hits

Blogg

Millionær på sekundær: Bolig nr 2 ofte lønnsomt

Alle markeder har sine spekulasjonsobjekter. 

Innen bolig og eiendom kalles dette for sekundærboliger eller deler av næringseiendomsmarkedet. 

Tabell under viser antall sekundærboliger og samlet ligningsverdi av sekundærboliger (i nominelle kroner) for utvalgte byer.

Hvorfor er det særlig lønnsomt med sekundærbolig- investeringer?

I et stigende boligmarked med alternativt rente på sparepengene rundt 1 prosent, og mulighet for å redusere formuesskatten - blir det et opplagt valg for mange. Markedsverdiene av disse plasseringene var i 2013 på hele 260-270 milliarder - og det var kun i de 7 byene ovenfor.



Fremveksten av sekundærboligmarkedet har vært rask. Bare siden 2010 har dette antallet vokst med ca 16.000 i de 7 byene. Det har helt sikkert vokst videre fra 2013 til 2015. Men vi må ikke glemme at leiemarkedet trenger disse boligene; ikke alle kan eller vil kjøpe egen bolig. Pendlere, studenter og politikere på Stortinget trenger tak over hodet i eller rundt storbyen.

Gevinst: Siden likningsverdien var 50% av markedsverdien i 2013, ble muligheten til å redusere formuesskatt ganske åpenbar for mange. 

På en gjennomsnittlig bolig nr 2, med markedsverdi på drøyt 3 millioner, i Oslo var det enkelt å spare ca 17.000 kroner i formuesskatt, hvis alternativet var bankinnskudd eller børsnoterte aksjer/fond.

Selv med lånekostnader ble regnestykket ganske positivt, deler av rentekostnaden (28% den gangen) kunne trekkes fra inntekt - og boligprisveksten; sammen med evt. leieinntekter gjorde det til en god investering. I dag er formuesskatten noe lavere, rentefradraget falt til 25%, men boligpriser stiger mer igjen. NB: Regionale forskjeller.

Dyrere å eie sekundærbolig

Fra 2016 har det vært 80% likningsverdier på bolig nr 2. Dermed er det momentet mindre interessant iår. På den annen side har boligprisveksten i feks Oslo steget med 16,3% de siste 12 måneder.

I statsbudsjettet kommer det trolig en reduksjon i verdsettelse av næringskapital fra 100 til 80%. 

Det er langt mer usikkert om det kommer en ny sekundær-boligskatt på toppen av normal eiendomsskatt (i mange - ikke alle kommuner). 

Utfordringen er at leiemarkedet trenger ganske mange bolighaier.

KRFs manglende tro på Handlingsregel og Gordon Gekko

Norge går til valg 9.september og de politiske partiene er på hugget. Det er spennende tider for Oljestaten Norge.

 

Handlingsregelen er i spill ved KRFs tro på også andre makter. Både Regjering og opposisjon satser mer enn noensinne på samferdsel.

AP er redd for at Gordon Gekko og Wall Street tar over styringen i Norge.

Og alle partier vil fornye helse- og eldreomsorgen med tekno-løsninger og frivillige hender!

Videre skaper boligbehov og arbeidsinnvandring en ny virkelighet som politikerne naturlig nok strever mer med.

Statsfinansene er solide. En ny regjering har alle forutsetninger til å utøve god økonomisk politikk mot 2020.

I neste Stortingsperiode er det viktig å se på forbedringer. Det er på tide med nytenkning innen den mest konservative av alle disipliner, nemlig handlingsregelen og behandlingen av statsbudsjettet. Flere fagmiljøer i Norge bør se utfordringer med finanspolitisk styring og norsk modell i dag.

For over 100 år siden uttalte Johan Sverdrup (V) om Stortinget at All makt er samlet i denne sal. Slik er det ikke i 2013. Det er grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon, men det er stor makt i embetsverket. Kombinasjonen av flertallsregjering og sterk statsadministrasjon kan i ytterste konsekvens holde mindretallet nede. Størst konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet.

Stortingsrepresentanten Hambro sa i 1947 om det første nasjonalbudsjettet: 'uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon'er som slippes løs på et vergeløst samfunn'. Er det fortsatt slik?

Opposisjonspartiene kan selvsagt fremlegge egne analyser og anslag på virkninger. Men fra min egen erfaring fra finansrådgiverrollen på Stortinget, er det ganske opplagt at tilgjengelig tid og ressurser gir sittende Regjering en betydelig fordel.

Uavhengig vakthund trengs i verdens rikeste land

Norsk økonomi er relativt veldrevet i forhold til andre land, men mye makt er konsentrert. I en rik oljeøkonomi er det spesielt viktig å ha demokratisk balanse. I Sverige har de Finanspolitiska rådet og i Danmark de 'vise menn', som sikrer en evaluering av finanspolitikken. Der må embetsverket godta mer åpenhet om bakgrunn for prioriteringer. Vi bør opprette et uavhengig råd som ser finansdepartementet i kortene. Det er klokt for å hindre at styrende politikere og embetsverket kan gjøre nærmest hva de vil på bakrommet. Eller at mistanken om dette oppstår i andre fagmiljøer. Sigbjørn Johnsens 'Modellutvalg' er en nyttig eksersis, men ikke det samme som et helt uavhengig råd.

Utfordre forutsetninger bak:

  • Skatt, utdanning og samferdsel: Hvor mye penger er det fornuftig å bruke?
  • Investeringer vs konsum: Hvilke virkninger får ulike budsjettposter på presset i økonomien?
  • Hvilke avveininger gjøres ved presentasjon av Handlingsregelen?



Åpenheten fra Finansdepartementet har økt de siste årene, og det er bra! De har forsøkt å forklare varige, strukturelle skatter, som er en viktig grunnsten for fasiten i Handlingsregelen.

Vi trenger et dyktig finansdepartement for å stanse køen av gode formål som alltid haster noe veldig. Samtidig må vi som nasjon sikre at synspunkter fra flere hold kan balansere ut definisjonsmakten.

Et velfungerende demokrati kan ikke leve med at nesten all makt er samlet i det kongelige finansdepartementet. Eller hva mener politikerne våre?

Eldrehjelpen kommer ikke før i 2020?

Det er valgår og Regjeringen produserer en rekke Stortingsmeldinger som varsler nye, gjennomtenkte løsninger på samfunnsutfordringer.

Våre folkevalgte og deres rådgiverkorps vet ihvertfall hva de skal svare når "På nattbordet" redaksjonen til DN ringer. "Morgendagens Omsorg" fra helseminister Gahr Støre eller den noe tyngre "Nasjonal Transportplan" fra Marit Arnstad.

Den første handler om hvordan frivillige og pårørende skal hjelpe sine eldre med ny teknologi, innovasjon og bedre bruk av 1000-vis med varme hender. En virkelig thriller om helse-Norge mot 2030.  

Nr. 2 er enhver transportpolitikers Bibel, og teksten (planer og prioriteringer) tolkes ulikt av menigheten rundt E39 på vestlandet og E18 i Asker og Bærum. Det er et tankekors at norske bilister og kjøretøy legger igjen drøyt 50 mrd kroner til statskassen hvert år i drivstoff og bilavgifter, og at en 10-årig transportplan - eller ønskeliste - er beregnet til drøyt 500 mrd kroner. De går inn for øremerking av inntekter, sånn cirka.  



Tekno-omsorg bør skje raskere. 

Rundt en halv million mennesker jobber innen helse- og omsorg i dag. Ca 1/5 av alle ansatte, nesten 1/3 av kvinner jobber i disse sektorene. SSB spår mangel på ca 76.000 ansatte om 20 år. Hvordan skal vi løse dette? Styre verneplikt inn mot omsorgssektoren, hente ansatte fra utlandet eller øke lønningene i sektoren? Mer velferdsteknologi er uansett viktig for fremtiden... 

For hvert år i neste 12 årsperiode vil Norge oppleve 21.000 flere over 67 år!


En gedigen generasjon av 68'ere er i ferd med å bli senioransatte, aktive golfspillere eller utgifter på helsebudsjettet. Samtidig er generasjonen foran langt mindre pga lave fødselskull på 1930-tallet og til 1945.

Det betyr at politikerne i Norge bør benytte "pausen" frem til 2020 i eldrebølgen veldig godt!

