Omstilling: Den store usikkerheten etter oljealderen

Norge har vært dyktige og vi har vært heldige. 

Men hvordan skal vi videreutvikle den norske modellen?

Vårt nærings- og arbeidsliv har mange gode historier om oppstart og suksess, om oljerikdom gjennom de siste 15 årene og en bred offentlig trygghet. Generasjonen i 40- og 50-årene som har arbeidet 20-30 år siden avsluttet skolegang eller studier har fått alle godene. En sterk reallønnsvekst, bedre tjenester fra det offentlige og gjennomgående lavere renter på boliglånene. Arbeidsmarkedet har vært lettere enn alle andre land i Europa.


Perspektivmeldingen som Regjeringen lanserte for to måneder siden forteller oss at det blir tøffere for de som kommer etter oss i arbeidslivet. Budsjettene blir strammere og vi kan ikke lenger prioritere alt ? og slipper ikke unna tøffe kutt. Videre er det stor usikkerhet rundt fremtidens produktivitetsvekst. Potensialet for økonomisk vekst kan være betydelig lavere enn på 80- og 90-tallet. Vi må likevel ikke se oss blinde på høy vekst-målet alene, hvis vi også er opptatt av inkludering og fordeling.

Det er tre store megatrender som forklarer dette scenario:

  1. Eldrebølgen fra 2025

Verdens befolkning blir stadig eldre og sparer mer. Utgifter til helse og eldreomsorg kan gi lavere handlingsrom for satsinger på forskning, innovasjon og verdiskaping. I Norge dobler antallet pensjonister over 80 år seg fra rundt 200.000 i dag til 455.000 i 2030. Vi vet at dette utfordrer finansene til både kommuner og Statsbudsjettet fremover. Det kan bety at Staten ikke har råd til å ansette like mange høyt utdannede innen myke fag som statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. Dermed kan flere unge få færre muligheter og oftere havne utenfor arbeidslivet. En fordel vil være at lønninger til ledere innen offentlig administrasjon må bremse etter de siste 5 års lønnsfest.

  1. Et mer normalt Norge, mindre oljerikdom

Etter skyhøye priser med toppen på over 100 dollar per fat våren 2014, har vi opplevd en særnorsk oljekrise hvor nedbemanninger og konkurser har vært vanlig. En arbeidsledighet på 5 prosent nasjonalt i deler av 2016 og enda høyere på Vestlandet, har gitt både politikere ? fagforeninger og økonomiske rådgivere hodebry. Verst har det vært for de langtidsledige. Nå er en viktig del av krisen på vei mot oppgang, og sysselsettingen øker igjen ? men sakte. Norge vil trolig aldri igjen se en slik oppgang som 2004 til 2014-perioden. Vi har heldigvis spart 8.000 milliarder kroner, og ifølge Perspektivmeldingen vil vi trenge hver eneste krone.    

  1. Usikker sammenheng mellom digitalisering og jobbvekst

Som nevnt ovenfor er det ikke lenger en automatikk med høy produktivitetsvekst og høy investeringsvilje. Kombinasjonen av automatisering og robotisering, samt global arbeidsdeling, har gitt verdensledende økonomer en større bekymring om fremtidens arbeidsliv. I flere land har vi sett direkte oppstandelse i folket tilknyttet elitenes forenkling av fordelingen av inntekter og formue. Det er ingen tvil om at bla. digitale løsninger og satsing på kunnskap igjen kan skape ny vekst for Norge. På den annen side kan vi ikke være naive i vår tilnærming til markedet, til utenlandske konsern og hvordan en eventuell massiv robotisering kan flytte makt- og inntektsbasen i et demokratisk samfunn.

Abelias OmstillingsBarometeret for 2017

Vår rangering og sammenlikning skal bidra til å hjelpe politikere fra alle partier til å se hvor det er fornuftig å satse mer for å holde vår norske modell sterk. Det betyr selvsagt at Omstillings-barometeret 2017 som her presenteres ikke er den eneste sannhet som overskygger andre sentrale hensyn i et godt og helhetlig samfunn.

For menneskene som bor i landet blir ikke lykkelige av produktivitetsvekst alene. Men håndtert på en riktig måte, kan det bidra til en høyere samlet velferd for innbyggerne i Norge. Det er et godt utgangspunkt i makroforstand til å sikre både levestandard og en fremtidsrettet offentlig sektor. Norsk næringsliv, myndighetene og trepartssamarbeidet må hele tiden sørge for å maksimere nytten til hele befolkningen. Dersom tilfeldige eiere av en teknologi stikker av gårde med hele gevinsten, vil det oppstå sprekker i fundamentet og vår modell vil forvitre.

Teknologien kan tilføre mennesker og samfunn en stor styrke, innovasjon og konkurransekraft. Det er målsetningen for alt arbeid med politikk og utvikling. Norge står bedre rustet enn de aller fleste andre land, og vi kan lykkes i fremtiden også.

* Dette er makroinnledningen til NyAnalyses rapport "OmstillingsBarometeret 2017".

Håper vi ses på Abelia Open imorgen 1.juni https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open/

Les hovedfunn fra OmstillingsBarometeret 2017 på Abelia.no og nyanalyse.no

 

Digitalisering: Vær på vakt for såpeselgerne!

