover.

Høyre graver ned skatten?

Skatt, skole og samferdsel er Høyres tre S'er for å vinne valg.

Partiet har lykkes to ganger med denne strategien, i 2001 og 2013. Er det fornuftig å skifte ut skatt med noe mer smart? 

Erna Solberg har flyttet partiets grunnfjell flere syvmilsteg i sin lederperiode. Fra flest dresskledde menn i 2005-valget til folk flest i hele landet i 2013.



Nordmenn er også mindre opptatt av skatt i dag enn for 15 år siden.

Årsaken er tredelt: Lønningene har steget mye og skattene har gått ned. I tillegg har renten kommet ned på historisk lavt nivå. Det er billig (nesten gratis) å låne til bolig. Dermed har veldig mange familier hvor begge jobber en bedre økonomi enn før. Da øker kravene til både skole og eldreomsorg. 

Derfor er Torbjørn Røe Isaksen litt usikker http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/04/07/2142/Skatt/full-skattestrid-i-hyre

Bedrifts-Norge trenger lavere skatt.

Krisen med negative oljevirkninger på arbeidsplasser gjør at bedrifter og eiere trenger lavere skatt. Staten kan ikke redde oss ut av krise hver gang, og balansen til kapitalkrefter og frivillighet kan ikke undergraves i et moderne demokrati.

Problemet er at det er få velgere som er bedriftsledere og eiere. Derimot er det ca 1,8 millioner ansatte i private virksomheter.

 

Disse velgergruppene må dermed se sammenhengen mellom verdiskapingen og velferden i lokalsamfunnet. Vanlige folk må stole på at kapitalkreftene er på lag med arbeidsplassene. Jeg tror det kan skje et under. 

Nasjonale bedrifter som skatter til Norge vil kunne få flere fans i året som kommer. Et samfunnsregnskap viser hvor viktig samarbeidet og innsatsen til eier, ansatte og bedrift er for en region.

Mindre oljegave til Statsbudsjettet

Det er tøffe tider for utgiftene på statsbudsjettet fremover. Eldrebølgen er på vei og mange milliarder vil prioriteres den veien. 

Oljegaven vi hadde som sikkerhet er mindre viktig. Vi har 7.000 mrd kroner på bok, men det kommer tøffe prioriteringer. 

Et borgerlig parti som graver ned skatten - S'en i partiprogrammet - vil leve farlig.

 

Arbeidsledigheten er høy allerede og stigende. Lavere skatt hjelper konkurransekraften. Husk at det nye programmet skal gjelde fra 2017 til 2021. 

Hvis rentene øker igjen, boligprisene faller og jobben er mindre trygg. Eller at lønningene våre øker nokså moderat.

Da kommer kanskje skattefuten tilbake i folks bevissthet?

Mer igjen for arbeidet i Mulighetslandet. 

Teknologi = fra bank til eldreomsorg?

La meg starte med enkelte utdrag fra Produktivitetskommisjonens rapport nr 2 fra februar 2016:

Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster. En rapport fra NyAnalyse AS (2015) viser at digitaliseringen stod for nesten 30 pst. av produktivitetsutviklingen i Norge i perioden 1995-2005, og dette økte til 50 pst. i perioden 2006-2013.

Finansnæringen har siden 2000 hatt en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 4,5 pst., og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. DnB har antydet at uten digitalisering ville de trengt minst 6 000 flere årsverk for å levere dagens tjenester. A-ordningen, som ble innført 1. januar 2015, er en samordnet, digital rapportering fra arbeidsgivere om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Beregninger viser at ordningen vil gi arbeidsgiverne årlige besparelser på 600 mill. kroner. Det viser hvor viktig digitalisering kan være i samfunnsperspektivet.

Hvorfor er dette aktuelt innen eldreomsorgen?


Som vi ser av figuren over er det en formidabel vekst i eldre over 80 år som venter for ulike samfunnsplanleggere! Fra 220.000 til 455.000 personer over 80 år på 15-20 år.

Statistisk sentralbyrå spår at Norge vil mangle om lag 55 000 personer med relevant utdanning innen pleie- og omsorgsfeltet i 2030. Også på andre områder innenfor offentlig tjenesteyting viser framskrivingene at behovet for arbeidskraft vil øke kraftig med videreføring av dagens standard.

