hits

Hvem har skylda for lav jobbskaping?

kommentarer

I dag samles Regjeringen til den første budsjettkonferansen på Hurdalsjøen for å sikre faktagrunnlaget for Statsbudsjettet 2018. 

Erna og Siv vil fortelle mye om hvor mye mindre handlingsrom det er i dette budsjettet, og at bedre tider (se forrige blogg, Good Times) - betyr at Keynes-tiltakene bør ta en pause.

Arbeidsliv og utenforskap: Gutta på randen?

Det kommer naturlig nok stadig mediesaker om at yrkesdeltagelsen er på vei nedover, og at gutta mellom 20 og 29 år er i mest trøbbel. Basert på SSBs økonomiske utsyn fra forrige uke, vil jeg nyansere dette bildet. Det er ingen tvil om at oljekrisen og svake konjunkturer betyr endel for yrkesaktivitet, men det er andre "skjulte" årsaker.

Ny figur fra Norges Bank:



 

Visste du at: 

- Norge har en av de høyeste andeler i arbeid, og særlig gjelder dette seniorer og kvinner. Rundt 70 % av alle 15-74-åringer er i arbeidsstyrken.

- Ca 2 prosentpoeng fall på yrkesandel i norsk arbeidsliv fra 2010 til 2016, følger av relativt høy pensjonering av "babyboomers" født i 1946 - 1950. Sjekk ut tabell under.

SSB skriver: "... de store barnekullene født etter krigen har begynt å pensjonere seg."  Vi snakker trolig om 150-200.000 personer over noen få år.


- Kvinner som er hjemmeværende har gått ned fra 3 til ca 1 % siden år 2000.

- Videre har innvandringen endret karakter fra arbeidsinnvandring i "boom-tider" fra 2005 til 2009, til nedgangstider i 2014-2016 kombinert med langt flere flyktninger, og at polakker og svensker drar hjem igjen.

Utsagnet om at all netto sysselsettingsvekst følger av innvandrere skjuler selvsagt også at mange unge i arbeidsfør alder har kommet hit, mens de store gruppene født i 1946-1950 har gått ut av arbeidslivet. 

Gutta vs jenter, urettferdig?

Videre vet vi at kvinner i langt større grad enn tidligere velger høyere utdanning, og fullfører denne utdanningen. Det betyr selvfølgelig at det er vanskeligere for gutta (og jenter) å finne akademiske jobber. Det hjelper med offentlig investeringer på ansatte innen bygg& anlegg, men på byråkrater er det pendel nedover som er mantra.  

At yrkesandelen er dårligere følger både av struktur, demografi og konjunkturer. 

Videre er det helt naturlig at kvinneboom i høyere utdanning, og unge menn som innvandrer, betyr at yrkesandeler endres negativt over en 5-10 årsperiode. 

Og en aha-opplevelse: At tusenvis av babyboomers går av med pensjon som 67 eller 70-åringer, er ikke et stort samfunnsproblem.

I denne bloggen har jeg ikke kommet inn på digitaliseringens virkning på sysselsetting i fremtidens Norge. Det er uansett en usikker megatrend som bør utredes grundig fremover.