Verden er i rask endring. Og hvis du ikke endrer din virksomhet, vil du gå konkurs er et av de store mantra for 2017. Det kan være fornuftig å spørre seg om egeninteressen til Google, Facebook, IBM mfl. er større enn sjansen for at de beste selskaper på Oslo Børs går under.

Datavarehus med realtime, online customer relationship management & max profits from your customers.

Du tenker at dette er fremtiden. Dette skal vi satse på. Feil: det er såå år 2000. Disse IKT-messige buzzwordene er fra min tid som presale consultant i c.Rel AS fra 2000 til 2001. 



Det er dotcom-tidens ord og uttrykk, og det endte med kollaps og børskrakk. IT- og konsulentfirma jeg var lokket over til av en ivrig markedsdirektør gikk konkurs med 70 ansatte i oktober 2001. Min eneste trøst var at jeg fikk hele 1,5 års erfaring og at banken ga avdragsfrihet på boliglånet en periode. Deretter fikk jeg en trygg jobb som samfunnsøkonom i NHO. 

Mer realistisk i dag: Selvsagt er veldig mye svært annerledes i dag med teknologiske løsninger som faktisk leverer en stor del av det IKT-konsulenter snakket om for 15 år siden. Det er mulig å gjøre digitale og målrettede kampanjer på nett som treffer bedre enn tradisjonell papir- og TV-reklame. Du har i tillegg førerløse biler og droner. Stilig, men det tar tid å få det forsvarlig til et massemarked og tilpasset regelverk, forsikring og personvern.

Finnes alltid såpeselgere som selger luft og dårlige ideer. 

IKT-løsninger og digitalisering er med i Dagens Næringslivs artikler hver eneste uke. NyAnalyse, hvor jeg er daglig leder, lager utredninger og rankeringer om hvor Norge ligger ift. andre land på bla. digitalisering, entreprenørskap og innovasjon. Vi har laget analyser om samfunnsgevinster fra velferdsteknologi for Telenor Norge. Selvsagt er det viktige innovasjoner som er på vei innen eldreomsorg, finans og transport. Ny innsikt er flott, men ikke vær for naive.

Tap av jobber: På den annen side er det laget analyser som sier at hver tredje norsk arbeidsplass kan automatiseres bort hvis man kun ser på teknologiens muligheter og tar for gitt at det er lønnsomt. Jeg er helt sikker på at politikere og myndigheter vil gå mer grundig inn på konsekvensene av rask implementering av teknologi. Der samfunnsøkonomer har vært noe enøyde (meg inkludert) i sine analyser av globalisering, og trodde nærmest ingen "tapte" på utviklingen, vil det måtte gjøres mer nyanserte undersøkelser av robotiseringen.

Husk at i enhver "hype" ser mange en mulighet for å tjene raske penger, på en kul APP - på et system som er i pilotfasen, eller på noe som gjør at IT-ansatte langt, langt borte kan stoppe produksjon i Norge eller se hvilke sykdommer vi alle sammen har hatt. Det går ofte litt raskt i svingene når alle skal ha det samme.

Jeg er fortsatt teknologi-optimist og tror mange bedrifter vil fremme viktige løsninger for en mer effektiv offentlig sektor og god velferd. Men jeg ønsker ikke flest mulig roboter, raskest mulig - og jeg ønsker at myndighetene (og andre) skal kvalitetssikre nykommere og store internasjonale konsern. 

For hver innovative og grundige selger av IKT, finnes det like mange som selger såpe. Og i verste fall er det en såpe som ikke tåler vann. Om App'en er genial, så holder ikke det. Såpe skal tåle vann, og IT-systemer må klare å holde viktig kunde- og pasientdata innelåst. 

Jeg tror tiden er overmoden for jordnære, realistiske utredninger av samfunnsgevinster fra IKT og digitalisering. På den måten kan Norge videreutvikle sine beste fortrinn, og sørge for at mennesker - samarbeid og sunn fornuft vinner frem.

Du går ikke konkurs, hvis du har de beste ansatte, gode produkter og bra ledelse. Keep calm and carry on.

Dette fikser norske virksomheter, og etter hvert offentlig sektor også! 

VM i svartmaling fra enøyd bokselger

"The Nutty professor?"

I følge flere internasjonale økonomiprofessorer er Norges gjeldsoppbygging i privat sektor et stort pyramidespill som må kollapse. Sist ute er Steve Keen som har en bok han vil selge oss, og han forstår visstnok finanskriser.  

Jeg må innrømme at jeg blir svært skeptisk til slike akademiske fagfolk som er eksperter på lange linjer. De blander sammen variable som økonomisk utvikling, velferdsnivå og BNP per innbygger, og ser bort fra ekstremt viktige korrektiver i en nordisk modell. Feks. ledighetstrygd, sosialt sikkerhetsnett og kvinner/ seniorer som jobber mer enn i andre land.

Svært ofte benyttes ulikheten i USA og UK til å forklare at Norge med høye gjeldsgrader står i fare ved neste krise. Da kan jeg fortelle hva Norge har lært og gjort siden forrige krise, da elendig tilsyn og finansakrobater lagde "råtne lån til fattige".



