hits

FRP-velgere mest skeptiske til sykehusene

kommentarer

I Innbyggerundersøkelsen 2009, utført av Difi og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, rangerer nordmenn med erfaring fra sykehustjenester at "ventetid for å få behandling" er tredje dårligst av 18 ulike områder. Parkeringsforhold ved norske sykehus kom aller dårligst ut, jf. figuren.

 

Velgere fra partiet FRP er mest misfornøyd med norske sykehus

Svarene viser at Frps velgere er klart mest misfornøyd med norske sykehustjenester (1514 Frp-svar fra høsten 2009). Nesten hver fjerde Frp velger svarer at de er misfornøyde sammenliknet med 15% i snitt for alle innbyggere. Høyre ligger omtrent på gjennomsnittet i misfornøydhet. For Arbeiderpartivelgere var andelen misfornøyde klart lavere med en andel av svarene på ca 11 %.



Nye løsninger?


Eldrebølgens konsekvenser er raskt på vei inn i helse-Norge og de neste års kommune- og statsbudsjetter. Hele det politiske Norge diskuterer fremtidens ordninger innen helsebehandling. Det er viktig at flere får rask behandling og slipper lange køer. Samtidig er det alltid slik at gratisgoder i et velferdssamfunn overforbrukes til en viss grad. Her vil jeg konsentrere meg om mulig innsparing av tid og penger ved å redusere helsekøene.

Utgiftene til sykehussektoren mv. på statsbudsjettet er over 100 mrd kroner. Det var hele 91.200 årsverk - ekskl. lange fravær - tilknyttet spesialisthelsetjenesten og andre statlige helsetjenester i 2011. Omtrent hver femte ansatt i Norge jobber i dag innen helse- og sosialsektoren. Med eldrebølgens utfordringer blir det enda viktigere å drive helsesektoren effektivt med fokus på kvalitet for pasientene.

Helseutgifter per innbygger i Norge er på ca 54.000 kroner årlig i 2012 og har doblet seg de siste 10 årene. En stor del av veksten skyldes en eldre befolkning, men det er også slik at flere inngrep er mulig grunnet ny teknologi innen medisin og behandling. Det er fortsatt slik at det offentlige finansierer hovedparten av helseutgiftene. Av rundt 217 mrd kroner i helseutgifter totalt i 2008, viser tall fra SSB at over 84 prosent er offentlig finansiert. Innen sykehustjenester var hele 99,6 % offentlig finansiert i 2008. På områdene legetjenester samt medisiner og utstyr var andelen privat finansiering opp mot 40 prosent. I 2012 var samlede utgifter til helse på 273 mrd kroner. Se andre tall hos SSB http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar/2013-03-13#content

Stort potensial for innsparing

Det er altså slik at folk som venter unødig lenge i helsekø både mister kompetanse og inntekter. Bedriftene taper produksjonskapasitet og må betale for vikarer eller overtidsbruk av andre ansatte. Samfunnet betaler både i form av økte trygdeutbetalinger, lavere produksjon og enkeltmenneskers passive ventetid før operasjon kan utføres. En målrettet bruk av private operasjonsplasser hos private i Norge eller i utlandet, vil redusere de samfunnsmessige kostnadene. Størrelsen på gevinsten er vanskeligere å måle. Det vil avhenge av ansattes lønn og verdiskaping, sammenliknet med statens økte utgifter til behandlinger hos private aktører.

 Samfunnets kostnader ved at ansatte står i helsekøer i måneder og år er betydelige.

Nettopp dette var tema på Dagsrevyen torsdag 23.mai og NyAnalyse bidro med regnestykke og kommentar. Sak her http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19052313/23-05-2013#t=24m48s

 

Kostnad per dag sykefravær

Kari Nordmann, 100% stilling med gjennomsnittelig årslønn i privat bedrift på 440.400 kroner i 2010 (kilde SSB). 4% lønnsvekst i 2011 og 2012 gir ca 476.000 kr.

Bedrift: Kostnad beregnet av Sintef Helse til 2600 kroner per arbeidsdag i 2010. Full lønn første 16 dager, og beregnet produksjonstap, kostnad vikarer og ansattes overtid mv. Forenkling her: Oppjustert 4% x 2 år =  2800 kr. På lenger sikt faller denne kostnaden siden bedriften tilpasser seg situasjonen og NAV betaler for den sykmeldte.

Folketrygden: Betaler full lønn fra 16.dag (bedrifts ansv. først) under ventetiden/sykefraværet opptil 1 år (inntil 6G). Dette tilsvarer ca 1800 kr per arbeidsdag (uten helger).

ð  Dermed er kostnaden i helsekøen, for bedrift og Folketrygd, per arbeidsdag ekstra på ca 4600 kroner. I tillegg er ventetiden negativt for livskvalitet til den ansatte.

Viktig forutsetninger: Kari jobber ikke under ventetid på operasjon og har ikke ansatt-forsikring. Vi er i perioden der Folketrygden er ansvarlig for lønn under sykefravær.

Hvis ansatt jobber halv stilling i ventetiden blir det rundt halve kostnaden osv. Det finnes mange ulike lidelser og ventetider, så dette blir en illustrasjon. 

Jeg er likevel overbevist om at ledig kapasitet i privat sektor bør benyttes i større grad enn i dag. 

Og en ting er sikkert; Siv Jensen har velgerne sine i ryggen når det kommer til fornyelse av norske sykehus. Disse velgerne er mest misfornøyde med dagens sykehus!