hits

Hurdal: Borgerlig budsjettbrems?

Norske politikere har brukt 700 milliarder oljekroner for å redde oss fra høy arbeidsledighet. 

Nå er det opp til privat sektor å ta over gass-pedalen!

Trekløver med 2019-budsjettt: Spare oljepenger til neste krise!

Det har vært svinedyrt, men nødvendig i et land hvor over 5 prosent ledighet er katastrofalt - særlig i ett valgår. Samtidig har vi fått bygget vei og jernbane som innbyggerne får nytte av i mange tiår. Skattene for bedrifts-Norge er satt ned som gir bedre konkurranseevne.

Renten ble også satt helt i bånn fra Norges Bank, og det har holdt kronen svak, privat forbruk og boligpriser oppe. Norske politikere har en bred verktøykasse.

Men på Hurdal er det på tide at Regjeringen legger opp til brems i pengebruken for 2019.

Økonomien friskmeldt

Nå kommer en ny privatdrevet opptur, ifølge SSBs siste prognoser, hvor økonomien vokser med 2,4 prosent. I tillegg kommer arbeidsledigheten ned til 3,7 prosent, og jobbskapingen stiger med 1,2 %. Det tilsvarer ca 30-35.000 nye jobber netto. De neste 2 årene stiger jobbskapingen med kanskje 65.000 personer, og 2 av 3 bør komme i privat næringsliv.   

Privat sektor drar på igjen

Etter mange år med sterke drivkrefter fra offentlig sektor, klarer privat sektor å løfte norsk økonomi i 2018.

- Private investeringer øker med ca 6 prosent årlig

- Fall på over 30 % i oljeinvesteringer i perioden 2014-2017 snur til 15 % oppgang i 2018-2019.

- Sysselsettingen vokser mer i privat enn i offentlig sektor

- Bedring i utlandet gir bra trøkk i eksporten vår med nær 5 prosent oppgang for tradisjonelle varer

Omstilling viktig X-faktor også i fremtiden

SSB skriver følgende i sine Perspektiver 8.mars: "I hvert år etter finanskriseåret 2008 frem til 2017 forsvant rundt 10 prosent, ca. ¼ million, av alle arbeidsplassene i norsk økonomi. I de fleste av disse årene har jobbtilgangen vært noe høyere. I tillegg beveger et stort antall arbeidstakere seg mellom ulike jobber.

En del av etableringene og nedleggelsene av arbeidsplasser faller sammen med etablering og nedleggelse av foretak. Vel 60 000 foretak (nær 15 prosent) ble etablert i Norge i 2016, mens antall foretaksnedleggelser lå på vel 55 000." 

Det er ingen tvil om at tusenvis av jobber kommer og går, og slik vil det fortsette. En positiv trend de neste årene er at Norge blir mindre avhengig av oljepengene. Da trenger vi at store og små kapitalister bidrar med økte investeringer og jobbskaping! De positive ringvirkningene vil igjen finansiere viktig velferd.   

Det er altså en langt mer selvgående norsk økonomi i perioden 2018 til 2020 enn årene vi har bak oss. Derfor vil renten settes sakte opp.

På Hurdalsjøen vil det bli harde forhandlinger. Statsråder som finner gode kuttforslag til Siv får nok stjerne i boka.

Så vet vi ikke om det lurer en ny krise bak neste sving. La oss håpe den ligger noen år frem i tid.

Renten skal raskere opp

160 milliarder kroner i oljeproblemer?

Hvis det stemmer at oljeinvesteringene stiger med 7% i 2018, er det krise for Rogaland. 

Lønningene vil igjen kunne øke langt mer en produktiviteten, og lønnsomheten kommer under press. 

Det verste er kanskje at regionen ikke vil sette nok pris på sine små og mellomstore bedrifter. Det blir for dyr arbeidskraft.

Alt det gode arbeidet med effektivisering kan være til ingen nytte. Renten skal raskere opp.

Tallenes tale for Rogaland er klare: 

Arbeidsmarkedet er i betydelig bedring. Nedgangen i varslede permitteringer og oppsigelser er hele 71%, ifølge NAV.

Snart blir regionen igjen smittet av boom innen lønn, bolig og bonuser.

Det er selvsagt positivt med vekst i antall jobber, og ny optimisme.

Oljeinvesteringer opp 7,1 % i 2018?

Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene innen næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 160 milliarder kroner for 2018. Dette er 7,1 prosent høyere enn sammenlignbare tall for 2017, ifølge SSB. Det gir nye store ringvirkninger på leverandør-industrien. 

På den annen side:

De nyetablerte virksomheter vil oppleve problemer med å skaffe arbeidskraft og kompetanse, til en moderat pris. Dermed vil de kunne brekke nakken før de har fått etablert seg i markedet. Det kan også gå utover det grønne skifte og hindre nødvendig omstilling.