Spør dere meg, så kan de legge opp til langt mer bruk av velferdsteknologi for å utnytte ressursene bedre, hindre at demente går seg bort og spare helsearbeidere for tunge løft.

En bekymring er at slike satsinger på en Stortingsmelding ikke er veldig forpiktende, særlig når det står slik på slutten av meldingen:

" Regjeringen kommer tilbake til de ulike programmer og tiltak i det enkelte års statsbudsjett, og det tas forbehold om at de vil bli gjennomført når det er budsjettmessig dekning.

Det presiseres at det ikke legges opp til tiltak som vil endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune. "

Alle gode intensjoner og fine forslag kan bli en realitet, men det tar tid. NHO hadde følgende kommentar; "Vi skulle likevel gjerne sett at stortingsmeldingen var mer konkret og forpliktende på tiltakssiden ? særlig på det som gjelder markedsmessige forhold."

Fig; Eldrebølgen kommer snikende...

 

Sakte fart tilpasset de minste kommuner?

Jeg er litt skeptisk til at innovasjon vil skje gjennom saktegående prosesser og være tilpasset de minste kommuner vi har i landet her. Det er faktisk mange kommuner med under 1500 innbyggere. Mer enn 150 kommuner har under 3.000 innbyggere, og ikke alle kan bli høykompetanse-miljø for ny teknologi. Kunne det vært fornuftig å gjennomføre en kommunereform for å styrke miljøene som skal drive innovasjon?  

Men dette er ikke så enkelt å lansere i en melding fra en SP-regjering.

NyAnalyse har gjort et stykke arbeid for Telenor og Huseiernes landsforbund, hvor vi finner at potensialet er stort for frigjøring av ressurser. Både eldrekollektiv, omsorgsboliger og velferdsteknologi vil komme til å bli vanligere i årene fremover. Les mer http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

  • Pleie og omsorg er den største av de kommunale sektorene, mer enn hver fjerde krone i kommunene går til disse tjenestene.
  • Kostnadsveksten i pleie- og omsorgssektoren vil bli sterk i fremtiden. Estimater viser opp mot en dobling av kostnadene frem til 2050.

Meldingen om "Morgendagens Omsorg" forsøker å beskrive hvor vi skal om 10-20 år, og det klarer de bra på flere områder. Men vi bør være mer utålmodige og få næringslivet tydeligere inn på innovasjonsarenaen.

De beste på innovasjon er nok markedsaktører som kan teknologi, men dialogen med brukere og kommuner er ekstremt viktig.

Rgjeringen skriver i meldingen:

"Et aktivt næringsliv som deltar i utformingen av løsningene på kommunenes utviklingsbehov vil bidra til bedre, tryggere og mer effektive tjenester, og til å skape positive ringvirkninger i næringslivet. Det vil derfor bli lagt til rette for en politikk som:

  • utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet.

Regjeringen er opptatt av at utviklingen ikke skal føre til økt skjevfordeling i befolkningens tilgang til helse- og velferdstjenester, men en del av de praktiske og mer servicepregede tjenestene vil bli produsert av andre og levert både gjennom kommunen og på individmarkedet. Dette innebærer en politikk der regjeringen mener at kommunene selv, sammen med ideelle organisasjoner, bør drive langtids institusjonsplasser og grunnleggende helse- og omsorgstjenester.

Samtidig vil næringslivet stå for en rekke underleveranser til kommunen. Dette kan for eksempel gjelde både bygningsmasse, teknologi og boliger."

Det betyr nok at innovasjon, gode ideer og markedskrefter skal styres og samkjøres i lang, lang tid fremover. Men det er helt tydelig at politikere i Norge har noe bra på gang, senest i 2020!

 

Les hva de gjør i Stjørdal http://www.telenor.no/Images/Sandvik_tcm52-210250.pdf

I Asker er det saker på gang for fremtidens eldrekollektiv på bondegård, som skal gi aktive og friske eldre http://www.budstikka.no/nyheter/vil-apne-garden-for-pensjonister-1.7856084

Ha en riktig fin uke! 



Barn av oljestaten Norge

Vi er alle barn av oljestaten Norge.   

Ofte kalt Verdens rikeste land eller muligens eneste Kuwait-økonomi i Norden. Derfor er det viktig å se på ulike fakta og konsekvenser som følger av vår "nye rikdom". Bloggen skal forsøke å forenkle og forklare om nordmenn og norsk økonomi, frem mot valget 9.september. 

Lucky strike...

Norge fant olje lille julaften 1969 på Ekofisk-feltet i Nordsjøen og det ga grunnlag for rikdommen for generasjoner fremover. Samme året ble undertegnede født uten å vite hvilken suksess oljelandet skulle få økonomisk sett de neste 40 årene.

I Oljemeldingen fra 1973/1974 ble det anslått at inntektene fra petroleumsvirksomheten kunne utgjøre like mye som inntekter fra Tobakksavgiften, i dag ca 7,5 mrd kroner. Prognoser for fremtiden er ikke enkelt. Fasit i dag er 400 milliarder i årlige inntekter i Statsbudsjettet for 2013.

The winner takes it all 

Sverige var fjerde rikeste land i verden rundt 1970, men falt tilbake til 14.plass under krisen på tidlig 90-tallet. Frem til 1970 lå norsk produksjon (BNP per innbygger) omtrent 20 prosent bak Sverige. I 1992 gikk Norge forbi Sverige, og for året 2006 lå BNP per innbygger 50 % høyere enn hos svenskene. 

Oljen har medvirket til at Norge har gått fra lillebror til storebror i rankeringen av økonomiene rundt oss. På toppen av dette kommer resultatene i skisporet i de siste VM og OL.

Vi står kanskje i fare for å bli bortskjemte og litt høye på pæra?

The next Supermodel?

Som tidsskriftet 'The Economist' uttalte i spesialutgaven om de nordiske land, The next Supermodel:

" If you had to be reborn anywhere in the world as a person with average talents and income, you would want to be a Viking

  
Bilde: "Den første olje" utstilt på Oljemuseet i Stavanger.

Fakta om oljestaten 

  • Pensjonsfondet har firedoblet seg fra 1.000 til 4.000 milliarder kroner siden 2004.
  • Oljesektoren utgjør rundt 1/4 av verdiskapingen (BNP) i norsk økonomi.
  • Olje- og gasseksporten var 560 mrd kroner i 2011 og utgjorde rundt halvparten av samlet eksport.
  • SSB anlår at investeringer til olje- og gassvirksomhet for 2013 blir rundt 200 milliarder kroner, som ligger ca 13 milliarder høyere enn i 2012.

  

 Et frontfag under oljepress. Vår oljeavhengighet har økt det siste tiåret. Verdens energibehov, særlig Kina-virkninger, har gitt Norge tidenes vekst i rikdom som lønns-, forbruks- og boligfest. Bedrifter innen oljeklyngen har fått fantastiske muligheter som har gjort det mulig å betale lønninger på adm.dir nivå "på land" for en større andel av de ansatte. Annen eksportindustri har møtt motbakker som Finanskrise, høye lønninger og sterk krone. Det gir regionale "sjokk" avhengig av næringsstrukturen lokalt. 

Kvinner i arbeid. En økende arbeidsinnsats fra kvinner har gått hånd i hånd med veksten i økonomien, men dermed en klar nedgang i arbeidstiden per sysselsatt. Store investeringer i lange foreldrepermisjoner, nye barnehager og kontantstøtte har gjort familiene mer verdiskapende, men også mer avhengige av Oljestaten.

1/3 offentlig sysselsatte. Utbyggingen av offentlig sektor gjennom alt fra helse/sosial-tjenester, undervisning samt departementer og direktorater har delvis sin forklaring i Oljestatens fremvekst. Vi har hatt råd til det og en tredjedel av timeverkene utføres i offentlig sektor (kilde Ø.Olsen, S.Strøm, samfunnsøkonomen nr6/2012).

Vinner fritidslinja over arbeidslinja? En rikere befolkning vil ønske seg mer fritid som en del av velstandsøkningen. Men hvilke grep kan norske politikere gjøre for å holde arbeidslinja og verdiskapingen høy fremover?

