Regionreform: Økonomisk fornuft eller politisk dumskap?

Ekspertutvalget har kommet med sin rapport om kommunesammenslåinger, og de foreslår at 15-20.000 innbyggere bør være en minimumsgrense.

Det er 95% økonomisk fornuftig, men 100% politisk dumskap. Min sjef i Finanskomiteen fra 2006-2010, Jan Tore, vet det veldig godt! Men ingenting er bedre for en fornuftig Høyremann å vise moderasjon opp mot radikale akademiske retningslinjer.  

Det er ikke fornuftig med 428 kommuner her til lands. Men i storpolitikken er ikke rasjonelle baner det mest relevante. Derfor blir 2015-valget en thriller. Tenk dere muligheten for at SP og deler av Krf, Frp mfl. vil tjene stemmer på lokal motkultur? 

Lokalt er det helt andre forhold som betyr noe. Tenk hvor mange lokalsamfunn som "er motmakt" til storbyene, og vil bestemme selv. Problemet er at unge mennesker stemmer med føttene, de flytter til studier, storby og selvstendighet! Ikke så mange kommer tilbake. 




Eldrebølgen kommer, og de trenger en modig ordfører. Konsekvensen av 428 kommuner er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10-15 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen.

På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

·         Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)

·         Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)

·         Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)

·         Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)

·         Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)



Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg har tidligere oppfordret konsensus til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det var uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt.

Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring (ordførere og kommunestyre) per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette. Et mål om 100 færre kommuner innen neste stortingsvalg i 2017 hadde vært noe å strekke seg etter.

Virkelige problemer for virkelige mennesker...

Utfordringen blir at det går utover "virkelige mennesker" med jobber som er spennende, gir innflytelse og lokal helte-status. Rådmenn, kommunal- og næringssjefer - ikke minst ordførere! Omstillinger kommer nok uansett. Det er opp til velgere, ekspertutvalg og politikere å ta hensyn til mennesker samtidig som samfunnsøkonomien får mer vekt i diskusjonen. 

 

Færre rådhus kan bli flere sykehjem, mer velferdsteknologi og bedre skoler. Alle ønsker seg dette, men det betyr at 1000 lojale kommunebyråkrater må tenke nytt om jobbinnhold, pensjon og lokal betydning.

 

 

Som i alle fusjoner i næringslivet. Det tar tid, det er motkrefter og noen taper. Problemet de siste 10 årene er at svært lite endrer seg i tråd med tjenestekrav, IKT fornyelse og næringsutvikling.

Bortsett fra sentralisering, globalisering og IKT-basert arbeidsliv. Det blir ikke borte selv om vi beholder 428 kommuner.

En modig ordfører, en tøff rådmann- eller kvinne kan starte en reformprosess, som er faktabasert og tar hensyn til mennesker i hele landet.

Noen som melder seg?  



 

Kart med 15.000 innbyggere som grense:



 

hits