Vel, Norge klarte seg gjennom den krisen, ved å sette renten i bunn, bruke Keynes-tiltak og med litt flaks fra Kinas oljeetterspørsel som holdt oljeprisen høy. Ledigheten stanset den gang på ca 4,5 %. 

Løsningen: Vekst i kjøpekraften, stor statlig sparing og gode bedrifter. 

Det er mange som låner mye og det er greit at Regjeringen (og Finanstilsynet) passer på, og justerer når Oslos boligprisvekst ligger på 23-24%. På den annen side er det milevis langt fra det helnorske og nøkterne systemet med en stor og bred middelklasse, og de ekstreme ulikhetene i UK og USA.  

Hva er det makroekspertene ute ikke forstår med Norge?

1. At pensjonsfondet har steget til ufattelige 8.000 milliarder kroner, dvs vi sparer mindre når staten sparer for oss.

2. At reallønnsveksten har steget jevnt og trutt de siste 20 årene, med 2-3 unntak. Det gjelder trolig 90-95% av den norske befolkningen, og lav rente og lavere skatt gir ekstra effekt.

3. At arbeidsmarkedet er tryggere enn i andre land, og at yrkesdeltagelsen er høy (selv når den går noe ned pga babyboomers, flyktninger og oljekrise). Landet vårt har råd til motkonjunkturtiltak, og det offentlige sikrer 1/3 av jobbene.

4. Vi har en egen valuta som ved oljeprisfall og krise svekkes (så lenge Norges Bank leverer riktig rente!).

5. Bedrifter, ansatte og politikere vil - i hovedsak - det samme for arbeidsmarkedet og samfunnet. Forskjellene blir blåst opp, men stort sett er det ikke enorme regimeendringer. Bedriftene utnytter ikke ansatte og det er mulig å kombinere familie/barn med yrkesliv. Helse, skole og deler av omsorgen er et offentlig ansvar, selv om private får tilgang på litt mer for hvert 10 år. 

6. Folk har tillit til hverandre, og i ganske stor grad til politikere i samfunnet. Derfor betaler folk (80% av innbyggere?) skatter og avgifter uten å klage. De forstår at tjenestetilbudet til barn, syke og eldre trenger trygg finansiering. 

7. Våre naturressurser er enorme. Vi har olje, gass, fossefall (ren energi), fjord og fjell (turisme), aluminium, mineraler, fisk og sjømat osv. Vi er dermed svært heldige som nasjon. 

8. Frivillig sektor leverer store bidrag, enten det er natteravner - Røde kors venner, eller pensjonister som hjelper syke eller andre som trenger støtte og bidrag i hverdagen.

Det er store verdier som ikke kommer med i beregningen av BNP-vekst i nasjonalregnskapet.

Derfor er jeg ganske sikker på at Norge igjen vil klare seg bedre enn alle andre land når neste finanskrise rammer verdensøkonomien.

Glemte jeg de norske damene? Vel, de er også en viktig grunn til at det går godt. De både jobber og føder barn.

Ikke la dere lure av de som svartmaler når vi er en økonomisk suksess-modell. The Nordic supermodel skrev Economist om Norden for et par år siden.

Nå ser det ut som at driftige innbyggere i hele landet, kloke politikere og innovative bedrifter har fått økonomien gjennom en særnorsk oljekrise.

Well done, Norway :-)



   

Mennesker viktigere enn teknologi og Kina

Vår verden er ikke lenger stabil.

Virkninger fra globalisering og raske teknologiskift utfordrer både den menneskelige og politiske fornuften. Det rasjonelle i næringslivets og elitenes agenda bør møtes av sunn skepsis hos innbyggere og ansatte. I den nye verden er ikke effektivitet og konkurranse alfa omega på mellomlang sikt. Jeg er helt overbevist om at en overdose med globalisering, digitalisering og robotisering vil gi oss større nasjonalpolitiske utfordringer enn på svært lenge. Å verne om den menneskelige og kollektive fornuft vil helt sikkert prege partiprogrammene til både høyre- og venstresiden. I Norge er det spesielt nærliggende siden det er Stortingsvalg i september. Derfor er det viktig at ikke Erna settes tilbake av Kina-syndromet i møte med vanlige velgere.

Når små, åpne handelsnasjoner som Norge og de nordiske land har opplevd en god utvikling de siste 10-15 årene som følge av globalisering, skyldes det i stor grad fordi man klarer å kombinere markedets "animal spirit" og en relativt riktig fordeling av godene. Med Kinas inntreden i handelen (WTO-medlem fra 2001) endret markedsplassen seg radikalt. På ryggen av Kina har Norge som energi- og råvarerikt land tjent svært mye. Baksiden av medaljen for alle de land som ble direkte utkonkurrert i Europa, etter hvert USA, er noe økonomer burde snakket om langt tidligere. Det er nettopp dette som skapte Brexit- og Trump-bølgene. Det kan også gi en svært nasjonalt orientert fransk regjering. Hvis noen er overrasket over det, er det fordi vi har levd i vår egen lille Nordiske boble.