Denne bloggen skal forsøke å gi noen synspunkter på hvordan AS Norge vil møte fremtidens utfordringer, og hvilke vanskelige valg politikerne i verdens rikeste land strever med! Det blir ingen fasitsvar, men et ønske om å ta opp viktige problemstillinger i valgåret 2013.

Håper dere vil følge med på en reise, ofteste med tall, gjennom Oljestaten Norge?

**

Om blogger Terje Strøm

Daglig leder og sjeføkonom i NyAnalyse, som i over 3 år har jobbet med fakta, foredrag og utredning i markedet for samfunnsanalyser. Se nyanalyse.no

Tidligere makroøkonom i NHO, konsulent i Statistisk sentralbyrå og økonomisk rådgiver (les kalkulator) for Høyres finansfraksjon på Stortinget.

En ganske optimistisk samfunnsøkonom som elsker å jobbe med tall og fakta! epost terje@nyanalyse.no

  

 

 



 

 

SSB: Arbeidsinnvandring endrer Norge

Det er alltid mye spennende fakta og økonomiske vurderinger i Utsynet fra SSB!

Denne gangene er det ekstra mye fokus på hva de mener. Fordi det er kommet uklare signaler på hvor norsk økonomi skal fremover.

Vil bieffekter fra krisen ute dra Norge nedover? Ja, men i begrenset grad sier SSB. De trekker veksten i fastlands-økonomien ned fra 2,9 til 2,6 % i 2013, og nedjusterer 2014.

Arbeidsledigheten kommer ikke over 3,4 % de neste 3 årene, som jo ikke er dramatisk.

Innvandringen endrer Norge…

Dermed er deres vurderinger tilknyttet arbeidsinnvandringens sjokk på norsk økonomi det mest aktuelle og nye. Særlig fordi Perspektivmeldingen tar lett på denne beskrivelsen.

Det er ifølge SSB ikke slik at vi er “avhengig” av innvandringen, men på kort og mellomlang sikt er det mange fordeler. De skriver at arbeidsmarkedet er blitt mer fleksibelt. At økonomien tåler mer før presstendenser slår inn, med lønn – prisvekst og renteøkning.

De er selvsagt urolig for lengre sikts utfordringer, men skriver ganske så riktig følgende;

Det trengs ingen avanserte beregninger for å vise at en innvandrer som ankommer ferdig utdannet, jobber normalt fra første dag og reiser hjem før det er aktuelt med uføretrygd og tung bruk av helse- og omsorgstjenester, vil bidra langt mer til skatteinntekter enn til offentlige utgifter. Slik arbeidsinnvandring er imidlertid neppe veldig representativ.

Arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet har i stor grad blitt og har i gjennomsnitt forlatt arbeidslivet tidligere enn majoritetsbefolkningen. Vi har foreløpig lite å holde oss til når det gjelder den siste bølgen av arbeidsinnvandrere og deres familiers økonomiske livsløp og langsiktige arbeidsmarkedstilknytning.

NyAnalyse vil om et par uker legge frem nyttige tall som kan vise håp for de neste generasjoner.

Økte boligbehov og mer trengsel – men ikke nødvendigvis fortrengning av norske arbeidere, slik tolker jeg deler av artikkelen.

Det er virkninger på boligbehov av kraftig innvandring, slik NyAnalyse og jeg har snakket om tidligere. Byene opplever sterk innbyggervekst, og innvandring redder distrikts-Norge fra avfolking?

Kan vi tolke det som en vellykket distriktspolitikk, eller er det for tidlig å si?

Les mer om SSBs siste Perspektiver her

Gladmeldingen fra Norges Bank?

Jeg har vel sjelden opplevd en så feststemt sentralbanksjef.

Ja, han er bekymret. Det skal en mann i hans stilling være. Alltid. Uansett.

Men det er en optimistisk årstale der han slår klart fast hvor heldige vi er i Norge med oljerikdommen. Han sier faktisk tydelig at den vil vare lenge; uvanlig for en sentralbank, men jeg liker det jeg hører…

”Norsk økonomi er i en særstilling. Rikdommen i vår tid er ikke kortvarig. Vi vil trolig nyte godt av inntekter og positive impulser fra oljevirksomheten i mange tiår fremover”.

Han avslutter mer tradisjonelt med å advare oss alle mot overbegeistring;

Men kilden springer ikke evig. Skal vi opprettholde velferden over tid og redusere sårbarheten mot fall i oljeinntektene, må vi få frem flere lønnsomme investeringer også i fastlandsøkonomien – både i offentlig og i privat sektor. Og vi må i større grad stimulere til deltagelse i yrkesliv og verdiskaping”.

Det var likevel en ganske optimistisk sentralbanksjef som ga oss sine perspektiver på norsk økonomi i går.

Andre viktige budskap var:

Vi er blitt enda mer oljeavhengige, og nærmere 2/3 av vår eksport er i dag tilknyttet oljevirksomheten.

Norsk økonomi ser på overflaten helt utrolig ut med god vekst og lav arbeidsledighet, men vi bør helst ha flere ben å stå på. Og oljeinntektene driver opp lønninger, boligpriser og gjeld.

Vi jobber langt mindre enn våre naboland, og en stor andel av suksessen i Norge de siste 10 årene er høye priser på det vi selger og lavere importpriser. Det kan snu tilbake.

Olsen er også bekymret for at vi er mindre produktive enn tidligere. Det skyldes i stor grad en kraftig arbeidsinnvandring og at ”sysselsettingen har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet”.

Han er tydelig på at offentlig konsum har vokst langt mer enn investeringer. Det går rett inn i Stortingsvalgkampen 2013, hvor partiene slåss om veiinvesteringer opp mot andre formål.

På næringspolitikken blander han seg indirekte inn i både skattediskusjonen (fomuesskatt), og Holden 3 med kostnadsnivået:

” …både i offentlig sektor og i det private næringslivet på fastlandet har vanskeligheter med å finne lønnsomme investeringsprosjekter.”

Tolkningen: Offentlige lønninger og oljeklyngens enorme vekst skviser vanlig næringsliv, veibygging og andre viktige investeringer. For en gavepakke til borgerlige politikere…

Noen må jobbe mer. Noen må snakke sammen. Men utviklingen i Kina betyr mer enn noe annet?

Ja, for en gladmelding Olsen leverte til norsk samfunnselite!

Utsatt krise!

Johnsen klarer ikke helt å skape stemning for nye tiltak og forbedringer av den norske modellen. Pressemeldingen for norsk fremtid de neste 40-50 årene starter slik;

- Norge er et rikt samfunn med gode offentlige velferdsordninger. Vi kan være stolte av vår evne til å kombinere høy velstand og små forskjeller, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Framover vil vi likevel bli stilt ovenfor betydelige utfordringer. Økt levealder vil utfordre bærekraften i våre offentlige finanser hvis ikke også avgangsalderen fra arbeidslivet øker.

For generasjon X og Y er ikke dette så veldig dramatisk. Vi må jobbe lenger, eller betale mer for offentlige tjenester. Alternativt kan arbeidskraft utenfra og smartere teknologi gjøre mye av jobben.

En ting er sikkert: De lange linjene i Regjeringens Langtidsbudsjett mot 2060 vil aldri treffe mål. Det er heller ikke meningen. Vi kan finne god lærdom i et velskrevet dokument, hvis vi leter litt. Feks;

Statsfinansene får lite hjelp fra mer effektiv privat sektor!

Gjennom den norske modellen og trepartssamarbeidet blir høyere produktivitet et grunnlag for høyere lønnsvekst. Jobber vi smartere (mer effektivt) kan vi ta ut mer lønn uten at det går utover konkurranseevnen vår. Siden offentlig sektor har omtrent samme lønnsvekst og en stor andel lønnskostnader i velferdsproduksjonen, stiger offentlig utgifter kraftig sammen med lønnsveksten i privat sektor.

Utfordringen er at produktiviteten ikke er like høy i offentlig sektor, men forutsatt til ca 0,5 prosent i perioden 2001-2011. I tillegg er trygder og pensjoner justert opp med generell lønnsutvikling over tid, som øker desto mer jo mer produktivt private virksomheter utvikler seg. Da er statsfinansene nærmest uendret på lang sikt.

