Omstilling: Den store usikkerheten etter oljealderen

Norge har vært dyktige og vi har vært heldige. 

Men hvordan skal vi videreutvikle den norske modellen?

Vårt nærings- og arbeidsliv har mange gode historier om oppstart og suksess, om oljerikdom gjennom de siste 15 årene og en bred offentlig trygghet. Generasjonen i 40- og 50-årene som har arbeidet 20-30 år siden avsluttet skolegang eller studier har fått alle godene. En sterk reallønnsvekst, bedre tjenester fra det offentlige og gjennomgående lavere renter på boliglånene. Arbeidsmarkedet har vært lettere enn alle andre land i Europa.


Perspektivmeldingen som Regjeringen lanserte for to måneder siden forteller oss at det blir tøffere for de som kommer etter oss i arbeidslivet. Budsjettene blir strammere og vi kan ikke lenger prioritere alt ? og slipper ikke unna tøffe kutt. Videre er det stor usikkerhet rundt fremtidens produktivitetsvekst. Potensialet for økonomisk vekst kan være betydelig lavere enn på 80- og 90-tallet. Vi må likevel ikke se oss blinde på høy vekst-målet alene, hvis vi også er opptatt av inkludering og fordeling.

Det er tre store megatrender som forklarer dette scenario:

  1. Eldrebølgen fra 2025

Verdens befolkning blir stadig eldre og sparer mer. Utgifter til helse og eldreomsorg kan gi lavere handlingsrom for satsinger på forskning, innovasjon og verdiskaping. I Norge dobler antallet pensjonister over 80 år seg fra rundt 200.000 i dag til 455.000 i 2030. Vi vet at dette utfordrer finansene til både kommuner og Statsbudsjettet fremover. Det kan bety at Staten ikke har råd til å ansette like mange høyt utdannede innen myke fag som statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. Dermed kan flere unge få færre muligheter og oftere havne utenfor arbeidslivet. En fordel vil være at lønninger til ledere innen offentlig administrasjon må bremse etter de siste 5 års lønnsfest.

  1. Et mer normalt Norge, mindre oljerikdom

Etter skyhøye priser med toppen på over 100 dollar per fat våren 2014, har vi opplevd en særnorsk oljekrise hvor nedbemanninger og konkurser har vært vanlig. En arbeidsledighet på 5 prosent nasjonalt i deler av 2016 og enda høyere på Vestlandet, har gitt både politikere ? fagforeninger og økonomiske rådgivere hodebry. Verst har det vært for de langtidsledige. Nå er en viktig del av krisen på vei mot oppgang, og sysselsettingen øker igjen ? men sakte. Norge vil trolig aldri igjen se en slik oppgang som 2004 til 2014-perioden. Vi har heldigvis spart 8.000 milliarder kroner, og ifølge Perspektivmeldingen vil vi trenge hver eneste krone.    

  1. Usikker sammenheng mellom digitalisering og jobbvekst

Som nevnt ovenfor er det ikke lenger en automatikk med høy produktivitetsvekst og høy investeringsvilje. Kombinasjonen av automatisering og robotisering, samt global arbeidsdeling, har gitt verdensledende økonomer en større bekymring om fremtidens arbeidsliv. I flere land har vi sett direkte oppstandelse i folket tilknyttet elitenes forenkling av fordelingen av inntekter og formue. Det er ingen tvil om at bla. digitale løsninger og satsing på kunnskap igjen kan skape ny vekst for Norge. På den annen side kan vi ikke være naive i vår tilnærming til markedet, til utenlandske konsern og hvordan en eventuell massiv robotisering kan flytte makt- og inntektsbasen i et demokratisk samfunn.

Abelias OmstillingsBarometeret for 2017

Vår rangering og sammenlikning skal bidra til å hjelpe politikere fra alle partier til å se hvor det er fornuftig å satse mer for å holde vår norske modell sterk. Det betyr selvsagt at Omstillings-barometeret 2017 som her presenteres ikke er den eneste sannhet som overskygger andre sentrale hensyn i et godt og helhetlig samfunn.

For menneskene som bor i landet blir ikke lykkelige av produktivitetsvekst alene. Men håndtert på en riktig måte, kan det bidra til en høyere samlet velferd for innbyggerne i Norge. Det er et godt utgangspunkt i makroforstand til å sikre både levestandard og en fremtidsrettet offentlig sektor. Norsk næringsliv, myndighetene og trepartssamarbeidet må hele tiden sørge for å maksimere nytten til hele befolkningen. Dersom tilfeldige eiere av en teknologi stikker av gårde med hele gevinsten, vil det oppstå sprekker i fundamentet og vår modell vil forvitre.

Teknologien kan tilføre mennesker og samfunn en stor styrke, innovasjon og konkurransekraft. Det er målsetningen for alt arbeid med politikk og utvikling. Norge står bedre rustet enn de aller fleste andre land, og vi kan lykkes i fremtiden også.

* Dette er makroinnledningen til NyAnalyses rapport "OmstillingsBarometeret 2017".

Håper vi ses på Abelia Open imorgen 1.juni https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open/

Les hovedfunn fra OmstillingsBarometeret 2017 på Abelia.no og nyanalyse.no

 

hits