Beregninger vi har gjort viser at dersom vi opprettholder dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet, vil det bli nødvendig å bygge 800-900 nye omsorgsboliger og 25-30 nye syke- og aldershjem hvert år fram til 2040. I tillegg vil det være behov for mange tusen dagplasser på dagsenter eller i institusjon samt avlastningsplasser.

Ifølge KOSTRA utgjør utgiftene til pleie og omsorg om lag en tredel av driftskostnadene i norske kommuner. Med en økende andel eldre i befolkningen vil disse utgiftene øke ytterligere. Dette er en mega-utfordring for både innbyggere og politikerne. Denne underdekningen av fremtidig kompetent arbeidskraft må løses gjennom økt rekruttering, ny organisering av tjenestene eller redusert tjenestetilbud.

Slike beregninger viser hvor viktig digitale løsninger er og kan bli for gode tjenester og produktiv vekst i fremtidens pleie- og omsorgstilbud.

Det er ingen grunn til at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til helsepersonell.

Mangelen på ansatte er stor og teknologien skal supplere, og ikke erstatte de varme hendene innen pleie- og omsorg.

Eldreomsorg og finansielle tjenester er helt forskjellige produkter, og jeg håper at smarte produkter vil få større betydning i fremtidens eldreomsorg.

De som lykkes i markedet for velferdsteknologi kan 'surfe inn på eldrebølgen' i fremtidens kommune-Norge.

Og det vil også gi de eldre økt livskvalitet og kommune-Norge kan klare utfordringene som venter!

Tiltakspakke kommer i Revidert budsjett

Norges Bank har kuttet renten til historisk lave 0,5 prosent, og det kan holde kronekursen svak de neste månedene. Det gir et bidrag til deler av eksportnæringene som vil oppleve bedre lønnsomhet og reiselivsnæringen.

På den annen side er det langt større utfordringer som Vestlandet står overfor hvis oljeprisen ikke øker kraftig. Vi tror at en utvidet tiltakspakke i Revidert budsjett som bidrar med målrettede prosjekter i de regioner som trenger det mest, er rett medisin nå. De økonomiske perspektiver er dystrere i mars 2016 enn da Statsbudsjettet ble lagt frem i oktober i fjor. Den lokale arbeidsledigheten i Rogaland har steget fra lavest i landet (2-2,5 prosent) til høyest i landet med ca 4,7 prosent i dag, og det kan bli verre. Boligmarkedet er under sterkt press i regionen og det er allerede klare tegn på lavere vekst og stagnasjon innen varehandel og restaurant.

10.000 nye jobber. Ordføreren i Stavanger har satt et visjonært mål om 10.000 nye jobber fra blant annet ny teknologi og det grønne skiftet innen 2020. Det er viktig med slike målsetninger og Regjeringen vil sikkert bidra. Det vil ifølge våre beregninger skaffe arbeid til 3.000 flere innen andre næringer basert på deres konsumbidrag.

Vi vet samtidig at 3.000 flere på arbeidsledighetstrygd koster samfunnet over 640 millioner kroner, og i tillegg rundt 270 millioner kroner i tapte skatteinntekter. Det er storstilt sløsing med samfunnets ressurser.

Bedriftsbidraget som gir velferd. I det store jobbregnskapet er det private bedrifter som gir grunnlaget for velferden i samfunnet. Hvis oljebidraget faller dramatisk tilbake er politikere mer avhengig av vanlige bedrifter, og de som skaper jobber i lokalsamfunnet. Et eksempel på hvor viktig bedrifters samfunnsbidrag er for velferden, ble synliggjort av beregningen NyAnalyse gjorde for anleggsentreprenøren Risa AS. Omsetningen, innkjøp fra underleverandører og skatter fra bedriften, underleverandører og de ansatte, kunne betale for nærmere 1.000 lærerårsverk i skolen eller over 4000 kommunale barnehageplasser.

Rentekuttet fra sentralbanken er ikke godt nytt for AS Norge. Det betyr at vi er nødt til å endre og omstille samfunnet, og lete etter bedre verktøy som kan supplere pengepolitikken. For å underbygge og støtte arbeidsmarkedet på Vestlandet, vil det være langt mer enn et rentekutt som trengs. Sentralbanksjefen sa i årstalen at politikerne har handlingsrom i finanspolitikken:.

