hits

Viktige svar fra Finansdepartement om skatt!

kommentarer
  • Svar fra Finansdepartementet om skatt i Budsjettopplegg 2015:
  • Svar på spm. 710 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 22. okt 2014
    Vedr. formuesskatt og arbeidsplasser
    Hvor mange arbeidsplasser regner regjeringen med har gått tapt som følge av formuesskatten?

    Skatter som påvirker investeringene negativt, bidrar til en lavere kapitalbeholdning i norsk økonomi enn man ville hatt i fravær av skatten og til en lavere strukturell sysselsetting.

    Departementet viser til omtale av dynamiske effekter av formuesskatten i Prop. 1 LS (2014-2015) Skatter, avgifter og toll 2015, kapittel 1.3 (s. 20-21):

    «Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatten antas også å ha en positiv dynamisk virkning. Under bestemte forutsetninger om frie kapitalbevegelser overfor utlandet og perfekte kapitalmarkeder vil en formuesskatt kun påvirke nivået på sparingen og ikke investeringsnivået. Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen. De fleste empiriske studiene antyder at effekten av lavere skatt på sparing er positiv. Det kan imidlertid også tenkes at lavere formuesskatt kan øke tilgangen på kapital til prosjekter der det er vanskelig å finne finansiering i det ordinære kapitalmarkedet. OECD peker i sin rapport om norsk økonomi på at formuesskatten kan virke negativt på entreprenørskap. Videre kan verdsettingsreglene i formuesskatten ha betydning for fordelingen av investeringene på ulike typer real- og finanskapital. Forskjellig verdsetting av formuesobjekter i dagens formuesskatt stimulerer til overinvestering i bolig og annen fast eiendom. Det reduserer avkastningen på sparing i Norge.

    Regjeringens forslag om lavere formuesskattesats, økt bunnfradrag og økt verdsetting av næringseiendom og visse sekundærboliger antas på denne bakgrunn å ha en positiv langsiktig virkning på økonomien. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å tallfeste virkningen.»

    På bakgrunn av dette antar departementet at formuesskatten i første rekke vil påvirke sparingen, selv om det ikke kan utelukkes at formuesskatten svekker tilgangen til kapital til enkelte prosjekter. Det antas følgelig at eventuelle virkninger formuesskatten har på sysselsettingen er relativt beskjedne.

  • **

    • Svar på spm. 365 fra Finanskomiteen/Venstres fraksjon av 22. okt 2014
      Vedr. utvikling i formuesskatt
      Hvordan har utviklingen i total formuesskatt og formuesskatt på næringsrelatert kapital vært fra 2000 til 2015, målt respektivt ved proveny og antall personer som betaler skattene?

      Det er ikke klart hvordan næringsrelatert kapital skal defineres. Anslag på formuesskatt knyttet til næringsrelatert kapital må baseres på en rekke forutsetninger og beregninger. Slike anslag for årene 2000 til 2015 lar seg ikke gjøre innenfor rammen for ordinære budsjettspørsmål. Tabell 1 viser derfor kun utviklingen i samlet formuesskatt og antall formuesskatteytere.

      Tabell 1 Antall formuesskatteytere og samlet formuesskatt. 2000-2015. Anslag for 2013-2015

       

        Antall formuesskatteytere Samlet formuesskatt. Mill. kroner
      2000 1 294 200 6 979
      2001 1 324 400 7 411
      2002 1 302 800 7 525
      2003 1 274 300 7 855
      2004 1 256 800 8 480
      2005 1 175 700 8 710
      2006 1 054 500 9 648
      2007 1 060 600 11 542
      2008 863 000 11 394
      2009 746 900 11 697
      2010 613 000 11 936
      2011 650 500 12 547
      2012 657 400 13 103
      2013* 616 900 13 900
      2014* 571 200 13 200
      2015** 495 200 10 100

      *Anslag.

      **Anslag gitt regjeringens forslag for 2015.

      Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

    • **

      • Svar på spm. 314 fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 13. okt 2014
        Vedr. proveny av å øke bunnfradraget i formuesskatten
        Hva er provenyet av å øke bunnfradraget i formueskatten og hvor mye vil det utgjøre for hver kommune?

        Departementet antar at spørsmålet dreier seg om den isolerte provenyvirkningen av regjeringens forslag om å øke bunnfradraget fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner.

        Med regjeringens forslag reduseres satsen i formuesskatten fra 1 prosent til 0,75 prosent og bunnfradraget økes fra 1 mill. kroner til 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner samlet for ektepar) i 2015. Ligningsverdiandelen for primærbolig og sekundærbolig og første anskaffede sekundærbolig holdes uendret på hhv. 25 pst. og 60 pst. av markedsverdi. Ligningsverdiandelen for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede økes fra 60 pst. til 80 pst.

