Kreativ ødeleggelse og ny IKT-vekst for Norge?

kommentarer

Undervurdert IKT i samfunnsregnskapet

Den teknologiske utviklingen vi er inne i nå blir av mange teknologer omtalt som en revolusjon på lik linje med den industrielle revolusjonen på midten av det 18.århundre.[1] Tiåret etter andre verdenskrig var kjennetegnet av storskala automatisering av vareproduksjonen. De siste fire tiårene har vi sett en tiltakende spredning av fleksibel, datamaskin-basert automatisering. Resultatet har vært endring i produksjonsmetoder, arbeidsformer og kommunikasjon til kundene.

For 30 år siden påpekte samfunnsøkonomen Robert Solow at amerikanske foretak investerte enormt i IKT, men at de positive virkningene av disse investeringene ikke kunne oppspores i produktivitetstatistikken. Denne observasjonen, kjent som «Solows produktivitetsparadoks», har i tiden etter preget diskusjonen om sammenhengen mellom IKT og produktivitet på makro-nivå. 

Økonomer resonnerte på følgende måte: Bedrifter investerte milliarder av dollar i IKT basert på sine lønnsomhetsbetraktninger, men dersom dette ikke kunne oppspores i nasjonalregnskapet, så måtte dette skyldes ett av to forhold:

(1) Bedriftsøkonomiske investeringer var høyere enn bidraget fra IKT-kapitalen, eller

(2) Målefeil på makronivå. 

I en lang periode var denne diskusjonen ganske fastlåst, men på 1990-tallet kom det endelige svaret på paradokset: Måling av produktivitet i tjenestesektoren underdrev bidraget fra IKT, og investeringer i IKT har virkninger først lenger ut i tid. Det var med andre ord ikke en lineær «én-til-én»-sammenheng. Investeringer i IKT bar ikke frukter før disse ble kombinert med endringer i organisasjon og ledelse. Videre vil mange fordeler knyttet til bruken av IKT først materialisere seg i fremtiden. 

Smart IKT: Kjøre-computere

Et godt eksempel på dette - og som utgjør et ekstremt tilfelle - er kjøp av bil med kjøre-«computer», der bilisten i god tid får beskjed om at det er tid for service. Et slikt varslingssystem vil på sikt gi redusert slitasje, lavere verdifall og økt sikkerhet. Dette vil igjen gi færre kostnader og mindre tidsbruk, men hovedgevinsten for bilisten ligger lenger inn i fremtiden i form av færre utgifter til vedlikehold, redusert faktisk tidsbruk, og trolig færre uhell i trafikken. 

Produktivitetsparadokset skyldes med andre ord at investeringene slår ut umiddelbart i statistikken, mens gevinstene oppstår gradvis fram i tid. For bilisten er argumentene ovenfor gode nok til å investere i en bil med kjøre-«computer», men for økonomen i Statistisk sentralbyrå blir ikke virkningene målbart med det første.  

OECD-tall positive for Norge  

Årlige undersøkelser utført av OECD av den digitale økonomien, viser at Norge og skandinaviske land ligger på topp i bruken og implementering av nye, innovative IKT-løsninger. Perioden 1995-2010 var preget av høy teknologisk innovasjon med enorme effektiviseringsforbedringer for produsenter innen  finans, varehandel, detaljhandel og Telekom for å nevne noen. I løpet av denne perioden så vi utbredelsen av smart-telefoner, mobilt internett og sosiale medier. Perioden etter har vært preget av færre grensesprengende innovasjoner. Denne post-finanskrise perioden informere vår forståelse av fremtiden, og gir oss en fornemmelse av at den teknologiske utviklingen har bremset noe ned, og at det er lite nytt i emning. Dette skyldes at vi feilaktig antar at teknologisk utvikling er lineær, mens den i realiteten er mer formet som en S-kurve. Der utbredelsen av ny teknologi er preget av en relativ lengre periode med treghet, etterfulgt av raskere utbredelse.

Nyvinninger innen IKT vil i tiden fremover skape store omveltninger innen norsk næringsliv og transformere bransje etter bransje med tiltakende styrke. Drivkraften bak denne voldsomme utviklingen er vår økende evne til å produsere, lagre, behandle og overføre digital informasjon på en stadig mer effektiv og smartere måte.

Schumpeters elever    

Innovasjon og teknologiske endringer gir opphav til effektiviseringsgevinster for flere i samfunnet. Gevinstene utnyttes i konkurransen med andre, mindre produktive produsenter, og er til stor glede for sluttbrukeren som nyter godt av fallende priser og økt kjøpekraft. Produsenter med gammel, utdatert teknologi kan raskt miste markedsandeler og bli forbigått.

Selve mekanismen slik den ble popularisert av den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, er kjent under navnet kreativ-destruksjon. Forskning viser at økt grad av IKT-satsing og digitalisering akselerer denne prosessen. Enkelte har dermed omtalt IKT og digitalisering som en «disruptiv»-teknologi. Fra det engelske å forstyrre

I vårt samfunn i dag ser vi tydelige tegn på forstyrrelser eller "kreativ destruksjon". 

Hvem har ikke hørt om Uber, Airbnb eller 4G-internett?

[1] http://www.theguardian.com/media-network/media-network-blog/2013/dec/04/ict-for-development-trends-2014

* Tusen takk til min gode kollega Rajee for bidraget!

hits