Skattekutt som redder Frp og arbeidsplassene?

For noen år tilbake la Frp inn kraftige dynamiske effekter av ulike skattekutt i norsk økonomi i sine alternative statsbudsjetter. Høyre gjorde også det, men mer moderat. Dette området kjenner jeg godt fra min rolle som økonomisk rådgiver for Høyre i 2006-2010.

I dag ser det ut som at Siv Jensen er langt mindre opptatt av dynamiske virkninger fra skattekutt. Det er synd fordi dette bestemmer hvor stort handlingsrom som følger på skattesiden i neste Stortingsperiode. 

Her kommer noen innspill på utredninger som er gjort på dynamiske skattevirkninger i norsk økonomi.

Senest i Scheel-utvalget sier de følgende: "...investeringene generelt i økonomien kan øke med i størrelsesorden 6 til 8,5 prosent som følge av utvalgets forslag til lavere selskapsskatt..." (fra 27 til 20 %) 

"Det kan føre til økt proveny fra selskapsskatten på mellom 2,5 og 3,5 mrd kroner."

 

I anslagene på skatteendringer i behandlingen av de årlige statsbudsjettene er det benyttet lite dynamisk tenkning, som følger naturlig av ettårige budsjetter. Metoden finansdepartementet har benyttet frem til i dag, tilsier dermed helt moderate virkninger på provenyanslagene. Nå har det kommet flere studier som ser på langsiktsvirkninger fra skatteendringer.

En utredning fra SSB støtter opp om dynamiske skattevirkninger tilknyttet skatt på arbeid gjennom skattereformen 2004-2006. I en rapport som Statistisk sentralbyrå presenterte i 2008, kom det frem at det finnes store virkninger fra en dynamisk skattepolitikk. I SSB-rapporten kom det tydelig frem at lavere skatt bidrar til økt arbeidstilbud, vekst og utvikling, som innebærer at staten får skattepenger tilbake. Rapporten viste blant annet at de skattereduksjonene som ble gitt for å tilnærme marginalskatten på arbeid og kapital gjennom skattereformen i 2004 - 2006 har gitt langt høyere skatteinntekter tilbake enn forventet.

Forrige skattereform viser ifølge SSB til betydelige dynamiske effekter

Et publisert forskningsarbeid benytter LOTTE-Arbeid ved beregning av effekter fra skatteendringer i forbindelse med skattereformen i 2004-2006.  Rapporten het MORE REALISTIC ESTIMATES OF REVENUE CHANGES FROM TAX CUTS (av Thor O. Thoresen, Jørgen Aasness og Zhiyang Jia i SSB) og ble publisert våren 2008. Ifølge dagens modell, LOTTE-Skatt, ble provenyeffekten fra reformen i 2006 anslått til en samlet provenykostnad på 8,3 mrd. kroner. I den alternative LOTTE-Arbeid beregningen er bildet veldig annerledes: 

Brutto provenytap

100 %

 

8,3 mrd

Økt skatteinngang fra konsum pga inntektseffekt

16 %

 

1,3 mrd

Økt skatteinngang fra lønn som følge av økt arbeidstid

23 %

 

1,9 mrd

Økt skatteinngang fra konsum som følge av økt arbeidstid

8 %

 

0,65 mrd

Økt arbeidsgiveravgift som følge av endring i arbeidstid

10 %

 

0,8 mrd

= Netto provenytap

44 %

 

3,65 mrd

Over halve provenytapet kom tilbake

Hovedfunn fra SSB analysen fra 2008 var at 56 prosent av skatteinntektene kom tilbake i etterkant av Skattereformen 2004-2006. Det ble gitt ca 8 mrd kroner i skattelette på arbeid (minstefradrag, toppskatt mv.) SSB-forsker Thoresen mfl. konkluderte med at 4,4 mrd kroner kom tilbake i skatteinntekter fra høyere arbeidstilbud og konsumvirkninger. 

En annen studie på tema fra SSB i etterkant viser at staten kan få mellom 17 og 35 prosent av skatteletter igjen gjennom effekt på arbeidstilbud, sysselsetting og konsum. Dette underbygger hvor mangelfull statsbudsjettbehandlingen egentlig er med dagens praksis. SSB skriver at «I forhold til en initial budsjettsvekkelse på 5 mrd kroner kommer om lag 35 prosent tilbake til offentlig sektor når vi ser på budsjettbalansen de første årene

Tilgangen på privat kapital til investeringer gir aktivitet og ansattes bruk av penger skaper nye jobber. Det må klart mer frem i samfunnsdiskusjonen.

 

Anbefalt i 2010 - hva skjer?

En arbeidsgruppe fra Finansdepartementet og SSB la frem en rapport i 2010 hvor de anbefalte følgende: "Arbeidsgruppen mener at budsjettdokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger".

FRP og finansministeren bør sette i gang og utrede dette nærmere, innen Statsbudsjettet for 2017 legges frem i oktober 2016.

Det er kanskje den eneste muligheten til å lykkes med skattereduksjoner som stimulerer vekstevnen i norsk økonomi!

I Sverige har de fått til å redusere skattene langt mer enn i Norge uten et gedigent oljefond. Vårt handlingsrom er mindre enn før, men det ligger fortsatt flere muligheter som Siv og Regjeringen kan satse på fremover.

hits