Dermed er det innovasjon og fornyelse i tjenester som stat og kommuner står for som virkelig er løsningen. Da blir det bedre tjenester for mindre kostnad, og her vil det skje mye de neste 20 årene. Det kan være innføring av omsorgsteknologi slik at eldre kan bo hjemme lenger, eller bedre  informasjonsflyt i saksbehandling og byråkratiet.

Siden staten er så rik som i dag, er det enkelt for politikere å utsette denne typen reformer. Krisen er for langt unna i dagens oljerike Norge.

Nok en gang har høyere oljepris, flere nye oljefunn, omstillinger i næringslivet – god produktivitetsvekst, (skisse til) pensjonsreform, sterk innvandring og mange kvinner i arbeid, reddet oss fra krisen.

På et senere tidspunkt vil politikerne måtte vurdere om egenandeler skal økes eller innføres for nye tjenester. Jeg er sikker på at det åpner seg markedsmuligheter for private aktører de neste 10 årene. Det vil sikre innovasjon og fremgang, men også utfordre deler av den norske modellen.

Vårt eneste håp er at vi kan gjøre riktige valg for fremtiden selv om krisetidene er utsatt?

Sette byens boligmarked på hodet?

Mennesker som kommer til Norge har behov for arbeid og tak over hodet. Sysselsettingsbehovet, spesielt innen visse bransjer, er for tiden meget stort. De nye gruppene arbeidsinnvandrere til norsk industri og byggbransje har en høyere inntekt enn tidligere innvandrergrupper. Vi trenger denne ekstra arbeidskraften i Norge for å holde hjulene igang! Etter hvert kommer også familien til Norge og flere ønsker å bosette seg over lenger tid.

Da øker etterspørsel etter boliger mer fundamentalt enn ved kortvarige opphold ved tidsbegrensede oppdrag. Vi ser også oftere eksempler på at polske familier kjøper egen bolig (se oppslag http://www.osloby.no/nyheter/Polakkene-bosetter-seg-i-Norge-5323821.html).

STORBYEN LOKKER

Samtidig er det slik at en stor andel av innvandrergruppene kommer til hovedstaden og de større byene. Det er slik at konsentrasjonen til Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland av alle innvandrere ligger på mellom 60 og 70 prosent andel av samlet innvandring til Norge. Derfor må det bygges mer, og kanskje spesielt tilrettelagt for grupper med svakere kjøpekraft enn nordmenn flest. Samtidig blir leiemarked også påvirket av “nye nordmenn” som kommer til landet.

50% ARBEIDSINNVANDRING

Innvandring som skyldes arbeid eller søken etter jobb er blitt klart største gruppe med rundt halvparten de siste årene. Det følger av utvidelse av EU i 2004 og enklere tilgang på ansatte fra nye land som Polen og Litauen. Den klart største gruppen innvandrere i Norge i starten av 2013 er polakkene, som i stor grad skyldes byggeboom og veiprosjekter. Se figur:

SETTE BYENS BOLIGMARKED PÅ HODET?

I en rapport utført for Selvaag Bolig har NyAnalyse funnet at boligbehovet mot 2020 blir kraftig påvirket av den høye innvandringen. Dagens Næringsliv introduserte saken slik ”Økonom tror Oslos nye innbyggere vil sette byens boligmarked på hodet”, lenke her http://www.dn.no/eiendom/article2546967.ece

Det er kanskje å sette det på spissen, men det er drivkrefter som påvirker markedet. Basert på beregningene fant vi følgende viktige funn som et utgangspunkt for boligbyggingen fremover:

  • I middelalternativet for innvandring vil vi nasjonalt trenge ca 162.000 flere boenheter som følge av innvandringsvekst alene innen 2020.
  • I et scenario med høyere innvandring, fortsetter som i 2011, øker behovet nasjonalt med ca 42.000 boenheter til 204.000 boliger.

Regionen Oslo og Akershus vil trenge rundt 50.000 flere boliger i middelalternativet, men ytterligere 12.000 boliger i et scenario med høyere innvandring fremover.

Det er altså ganske store endringer i innbyggertallet vi snakker om, og dette må våre politikere se nærmere på! Er det riktig type boliger som bygges? Er det tilpasset økonomi og behov?

Ja, hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo frem mot 2020?

Mer skatt inn, flere byråkrater?

2012: Et godt skatteår for landet! Oljen bidrar mer, men går det bare til flere byråkrater?

Det er igjen kommet tall som viser at skatteinntektene øker i Norge. Denne gangen er det vekst på 51 mrd kroner fra 2011 til 2012, eller 6,5 % vekst.

Da kan politikerne bruke penger på “alle gode formål” og holde offentlig sysselsettingsvekst oppe. Vi har over 830.000 offentlig ansatte i landet vårt.

Se sysselsatte i figuren her:

Er det slik at vi ansetter nye byråkrater i offentlig sektor på autopilot?

Eller bør vi se på hvordan IKT-bidraget kan forenkle saksbehandlingen og modernisere statsadministrasjonen? På Stortinget gikk man fra faksmaskin til epost på spørsmål/svar til departementet vedr. Statsbudsjett i 2009. Sent, men godt. Er det andre muligheter?

Hvor ble det av det store “effektiviseringsprosjektet” til Sigbjørn Johnsen?

**

Samlet skatteinngang øker videre med 6,5% fra 2011 til 2012, til ca 850 mrd kroner, og det betyr nok ganske sikkert at vi kommer lenger unna 4-%’en (handlingsregel for oljepengebruk). Men er det ikke på tide å gi noen skattekroner tilbake til de som skaper verdiene i norske bedrifter? Se utredning om dette her http://bedreskatt.no/node/352

Noen fakta om skatt i 2012

  • Skatteinngangen øker med 11,2% fra Kontinentalsokkelen, som betyr en andel på ca 27,5% (opp fra 26,3%).
  • Andel fra Oslo og Akershus er nærmere en fjerdedel, eller 24,1%. 1 av 7 skattekroner kom fra Rogaland og Hordaland (15%) i 2012.

Vest-Agder er fylke med mest oppgang, nemlig 12,2%. Oslo faller tilbake pga langt mindre restskatt innbetalt fra Oslo-bedrifter i 2012 enn 2011, altså helt spesielle forhold?

Nord-Trøndelag og Innlandet sliter med lavere skatteøkninger enn snittet for landet, mens Rogaland og Vestfold ligger over snitt (7,9 og 8,8% vekst).

Se figuren her, trykk for større.

Smarte reformer

Vi er heldige i AS Norge, men vi kan ikke glemme nyttige reformer for å jobbe smartere i offentlig sektor. Fordelen med økt produktivitet i stat og kommuner er at skattebetalere og “kunder” får mer igjen.

Ulempen er at ettårige budsjetter gir svært lite igjen for investeringer i bedre IKT, enten det er omsorgsteknologi eller raskere saksbehandling av byggesaker. Se Telenor prosjektet vi gjorde her http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

At mange kommunerepresentanter har fått egen IPAD, kan sikkert frigjøre mye tid – men det er sikkert flere muligheter!

Jens Stoltenberg sa “jeg har enorm tillit til sosialøkonomer” på NHOs årskonferanse. Ja, naturligvis – han er jo det selv…

Eurokrise: Full gass for Norge!

Det kom nye SSB-tall for Norges handel med olje, gass, fisk og aluminium 15.januar. Handelsoverskuddet økte med 30 nye milliarder kroner gjennom Eurokriseåret 2012.

I ly av Eurokrisen er det full fart for Norge. Oljeprisen steg fra 627 kr til 657 kr per fat. Men viktigere enn det er en rekordhøy eksport av naturgass på 245 mrd kroner. Det betyr faktisk at gassen nærmer seg oljeeksporten i verdi.

Kombinasjonen av høyere priser og mer gasseksport fikser greit problemet med lavere oljevolum på eksportsiden. Se tall her http://www.ssb.no/vis/muh/art-2013-01-15-02.html

Merker krisen ute

Problemene i sør-Europa forplanter seg til norsk eksport. Norge opplevde nedgang i eksportverdier med 15% til land som Spania, Italia og Portugal. Det er nok både kronekurs og volum som påvirker dette.

Den store fordelen for Norge i makro er at disse landene “kun” står for 3-4 % andel av total eksport av varer (utenom olje og gass). Det som betyr langt mer er utviklingen i land som Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia som hadde rundt 35% av vår vareeksport i 2012. Nedgangen til Sverige og Tyskland er faktisk ca 7 mrd, så det gir helt sikkert utfordringer for enkelte eksportbransjer.

Det store spørsmålet er om det gir regionale problemer som vi senere ser i ledighetstall og trygde-regnskapet. Veldig mange skifter nok arbeidsplass over til en “sulten” oljeklynge. Helge Lund i Statoil var bekymret for kostnadsnivået i “verdens rikeste land” på NHOs årskonferanse, men kraftige drivkrefter fra oljeinvesteringer gir store vanskeligheter for lønnsveksten.

Særlig når offentlig sektor vokser i samme periode. Han sendte balllen videre til Holden 3-utvalget. Ja, det blir spennende å se hva professor Holden og 8 organisasjoner kan utføre av mirakler. Bør oljeansattes lønn tas ut av “frontfaget”? Kan lederlønninger tas inn i fronfaget?

Vi kommer til å få spennende diskusjoner fremover, og NyAnalyse gjør gjerne utredninger eller fremskaffer fakta!

Arbeidsinnvandringen redder oss?

De siste årene har innvandringen til Norge vært den viktigste “hjelper” mot overoppheting og press på rentene. Vi har fått 40-50.000 “nye nordmenn” til landet hvert år, og ca 60 % av sysselsettingsveksten etter 2005, kommer fra utlandet. På den måten har det vært mulig å holde produksjon igang og håndtere oljeeventyret. En tidvis sterk boligboom har også krevd mange tusen ansatte fra Polen og Øst-Europa.

Den store innvandringen har faktisk “kuttet” den direkte koblingen til oljepengebruken og renten, i de økonomiske modellene. Alt flyter i inngangen til valgåret 2013.

Hvis noen lurte, eksporter Norge fortsatt fisk for 51 mrd kroner i 2012. Det er feks nok til å lønne over 100.000 arbeidsinnvandrere i året.

På sofaen for nordmenn?

Jeg hørte at SV var bekymret for unge mennesker som ikke finner seg jobb pga alle svenskene. Globalisering og (nesten) fri flyt kan ha sin pris for enkeltgrupper. Næringslivet krever effektive medarbeidere. Utlendinger leverer i stor grad, og for mange andre havner midlertidig eller varig på trygd. Våre politikere og fagbevegelsen slipper ikke unna slike dilemmaer, eller uheldige bivirkninger.

Så lenge det er full gass for Norge, vil det store bildet være positivt. Dersom nedturen kommer, vil alt endre seg.

I følge Forbes Magazine er vi mest lykkelig i hele verden http://www.forbes.com/pictures/mef45jgim/1-norway/#./?&_suid=135826080171303325692506439638

Oljestaten: Hvor skapes verdiene?

I den siste SSB utgivelsen i desember kom svaret på hvor verdiskapingen skjer i AS Norge.
  • Over halvparten av verdiskapingen (bruttoproduktet) skjer i Oslo, Akershus, og Rogaland inkl. kontinentalsokkelen.
  • Ca 56% av skatteinngangen i 11 første måneder av 2012 kom fra samme fylker, hvorav 24,4% fra “oljå”.
  • Nær halvparten av de sysselsatte jobbet i Oslo og Akershus, samt vestlandsfylkene Rogaland og Hordaland.
  • Ca 44 prosent av disponibel inntekt ble tjent i de samme fire fylkene.

De andre 15 fylkene stod for den andre halvparten av verdiskaping, sysselsetting og inntekter. Disse tallene gjelder året 2010, men trenden har forsterket seg de siste 2 årene. Oljen og ringvirkninger rundt har steget ytterligere, og urbaniseringen har økt på igjen etter noen års pause. En relativt ny trend er at Hedmark og Oppland faller tilbake. Nord-Trøndelag er helt på bånn, jf figur.

Verdiskaping per sysselsatt på topp i Oslo og Rogaland

Det skjer en kraftig verdiskaping i oljenæringen – og aldri noen gang tidligere har landets verdiskaping vært mer oljesmurt, hvis man tar med indirekte sysselsettingsvirkninger og skatteinngang. Rundt regnet 3/4 av selskapsskatten kommer fra oljeutvinningsselskaper, med 227 av 300 mrd kroner (2011).

Høy verdiskaping og høyere lønninger i Oslo-gryta og oljeklyngen i vest, gjør at verdiskaping per sysselsatt ligger 19% over snittet i Oslo, og 12 % over landssnittet i Rogaland.

  • Andelen husholdninger med årlig inntekt på mer enn ca 1 million kroner har høyest konsentrasjon i Stavanger og tilknyttede kommuner.

Det nærmer seg 1 av 5 husholdninger i denne ”nyrike” oljeregionen. Da er det ikke rart at boligpriser og handel opplever kraftig vekst for tiden.

På bunn ligger innlandsfylkene Hedmark og Oppland, samt region nord. Se tall her http://www.ssb.no/fnr/

Ringvirkning Oljå på Rogaland

Ca 11% av verdiskapingen i Rogaland følger av tjenester tilknyttet oljesektoren, i følge SSB. Og halvparten av verdiskapingen fra disse oljetjenestene i Norge, skjer i Rogaland. Er det rart at lønningene stiger her?

I kommuner som Sola og Stavanger er ca 15% av sysselsetting innen oljenæringen (inkl. petroleumsrelaterte næringer), se figur under. Stord i Hordaland ligger enda høyere.

Hele landet bidrar…

Det er selvsagt slik at mennesker i hele Norge bidrar til verdiskapingen. Vi må likevel lage ulike “regionregnskap” og følge opp viktige trender. I dagens Norge ser det ut til at noen få fylker nærmest støvsuger landet for kompetanse og ansatte. Et stadig økende lønnsnivå tiltrekker mange 1000 driftige mennesker til både vestlandet og hovedstaden. Det store spørsmålet for det politiske Norge er hva som kan gjøres med slike markedskrefter.

Fylker med høy andel offentlig ansatte kommer “dårligere” ut, og faktorer som alder og utdanning spiller en rolle i sammenlikninger som dette.

NyAnalyse har gjort flere utredninger gjennom 2012 på tema innen eldrebølge, innvandring, kjøpekraft og boligbehov – som oftest med regionperspektivet. Vi ser frem til å forenkle og forklare samfunnet frem mot Stortingsvalget i september!

Boligprisene i 2013 – videre opp eller full stopp?

Boligpolitikk er i ferd med å bli en viktig sak foran valgkampen mot Stortingsvalget i 2013. Det er egentlig ikke så merkelig. For vi nordmenn, eller velgerne, er jo nærmest verdensmestere i å bygge og bo. Nordmenn sparer til pensjon i bolig. Vi pusser opp for milliarder av kroner hvert år, og følger nøye med på standarden hos naboene. Selvsagt har de økende boligprisene og et gunstig skatteregime medført at noen spekulerer i bolig som investeringsobjekt. Ja, det er også en velkjent måte å gjemme bort formue for å slippe unna formuesskatten. Men hvordan vil boligmarkedet utvikle seg gjennom 2013?

Norge – vi suser av gårde

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå (SSB) spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy.

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker nok både leie- og eiemarkedet i Norge for tiden. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer.

Oslo og Rogaland – en egen planet?

I 2013 kan de regionale forskjellene i boligmarkedet forsterke seg. En videre vekst i oljeinvesteringer gjør at Vestlandsregionen og oljeklyngen vokser kraftig. Dermed øker også boligprisene i denne regionen og særlig i randsonen til storbyene Stavanger og Bergen. I kommuner som Sola og Randaberg er det ikke utenkelig med rundt 10 prosent økning i boligprisene. Flere pendlerkommuner rundt Trondheim og Oslo vil også oppleve god prisvekst i 2013.

