Økt skatt på sekundærbolig kommer i Statsbudsjettet

kommentarer

Vi nærmer oss et nytt Statsbudsjett for 2016.

Det har vært en opphetet diskusjon i forbindelse med valget om innføring av eiendomsskatt i Oslo og flere andre byer. I dag har mer enn 3 av 4 kommuner en form for eiendomsskatt, og det gjelder både for blå og rødgrønne kommuner. Samlet hentes det inn nesten 10 milliarder i 2014, men bare drøyt fire milliarder følger av boliger. Jeg tror ikke det kommer en egen boligskatt på primærboligen her til lands. Derimot kommer spekulasjonsinvesteringer i flere leiligheter og sekundærboliger til å få økt beskatning.

Skattereformen - hva med bolig?

I høst er det samtidig en stor diskusjon om fremtidens skattesystem i Norge, som oppfølging av Scheel-utvalgets rapport i desember 2014. Samfunnsøkonomer flest er tilhengere av økt beskatning på faste verdier som ikke kan flagges ut av landet. Det politiske systemet er tilhenger av at flest mulig eier sin egen bolig. Det er god fordelingspolitikk. Rentefradraget for lån til bolig stimulerer i stor grad boligprisene i landet.

Prinsippet om at boligen ikke skal være et skatteobjekt sitter i ryggmargen hos mange borgerlige politikere. Det er likevel stor usikkerhet til hvordan politikerne velger å beskatte boliger, og da særlig sekundærboligen.

FAKTA

Det finnes rundt 288.000 sekundærboliger i Norge, og samlet likningsverdi har steget til nærmere 304 milliarder kroner. Og det tilsvarer som illustrasjon nærmere en fjerdedel av statsbudsjettets utgifter.

  • Tallene for verdien og antallet sekundærboliger har steget kraftig de senere årene. I den korte perioden fra 2010 til 2013 steg tallet på sekundærboliger i Oslo med 9.300 enheter til 52.300 boliger, som tilsvarte en vekst på 22 prosent. Likningsverdiene på disse bolig nr 2, 3 og 4 var da økt fra 36 til 80 milliarder kroner.
  • I regionen på Vestlandet har det også utviklet seg et større marked for sekundærboliger. Antallet steg fra ca 41.000 enheter til 47.500 enheter fra 2010 til 2013. Likningsverdiene mer enn doblet seg fra 28 til 58 milliarder kroner.

Lave skatteverdier på egen bolig

Likningsverdier på boliger er satt på rundt 25 prosent av markedsverdien, og det betyr at personer med stor formue har et incentiv til store gjeldsfinansierte boligkjøp. Det skyldes at bankinnskudd og børsnoterte aksjer regnes med virkelige markedsverdier i beregning av formuesskatten.  En løsning på overdreven bolig- og eiendomsinvesteringer er at likningsverdier oppjusteres nærmere markedsverdiene. Det har allerede skjedd for sekundærboliger. De siste årene opp fra 40 til 80 %, og det virker som både Regjeringen og opposisjonen vil følge den linjen. Jeg tror det kommer en videre oppjustering i Statsbudsjettet for 2016. Det er fornuftig å holde de spekulasjonsbaserte boliginvesteringene i sjakk. Ifølge Finansdepartementet er et beste anslag på formuesskatt fra sekundærboliger på ca 750 millioner kroner i 2015. Det vil kunne øke betydelig.

Ulempen med skatteøkninger for utleier og sekundærboliger er selvsagt at færre tilbyr enheter til leie. Tilflyttingen og innvandringen til Oslo-regionen gjør at det er behov for en stor bredde i tilbudet av utleieboliger. Det er et dilemma for politikerne.

 

Usikker forskning om skatt

En masteroppgave fra 2015 (Broen, Pedersen; Høgskolen i Oslo og Akershus) fant nylig at en økning på en promille i eiendomsskatt reduserer boligprisen med to prosent. De har tatt utgangspunkt i boligprisstatistikken til Eiendom Norge og sett på boligprisendringene i 11 kommuner som enten har økt, redusert, fjernet eller innført eiendomsskatt og sammenlignet dem med boligprisendringene på landsbasis i samme periode. Jeg tror det kan skjule store forskjeller i andre kjennetegn fra kommune til kommune. I Oslo er det større mangel på tomter og det er tvilsomt at eiendomsskatt vil få like store utslag i boligprisutviklingen. Det er snakk om høyst usikker forskning foreløpig.

Skattebetalerforeningen har noen fornuftige argumenter. De har liten tro på at økt boligskatt vil føre til mer stabile boligpriser. Økt skatt vil nok sannsynligvis føre til at pristoppene blir lavere, fordi folk vil være villig til å betale mindre for en bolig når den blir dyrere å eie. Vi kan imidlertid ikke forstå annet enn at bunnene vil bli tilsvarende lavere. Og da er vi like langt; boligprisene vil ikke bli mer stabile. Land med betydelig høyere beskatning av bolig enn Norge har vært igjennom alvorlige krakk på eiendomsmarkedet. Boligbobler har altså fått utvikle seg, til tross for høy skattlegging. Det er derfor lite som tyder på at økt skatt på bolig hindrer eventuelle bobletendenser.  

Boligeiere bidrar med mye skatt?

Så er det kanskje noe overdrevet at boliger ikke har beskatning. Kommunale avgifter tilknyttet bolig er tildels overpriset, dokumentavgiften ved boligkjøp henter over 8 milliarder kroner, og moms på oppussing og vedlikehold i boligen tilfører avgiftsinntekter. Videre er det lokale varianter av eiendomsskatt som henter inn 4-5 milliarder kroner på bolig. Formuesskatten tar også inn boligskatt indirekte avhengig av gjeldsgrad og andre verdier. Skatt på utleie av bolig skattlegges selv om det er fritak for hybler opp til en viss størrelse. Det er krav til botid for at gevinstbeskatning ikke slår inn ved salg av bolig.

Det er for mye å gå inn på alt dette i en kort artikkel, men det viser at kemneren får mye penger fra de norske boligeierne. Uansett tror jeg skatten på å eie flere boliger vil øke i det neste Statsbudsjettet.

**

Innlegget har stått på trykk i Eiendomsmegleren (utgitt av NEF).

hits