" Når arbeidsledigheten øker, slik vi nå opplever, kan det også være riktig å utnytte handlingsrommet vi har i finanspolitikken. Vi må unngå at nedgangen i produksjon og sysselsetting blir selvforsterkende og dermed større enn nødvendig. Men økt oljepengebruk bør i hovedsak finansiere midlertidige grep som er enkle å reversere. Finanspolitikken må også ta hensyn til at lavere oljepris betyr mindre penger å rutte med på lengre sikt".

Rentevåpenet er delvis brukt opp og de regionale forskjeller krever noe mer målretting av virkemidler. Derfor tror jeg at en utvidet tiltakspakke vil komme i Revidert budsjett i mai. Vestlandet står først i køen. 

Sivs tale: Megaproblemer i Oljelandet.

Kjære blå kamerater på Hurdalsjøen!

Det er bare to ting som gjelder i Statsbudsjettet for 2017. Billig valgflesk og dynamiske skattekutt.

Slik kunne Siv Jensen startet talen foran budsjettkampene på Hurdal. 

Og videre med Delillos: "Her kommer tøffe, tøffe tøffe tøff. 

 

Norges honningkrukke eller Pensjonsfondet er i megaproblemer. Det betyr at vi er på vei til å bli en helt vanlig økonomi. Nesten. 7.066 mrd kroner på sparebøssen hjelper det. Men skal vi spare eller bruke mer penger?

Målet: Hver eneste store satsing må dekkes inn ved kutt på andre områder eller skatteøkninger. Evt. kan det brukes mer oljepenger midlertidig for å holde hjulene igang.

  • Utfordring nr 1:
  • Oljeprisen ligger i dag på 39-40 dollar og vi mister store skatteinntekter fra oljenæringen. Lavere inntekter ca 36 mrd kroner i 2017 hvis olje og dollarkurs er som i dag. (NB 2016 spådde 474 kr i oljepris mot dagens 335 kr).
  • Utfordring nr 2:
  • Flyktningtilstrømmingen koster milliarder av kroner. Anslag høyere utgifter ca 14 mrd kroner i 2017 fra 66.000 flyktninger i 2015-2016.
  • Utfordring nr 3:
  • Økende arbeidsledighet gir færre skatteinntekter, høyere trygder. Økte utgifter ca 5 mrd kroner + noe lavere inntekter.
  • Utfordring nr 4:
  • Skattereformen er ikke i havn, men det er lovet betydelig kutt i selskapsskatten. Tapte inntekter på 5-8 mrd kroner i 2017 (kun bedrifter).
  • Lavere utbytte fra Statoil: 2-3 mrd kr.  

Samlet betyr det at: Erna og Siv starter budsjettarbeidet med en betydelig motbakke.

 

Andre utfordringer: Regjeringen har lovet satsinger på utdanning, forskning, helse, politi og forsvar, samferdsel osv.

I tillegg er det Stortingsvalg i budsjettåret 2017 som betyr at budsjettet må tilføres en god dose valgflesk. 

Det betyr billig valgflesk til folk flest på neste statsbudsjett! 

Finansministeren gir sikkert premie til alle statsråder som klarer å finne realistiske kutt i andres fagbudsjetter. Alltid vanskelig å finne på eget budsjett.

Forslag : Nullvekst i antall årsverk, spesielt innen adm. Mulig innsparing 1-2 mrd kr i staten. Mer i kommune-Norge?

Forslag 2:  Uendret skattenivå. Økninger i grønne skatter. Innsparing 5-8 mrd kr hvis det gir balanse.

Eks. En økning i veibruksavgiften på bensin og autodiesel med 20 pst. gir avgiftsinntekt ekstra på ca 2,8 mrd kroner (2016-tall).

Forslag 3: Høyere egenandeler på sykelønn. 90% sykelønn for ansatt, og lenger arbeidsgiverperiode (17 dager), gir ca 1 mrd kr årlig.

Som finanspolitisk sjef, Svein Flåtten, slår fast i dagens fem kjappe i DN:

"Oljepris, asyltilstrølmming, ledighet - vi har flere store utfordringer enn vi har hatt før." 

 

Det positive er at oljeprisen stiger på helt kort sikt, og at innvandringen er bremset opp noe siden november/desember. Midlertidig?

Et statsbudsjett er en stor dynamisk masse av inntekter og utgifter, hvor det skjer store endringer underveis i anslagene. Og justeringer av konjunkturbaserte endringer som dagpenger og midlertidig skattesvikt redder en del av handlingsrommet for 2017. 

En ting er sikkert: Det blir tøffe diskusjoner på bakrommet frem til budsjettet spikres i august. 

hits