        Ved store samtidige endringer i en skattesats og det tilhørende skattegrunnlaget vil ikke anslag på den isolerte provenyendringen av henholdsvis satsendringen og grunnlagsendringen kunne gis særlig presist. For eksempel vil den isolerte anslåtte provenyendringen av endret skattesats avhenge av om beregningen gjøres med eller uten grunnlagsendringen. På grunn av slike samspillsvirkninger mellom sats og grunnlag vil det samlede netto provenytapet av de foreslåtte endringene i formuesskatten i 2015 avvike fra summen av de isolerte provenyvirkningene av de ulike enkeltforslagene. Dette er bakgrunnen for at departementet i proposisjonen kun oppgir den samlede provenyeffekten av alle de foreslåtte endringene i formuesskatten.

        Departementet har foretatt en trinnvis beregning for å illustrere isolerte provenyvirkninger av de foreslåtte endringene i formuesskatten. Først er provenyvirkningen av kun å redusere satsen beregnet. Deretter er samlet provenyvirkning av å redusere satsen og øke bunnfradraget beregnet. Differansen mellom disse to beregningene gir den isolerte provenyvirkningen av å øke bunnfradraget (punkt 2 i tabellen). Så gjøres tilsvarende beregninger ved å legge til endringer i ligningsverdiene på henholdsvis næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede.

        Det gjøres oppmerksom på at de isolerte provenyanslagene vil avhenge av i hvilken rekkefølge de ulike forslagene tas inn i beregningene. Det betyr at anslagene i tabellen ikke er godt egnet som utgangspunkt for å anslå den samlede provenyvirkningen av alternative formuesskatteopplegg. Provenyvirkningen av alternative opplegg bør beregnes samlet. Eksempelvis vil provenyvirkningen av å øke bunnfradraget bli større dersom satsen ikke blir redusert.

        Isolerte påløpte provenyvirkninger av de ulike endringene i formuesskatten dersom de legges til i fire trinn.1 Sammenlignet med referansesystemet for 2015. Negative tall betyr lettelser. 2015. Mill. kroner

         

        1. Redusert sats -3 690
        2. Økt bunnfradrag -750
        3. Økt ligningsverdi på næringseiendom 210
        4. Økt ligningsverdi på sekundærbolig utover den først anskaffede 100
          Samlet -4 130
        1. De isolerte provenyvirkningene avhenger av rekkefølgen som velges.

        Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

        Beregningene er hovedsakelig basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2012. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2015. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

        Modellen er ikke egnet til å fordele skatteendringer på ulike kommuner.

      • **

      • Svar på spm. 27 fra Finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 13. okt 2014

        Vedr. formuesskatt

         

        Spørsmål nr. 25 fra KrF trekkes og erstattes med følgende spørsmål. Hva er provenyeffekten av å øke verdsettingen i formuesskatten av næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen fra 60 til

        a. 80 pst. av markedsverdien

        b. 85 pst. av markedsverdien

        c. 90 pst. av markedsverdien

        d. 95 pst. av markedsverdien

        e. 100 pst. av markedsverdien

        forutsatt at formuesskatten for øvrig hhv. holdes uendret som i dag, at bunnfradraget økes til 1,1 mill. kroner (2,2 mill. kroner for ektepar) eller 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner for ektepar). Det forutsettes at den statlige og kommunale satsen ikke endres, og at den såkalte sikkerhetsventilen settes til markedsverdi. Det bes om lovteknisk bistand til utforming av lovforslag.

        Med regjeringens forslag er satsen i formuesskatten 0,75 prosent og bunnfradraget 1,2 mill. kroner (2,4 mill. kroner samlet for ektepar) i 2015. Ligningsverdiandelen for primærbolig og første anskaffede sekundærbolig er hhv. 25 pst. og 60 pst. av markedsverdi. Ligningsverdiandelen for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede er 80 pst.

        Tabellen nedenfor viser påløpt og bokført provenyvirkning sammenlignet med regjeringens forslag av å øke satsen i formuesskatten til 1 pst. kombinert med ulike alternative ligningsverdiandeler for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede og for et bunnfradrag på hhv. 1,2 mill. kroner og 1,1 mill. kroner.

        Provenyvirkning av å øke formuesskattesatsen til 1 pst. kombinert med ulike ligningsverdiandeler for næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede og ulike bunnfradrag. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2015. Mill. kroner

        Ligningsverdiandel næringseiendom og sekundærbolig utover den først anskaffede   Bunnfradrag 1,2 mill. kroner  Bunnfradrag 1,1 mill. kroner
          Påløpt Bokført Påløpt Bokført
        80 pst. 3 540 2 630 4 070 3 060
        85 pst. 3 650 2 690 4 180 3 110
        90 pst. 3 760 2 750 4 290 3 180
        95 pst. 3 860 2 800 4 390 3 230
        100 pst. 3 960 2 860 4 500 3 300

        Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet