Sluttpakkekrigen i oljenæringen

"Changes" in oil

Oljeprisen er i fritt fall og det rammer en oljeavhengig økonomi.

Det har gått ut bud fra keiser Eldar Sætre om at alle skal innskrives i manntallet. Hver til sin by - eller hver til sin sluttpakke, er det mulig å si etter at ALLE Statoil ansatte har fått mulighet til å søke sluttpakke innen 25.januar. Ledelsen poengterer at ikke alle som søker vil få sluttpakke. Dette er selvsagt en alvorlig situasjon for de ansatte og selskapet.

Dagens Næringsliv har på forsiden at fagforeningen advarer kolleger mot å søke sluttpakketilbudet, siden pensjonen kan reduseres betydelig for mange seniorer. 

" 'Heroes' " in politics

Siden skattebetalerne eier 2/3 av Statoil er det viktig at pengene forvaltes fornuftig - både i oppgangstider og under en oljekrise som nå. 

Samtidig sitter det svært langt inne for en Høyre/Frp- regjering å blande seg direkte inn i sluttpakke- , lederlønns- og utbyttepolitikken hos Statoil. 

At parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup i Høyre går inn i utbytte-diskusjonen betyr trolig at "nok er nok" angående 23 milliarder i utbytte. Husk at Staten får 15 milliarder av disse.

Det er også satt en stopper for skattefradrag av utgiftene til sluttpakker som virker svært fornuftig. Det er jo en grense for hvor lukrativt "pakker" bør være. Staten har også et indirekte arbeidsgiveransvar og en IA-avtale som skal følges opp? 

"Golden Years"?

Og hvor store kostnader er det egentlig som ligger i sluttpakkene hos Statoil? Det tror jeg det ikke er så mange som vet.  

La meg se på noen enkle eksempler: 

1500 ansatte med 800.000 kroner i lønn(eks bonuser) = 1,2 milliarder kroner hvis alle fikk en årslønn i sluttpakke. 

En nedgang fra 25.000 til 21.000 ansatte fra 2013 til utløpet av 2016, tilsier en brutto kostnad på 3,2 milliarder kroner under gitte forutsetninger. Innsparing på pensjon trekker regnestykket i motsatt retning, slik DN har omtalt i dag. Mer komplekse tidligpensjonspakker for 58 år+ med 2/3 pensjon til 67 år krever mer utredning.

Ansatte med 6 års ansiennitet får en årslønn, og de med 21 års ansiennitet får 2 årslønninger i sluttpakketilbudet, ifølge VG. Motivasjonen til selskapet er at de sparer lønnsutgifter, arbeidsgiveravgift og pensjon fra år 2 eller 3. 

Jørn Eggum, nyvalgt leder i Fellesforbundet, sier til VG at Statoil kaster regningen for sluttpakkene over på skattebetalerne:

" Fradragene i skattesystemet gjør at Statoil kan trekke fra nesten 90 prosent av sine kostnader på skatten. Mens vi alle må være med å betale for Statoils generøsitet, er det umulig for oss i industrien å forhandle oss frem til noe i nærheten av de pakkene som Statoil nå kan tilby", sier Jørn Eggum. NB: uttalt før endringer i skattefradrag.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/statoil/provosert-av-statoils-sluttpakker/a/23582555/

En frivillig linje er positivt for de ansatte i Statoil, men det er likevel langt mer kompleks øvelse hvis samfunnets samlede virkninger tas med i beregningene.

Eksempelvis koster det samfunnet rundt 200 millioner kroner årlig hvis 1/3 av 1500 tidligere Statoil ansatte går arbeidsledige i ett år som gjennomsnitt.

Putting out fire with gasoline?

Utfordringen er at Statoil ikke trenger like mange ansatte med oljepris på 30-35 dollar per fat enn med 80-100 dollar. Derfor er dette en så vanskelig situasjon for de ansatte, ledelsen og hovedeierne i Olje- og Energidepartementet.  

hits