Gründere: Kom dere ut av oljetåka!

kommentarer

MENNESKENE SOM DRØMMER OM Å STARTE EGEN BEDRIFT FINNES DER UTE I OLJETÅKA.

I en undersøkelse svarte 500.000 nordmenn at de ønsker å starte egen virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for fremtidens verdiskaping. Samtidig vet vi at under 1 av 3 nystartede bedrifter opplever femårsdagen. Det betyr at vi mister svært mange underveis. Hvorfor er det slik?

Det er et mangfold av entreprenører i hele landet. Vi kan ikke skjære alle over en kam. 3 typiske oppstartere er: 

  1. Daniel: Ung teknologi-nerd med enorm tro på egne ferdigheter (20-åringen)
  2. Kristin: Etablert ingeniør med drøm om å styre sin egen tid (30-40-åringen)
  3. Bjørn: Seniormedarbeider /mellomleder som skifter yrke? (50-60-åringen)

Drømmen fører til oppstarten av 3 selskaper; APP & go, Oljefabrikken rådgivning og butikken Skiglede AS. Det finnes selvfølgelig mange flere årsaker til at nordmenn starter for seg selv, men vi tar utgangspunkt i disse 3 typiske nyskaperne.

HINDER 1 - FAMILIENE SOM STØTTER DE HÅPEFULLE GRÜNDERNE

Familiene rundt våre nyskapere har gode hensikter, og ser mange muligheter. De ønsker å støtte 'prosjektet', men ser også noen problemer. Disse er ulike for våre 3 gründere:

  1. Foreldrene til APP-grunder Daniel mener han bør gjøre ferdig IT-studiene først, og vil heller sponse en leilighet med varig verdi enn en usikker ide? (20-åringen)
  2. Mannen til Kristin er kjempepositiv til ideen om at hun starter eget rådgivningsbyrå, men vil helst vente til boliglånet er mindre tyngende og barna litt større. (30-40-åringen)
  3. Kona og barna til Bjørn er helt enig i at lederjobben hans er for slitsom, men de synes det virker risikofylt å starte opp noe helt annet.

Det er altså slik at nyskaperne våre kan oppleve både støtte, men også stor skepsis til nyetableringen. Jeg kaller derfor dette for hinder nr.1.

HINDER 2: POLITIKERNE SOM VIL HJELPE, MEN IKKE FINNER RIKTIGE TILTAK

I oljelandet hvor honningkrukken og pensjonsfondet finansierer både velferd og jobber i offentlig sektor, er det ikke enkelt å prioritere nye, målrettede tiltak for oppstartere. Det er ikke det at politikerne ikke vil bidra til at nystartede bedrifter klarer seg over 'dødens dal', de første 1-3 årene. Men de har ikke alltid bakgrunn for å finne de beste løsningene som jobbskaperne trenger. På den annen side har vi noen gode ordninger som bidrar med finansiering i startfasen, gjennom Innovasjon Norge, InvestiNOR med flere. Samtidig er det klart at Europas høyeste lønnskostnader og enkeltnæringer (olje inntil nylig, adm og byråkrati) som tapper landet for kunnskapsarbeidere, gjør det vanskeligere på flere måter. Det må være en svært lønnsom ide for at den kan betale lønninger på 500-700.000 kr i løpet av et par år. Og politikerne ser at arbeidsledigheten er lav, så hvorfor skal de subsidiere 'nye jobber'? Dette endres nå. Derfor har Regjeringen lagt frem en Gründerplan på 400 millioner ++. Vel og bra.

HINDER 3: BANKENE SOM BREMS I KRITISK PERIODE FOR NYSKAPINGEN

Det er ofte svært viktig med tilgang på kapital i starten av en bedrifts liv. Selv med oppstartspenger på 100.000 kroner i aksjekapital (nå justert til 30.000 kr), vil ansatte trenge lønn i en periode inntjeningen ofte er lav. Det skal kanskje investeres i teknologi, forskning eller maskiner og utstyr. Dermed får bankene en rolle som finansierer av oppstart og nye investeringer. Bankene skal passe på aksjonærenes penger og kreve sikkerhet ved opplåning. Ofte spiller bankene en indirekte rolle som tilbyr utvidede rammelån for noen grupper (eks Kristin og Bjørn). Kombinert med tiltak fra offentlige fond/ støtte, kan entreprenør skaffe mer kapital, men det er ofte bøygen. Bankenes finansiering straffer ofte oppstarts- og småselskaper der risikoen er større.

HINDER 4: OLJELANDET SOM HINDRER NYSKAPING?

Det er for få heiagjenger for norske nyskapere. Norske skiløpere får mye oppmerksomhet, mens lokale helter forblir glemt. Først når suksessen er et faktum, bedriften tjener flere 10-talls millioner og bidrar til statskassen med store beløp, kommer det et klapp på skulderen. Det er skikkelig trist.

Det er for enkelt å gi opp. Med høye lønninger, godt arbeidsmarked og lite kultur for å starte eget. Vestlandet er nok bedre, og det kan undersøkes om gründer-genet lever bedre på Sunnmøre? I Oslo området er det noen spesielle utfordringer. Nærmest ingen regionale støtteordninger, eller oppstartsmidler, særlig i bransjer som allerede er til stede.

Statsadministrasjon og stabene i næringslivet tilbyr høy fastlønn, god pensjon, frynsegoder, permisjonsordninger osv. I nyetablerte bedrifter er verden radikalt annerledes, særlig de første årene. Derfor gir mange opp på veien mot en suksess som AS Norge virkelig trenger i fremtiden.

 

 

LOOK TO SWEDEN

Til slutt vil jeg påpeke noen fakta fra en rapport om Sverige:

SMB'ene er avgjørende for utviklingen i kommunens sysselsetting, velferd og tjenestetilbud

SMBene og deres ansatte er totalt sett den største skattebetaleren på kommunalt nivå. I svenske kommuner utgjør smb'er 32 prosent, store bedrifter 22 prosent og offentlig sektor 24 prosent.

SMBer har stått for opp mot 4 av 5 nye arbeidsplasser som er skapt i Sverige siden 1990. SMBene er også best til å skape arbeidsplasser for unge og for personer som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet.

SMBene er også den største arbeidsgiveren i Sverige.

Er det mulig å gjøre Norge til en 'entreprenør-økonomi' der gründerskap bidrar til innovasjon, økonomisk vekst og nye arbeidsplasser?

Ja, men det krever helt nye holdninger til verdien av å bygge landet nedenfra! 

hits