hits

Skattetrøbbel i OECD

kommentarer
I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok “de gode fra de onde” kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på “speed-dating” på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff