Helse er den nye skattepolitikken…

kommentarer
Det har skjedd noe merkelig i den politiske debatten i Norge. Helse er blitt viktigere enn skatt og næringsliv. Ja, ifølge valgforskere er helse det viktigste spørsmålet for velgerne i alle Stortingsvalg. Folk flest har skjønt det lenge, men segment “politikk og samfunn” brukte lang tid på dette. Særlig på Høyresiden var det lenge tvil om betydningen. Etter valget i 2009 snudde oppfatningen hos Høyre, som plasserte både leder og nestleder i helsekomiteen. Dit ankom også SVs nye leder, Lysbakken.

Samfunnet vårt opplever noen sterke drivkrefter for tiden, også på velgersammensetningen. Eldrebølgen og olje er to stikkord. En større innvandring vil også påvirke valgene fremover. Befolkningen og politikerne blir stadig eldre. 68,erne blir eldre og noen må sikre alderdommen deres. Da er det naturlig at eldrebølgens konsekvenser blir hyppig debattert i radio-og tv-kanaler. Samtidig er det på dette feltet at feil og mangler kanskje er mest tydelig. Utfordringene er til dels store, men innbyggerne vil “aldri” kunne bli helt fornøyd. Ved innføringen av nye reformer vil ofte dialogen mellom lokalpolitikk, næringsliv og helsearbeidere slite med fordommer.

På den annen side er det slik at det norske samfunn er blitt rikere enn noensinne. Det skyldes olje, gass, hardt arbeid og en næringsomstilling uten sidestykke. Det som er mindre hyggelig å tenke på er at vår rikdom via naturressurser og oljefondet, gjør at vanlige private drivere av jobbvekst og investeringer er mindre viktige. Dermed faller kanskje politikernes oppmerksomhet om skatt og rammevilkår, nesten umerkelig tilbake?

Vi snakker ofte om “livet etter oljen” i norsk næringspolitikk. Det blir feil. Inntektene og kompetansen er kommet for å bli, slik Helge Lund og Torger Reve hevder. Rikdommens paradoks er at bedrifter som skaper noen få jobber ikke trengs lenger -på kort sikt. Og ikke minst en endring i kravmentalitet: Befolkningen krever bedre kvalitet i offentlige tjenester siden det generelle velferdsnivået øker i samfunnet.

Rikdommens paradoks er at unge mennesker ikke fullfører utdanningen. Eller at arbeidsinnvandring bygger landet, mens Ola og Kari drar på hytta eller til syden. Er vi mindre avhengig av privat verdiskaping, pga en stor andel ansatt i offentlig sektor og mange pensjonister… Kanskje det er derfor helse er blitt sak nr1 i alle norske regioner? Eller, er det så enkelt som liv og helse først? Alle kjenner noen i nær familie som trenger hjelp fra omsorgs-Norge. Men hvordan skal vi løse problemene?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

hits