hits

Tap av jobber - før og etter Trump.

kommentarer

Trump vant med slagordet Make America great again. Verden tror ikke sine egne øyne.

Etter at de amerikanske velgerne har valgt Donald Trump som sin president er det lett å tenke at frihandelen vil bremse. USA vil være seg selv nok. 

Utfallet i USA-valget kan sammenliknes med Storbritannias valg om Brexit tidligere i år. Innbyggerne ønsker seg tilbake til storhetstiden i gamle dager. Årsakene bak er selvsagt sammensatte, men jeg forsøker meg på noen forklaringer.

Globalisering på speed.

Jeg tror det er liten tvil om at finanskrise, høy arbeidsledighet og lav utvikling i kjøpekraft (reallønn) for lavere middelklasse i USA har betydd mye. Kina spiller også en nøkkelrolle i utviklingen de siste 10-15 årene.

Handel skal være vinn - vinn i følge økonomisk teori om komparative fortrinn. Den enkleste modellen forutsetter ingen arbeidsledighet. Videre benyttes utviklingen med 1 milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom, spesielt i Kina, som fasit på gevinstene. Selvsagt er dette fantastisk. Men det er viktig å huske på at kostnadene til flere millioner amerikanere (og arbeidsledige europeere) som ikke har fått vekst i kjøpekraften på 15 år. Så en riktigere konklusjon er at verdensøkonomien har tjent, de fleste land har tjent, men grupper innad i vestlige land har tapt. 

Samfunnsøkonomiske modeller forenkler ofte kostnader rundt menneskelig adferd. Det er netto antall nye jobber som viser at teorien fungerer, men det skaper en ustabil trykk-koker i landet hvis samfunnsgevinsten kun tilfaller 3/4 av innbyggerne. Derfor kan ikke politikerne prioritere helt uten å se på ulike grupper i et land. 

Tilbake til 2000-tallet

Store endringer var at Kina kom med i WTO i 2001, og tok over som verdens største industriprodusent. EU ble utvidet med flere land fra tidligere Øst-Europa i 2004. Arbeidsinnvandring, outsorcing og digitale kanaler ga ny spesialisering i handelen. For 10 år siden hadde NHO en stor globaliseringskonferanse, "Norge i Verden", hvor jeg satt i prosjektgruppen. En undersøkelse vi gjorde viste at nordmenn var mindre bekymret enn folk i andre land for virkningene fra økt globalisering. Videre var det slik at høyt utdannede menn var minst bekymret, mens lavt utdannede og kvinner var mer bekymret. Det har vist seg i ettertid at kvinner klarer seg best, da de i stor grad jobber i offentlig sektor. Menn innen deler av industrien og bygg & anlegg har fått det noe vanskeligere.

Den nordiske modellen er godt tilpasset en global og rask endring på det vis at ansatte beskyttes, mer enn at bedriftene som utkonkurreres skjermes. Vi skal heller ikke glemme at vi er gratispassasjer på FoU og innovasjon hvor USA og større land ofte ligger i front.        



Mer tap av jobber i USA fremover?

Fremtiden for arbeidere i USA blir ikke bedre mot 2030. Forskere ved Oxford Universitetet har spådd at 49 prosent av USAs jobber kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Alle yrker med over 70% sannsynlighet for full automatisering (teknisk mulig, ikke politisk vurdert) faller innenfor kategorien. Dette kan i tilfelle bli veldig tilsvarende globaliseringen, men uten en synlig innvandringsbølge.  



Disse jobbene er mest utsatt for automatisering av 702 yrker i denne analysen. For Norges del har SSB brukt analysen og funnet at hver tredje arbeidsplass kan bli borte pga automatisering de neste 10-20 årene. Vi må selvsagt ikke glemme at det skapes nye jobber hele tiden, men det utfordrer arbeidsmarkedet og kompetansebehovet hos de ansatte. Det er verdt å nevne at antall industrijobber i Norge falt med 35% i 20-årsperioden fra 1981 til 2002. Men norsk olje gjør oss helt unike - frem til nå.

Svakheter med "tap av jobber analysen"

Noen viktige momenter som bør nevnes tilknyttet analysen er:

Omstilling, ny teknologi og utskifting av jobber skjer hele tiden. Nyskaping og konkurser, opp- og nedbemanninger nasjonalt er helt vanlig i en økonomi. Og 70% sannsynlighet for at jobben automatiseres bort gir 30% for at den ikke gjør det. Det er tilsvarende oddsen Trump slo i presidentvalget denne uken.

Demografi-utviklingen med sterk økning i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester mangler. Analysen tar ikke hensyn til at høyere produktivitet sikrer høyere lønninger og bedre lønnsomhet som gir mer etterspørsel og flere jobber andre steder.

Økt utbredelse av digitale løsninger medfører som oftest lavere priser på produkter og dermed høyere etterspørsel. Det gir igjen høyere produksjon og isolert mer behov for arbeidskraft. Videre må det investeres i digitale løsninger og høy kompetanse, og det skaper behov for dyktige ansatte til å utvikle teknologien som gir nye ringvirkninger.

Det er likevel slik at grupper av ansatte innen spesifikke bransjer får problemer, og det varierer med velferdssystemene i de ulike landene om hvor negative konsekvensene blir. Jeg tror analyser av globalisering i en større kontekst vil komme de nærmeste årene og gi noen nyanser vi kan trenge.

En svært viktig prioritering for politikerne er å investere i økt kompetanse til ansatte og arbeidsledige slik at færre faller varig utenfor.