Voodoo eller virkelighet i skattepolitikken?

 

Høyre-Frp regjeringen er bekymret for kostnadsnivået, svake fastlandsinvesteringer og moderat produktivitetsvekst de senere år. I regjeringsplattformen står det følgende:

"Regjeringen vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge, slik at det skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordningene blir sterkere".

 

I en slik sammenheng blir skatt som næringspolitisk verktøy viktig. Diskusjoner om dynamiske effekter fra skatteendringer har vært en del av de fleste valgkamper. Ofte omtalt som voodoo av motstandere, men hva er fasiten?

 

To klare ytterpunkter er ingen positive effekter fra lavere skatt eller at skatteletten er helt selvfinansierende.

Sannheten ligger nok mellom her ett sted. For helt bakerst i Nasjonalbudsjettet (2010) står det at:

 

"svakheten ved dagens provenyanslag, nemlig at en i enkelte tilfeller ikke tilordner et "korrekt" (langsiktig) proveny til den enkelte skatte- eller avgiftsendringen."

 

I 2008 slo en utredning fra SSB fast at over halvparten av skattereduksjonene på arbeid i Skattereformen 2004-2006 kom tilbake til statskassen i årene etterpå.

 Det var egentlig et utrolig sterkt resultat fra de forsiktige forskerne i Statistisk sentralbyrå. Nå har det også kommet en analyse fra en gruppe forskere som finner noe lavere dynamiske effekter.

Toppskatte reduksjoner vil gi mellom 17 og 35 prosent tilbake til statskassen mener de. I dagens behandling av statsbudsjettet blir ikke de positive effektene ved skatteendringene tatt med overhodet. Det er helt sikkert feil, og har vært et betydelig hinder for opposisjonspartiene å vise tydelig alternativ politikk.

 

En arbeidsgruppe bestående av SSB og finansdepartementet har konkludert med: "Arbeidsgruppen mener at budsjett dokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger" 

Jeg skrev den gangen at "Det blir utrolig spennende å følge med på om finansdepartementet kommer med bedre anslag som er mer i tråd med virkeligheten". For selv om skatteletter sjelden er selvfinansierende er det helt gal metode som benyttes i dagens budsjettbehandling.

 

For uansett om den dynamiske effekten av skattelette på arbeid er 17, 35 eller 56 prosent, er alle konklusjonene entydig på at dagens budsjettberegning er helt misvisende.

Og når det gjelder avgifter blir alle adferdsendringer i befolkningen tatt med i budsjettanalysene. Er det fordi kjøp av biler, motorsykler og tobakk er så mye lettere å regne på?

 

Nyhet: 

I det siste har regnestykket fra Finansdepartementet endret karrakter fra "motvillig" til mer åpen for dynamisk virkning.

 

Departementet med Siv Jensen som sjef anslår "dynamiske virkninger" fra skattereduksjoner inkl. formuesskatten til å være 10-30 % over tid. (svar til APs finansfraksjon høst 2013).

 

"Som det framgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014), er det anslått at dynamiske virkninger vil redusere provenytapet av redusert alminnelig skattesats og formuesskattesats med 10-30 pst. over tid. Det er ikke gjort en separat beregning for formuesskatten. Departementet antar imidlertid at virkningen av redusert formuesskattesats isolert kan ligge i den øvre delen av intervallet på 10-30 pst. "

 



 

En slik endring i synet på skatteproveny er viktigere enn mange andre budsjettendringer. Det betyr faktisk at motsetningen mellom skattekutt og velferd er åpen for en mer nyansert diskusjon.



 

Det betyr noe for handlingsrommet til kutt i formuesskatt, selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og lønnsskatt mv.

For den borgerlige regjeringen er skattekortene delt ut på nytt. Hva er voodoo og hva er virkelighet?

 

Det blir en spennende tid frem mot revidert budsjett, augustkonferansen på 2015-budsjettet og Scheel-utvalget rapport i oktober i år. 



 

 

 

hits