Regjeringen trenger en ny Finanskrise?

Miljøpartiet De Grønne har spurt Regjeringen tilknyttet Statsbudsjettet for 2017:

Hvilke tiltak kan utløse utslippsreduksjoner på hhv. 3, 6 og 9 % i 2017?

Spørsmålet er forelagt Klima- og miljødepartementet som har utarbeidet følgende svar:

"Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Over 80 pst. av utslippene av klimagasser i Norge er underlagt en pris, gjennom kvoteplikt og/eller CO2-avgift. Norge innførte CO2-avgift i 1991, som ett av de første landene i verden. En evalueringsgruppe under FNs klimapanel skrev i fjor at «the combination of the comprehensive coverage of sectors and the considerable level of taxation in Norway is unique in the world.» (Skryt fra FN for allerede høye bilavgifter, men siden nordmenn er vant med disse - og har god råd - bidrar det lite i miljøregnskapet?)

I Norges siste rapportering under FNs klimakonvensjon ble det anslått at utslippene i 2010 ville ha vært 13-15 mill. tonn CO2-ekvivalenter høyere i 2010 uten de klimatiltakene som er innført siden 1990. Virkningen av tiltakene har kommet gradvis over tid, og tilsvarer en gjennomsnittlig reduksjon på i størrelsesorden 0,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.

Statistisk sentralbyrås foreløpige tall for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sammenliknet med dette vil utslippsreduksjoner på 3 pst. tilsvare 1½ mill. tonn CO2. I perioden etter 1990 er det bare under den økonomiske nedgangskonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet og under det økonomiske tilbakeslaget i forbindelse med finanskrisen i 2009 at utslippene har falt så mye fra ett år til det neste.

(Min kommentar: Finanskrisen 2008-2009 ga Miljøutslipp - 3%, med økonomisk fall -1,6 %. For 2017 er vekstprognosen 1,7 %, så de får ikke noe gratis herfra. Nedtur i norsk økonomi, det trenger Regjeringen for å nå klimamålene?)

Sammenliknet med nivået i 2015 vil en reduksjon i utslippene av klimagasser på henholdsvis 6 og 9 pst. tilsvare om lag 3¼ og 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, dvs. henholdsvis noe mer enn og nær det dobbelte av den reduksjonen i utslipp som ble observert for finanskriseåret 2009. Til sammenlikning var samlede utslipp fra alle personbiler i Norge om lag 5 ½ mill. tonn CO2-evkvialenter i 2014. (Regjeringen trenger: Hver femte personbil med kjøreforbud i ett helt år!)

Det vises også til omtale som gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 868 i KLDs budsjettproposisjon om utslippsbaner, der det er gitt en nærmere gjennomgang av potensialet for utslippsreduksjoner i de ikke-kvotepliktige sektorene. Gjennomgangen er blant annet basert på rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling (rapport M229, 2014) og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 (rapport M386, 2015) fra Miljødirektoratet. I dette kapitlet er det også vist til en studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2016, hvor det analyseres hvor høy kostnadene kan bli dersom utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge skal reduseres med rundt 40 pst. i 2030 i forhold til 2005.

Etter at innsatsfordelingen i EU er klar, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan en vil arbeide for å nå målet om å redusere utslippene i 2030 med 40 pst. sammenlignet med 1990.

(Det er fremtidens politiske målsetninger - etter 5.desember - som blir virkelig vanskelige forhandlinger...)

Lykke til!

hits