hits

Lille Trump og store Trump

kommentarer

Stopp verden, jeg vil hoppe av globaliseringskarusellen, sier USAs kommende president Trump. 

Det skjer større endringer enn på flere tiår når det gjelder synet på internasjonal arbeidsdeling, handel og offentlig innblanding. USA vil bremse kreftene fra globaliseringen, mens Kina roser gevinstene fra samhandel og markedsutviklingen.

      
Bilde: Donald Trump i valgkampen og Kinas president Xi Jinping i Davos, kilde DN.no

I Davos talte Kinas president Xi Jinping til elitene fra næringsliv og politikk. Rollene er fullstendig byttet om. Kina er blitt verdens tydeligste og største tilhenger av frihandel. USA er langt mer skeptisk enn tidligere. Det er selvsagt enklere å være tilhenger av frihandel og konkurranse hvis man er den mest konkurransedyktige økonomien.

I USA tiltrer en kontroversiell president Trump - som vant bla. på bakgrunn av virkningene som følger av en intens globaliseringsperiode (og en lite populær motkandidat). 

Egentlig er det ikke noen overraskelse etter at Asia og Mexico (samt deler av Øst-Europa) har tatt igjen USA og Europa som produksjonssted for arbeidsintensive varer. Verkstedet for arbeidsplasser i industrien har vært på flyttefot lenge. Millioner av ansatte i vesten har fått kjenne at rask, global konkurranse uten offentlig innblanding ofte skaper tapere internt i vestlige økonomier, mens fattige andre steder løfter sin arbeidsevne og inntekt betydelig. 

Land som USA og en stor del av Europa, med store gjeldsutfordringer etter Finanskrisen, har fått merke at de ikke klarer å sikre innbyggerne nye jobber eller god nok trygd. De har ikke de samme statsfinansielle musklene som Norge - og de har ikke en like stor andel ansatte direkte og indirekte med arbeidsgiver i stat eller kommune. Vi har lenge vært annerledeslandet.

Norge er nettopp blitt kåret til landet med den mest "rettferdige" fordelte veksten i verden.

http://e24.no/makro-og-politikk/arbeidsliv/world-economic-forum-norge-best-paa-inkluderende-vekst/23898504

Det er fordi vi har tjent enormt på ringvirkninger rundt oljen, kombinert med rettferdig (men dyr) lønnsdannelse og en raus offentlig sektor. I første runde får ansatte i private bedrifter høye lønninger fordi oljeprisen er høy, deretter følger andre private bedrifter etter. Bedrifter som ikke klarer lønnsnivået faller fra og går konkurs. Offentlige lønninger følger den private lønnsveksten, og kjøpekraften har økt betydelig. Det har sammen med lave renter sikret kraftig boligprisvekst, hyttebygging og høyt bilsalg for 2/3 av befolkningen.

Høy sysselsetting og god skattemoral medfører at flertallet kan betale relativt god trygd til de som faller ut av arbeidslivet (enten det er midlertidig eller varig). Det betyr ikke at alle er fornøyde med en arbeidsledighet på 4,8 %, men det er langt verre andre steder.

 

En liten, åpen økonomi som Norge har klart kunststykke å overleve med de globale kreftene fordi vi har hatt markedstilgang for våre varer (olje, gass, aluminium, fisk og tjenestebasert oljekunnskap og skipsfart). Vi har også fordelen av engelskkunnskaper og at Norge ikke utgjør noen trussel i politisk eller økonomisk forstand. Andre land har møtt langt tøffere utfordringer. Vi må derfor være litt forsiktige med en ensporet hyllest til globale markedskrefter når flere vestlige land opplever en "trykk-koker" hos store deler av sine velgergrupper. Effektiv handel er viktig, men politikere må uansett forholde seg til nasjonale valg og respektere velgerne sine. Brexit er et klart eksempel på det siste. Utenfra ser det usolidarisk og dramatisk ut for EU. Jeg tror konsekvensene blir mindre enn man frykter. 

Trump tiltrer som president i USA på fredag, og synet på veksten i verdensøkonomien er oppjustert før han begynner i jobben. http://www.aftenposten.no/okonomi/Eksperter-spadde-okonomisk-ragnarok-etter-Brexit-og-Trump-Nye-tall-viser-okt-optimisme-612973b.html

Det kan være fornuftig å holde igjen noe på skepsisen til mannen har styrt landet en periode. 

I Norge går det mot Stortingsvalg i september.

Tre megatrender vil påvirke valget: Globalisering, teknologi og eldrebølgen. Alle går i bunn og grunn inn på tema arbeidsplasser og helse. Og selvsagt vil sentraliseringen som Senterpartiet vil fremheve som vår tids største utfordring her hjemme, stå i sentrum.

Slagsvold Vedum, av noen kalt Lille Trump, vil vinne mange velgere på å fronte misnøye mot Oslo-eliten gjennom den lange valgkampen. Hvordan skal Erna og co hindre at Lille Trump får opp mot 10 prosent av landets velgere?

 

For alle oss som er engasjert i økonomi, politikk og samfunnet vi lever i, ser 2017 ut til å bli svært spennende. Når Kina snakker opp markedets fortreffelighet, USA vil bremse frihandelen og Storbritannia går ut av EU, ser det ut som verden er blitt gal?

I tillegg stiger Senterpartiet på meningsmålingene. Tiden er inne for å tenke nye tanker som går langt utover dieselforbudet i hovedstaden.