Skatteinntektene øker i Rogaland

I januar steg skatteinntektene til Rogaland med 1,6% sammenliknet med året før. Det vil mest sannsynlig øke ytterligere utover i året.

Det er gode nyheter for ordføreren i Stavanger, Sandnes og Sola. Dermed kan næringslivet og de ansatte finansiere mer lokal velferd. 

La oss håpe at ny optimisme ikke ødelegger for nyskapingen som har vært rekordhøy de siste årene.

Hvis renten stiger, lønningene øker og boligprisene opplever boom, faller man raskt tilbake i tidligere problemer.

Drivkraften for AS Norge blir olje- og gassdrevet som ved forrige opptur. Vi trenger flere ben å stå på. 

Spørsmålet er om regionen har lært noe fra forrige oppgang? 

Grått gull for Norge

Fokuset på nyskaping og entreprenørskap har fått et betydelig løft de siste 5 årene. Men er det bare 20-åringer med en APP som starter egen bedrift?

Nei, seniorer over 50 år i norsk arbeidsliv starter hver fjerde bedrift. 

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase, drevet av prisfallet på olje - og av behovet for nytenkning og satsing på andre vekstnæringer. I en markedsbasert økonomi trenger vi den risikovillige entreprenøren. Både gammel og ung!

I dagens Norge er vi blitt langt mer opptatt av positive effekter knyttet til oppstartvirksomhet og gründerskap. Hvordan kan vi sikre oss at det skapes nok arbeidsplasser i privat sektor, som i neste runde kan finansiere velferden vår?

Oljekrisen i 2014 gjorde det nødvendig for mange å prøve lykken som entreprenør. En ny KapitalFunn-ordning med skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper vil også bidra positivt de neste årene.

Regjeringen satser på å gjøre Norge til et bedre gründerland og har pekt på behovet for mer gründerskap blant seniorer. På oppdrag for Innovasjon Norge og Senter for seniorpolitikk har NyAnalyse funnet ny innsikt. 

1 av 4 entreprenører er over 50 år

I vår big data bedriftsbase er over 1 av 4 startet av en person over 50 år i 2016. Overført på hele gruppen i Brønnøysundregisteret står seniorene for nesten 6.500 oppstartsbedrifter det året. Det er dermed et betydelig antall senior-gründere som medvirker til verdiskaping og sysselsetting i norsk økonomi.

Halvparten av disse bedriftene vil overleve 5 år og tallet på ansatte vil øke med 4-6 gangen antallet ved oppstart. Det sikrer grunnlaget for velferden i mange lokalsamfunn.

Kilde: SSB.

  • Bedrifter eid av personer under 50 år har høyere årlig vekstrate med hensyn til omsetning og antall ansatte enn bedrifter eid av 50+ gruppen.
  • Det er i perioden hvor oljekrisen rammet Norge hardt, og det gikk i stor grad utover rådgivnings- og konsulentbransjer (i tillegg til selve oljeklyngen). Forskjeller på hvilke bransjer hvor yngre og seniorer starter bedrifter forklarer noe av forskjellen.

Figuren under viser forskjellene fordelt på over/ under 50 år på entreprenøren i perioden 2014-2016.

Vi kan slå fast at entreprenører er svært viktig for dagens og fremtidens arbeidsplasser og velferd. I 2016 var det i følge vår undersøkelse 1 av 4 som var over 50 år ved oppstart. Det tilsvarte 6.500 oppstartsbedrifter i hele landet. 

Med kompetanse og erfaring, vil disse senior-gründerne sikre landet jobber til seg selv og mange andre. 

Det kan bli mye mer grått gull for Norge i fremtiden!  

Ringvirkninger: Norge ut av oljeskyggen

Kun 50% av aksjeselskaper overlever 5 årsdagen

Statens virksomhet har vokst og eksportnæringene innen olje og gass har opplevd svært god lønnsomhet. Derfor har vi på mange måter glemt en stor del av næringslivet, nemlig de små og mellomstore bedriftene, og deres viktige samfunnsbidrag over tid.

Det er slik at 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte i Norge. Halvparten av alle aksjeselskaper som startes, overlever ikke 5 årsdagen. Likevel er det stadig flere som tar sjansen og satser på en oppstartsvirksomhet. Slike entreprenører trenger AS Norge, og den innovasjonen som skjer i eksisterende næringsliv gir landet konkurransedyktighet i møte med internasjonalt næringsliv. Slike arbeidshester i norsk økonomi som jobber hver eneste dag for å skaffe seg inntekter og holde ansatte i arbeid, er viktig å synliggjøre for politikerne våre. 

SMB-bedriftenes skattebidrag kan finansiere alle lærerårsverk, politiårsverk og kommunale sykehjemsplasser. Og mer til.