Vi vil også se at det er regionale forskjeller i boligmarkedet i året som kommer. Det følger naturlig fra ulik innbyggervekst, sysselsetting og kjøpekraft. Mange kommuner i områder med fraflytting og et svakt arbeidsmarked vil se fallende priser på brukte boliger. Nedenfor har jeg listet opp noen andre momenter for utviklingen i boligpriser fremover:

  • En byggenæring som opplever flere krav til nye boliger gjør at det blir ferdigstilt mindre boliger enn ønskelig.
  • Høyt nivå på oljepengebruk gir en lav ledighet og styrker nordmenns tro på egen økonomi.
  • Familienes samlede formue øker i et stigende eiendomsmarked med flere pensjonister, og flere hjelper barn eller barnebarn inn på markedet.
  • Høyere boligpriser har gjort flere prosjekter lønnsomme og vi ser nå en økende aktivitet i byggesektoren.

Rekordsterk boligomsetning

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i år. I løpet av 3.kvartal var omsetningen, målt ved tinglysninger, av bolig og hytter mv. på 95 milliarder kroner. Veksten er på 12 prosent målt mot samme kvartal i fjor og antall salg er økt med kun 2 prosent. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning som forrige kvartal. Ola og Kari kjøper bolig som aldri før – og prisene har steget videre med ca 7,5 prosent siden 2011. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner. For hele landet er snittprisen på bolig på nær 3 millioner kroner. I Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner kroner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

Norges Bank – boligprisene roer seg

Pengepolitisk rapport fra Norges Bank i oktober nedjusterte rentebanen, og de spår den første renteøkningen først mellom mars og august i 2013. Videre skrev de at “veksten i boligprisene anslås å avta gradvis til 4 prosent mot slutten av 2015″. Det betyr at sentralbanken ligger noe lavere enn prognosen til SSB. Anslaget på boligprisvekst fra SSB ligger rundt 7 prosent årlig de neste 3 årene. November-rapporten fra Huseiernes landsforbund, i samarbeid med NyAnalyse, anslår videre boligprisvekst i intervallet 6-8 prosent i året som kommer. Se rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_4_2012_201112_1100.pdf Vi tror det er kommuner i randsonen til storbyene på Vestlandet og Oslo som vil øke boligverdiene mest i 2013.

Tilbakeblikk på 80-tallet

Tilbudssiden er virkelig jokeren i dagens boligmarked, og det var nesten skremmende å lese følgende: “Ikke siden 1987 har det vært registrert flere igangsettingstillatelser for boliger i månedene juni-september”. Dette stod i tilknytning til ny statistikk over igangsetting av boligprosjekter. Vi vet jo alle hva som skjedde et par år etterpå. I 1989 var det negativ BNP-vekst og resesjon i Norge. Jappetiden var over, boligverdiene falt kraftig og vår egen bankkrise fulgte. Mange familier opplevde store gjeldsproblemer som det tok lang tid å hente seg fra.

Jeg tror ikke det samme skjer igjen, men det er en påminnelse til ettertanke når vi går inn i boligåret 2013.

Innlegget stod også på trykk i siste nummer av “Eiendomsmegleren” som utgis av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

http://www.nef.no/xp/pub/topp/hovedside

EU: Norge er onkel Skrue og heldige Anton

Hvis Europa sammenliknes med Andeby, så er Norge en kombinasjon av rike Onkel Skrue og heldige fetter Anton!

Vi har rikdommen bortgjemt i Pensjonsfondet og har høyeste BNP per innbygger i verden. Vi er samtidig så heldige at vi har de naturressurser – råvarer – som verden, og særlig Kina, trenger. De billige ferdigvarene som Kina og Øst-Europa produserer, gir lavere priser og høyere reallønn for folket. Kina er vår tredje største importpartner.

EU er på mange måter Donald Duck med en masse sympatisk innsats og gode intensjoner, men uflaks dukker opp rundt hver eneste sving. Hellas har vært for kreative med tall for økonomien, rente og euro slår uheldig ut for land med svak konkurranseevne – og asiatiske land utkonkurrerer Europas ferdigvareindustri.

I makro forstand er veksten i norsk økonomi svært sterk på slutten av 2012 med nær 4 prosent BNP-vekst. Statistisk sentralbyrå spår også ca 3 prosent økonomisk vekst for fastlandsøkonomien i 2013. På grunn av nedgangstider i Europa opplever boliglånskundene her hjemme at Norges Bank tviholder på lav rente. Sammen med høy vekst i kjøpekraften som følge av lønnsvekst på ca 4 prosent årlig, betyr det at boligetterspørselen holder seg høy. I EU forventer man negativ BNP-utvikling eller resesjon. Verden er urettferdig!

Andre faktorer som tilsier vekst i boligprisene er at innbyggerveksten ser ut til å bli rekordhøy. Det skyldes ikke minst en kraftig nettoinnvandring på 50-60.000 mennesker hvert eneste år. Altså like mange som antall innbyggere i Asker! De trenger også tak over hodet, og det påvirker leie- og eiemarkedet i Norge. I 3.kvartal var nettoinnvandringen høyere enn noen gang før i ett enkelt kvartal, og utgjorde en vekst på 14.200 personer. Langt flere kan komme fra et EU til Norge med arbeidsløshet i sør på 20-25%, og 10-11% i snitt.

Det er en heldig nyhet for rike Norge, fordi vi får tilgang på arbeidskraft vi trenger i olje- og verftsboom, boligboom og veibyggingen. Uten arbeidsinnvandring fra EU stopper Norge?

De siste prognosene fra SSB spår at renten på boliglån går ned fra 3,8 til 3,6% i 2013. Boligeiere kan takke EU og sentralbanken som holder renten på lave 0,75%.I Norges Bank strever de veldig for tiden. Arbeidsledighet og BNP-vekst tilsier langt høyere renter, men inflasjon og kronekurs trekker i motsatt retning.

Vi leser i avisene om at feriehus i Spania og Hellas er på billigsalg.Andres krise er rike nordmenns fordel. Da hjelper også en krone mot euro som ligger rundt 7,30 kr. Nordmenn reiser 9% mer enn ifjor, og bruker milliarder mer i utlandet enn før. Flere og flere arbeidsinnvandrere gjør de skitne jobbene for oss.

Handel er en unik mulighet for å utvikle land og bygge økonomisk vekst. Norge har lenge vært gratispassasjer med tilgang på de europeiske markedene.

Det er vondt å se hvordan økonomiene i Europa og mennesker strever med store etterdønninger av en finanskrise som ingen forutså.

Norge, eller Jagland, har gitt EU en vel fortjent fredspris som sikkert gleder lederne i Europa. For de arbeidsledige er det ikke særlig til hjelp.

Det føles ikke riktig å stå heldig utenfor og være helt annerledes i en utrolig krevende tid for våre naboland. Donald er da også langt mer sympatisk enn onkel Skrue og fetter Anton i Andeby…

Norge er da fortsatt et land i Europa - Ja, alle nordmenn i hus og hytte – vi er også europeere!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Samfunnsnyttige kapitalister og skatt

Målet med skattesystemet er å gjøre kapitalistene til samfunnsnyttige jobbskapere! I dag går overskuddskapitalen til dyre leiligheter.

I dag legges det opp til at enhver mellomstor bedriftseier tar opp lån og investerer i luksusleiligheter. Det er slik man klarer å krympe ned formuesskatten.

Jeg holdt innledning på BedreSkatt seminaret hvor NyAnalyse la frem hovedfunn fra rapporten om fritak for arbeidskapitalen bak jobbene i distrikts-Norge.

Et viktig statement er at “99 av 100 som betaler formuesskatt er ikke milliardærer som Olav Thon eller Røkke. De er vanlige eiere, ofte familieeide, små og mellomstore bedrifter

Vi satte sammen en hjørnesteinsbedrift av 8 norsk eide bedrifter sine reelle regnskaper. Vi fant følgende:

  • Vår illustrasjon av en typisk lokal hjørnesteinsbedrift med 70 ansatte viser at hver arbeidsplass krever rundt en halv million kroner i egenkapital.
  • Samfunnsregnskapet viser at regionen kan få 10-15 nye jobber ved fjerning av formuesskatt på gjennomsnittsbedriften vår.
  • Bankenes øker for tiden kravene til egenkapital ved investeringer i bedrifts-Norge.
  • Bedriftene og eierne i svake næringsregioner blir hardere rammet av kombinasjonen stigende krav til egenkapital, høyt kostnadsnivå og særnorsk eierbeskatning.