Figuren under viser hvordan Sverige og Tyskland fortsatt er våre viktigste eksportland, men at UK sakker etter - og Kina drar på skikkelig. Og det i en periode hvor handel med Kina lå delvis nede i siste 5 årsperiode. Dette forklarer enkelt hvorfor Erna og næringslivets elite har besøkt Kina. Det er rett og slett stedet på jord med størst business-potensial. Jeg vil helst ha Erna tilbake i den trauste norske valgkampen, hvor velgerne befinner seg. En stor Kina-avtale gir intet valgskred utenom for enkelte i direktørsjiktet eller den statsvitenskaplige eliten. 



Etter dotcom og globalisering...

Digitaliseringen og fokus på høy produktivitetsvekst i Norge og verden for øvrig følger et mantra om effektivt varebytte og læring mellom nasjoner. Det skal bake kaken større, og sikre flere land en god velferd. Fantastisk viktige mål, og som oftest i tråd med samfunnsøkonomiske lærebøker. På den annen side er det også samfunnskostnader hvis roboter og internasjonale konsern får for mye makt i en ustabil verden. Bill Gates har fremmet tanken om en skatt på roboter. Ja, kunne det vært rettferdig med en variant av arbeidsgiveravgift på roboter som åpenbart overtar oppgaver fra ansatte som mister jobben. På den måten ville incentivet til bedrifter gå noe mindre i retning av maskiner? Eller burde vi fjerne arbeidsgiveravgift på ansatte, da det er en straff for å ha mennesker jobbende i bedriften? Jeg ser motforestillinger, men det er viktig å være åpen for nye tanker.

Mine erfaringer fra dotcom i perioden 1999-2001 har gitt meg en god magefølelse på hypedrevet salg i et samfunn. Det er ingen tvil om at vi lever slik jeg solgte "real-time, online marketing" i år 2000. På den annen side tok det over 10 år å sikre fornuftige og trygge IKT-leveranser, og koblinger av data er fortsatt problematisk. Det kan være personvern, datasikkerhet eller landets sikkerhet som bremser utbredelsen. 

Mitt poeng er: vær skeptisk til løftene fra både internasjonale konsern og konsulenter med fancy titler. Mye er markedets evige runddans, og selv om alt er mer modent i dag, så er det ingen quick fix. Samtidig må vi utnytte god teknologi innen helse og til hjelp for omsorgen.

Vi, som tilhører en type elite, og jeg traff mange under Finans Norges og Forskningsrådets konferanser sist uke, kan ikke enøyd forfølge de enkle salgstriksene lenger. Det er fortsatt noen dyktige mennesker som bør treffes og diskutere fordeler og ulemper i samme rom. Det er kun gjennom en klok og helhetlig vurdering at vi kan videreutvikle våre lokalsamfunn. 

Snakk til folk og småbedrifter

At nasjonal politikk overtar noe av fokuset i USA og Europa etter 15 år med global revolusjon kombinert med digitalisering, er ikke merkelig. Det er slik et demokrati skal fungere. Hvis ikke velferden tilfaller de aller fleste, er ikke modellen levedyktig over tid.

På mange måter vil jeg advare Erna og Jonas mot å snakke for mye om digitalisering, Kina og Trump.

Jeg tror vanlige folk vil høre om skole, livslang læring, småbedrifter og politiet. Så har det selvfølgelig mye indirekte betydning hva som skjer i verden rundt oss.

**

http://knowledge.insead.edu/economics-finance/the-end-of-globalisation-5046

https://www.dn.no/nyheter/2017/04/12/0537/Utenriks/trump-ultimatum-til-kinas-president

https://www.regjeringen.no/contentassets/aefd9d12738d43078cbc647448bbeca1/no/pdfs/stm201620170029000dddpdfs.pdf

 

Norge mot 2060: Til helvete på første klasse?

Hvordan går det med gamle Norge mot 2030, og mot 2060?

  • Blir vi fattige her på berget? Nei.
  • Forsvinner alle oljeinntektene våre? Nei.
  • Blir det svært mange flere eldre? Ja. 



Hvert fjerde år kommer Perspektivmeldingen fra sittende regjering, og legger en klam hånd over alle lykkelige kortsikts-optimister. Det er på mange måter de ansvarliges bibel, og finansdepartementets 6 bud for å sikre statsfinansene i fremtiden. 

Budene kan oppsummeres slik:  

  1. Norge har vært heldige og dyktige; oljen har gjort oss svært rike - men nå blir det verre.
  2. Ansatte i Norge jobbe mer (heltid kvinner og innvandrere) og lenger, dvs utsette pensjonsalderen. 
  3. Offentlig sektor bli mer effektiv og kan ikke (lenger) vokse inn i himmelen.
  4. Oljesektoren og høy produktivitet har gitt oss mye gratis, og derfor er velferden høy. 
  5. Vi lever av hverandres arbeid, men noen jobber mer enn andre!
  6. Hvis vi velger å jobbe mindre, vil egenandeler eller skatter måte øke betydelig.

Jeg er enig i svært mye av analysen fra Finansdepartementet om at en stor eldrebølge, særlig fra 2025, og en mer usikker oljeinntekt - betyr at vi er en mer normal økonomi. Vi må selvsagt få til mer med mindre, og satse videre på forskning, næringsliv og driftige mennesker i landet vårt. Det er jeg helt sikker på at vi kan klare. Sammen for Norge, er egentlig et ganske fint slagord.

Deja Vu: Vegringsalternativet til Holden I og tidligere meldinger.

