Kapitalens veivalg og Pikettys bibel

kommentarer

 

Thomas Piketty har skrevet tiårets viktigste bok om ulikhet i USA og Europa. "Capital in the 21st century" er tankevekkende stoff med enorme tallkilder og vil helt sikkert diskuteres i alle kommende valgkamper på den vestlige halvkule. At en relativt ung samfunnsøkonom på 43 år introduserer et ganske nytt verdensbilde og latterliggjør amerikanske økonomer er befriende.

Han tar for seg utviklingen for inntekt og formue i utvalgte land som USA, Frankrike, UK, Tyskland og Sverige (!).

Figur: Ulikhet i verden, 1880-2010 


Professor Piketty (kalt PP) beskriver med tyngde hvordan ulikheten i spesielt USA og UK har steget til nye høyder etter 2.verdenskrig. Han trekker frem Skandinavia på 1970-tallet som "paradis" på jord tilknyttet likhet i befolkningen. Videre at den økonomiske veksten i ett land, en region, kun kan ligge over avkastningen på kapital (inkl. eiendom, bolig, aksjer mv.) i perioder hvor landene innhenter "foregangsland på den teknologiske fronten".

Det betyr altså at Europa opplevde 25 ekstraordinære vekstår fra 1950-1975, som gjeninnhenting av USA's forsprang. De siste 10 årene skjer det samme med Asia, og spesielt Kinas fremgang.

Likhetsparadis i Norden?

PP ønsker Skandinavisk likhet fra 1970- og 80-tallet. Hvis vi hadde spurt innbyggere i Norge og Sverige om de ønsket seg tilbake 30-40 år i tid, tror jeg de fleste ville sagt "nei". Våre samfunn har utviklet bedre velferd, bredere produkttilbud (flere TV-kanaler, større valgfrihet på leverandører, tjenester, mat og drikke). Samtidig er en langt større del av befolkningen høyt utdannet, og kvinnebølgen er primus motor.

USA er på ingen måte ett foregangsland på fordeling, og lønningene til "bedriftseliten" er nokså grotesk. Samtidig er det forskning som tyder på at særlig nordiske, små økonomier med gode engelskferdigheter har vært gratispassasjer på ryggen av USAs og EUs satsing på FoU og innovasjon. Tenk bare på nordmenns bruk av iPad, Iphone, office pakken, nye bilmodeller, og store datavarehus utviklet av Oracle/ SAP mfl.

Uten å gå i dybden kan vi slå fast at jakten på "the american dream" har skapt teknologiskift, nye løsninger og innovasjon som vi tar for gitt i dag. Satt på spissen kan vi si at "ulikheten" i USA har gjort likheten større i Norden. Videre er det helt åpenbart at Norge med vår råvareeksport i tillegg har fått mye gratis fra fremveksten i Kina og Asia.

Arv, velferd og jobbskapere...

PP er selvsagt sterkt påvirket av Finanskrisen og arbeidsledigheten i Europa, som Frankrike sitter midt oppe i. En stadig tøffere konkurranse fra billigere leverandører i Asia og Øst-Europa, har drevet omstillingstakten opp. EUs gjeldskrise forsterket disse tendensen ved kutt i offentlige lønninger, trygderog pensjoner, særlig i sør-Europa. Dermed blir da også hans verdensbilde mer pessimistisk enn sett fra Asia, Norden eller USA? Finanskrisen er for ham "verdenskrigen" som ikke virker på ulikhet, og det er meget vanskelig for mange grupper, men er det enkle løsninger? 

Som fagøkonom er det mulig å være enig i hans frustrasjon over økt ulikhet i USA, og helt riktig å advare mot trenden i deler av Europa. MEN det er ikke sikkert at de fleste "moderne" kapitalister oppfører seg nøyaktig som for 100 år siden. I hans noe nedlatende syn på late, fete rikinger (trenden/ ikke enkeltpersoner selvsagt...) ser jeg en overhengende fare for at han gir kapitalismen skylden for ulikhet som følger av systemsvakhet, nye vekstmotorer i Asia, og svak omstillingsevne i deler av Europa.

At noen arver betyr ikke at de er "dummere" enn andre, og det betyr videre at de gjerne vil utvikle familiebedriften, eierskapet og sin region.

At PP peker på periodene rundt de to verdenskrigene som (sunne) korreksjoner på stigende ulikhet er nærmest tragikomisk. Den viktigste årsaken var at "den rikeste 1% og 10%, mistet produksjonsmidler, aksjekurser sank og eiendom ble ødelagt. Han kan jo ikke ønske seg en ny, større krig i Europa, for å sikre mindre ulikhet. Analysene ser i for liten grad på jobbskaping, innovasjon, risikovillighet og skattegrunnlag for høyere velferd. Han ser "verden" litt for mye som "staten det er meg", og konkurranse, entreprenørskap "og den gode kapitalist" kommer i skyggen av noen grupper med "superrike" som ikke fortjener det. Akademikere - som PP - har alltid vært misunnelige på innovative og risikovillige "do'ere" i samfunnet med timing, uten like lang utdannelse.

Jeg kan være enig at lønninger over 10-20 millioner kan skattlegges mer, men det mest tragiske for Europa vil være at de beste entreprenører og jobbskapere flytter til Singapore, Kina eller NYC.

Så er det verdt å spørre seg om hvor du kommer fra, og det utgangspunktet foreldre og besteforeldre har skapt, bør skattlegges. Politikere bør støtte oppunder utdanning og kompetansebygging. Mange land bør se på nordisk modell, men vi har mye å lære på kunnskap - innsatsvillighet - risikotaking.

I en internettbasert verden med raske digitale "entreprenører" er det kanskje større muligheter enn noen gang å utfordre markedsledere. Det er en fantastisk følelse for de som finner den sjansen. I Norge sitter vi på den grønne gren, men husk at 90% av vår teknologi, markeds- og økonomimodeller kommer fra innovasjon i land hvor 7,5 times arbeidsdag er sjeldent...

Hvem skal eie naturressurser i samfunnet (Eierskapsmeldingen...) og produksjonsmidlene - som stadig mer IKT/ internettbasert kunnskap?

Vel, hvem vil skrive om "Teknologi og ny vekst i 21st century"? Den kan vise frem en viktig balanse og et håp for fremtiden.




hits