De har ikke noen kø av alternative kapitalister som vil satse på investeringer i arbeidsplasser som skaper bredde i norsk næringsliv. Vi trenger altså den samfunnsnyttige jobbskaper, og derfor bør skattesystemet justeres. Tapping av arbeidskapital som enten trygger eller skaper jobber, og bidrar til mer innovasjon i norske bedrifter er uklok næringspolitikk.

En eier sa det slik; Gunnar Haagensen, Jangaard Export i Møre og Romsdal med 336 ansatte langs hele kysten:

“Slik formuesskatten er i dag oppmuntrer staten oss til å investere i «døde bygninger» i sentrale strøk i stedet for i bedrifter i utkant-Norge der vi opprettholder arbeidsplasser og aktivitet”.

Mer skatteinngang. Sist fredag kom nye anslag for oljepengebruk for 2012, den såkalte NySalderingen av budsjettet. Her dukket det opp nye 11 milliarder fra skatter i fastlandsøkonomien, som hypotetisk kunne finansiert store kutt i formuesskatten eller andre lettelser. Se nye tall her http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2012/oppdaterte-budsjettall-for-2012.html?id=708835

Varig oljepengebruk er nedjustert med 7 mrd. Tilfeldigvis det samme som skatten på arbeidende kapital, og som tilsvarer ca 0,7% av samlet skatteinngang gjennom året. Se figur under. Jeg ser heller ikke dette som velferdens undergang, særlig med tanke på at Sverige og de fleste andre OECD-land klarer seg uten…

Norge trenger ikke enda flere eiendomsbaroner, men vi behøver flere som satser tid og krefter på å bli samfunnsnyttige, jobbskapende kapitalister!

Trippelsmell for bedrifter i distrikts-Norge

I makro går AS Norge så det suser, men det er en fare for jobbene i distrikts-Norge ved at høy lønnsvekst spiser opp lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. På toppen kommer formuesskatten på maskiner og utstyr mv, som eierne ofte tar utbytte for å betale.

Vi kan på mange måter slå fast at normalt næringsliv utenom oljeklyngens ekstraordinære lønnsomhet, opplever press fra alle kanter. Blant annet:

  • Lavere etterspørsel, men økende konkurranse fra Europa => tøffere marked, press på marginer
  • Oljeklyngens investeringer og ekstraordinære lønnsomhet => press opp på lønninger
  • Offentlig sektors ekspansjon og lønnsutvikling => sterkere kr, senere økte renter?
  • Kapital som dras mot “raske penger” innen olje eller eiendom…

I økonomisk litteratur er offentlig ekspansjon regnet som en trussel mot private investeringer. I Norge har en stadig høyere oljepengebruk på offentlige budsjetter gitt press oppover på lønninger. I tillegg kommer virkningene fra skyhøye oljeinvesteringer som forsterker kampen om kompetanse, kapital og ansatte. Utviklingen er positiv i den forstand at arbeidsledigheten i et nasjonalt perspektiv er svært lav. Lønnsomheten i oljenæringen og industrien som leverer innsatsfaktorer til en raskt voksende oljeklynge er gjennomgående meget høy. Dermed øker kostnadsnivået for hele næringslivet.

  • Offentlig sysselsetting har vokst med 100.000 personer siden 2003, til 800.000.
  • Ansatte innen olje er omtrent doblet fra 2003 – 2011 (idag ca 60-65.000 ansatte)
  • Oljeinvesteringene er også doblet i samme periode, og SSB spår investeringer for 204 mrd kroner i 2013.

Norsk økonomi går så det suser, men det skjer en raskere forflytning av ressurser fra tidligere konkurranseutsatt sektor (enn statistikker viser?) til oljeklyngen og offentlig sektor. Vi opplever en nokså sterk fortrengningseffekt, såkalt “crowding out”, på investeringer i normal næringsvirksomhet i store deler av landet vårt.

NHO sa følgende i sin kvartalsrapport i mai 2012: ”Investeringene i fastlands-Norge er på et historisk lavmål. Selv om mye går bedre i næringslivet harvi ikke hatt samme lave investeringsnivå de siste 40 årene”.

Skyggedalen sliter. Figuren under viser tydelig hvor svak veksten i privat sysselsetting har vært i mindre kommuner. Nå ligger lønnskostnader 55-60 % over handelspartnere innen industrisektoren. Dermed vil norske svake regioner merke tyngdekraften i enda sterkere grad i nær fremtid. Hva skjer når renten går opp, kronen eventuelt styrker seg mer eller arbeidsinnvandringen stopper opp?

På toppen følger uheldige virkninger fra formuesskatt på næringslivet.

Skattesystemet, slik det er utformet i dag, drar også i retning av vekst i bolig- og eiendomsinvesteringer på bekostning av mer produktive investeringer i norsk næringsliv. Nesten alle partier har erkjent problemet, men ser kanskje litt for enøyd på intensjonen om rettferdig fordeling. OECD sa følgende i sin evaluering av bla. skattesystemet i Norge i 2012:

“Investigate the impact of the wealth tax on effective tax rates, on tax avoidance and on incentives to invest. Phase out or reduce the wealth tax if the growth-redistribution trade-off is too unfavourable

to growth”.

Gjennom et prosjekt NyAnalyse har gjort for stiftelsen BedreSkatt (http://bedreskatt.no/) fant vi følgende:

  • Det er en samfunnsøkonomisk uheldig skatteform som gjør det mindre lønnsomt å investere i arbeidsplasser enn i bolig og eiendom siden verdsettelsen er høyere.
  • Eierne må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves svært urimelig av norske eiere.
  • Formuesskatten på næringsvirksomhet straffer norske eiere fremfor utenlandske.
  • 1 av 4 eiere som pålegges formuesskatt tar utbytte som reduserer bedriftens investeringsmidler.

Det virker som at mye ressurser benyttes for å omgå formuesskatten, både gjennom skatteplanlegging og overinvesteringer i bolig, hytter og annen eiendom. Et samfunnsregnskap viser at kapitaleiere og egenkapitalen i bedriftene gir grunnlag for arbeidsplasser.

  • Fritak for arbeidende kapital i formuesskatten er derfor viktig for å sikre brobyggingen mellom kapitalen og nye arbeidsplasser i Norge. Det gjelder kanskje aller mest for å opprettholde private, kompetansearbeidsplasser i distrikts-Norge.

Våre funn viser at det er viktig at flere politikere innser betydningen av arbeidskapitalen som står bak hver eneste arbeidsplass i distriktene.

På et seminar i Oslo torsdag 29.november legger vi frem flere funn fra rapporten, og BedreSkatt har satt sammen et spennende panel med politikere og eksperter.

Boligbonanza: Nordmenn handlet bolig for 100 milliarder!

De nyeste tallene fra SSB viser hvor sterk boligomsetningen er i 2012. I løpet av 3.kvartal var omsetningen av bolig, hytter og annen eiendom på 95,3 mrd kroner. Veksten er på 12 % målt mot 3.kvartal ifjor, og antall salg er økt med kun 2%. Aldri noensinne har ett enkelt kvartal hatt så høy boligomsetning.

Ola og Kari kjøper bolig som aldri før - og prisene har steget videre med ca 7% siden fjoråret. En gjennomsnittlig pris på bolig i Oslo er økt til 4,3 millioner kroner! For AS Norge er snittprisen på bolig, i følge SSB, på nær 3 millioner kroner. I Finnmark, Hedmark og Oppland lå boligomsetning per salg på ca 1,8 millioner. Det er altså store regionale forskjeller i boligmarkedet.

For Rogaland, Oslo og Akershus ligger bolig- og eiendomssalget (målt ved tinglysning) i 3.kvartal i år, på ca 14 milliarder kroner over 3.kvartal 2009. Det ser ut som at omsetningstallet for Rogaland og Oslo har steget med 50-60 prosent på 3 år. Dette følger av en kombinasjon av flere salg og prisøkninger, og det kan være ulik størrelse på objektene. For hele landet har omsetningsverdien steget med 30 mrd siden finanskrisen traff oss i 2008/2009 2008/2009.

Nordmenn sparer i bolig. Nordmenn konsumerer i bolig, og noen spekulerer også i bolig. Ja, det er også en måte å skjule formuesskatt på.

Samlet sett betyr dette at året 2012 blir ”all time high” på antall boligsalg, omsetning og prisnivå - hvis ikke ragnarokk treffer oss i løpet av 1,5 måned.