Det har hele tiden vært slik at våre kjære ansvarlige samfunnsøkonomer, vil advare mot pengebruk og for høy lønnsvekst. Alle vet jo at dette er for å sikre mot uforsvarlig pengebruk og lite prioriteringer hos den politiske eliten. På den annen side har hver formaning om enorme problemer, hvis vi ikke strammer inn eller bremser lønnsveksten, fått noen utfordringer i møte med virkeligheten. Da jeg begynte i NHO etter Dot.com i 2002, var det Vegringsalternativet fra Holden I man skremte med. Gjør vi ikke noe nå, sprekker velferferdsstaten osv. Deretter var min sjef Tor Steig med i Holden II som fant "perfekt" kronekurs på 8,30 kroner, og der var formaningene høye og mørke om at lønnsveksten måtte ned etter flere fete år. 

Så når det kommer en melding som sier det er skikkelig vanskelig i fremtiden, er det viktig å kvalitetssikre prognoser og tall. Med 7600 milliarder på oljefondet, halvparten av olje- og gassressurser fortsatt nede i bakken og andre naturressurser som sjømat, mineraler, vannkraft, fjell og fjorder samt en svært høyt utdannet befolkning, er det lov å være optimist fortsatt. 

Når det gjelder eldrebølgen, så kan jeg også trøste med følgende: Norske pensjonister leverer 25 milliarder i form av uformelt frivillig arbeid (NyAnalyse for Statens seniorråd, 2017), og yrkesdeltagelsen er nesten høyest i Europa blant seniorgruppene.

Finansdepartementets misjon?

Alle vet at Norge har gått steinbra fra 2003 til 2014, og inngangen på oljefondet er enormt mye høyere enn forventet i 2001 og 2010 for den saks skyld. Arbeidsledigheten ble aldri veldig høy under finanskrisen, og yrkesdeltakelsen gjennom Pensjonsreformen er vellykket. Prognosene viser da også at selv om oljeprisen har falt fra 100 dollar til 50 dollar i perioden 2014 til i dag, så er det langsiktige problemet for statsfinansene omtrent som i forrige PM. Eller er de det?

Årsakene kan i tilfelle være: 

  • I forrige PM var ikke en svært positiv trend med pensjonsreform-virkninger inkl. i referansebanen. Den er tatt inn i siste PM2017, og gir selvsagt positiv effekt på statsfinanser nå.
  • Oljepris på lang sikt er omtrent den samme i begge PM'er (500-550 kr per fat)
  • Produktivitetsveksten er justert noe ned til 1,5 % på lang sikt.
  • Det er mulig "innvandrer-regnskapet" og svakere yrkesandel gir noe høyere kostnader på sikt.

Men aller viktigst er kanskje en ny metode for beregning av "gapet" mellom inntekter og utgifter. Den er ganske smart, og man må være ekspert på PM for å finne roten til hele prognosen. 

I forrige PM var det 6,1% underdekning i 2060 (som % av trend-BNP), og i den nye PM17 er det 5,1% fra 2030-2060. 

Men stopp en halv: I den nyeste er det perioden 2030-2060 som sier at underdekningen er stor, og vi må sette inn tiltak ASAP. For i perioden 2017-2030 går ting helt smooth, steady state, så lenge prognosene holder!

Når jeg går tilbake og ser på forrige PM, ser jeg at vi har handlingsrom frem til 2026, da 1946-kullet fyller 80 år. Deretter kommer oppoverbakken. Det er også budskapet i den nye meldingen, men det faglige ligger i to delperioder. 

Hvis ikke jeg er helt på bærtur, er altså de positive virkninger fra Pensjonsreform og høyere avkastning på oljefondet de siste 4 år, en klar årsak til at statsfinansene er mindre utsatt enn for 4 år siden. 

Jeg håper ikke dette er misjonen til departementets økonomer; å tvinge politikerne til å stramme kraftig inn, for sikkerhets skyld.

Å ja, jeg vet at 1% kvalitetsvekst i helse er mer sannsynlig og det gir større gap fremover - men det endrer ikke at dette er merkelig, eller?

**

Fun fact: Hvis hele bilparken blir elbil (nullutslipp) fom. 2025, er de tapte inntektene for staten fra bilavgifter ca 30 mrd kr årlig. Altså en bombe under velferdsstaten :-)

Lenker: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/perspektivmeldingen-2017/id2484715/

http://nyanalyse.no/publikasjon

https://regjeringen_live.23video.com/v.ihtml/player.html?live_id=16443419&source=share&autoPlay=0

 

Hvem har skylda for lav jobbskaping?

I dag samles Regjeringen til den første budsjettkonferansen på Hurdalsjøen for å sikre faktagrunnlaget for Statsbudsjettet 2018. 

Erna og Siv vil fortelle mye om hvor mye mindre handlingsrom det er i dette budsjettet, og at bedre tider (se forrige blogg, Good Times) - betyr at Keynes-tiltakene bør ta en pause.

Arbeidsliv og utenforskap: Gutta på randen?

Det kommer naturlig nok stadig mediesaker om at yrkesdeltagelsen er på vei nedover, og at gutta mellom 20 og 29 år er i mest trøbbel. Basert på SSBs økonomiske utsyn fra forrige uke, vil jeg nyansere dette bildet. Det er ingen tvil om at oljekrisen og svake konjunkturer betyr endel for yrkesaktivitet, men det er andre "skjulte" årsaker.

