hits

Teknologi = fra bank til eldreomsorg?

kommentarer

La meg starte med enkelte utdrag fra Produktivitetskommisjonens rapport nr 2 fra februar 2016:

Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster. En rapport fra NyAnalyse AS (2015) viser at digitaliseringen stod for nesten 30 pst. av produktivitetsutviklingen i Norge i perioden 1995-2005, og dette økte til 50 pst. i perioden 2006-2013.

Finansnæringen har siden 2000 hatt en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 4,5 pst., og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. DnB har antydet at uten digitalisering ville de trengt minst 6 000 flere årsverk for å levere dagens tjenester. A-ordningen, som ble innført 1. januar 2015, er en samordnet, digital rapportering fra arbeidsgivere om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Beregninger viser at ordningen vil gi arbeidsgiverne årlige besparelser på 600 mill. kroner. Det viser hvor viktig digitalisering kan være i samfunnsperspektivet.

Hvorfor er dette aktuelt innen eldreomsorgen?


Som vi ser av figuren over er det en formidabel vekst i eldre over 80 år som venter for ulike samfunnsplanleggere! Fra 220.000 til 455.000 personer over 80 år på 15-20 år.

Statistisk sentralbyrå spår at Norge vil mangle om lag 55 000 personer med relevant utdanning innen pleie- og omsorgsfeltet i 2030. Også på andre områder innenfor offentlig tjenesteyting viser framskrivingene at behovet for arbeidskraft vil øke kraftig med videreføring av dagens standard.

Beregninger vi har gjort viser at dersom vi opprettholder dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet, vil det bli nødvendig å bygge 800-900 nye omsorgsboliger og 25-30 nye syke- og aldershjem hvert år fram til 2040. I tillegg vil det være behov for mange tusen dagplasser på dagsenter eller i institusjon samt avlastningsplasser.

Ifølge KOSTRA utgjør utgiftene til pleie og omsorg om lag en tredel av driftskostnadene i norske kommuner. Med en økende andel eldre i befolkningen vil disse utgiftene øke ytterligere. Dette er en mega-utfordring for både innbyggere og politikerne. Denne underdekningen av fremtidig kompetent arbeidskraft må løses gjennom økt rekruttering, ny organisering av tjenestene eller redusert tjenestetilbud.

Slike beregninger viser hvor viktig digitale løsninger er og kan bli for gode tjenester og produktiv vekst i fremtidens pleie- og omsorgstilbud.

Det er ingen grunn til at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til helsepersonell.

Mangelen på ansatte er stor og teknologien skal supplere, og ikke erstatte de varme hendene innen pleie- og omsorg.

Eldreomsorg og finansielle tjenester er helt forskjellige produkter, og jeg håper at smarte produkter vil få større betydning i fremtidens eldreomsorg.

De som lykkes i markedet for velferdsteknologi kan 'surfe inn på eldrebølgen' i fremtidens kommune-Norge.

Og det vil også gi de eldre økt livskvalitet og kommune-Norge kan klare utfordringene som venter!