     

Unge mennesker med negativt syn på næringslivet

Det er i stor grad de vanlige bedriftene som er ryggraden i norsk næringsliv. I den store sammenhengen er det ikke oljepengene som betaler for velferden. Det er arbeidet ansatte og bedrifter utfører gjennom å produsere varer og tjenester. Samtidig er dette ikke noe folk flest kjenner til. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har undersøkt nordmenns holdninger til næringslivet i landet. Hovedfunnene fra undersøkelsen er at unge mennesker har et mer negativt syn på bedrifts-Norge.

En viktig årsak til dette kan være at privat næringsliv som oftest er i media når det har skjedd noe galt. Det kan være knyttet til økonomisk kriminalitet, nedbemanning eller konkurser. Mediene slår også opp saker hvor toppledere har måttet gå av og størrelsen på sluttpakker. Det er på ingen måte representativt for vanlige bedrifter, men påvirker folks oppfatninger. De positive ringvirkningene fra bedriftene på arbeidsplasser, underleverandører og velferden får dessverre langt mindre oppmerksomhet.

Dersom vi får frem et mer nyansert og optimistisk budskap om næringslivet, vil flere unge velge å jobbe i privat sektor. Med økt tilgang på talent vil kompetansen styrke seg i bedriftene, og det vil igjen generere større verdiskaping.

Vi trenger nyskaping og SMB'er

Målet er å vise frem positive ringvirkninger fra næringslivet som ikke får så mye rosende omtale. Vi bør heie mer på de hundretusenvis av norske bedrifter som skaper varige verdier for sine lokalsamfunn!

Verktøyet som NyAnalyse og DNB har utviklet viser Ringvirkninger fra din bedrift. Se lenke her https://ringvirkninger.dnb.no/

Ledere og ansatte i både små og store bedrifter, vil nå bli enda mer stolte av sitt samfunnsbidrag. Vi trenger å minne politikerne våre på hvor inntektene til alle gode formål kommer fra. 

Barnefamilier tapte 42.000 kr

Det er spådd noe økende renter, men er det egentlig negativt?

Økonomien bedrer seg. Kronen er helt usikker, men arbeidsmarkedet lysner. 

Renten opp litt om et år

På rentemøte tok sjefen i Norges Bank, Øystein Olsen, frem rentespøkelset igjen. Han sa at renteøkningen kommer innen ett år.    

Det betyr at lånet ditt blir litt dyrere i 2019 enn i 2017. Men når flere kommer i jobb og lønningene stiger, betyr det at familier flest har råd til høyere rente.

Økt rente er dermed en god nyhet for landet, arbeidsmarkedet - men dårligere nytt for de som har lånt aller mest (eller mister jobben).

Bedring på arbeidsmarkedet

Norges Bank sier samtidig at veksten i norsk økonomi stiger markant fra 1 % i 2016 til 2,3 % i 2018. 

Oljeinvesteringene skal stige igjen i 2018, og arbeidsledigheten faller til 3,7%.

Så hvorfor er det negative nyheter som får mest oppmerksomhet? Det gir større overskrifter kanskje.

Vestlandet i trøbbel?

Andre tall sier at barnefamilier i Rogaland har møtt "veggen". SSB skriver følgende:

"Barnefamiliene i Rogaland hadde den største nedgangen i kjøpekraft fra 2015 til 2016. Medianinntekten etter skatt blant par med yngste barn i alderen 6-17 år, falt med nesten 42 000 kroner i Rogaland"

 

Med oljekrisen er det selvfølgelig slik at det svinger mer i fylker hvor oljenæringens ringvirkninger treffer, både i oppgangs- og nedgangstider.

Jeg tror ikke en typisk Rogalending sliter med økonomien, men det har gått noen hakk tilbake fra toppen. Og det er flere langtidsledige enn i de fleste andre fylkene.  

Hvis vi ser på en annen statistikk som sammenlikner lønninger i Akershus og Rogaland, finner vi at lønninger har steget over 9 % i Akershus i perioden 2013-2016. Tilsvarende for Rogaland er mer forsiktige 2%, jf tabell under (gjennomsnitt). 

Årslønn er ventet å stige igjen, fra historisk lave 1,6 % i 2016 til mer normale 3 % i 2018. SSB og Norges Bank spår 4 % lønnsvekst innen 2020. At det kommer så høyt i snitt er jeg skeptisk til. Vil ikke roboter og arbeidsinnvandring holde det mer i sjakk?

De regionale forskjellene er i ferd med å utjevne seg, skriver NHO i sitt siste Økonomiske overblikk. Det er nok riktig.

Men med oljeprisene på vei opp, og store leverandør-kontrakter til norske selskaper - vil Rogaland kunne slå tilbake i 2018?

Nyskapingen er høyere enn ellers i landet. Og boligprisene holder seg greit om dagen.

Mulig det ganske enkelt ordner seg...

**

Se tall her http://www.norges-bank.no/Publisert/Publikasjoner/Pengepolitisk-rapport-med-vurdering-av-finansiell-stabilitet/2017/417-pengepolitisk-rapport/

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/betydelig-realinntektsnedgang