Ny figur fra Norges Bank:



 

Visste du at: 

- Norge har en av de høyeste andeler i arbeid, og særlig gjelder dette seniorer og kvinner. Rundt 70 % av alle 15-74-åringer er i arbeidsstyrken.

- Ca 2 prosentpoeng fall på yrkesandel i norsk arbeidsliv fra 2010 til 2016, følger av relativt høy pensjonering av "babyboomers" født i 1946 - 1950. Sjekk ut tabell under.

SSB skriver: "... de store barnekullene født etter krigen har begynt å pensjonere seg."  Vi snakker trolig om 150-200.000 personer over noen få år.


- Kvinner som er hjemmeværende har gått ned fra 3 til ca 1 % siden år 2000.

- Videre har innvandringen endret karakter fra arbeidsinnvandring i "boom-tider" fra 2005 til 2009, til nedgangstider i 2014-2016 kombinert med langt flere flyktninger, og at polakker og svensker drar hjem igjen.

Utsagnet om at all netto sysselsettingsvekst følger av innvandrere skjuler selvsagt også at mange unge i arbeidsfør alder har kommet hit, mens de store gruppene født i 1946-1950 har gått ut av arbeidslivet. 

Gutta vs jenter, urettferdig?

Videre vet vi at kvinner i langt større grad enn tidligere velger høyere utdanning, og fullfører denne utdanningen. Det betyr selvfølgelig at det er vanskeligere for gutta (og jenter) å finne akademiske jobber. Det hjelper med offentlig investeringer på ansatte innen bygg& anlegg, men på byråkrater er det pendel nedover som er mantra.  

At yrkesandelen er dårligere følger både av struktur, demografi og konjunkturer. 

Videre er det helt naturlig at kvinneboom i høyere utdanning, og unge menn som innvandrer, betyr at yrkesandeler endres negativt over en 5-10 årsperiode. 

Og en aha-opplevelse: At tusenvis av babyboomers går av med pensjon som 67 eller 70-åringer, er ikke et stort samfunnsproblem.

I denne bloggen har jeg ikke kommet inn på digitaliseringens virkning på sysselsetting i fremtidens Norge. Det er uansett en usikker megatrend som bør utredes grundig fremover.

Erna og SSB: Good times for Norge!

I 2014 falt Norges desidert største sektor, olje og gassnæringen, sammen etter 10 år med vekst. Norge har de siste årene opplevd dystre tider med høy arbeidsledighet på 5% og stor pessimisme, særlig på Sørvestlandet. 

Nå spår nesten Statistisk sentralbyrå i sin ferske prognose at "Happy days are here again". Det snur opp igjen for AS Norge.

Veksten i norsk økonomi vil slik byrået ser det øke fra 0,8 % i 2016 til 1,8 % i år. Neste år stiger veksten videre til 2,4%.

These are the Good times, slik gruppen Chic sang det i disco-klassikeren fra 1979, som en motvekt til de økonomiske utfordringene den gangen. Det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi fullstendig, men Norges Banks regionale nettverk viser klart bedre forventninger for fremtiden.

På mange måter kan vi si at Erna og regjeringen har vært både heldige og dyktige med håndteringen av oljeprissjokket. Det er brukt klassisk Keynes-politikk med stor grad av satsinger på bygging av landet, samferdsel og vedlikehold som har holdt hjulene i gang. Kombinasjonen av svært lav rente, med sterk boligetterspørsel, samt svakere krone, har endelig gitt noen resultater. Oljepengebruken har vært høyere enn normalt, men viste seg nødvendig i svært dårlige tider.



Både IMF og OECD er langt mindre skeptiske til ekspansiv finanspolitikk, siden vår renteverden er ekstrem og nye digitale løsninger utfordrer arbeidsmarkedene. Heldige har Erna og co vært siden kronekursen har stimulert annen eksportnæring og hindret mer importkonkurranse.

SSB sier med klar utestemme at mye går riktig vei for norsk økonomi:

- Arbeidsledigheten faller fra 4,7 % i fjor til 4,4 % i år. Sysselsettingen henger noe etter, men tar seg opp neste år.

- Husholdningenes disponible inntekt øker med 2 % i år og neste år, mot et fall på 1,6 % i 2016.

- Boliginvesteringer, og offentlige prosjekter trekker opp med hhv. 9,2 og 5,1%. Men også næringslivet beveger seg opp med 4,2% vekst i investeringene (som er det høyeste siden 2012).   

- Rentene forblir lave i rundt 2 år fremover og stimulerer fortsatt privat konsum (+2,2%) og boligetterspørselen.

Good times, også i vest?

På vestlandet har det vært urovekkende dårlige tider med landets høyeste arbeidsledighet, full stans i en næring som stod for 50% av eksporten og 25% av verdiskapingen i 2013. Her er det fortsatt vanskelig, men Norges Banks regionale nettverk tilsier bedring også her. Rundt 60% av alle jobbene tilknyttet oljenæringene i utvidet forstand er lokalisert i Rogaland og Hordaland. Hvis det stemmer at 47.000 jobber er blitt borte siden 2013, vil det bety hele 28.000 jobber i den regionen. 

