Synkronsvømming i bankmarkedet!

 DnB og Nordea satte ned renten 3.april 2014. Det kan bety en ny oppgang på 5 % i boligmarkedet!

 Boligprisene steg videre i mars. De nye boligpristallene som kom 3.april viser at boligmarkedet er friskmeldt etter en svært usikker høst. En vekst på 1,4 prosent fra februar til mars er veldig oppløftende. Det betyr nok ikke at årsveksten kommer tilbake til 8 prosent, men det kan bli 4-5 prosent opp i 2014!

 Vi ser selvsagt regionale forskjeller for boligprisene. Oppgangen er litt mindre på leiligheter i Oslo, Stavanger og Kristiansand hvor tilbudet av nye boliger har tatt seg opp kraftig. I Tromsø fortsetter boligprisene oppover, mens det nå er mer positivt for Bergen og Trondheim.

 Dårlig stemning. Psykologien har drevet markedet noe nedover. Media har vært veldig opptatt av utenlandske eksperter som har sterke meninger om boligmarkedet her hjemme. Innstrammingen av egenkapitalkravet i 2011 fra 10 til 15 prosent fra Finanstilsynet har også bidratt negativt.

 At boligene i gjennomsnitt ligger 0,4 prosent lavere enn for 1 år siden er en suksess. Jeg tenker mange husholdninger puster lettet ut. Mulig gevinst er tilbake i "top of mind". De store byggentreprenørene virker positive, og det er viktig for at ikke tilbudet bråbremser. Dette betyr faktisk at boligmarkedet har tatt et steg mot mer positivt terreng.

 Siv Jensens beslutning. Finansministeren har bestemt at bankene bør være mer fleksible i forhold til egenkapitalkravet på 15 prosent. Jeg tror at det blir stående, og dermed kan klasseskillet øke i Norge. Særlig viktig blir det med bidraget fra foreldrene. Verden er urettferdig. På boligmarkedet er det blitt enda tydeligere forskjeller.

 - Etter tider med økende boligpriser og skjerpede retningslinjer, har det blitt vanskeligere å få boliglån. Derfor har jeg signalisert at jeg ønsker en mer fleksibel praktisering av lånereglene enn det mekaniske 15 prosentkravet, sa finansministeren i februar i år. I brevet til Finanstilsynet 6.februar skriver man: "...departementets syn at for førstegangs låntakere med tilfredsstillende betjeningsevne, bevist spareatferd og beskyttelse mot renteøkning f.eks. i form av rentebinding på lengre sikt, vil en lavere egenkapitalgrad, ned mot 10 pst., kunne være forsvarlig".

Dette signalet sammen med rentenedgangen til Nordea, DNB og Storebrand kan faktisk være godt nytt for boligsalget og prisene i månedene fremover.

 Boble eller ikke boble?

 Det har vært en diskusjon siden i fjor om er bygget opp en boligboble  i Norge. Flere internasjonale eksperter, sist nobelprisvinner Paul Krugman fra USA, mener boligprisene  er sterkt overvurderte. Jeg er ikke enig i dette, og mine argumenter er kort omtalt under.  

Seniorbølgen låner mer. Det har skjedd en stor holdningsendring for unge, eldre i 60- og 70-årene. De har ikke nødvendigvis noe mål om å forlate livet gjeldfrie, og mange flere tar opp mer lån i voksen alder. Ofte skjer det med pant i boligen. Gruppen over 55 år står for ca 1/4 av samlet gjeld i befolkningen og deres lånevekst er dobbelt så høy som snittet. Det gjør sammenlikningen med 1990-tallet på gjeldsgrad i husholdningene litt misvisende. Det er i følge SSB drøyt 7 prosent av husholdningene som har over 4 gangen inntekt i samlet gjeld. Det skal ikke medføre kollaps i hele boligmarkedet og landets økonomi.

Jeg tror utenlandske synsere og Finanstilsynet ser bort fra viktige forhold som endret demografi, solide statsfinanser og brede velferdsordninger i sin risikovurdering.

Viktige momenter som kan redusere faren for boligkrakk i Norge er:

Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet er ca 5.100 milliarder eller 1 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i krisetider.

  • Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, krav på arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer kraftige reduksjoner i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.

  • Moderate finanskrisevirkninger. Den nære historie med Finanskrisens virkninger på Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke høy, langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån i stor grad skjermet. 

  • Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise på 90-tallet hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at sentralbanken satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil eventuelle nedgangstider og økende ledighet motvirkes av betydelige rentekutt fra Norges Bank.

 Uansett hva som skjer fremover, kan ingen garantere skyhøye gevinster fra boliginvesteringen. Det kan skje uventede sjokk fra utlandet som påvirker oljeprisen og våre særnorske fortrinn. Jeg mener folk bør kjøpe den boligen de trenger og tenke seg om før de låner over pipa.

På den annen side er det ikke fornuftig å vente på billige boliger rundt storbyene. Det er ikke sikkert norske boliger noensinne kommer på billigsalg.

Nå går skattene ned, arveavgiften er fjernet, lønnsoppgjøret kommer på 3,5 % og konkurransen om bankkundene er økende.

Jeg digger konkurranse - det gjør det mulig å hente inn bedre lånemuligheter til bedre pris.

At bankene plutselig konkurrerer mer etter at Konkurransetilsynet har varslet at de skal se på konkurransen i boliglånsmarkedet er artig.

Norske banker driver synkronsvømming på laveste nivå, og jeg takker Erna, LO, Forbrukerrådet og Huseiernes LF for sitt engasjement!

hits