Hvor galt går det for AS Norge i fremtiden?

 

Momenter som tilsier at fremtiden er lysere enn mange spår:

Skattekutt og konkurranseevne: Meningen er å sikre konkurransedyktige bedrifter og flere investeringer. Det gir ny aktivitet og mer skatteinntekter senere. Ikke minst er fraværet av dynamiske effekter fra ulike skattereduksjoner viktig, trolig rundt 1- 1,5 milliard kroner.

Færre kommuner: Videre er det en innsparing på lang sikt fra halvparten så mange kommuner. Men det er riktig å smøre kommunereformen i denne fasen, siden det er en kompleks øvelse i de fleste lokalsamfunn.

Overdreven pensjonsutgift: Jeg synes videre at de burde legge vekt på midlertidige pensjonsutgifter fra ?unge pensjonister? på 62- 66 år, som betyr mindre Folketrygd utgifter senere (tar ut mrd kr på forhånd).

Effektivisering: Digitalisering av tjenester i offentlig sektor har også et stort potensial i fremtiden som kan øke kvalitet for samme pengebruk, eller hindre kostnadsvekst fra eldrebølgen. En effektivisering av kommune-Norge med 1 % tilsier for eksempel 3,75 mrd kroner i innsparing årlig. Det er satt igang en reform også i departement og direktorater med sikte på "mer igjen for pengene" i byråkratiet.

Pensjonsfondet: Prognosen i Statsbudsjettet for 2010 var at Pensjonsfondet ville øke til ca 4200 mrd kr ved inngangen til 2016. Fasit ser ut til å bli 2500-3000 mrd høyere. Det er ikke så ufornuftig å gjøre investeringer for fremtiden når renten er på vei nedover og kronen er rekordsvak.

Utfordringen: Kostnaden ved krav til høyere standard innen helse kan ikke fortsette uten høyere egenandeler. Og reduksjonen i arbeidstid per ansatt kan bare fortsette hvis produktiviteten utvikler seg like positivt som på 1990-tallet. 

Men noen nyanser finnes tilknyttet fremtiden og oljepengebruken i Norge. Dette er tema på seminar i Polyteknisk forening 10.nov. 

http://www.polyteknisk.no/moter/nasjonalbudsjettet-2016-i-hvilken-retning-gar-norge/

 

Her ser man hva svaret fra Findep er på Aps spørsmål om inndekningsbehov i fremtiden.

 

Det er et ganske ryddig og skikkelig svar fra økonomene i Finansdepartementet. Og det er nok klarert av politisk ledelse også.

Svar på spørsmål 47 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 12.10.2015 
Inndekningsbehov

Det vises til Nasjonalbudsjettet s 54 hvor regjeringen skriver «De siste beregningene som ble oppdatert i Nasjonalbudsjettet 2015, vist et gradvis økende inndekningsbehov i offentlige finanser til 5,2 pst av BNP for Fastlands-Norge i 2060». Vi ber om effekten av den økte oljepengebruken fra 2015 til 2016 på denne beregningen.

" Framskrivingene av offentlige finanser til Nasjonalbudsjettet 2015 viste et gradvis økende inndekningsbehov i offentlige finanser til 5,2 pst. av BNP for fastlands-Norge i 2060. Beregningene viste også hvordan anslaget for inndekningsbehovet avhenger av utviklingen i blant annet oljepris, fondsavkastning, produktivitet og sysselsetting. Det ble særlig framhevet at høy sysselsetting og en effektiv utnyttelse av ressursene i offentlig forvaltning er av stor betydning for bærekraften i velferdsordningene. Det er ikke lagt fram oppdaterte beregninger i Nasjonalbudsjettet 2016.

Skiftende regjeringer har siden 2001 lagt handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for å fase petroleumsinntektene gradvis inn i økonomien, om lag i takt med veksten i Statens pensjonsfond utland. Regelen innebærer således en økt bruk av olje- og fondsinntekter så lenge fondet vokser i verdi. Regjeringens forslag til budsjett for 2016 er godt innenfor den rammen handlingsregelen setter. Uttaket fra pensjonsfondet tilsvarer 2,8 pst. av fondets verdi, vesentlig under den forventede realavkastningen på 4 pst.

Økt bruk av olje- og fondsinntekter vil isolert sett trekke opp det langsiktige inndekningsbehovet i offentlige finanser. Utslaget vil avhenge av hvordan den økte bruken av olje- og fondsinntekter anvendes. For eksempel vil midlertidige tiltak for å motvirke arbeidsledighet i svært liten grad svekke bærekraften i velferdsordningene. Mer varige endringer på budsjettets inntekts- eller utgiftsside vil ha større virkninger på offentlige finanser, noe avhengig av om tiltakene over tid gir økende utgifter eller grunnlag for økt sysselsetting og økte inntekter for det offentlige. Redusert skatt på arbeidsinntekter kan øke arbeidstilbudet, noe som bidrar til å redusere det fremtidige inndekningsbehovet.

For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang.

Norsk økonomi må omstilles. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping. Regjeringen arbeider derfor for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Da handlingsregelen ble innført i 2001, var en samlet finanskomite enig om at den økte oljepengebruken burde gå til områder som øker vekstevnen i norsk økonomi. Skattelettelser, samferdsel og kunnskap ble trukket fram. Denne regjeringen tar dette på alvor."

hits