Såvidt jeg kan se fra Aku-tall er det en netto nedgang på rundt 15-20.000 jobber fra tidlig 2014 til 4.kvartal 2016. Det betyr at problemene med arbeidsledighet ikke er over. Men det kan bety at det er skapt 8.000 - 13.000 nye jobber i samme periode. Dette blir mer tydelig når nye SSB-tall kommer senere i mars. Nyskapingen i Rogaland er uansett på rekordhøye nivåer med 500 flere oppstartere i 2016 enn 2014.

Treffer prognosene?

Det er alltid stor usikkerhet om prognoser for økonomien, og SSB bommer de også. På den annen side har de truffet best av alle de siste 10 årene. Momentene som er mest usikkert er nok hvor mange som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, hvor oljeprisen ligger om et år, og om digitaliseringen skjer raskere enn arbeidsmarkedet vil tåle. 

For en statsminister som tror på Norge er det uansett svært viktig at oljekrisens verste fase er overstått for denne gang.

Som Chic sa det på slutten av 70-tallet; These are the Good times, leave your cares behind...

 

Frivillig skatt til hjembygda?

Flere og flere har tatt høyere utdannelse. Mange unge mennesker flytter inn til storbyen og blir rike. Ofte er det par med høy utdannelse hvor en jobber i privat og den andre i offentlig sektor. De har fortsatt familie og besteforeldre på landet ett sted. Kan den nye økonomiske eliten gi noe mer tilbake til hjembygda?

Det står mye om hvor store motsetninger det er mellom distrikts-Norge og storbyene, særlig til hovedstaden. Alle de samfunnsøkonomiske reformer som støtter stordriftsfordeler gir en slik retning. Dermed spår mange, inkludert meg selv, et kraftig valgskred for Senterpartiet i høstens valg. Derfor er det viktig for borgerlig side å tenke nytt om fordelingen av godene.


Bilde: Kviteseid kommune, MS Victoria på Telemarkskanalen.
 

Bare digger, digger å leve utenfor Ring 3...

Livet utenfor Ring 3 i Oslo er fantastisk. Vi har gleden av å bo like ved storbyen, og har naturen tett inn på hverdagen. Ski in, ski out. Renere luft, mindre stress og litt lavere boligpriser. Gjennom de siste 20-30 årene har mange flyttet til kommuner innen 1 times vei fra Oslo-gryta. Flinke folk fra mindre steder på vestlandet, i Nord-Norge osv. som er pliktoppfyllende, betaler skatten (nesten) med glede, særlig når lokalsamfunnet leverer god velferd.   

Men skattepengene våre spres over hele landet, nærmest tilfeldig og det er ikke en slik dugnad velgerne ønsker seg. Norsk Tipping har en smart ordning, grasrotandel, som gir deg muligheten til å støtte idrettslaget lokalt eller musikkkorpset. Det gir meg en ny idé.

Hva med å innføre en mulighet til å skatte direkte til hjembygda? For å sikre bestemor et godt eldretilbud, eller ha mer til næringsutvikling lokalt? 

 

Småbedrifter skaper inntekter som betaler for lærere

I tillegg er det svært mange små og mellomstore bedrifter som bygger seg opp, og skaper jobber i hele landet. NyAnalyse har beregnet disse skattebidragene for finansiering av velferd. Jeg holdt foredrag på Vest- Telemark konferansen i Vrådal nylig, og hele salen applauderte en lokal jobbskaper (Faun AS) som stolt sto frem som lokalsamfunnets helt. Hans bedrift med 9 ansatte betalte for 6-7 lærere hvert år gjennom sitt skattebidrag (både ansatte og bedrift). Det var godt å kunne bidra til denne anerkjennelsen med 30-40 politikere tilstede i salen. Videre så vi på Dyrud Elektro med ca 20 ansatte og 4 lærlinger i Seljord som la til rette for rundt 20 lærere eller sykepleiere. Kjempeviktig bidrag som også tar med seg virkningen på alle underleverandører.

Det som er synd er at bedriftslederen ikke kan styre mer direkte hvor samfunnsbidraget får ha størst fotavtrykk. Selvsagt er det slik at de ansattes lønnsskatt i nokså stor grad kommer kommunen de bor i tilgode, men på bedriftssiden er det fint lite lokalt økonomisk tilskudd. 

Vel, uansett hvor eliten bosetter seg, får seg jobb - og kjøper sine kaffelatter, er det tungt for bygda å skape nok inntekter.


Kilde: Boken The Norway Way, av Jenny K. Blake (2011).

En positiv utvikling for distriktene kan være muligheten for det "grønne hjemmekontoret". I disse tider med samarbeid over landegrenser, helt til Asia og USA, på digitale plattformer, bør det være mulig å ha ansatte på den ytterste øy eller det høyeste fjell. Så lenge bredbåndsdekningen er god nok. 

Et slikt samarbeid på tvers av kommunegrenser vil kunne sikre jobber, skatteinngang og levende bygder. 

 

Og de som ikke vil flytte hjem igjen, får vurdere å skatte mer direkte gjennom en "grasrotandel" til Kviteseid, Vinje eller Åmli. Eller til kommuner som Torsken, Loppa og Karasjok, samt Røyrvik og Trysil. Brems fraflyttingen og støtt om eldreomsorgen! 

Frivillighet og deling er en positiv trend, og skattemoralen til nordmenn og følelsene for hjembygda er der. 

Nå gjelder det å tenke og handle raskt, før valget til høsten er avgjort. 

 

Hvor mange mister jobben ved robotisering?

Imorgen kommer en spennende rapport fra Delingsøkonomi-utvalget som Siv Jensen nedsatte for rundt ett år siden.

Utfordringen for nordiske politikere er at kampen mot arbeidsledigheten og for arbeidslinja står sterkt i befolkningen.

Derfor er det ikke slik at alle innovasjoner (Uber og Airbnb, ny facebook "bank" osv) vil komme forbrukeren tilgode like raskt som teknologien er tilgjengelig og utprøvd. Samtidig er vi de husholdningene i verden med mest kompetanse på digitalisering i "privatsfæren". Det krever endring som forbrukerne vil ha. Tempo på revolusjonen er utfordringen.

Innen helse er det enklere politisk fordi det vil mangle mange tusen helsearbeidere og varme hender. Dermed kan IKT og velferdsteknologi være langt enklere å prioritere enn ny teknologi innen transportbransjene.

Under er en figur fra en McKinsey-studie (2016) som viser hvor potensial for innsparinger av tid på ulike arbeidsoppgaver:

Blir halve arbeidsstokken borte innen varehandel og transport?

Det er verdt å legge merke til at rundt 50% av arbeidstiden (oppgavene) vil kunne automatiseres innen både varehandel og transport i fremtiden. Videre vil det kunne effektiviseres bort 38% av tiden innen offentlig adm, forsvar og politi. Også bygg & anlegg er utsatt med ca 47% som kan automatiseres bort. 

Elefanten i rommet: Politikere og arbeidslinja

Både Ap og Høyre satser velvillig på grep som sikrer moderne og digitale løsninger, men det gjelder å sikre at de fleste henger med og arbeidslinja står sterkt i Norden. 

Valget til høsten vil vinnes av den siden som viser tydelige visjoner for fremtiden, men ikke er naiv optimist ved å slippe internasjonale aktører for raskt inn i nasjonale markeder. Da vil norske arbeidstakere si nei til hurtigtoget digitalisering, og fagforeninger bygge større hindre enn vi trenger. Det gjelder å finne en gyllen balanse som vi ofte har klart tidligere i Norge.

Derfor er det alltid slik at fremtiden kommer saktere enn nyskapende IKT-aktører ønsker seg, men likevel raskere enn deler av arbeidsstyrken ønsker seg. Her har vi et stort dilemma som stortingspolitikere og andre må vurdere nøye.

Både skattesystemet, rettigheter til ansatte, ansvar for robotens feil og masse annet står på agendaen. 

Jeg ser frem til å lese utvalgsrapporten imorgen, og håper de har tenkt på både fornyelse og varig jobbskaping.

Arbeidsmarked: Faren over for Vestlandet?

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at arbeidsmarkedet er friskmeldt med over 130.000 arbeidsledige i Norge. Imorgen kommer nye tall fra SSB på arbeidsmarkedet, og de kan selvsagt gi oss ny kunnskap om hvor vi er i konjunkturfasen. 

Uansett er det noen positive signaler, også på Vestlandet. Det meldes om flere nye bedrifter i Norge og Rogaland i januar 2017 enn ett år tidligere, og antallet konkurser øker noe mindre enn før. Tallet på bedrifter med ansatte er også steget igjen, forsiktig oppgang, men mulig et viktig trendbrudd for regionen.

Selvsagt er det uheldig med flere langtidsledige enn vi ønsker for regionen og norsk arbeidsliv. 

Videre har jeg sett på noen tall fra skatteinngangen etter fylke som viser at flere fylker har fått en sterk økning i skatteinntekter de senere årene. Det er fortsatt vestlandet som sliter, men det snur opp igjen nå. 



Rogaland har opplevd en liten økning i skatteinngang fra lønnsskatter, arbeidsgiveravgift, bedriftsskatt og trygdeavgifter. Økningen i oljefylket er lavest av alle fylkene fra 2013 til 2016, med 2,5% eller 1,8 mrd kroner. Det er likevel over nivået (nominelt) fra før oljesmellen slo til i 2014. Troms ligger på topp med en utrolig vekst på rundt 20 %. Det er nok beviset på suksess innen fisk, sjømat og bra vekst i arbeidsmarkedet. Hele 2,9 mrd kroner høyere skatteinngang i 2016 sammenliknet med 2013.

Det er som man ser store regionale variasjoner, og skatteinngangen inneholder mange ulike poster, hvor mye går til statskassen - og mindre går direkte til regionen/kommuner.

Likevel viser det at en stor del av bedrifts-Norge og flinke ansatte gjør en kjempeinnsats med omstillingen av Norge.

Det er nok også bidrag fra regionale tiltakspakker, skatteendringer og gründerstøtte samt lav rente/svakere krone, som drar opp aktiviteten mange steder. 

Alt er ikke svart -hvitt for oljelandet Norge. Det er viktig å ha med seg ved inngangen til valgåret 2017! 

hits