Vi ser at norsk økonomi vokser med 3-4% og at lønningene stiger med 4%. Samtidig er rentene rekordlave, og ikke tilpasset en arbeidsledighet på 2,5-3%. Utenfor Norge er makrobildet langt tristere.

Huseiernes landsforbund og NyAnalyse slipper snart en fersk boligrapport om utviklingen i 2013. Så følg med videre på bloggen!

Tallene fra SSB finner dere her http://www.ssb.no/eiendomsoms/

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Gullkunder og drivkrefter for handels-Norge fremover

I morgen er det stor Handelskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. Der spør man:

Hvor bor gullkundene i dag – og om 10 års tid? 

Dette har NyAnalyse utredet for Virke som naturlig nok er spesielt opptatt av dette tema.

De viktigste drivkreftene som påvirker konsum fremover er eldrebølgen, innvandringen og videre urbanisering, inkludert oljeboom’en på Vestlandet. Og selvsagt utviklingen i kjøpekraft for husholdningene.

1. Eldrebølgen: Flere kjøpesterke 65-75-åringer = ”babyboomers” går av med pensjon

Babyboom’en med barn født i 1946-1950 er ekstra store kull. Det blir langt flere unge, eldre med en vekst på 170.000 personer mot 2020. Og det gjelder kun for aldersgruppen 65-74 åringer.

De kombinerer jobb og pensjon, drar på harry-tur til Strømstad og låner opp mer på huset.

Produkter for denne store og kjøpesterke gruppen konsumenter vil nok sikkert øke i omsetning. Et annet spørsmål er om de vil de være mer kravstore og kjøpe seg ut av helsekøene?

Hvor flytter de?

Det kan være en tendens til at pensjonister flytter «hjem igjen» til Østfold og Vestfold. Mange vil også bo deler av året i Spania og andre steder i utlandet deler av året.

2. Neste gruppe i enorm vekst er Innvandrerbølgen med vekst i unge voksne som følger av sterk innvandring.

En veldig sterk innvandring de siste 6-7 årene vil fortsette pga jobbmuligheter her hjemme og forsatt krise med problemer i særlig Sør-Europa. Norge har for tiden en historisk høy arbeidsinnvandring, som kan havne på 50.000 mennesker i 2012.

Det var faktisk innvandring som sikrer innbyggervekst i alle fylker i 2011. Hvis dette fortsetter, vil det være ca 180.000 nye innvandrere i alderen 25-40 år mot 2020.

Basert på vår utredning og SSB-tall vil rundt halvparten komme fra Øst-Europa, Sverige,  Danmark og Tyskland. Det er stor usikkerhet her fordi uventede “sjokk” kan skje, slik som Finanskrisen.

Hvor flytter de?

Det vil avhenge av konjunkturene, oljeboom og feks. byggeaktivitet inkludert samferdsel. Våre tall per i dag er at ca 50% av arbeidsinnvandrere bosetter seg i fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Hvis dette fortsetter, vil vi trenge mer boligbygging og bedre leiemarked i tilknytning til storbyene og olje-regioner.

3. Urbanisering: Oljeboom – problemer i utkant-Norge

En stor utfordring de neste 10 årene er fraflytting og forgubbing i mange småkommuner uten private lokomotiv på sysselsetting (oljeklynge mv), eller Universitet, Høyskole.

De unge drar inn til byen på jakt etter utdanning, jobb eller kulturliv/festing. De finner en kjæreste på lesesalen eller på Cafe latte treff i by’n, og drar ikke tilbake til hjemkommunen.

Storbyene støvsuger store deler av landet for driftige unge mennesker. I kommuner som Bjarkøy, Bindal og Ibestad i Nord-Norge blir snart 1 av 3 innbyggere i 70-årene eller eldre. Det gjelder også steder lenger sør som Grue, Hvaler og Søndre Land. Blir køene rundt storbyene så ille at flere flytter ut igjen? Blir det aktuelt å bygge nye byer på steder folk vil bo?

Tilslutt Oljebølgen: I Stavanger-regionen er det boom, boom – og raske penger for den som lykkes godt for tiden. Det gjør at mange handelsmenn flokker seg om stadig flere rike husholdninger.

Og fremtiden? Ser egentlig ganske lys ut for den som «forstår» sitt kundesegment…

Det er spennende saker jeg skal kommentere som såkalt «ekspert på scenen» i morgen!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Boligspøkelse fra 1987, renter og formuesskatt

Uttrykket “ Vart du skræmt no’?” er fra en klassisk Trond Kirkvaag figur!

Og det var det første jeg tenkte på når SSB skriver: “Foreløpige tall tyder på at boligbyggingen øker sterkt.

Ikke siden 1987 har det vært registrert flere igangsettingstillatelser for boliger i månedene juni-september”. Se tall her http://www.ssb.no/byggeareal/ 

Alle vet hva som skjedde et par år etterpå. I 1989 var det negativ BNP-vekst og resesjon i AS Norge. Jappetiden var over, og bankkrisen på vei. Mange fikk enorme gjeldsproblemer.

Hjelp – et spøkelse på høylys dag? Tallenes tale sier videre: Det er gitt igangsettingstillatelser til 22 339 nye boliger hittil i år. Dette er en økning på nesten 2 000 boliger, eller 10 prosent.

På den annen side er det nettopp dette vi har ønsket oss for å sikre et sunnere marked? Altså økt boligtilbud.

Men mye er annerledes i dag. Særlig gjelder det rentenivået, som ligger stabilt på under 2% med boliglånsrenter på 3,5-4%. Samtidig er norske statsfinanser langt sterkere, lønnstilleggene høye og familiebankene (dvs. slekta) rikere. Sterk befolkningsvekst, pga historisk høy innvandring – eldrebølge og gode fødselskull er noe annet enn slutten av 80-tallet. Deregulering av kredittmarked “sjokket” betydde nok mye den gang.

En finans- og eurokrise trekker i den andre retningen med usikkerhet om hvor lang tid Europa skal ligge nede. Vi vart skræmt ja!

I tillegg skriver Dagens Næringsliv at fjerning av formuesskatten kan gi boligkrakk! Men det viser seg at Steinar Holden og Hilde Bjørnland er langt mer nyanserte enn overskriften. Det er jo nettopp meningen at boligspekulasjon skal ned, og investeringer i arbeidende næringskapital skal vokse ved å fjerne formuesskatten. De sier at det kan dempe etterspørselen, og jeg tolker det som at prispresset blir noe mindre på spesielt leilighetsspekulasjon i storbyene. Både SSB og Huseiernes LF har spådd 7-8 % boligprisvekst, så det er ikke slik at å fjerne formuesskatt snur opp ned på det bildet.

Makroeksperter og de fleste politikere er enig om de skadelige effekter fra formuesskatten på K-sektor utenfor oljeklyngen, men det er fordelingshensyn og nullskatteytere-utfordringene som står igjen. La oss ikke blande mulige boligkrakk-effekter inn her. Det blir for dumt.

Men jeg vart litt skræmt av SSBs boligvarsel a la 1987! Og sånn sett er det en aldri så liten grunn til å sette opp renten imorgen?

Tenke litt på mellomlang sikt også…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Norsk landbruk bondefanget av grensehandel

Det har vært mye toll-tull i forbindelse med neste års statsbudsjett. Nå viser en ny rapport at norsk landbruk er bondefanget av grensehandel og raskere veibygging mellom Oslo-området og Sverige. I tillegg er familiene så fornøyd med sosiale og billige Harry-turer at trafikken øker og øker. På grunn av dette går ca 3500 årsverk tapt i landbruket, eller hele 7% av totale årsverk i næringen, ifølge ny analyse.

Jeg tenker at det blir utrolig dyrt for staten hvis det for hver milliard med veibygging, må bevilges 100 millioner i landsbruksstøtte. Det er ikke rart at SP og bøndene fikser på tollsatsene. All ny veibygging i Norge og hyttekjøp over grensen skviser den norske bonden.

Men la oss se litt på hva Norge egentlig driver med. Vi har jo som nasjon sagt NEI til EU to ganger. Vi selger dyre råvarer som olje, gass, laks, aluminum og littegranne Jarslberg. Subsidiert sier kritikerne. Så kjøper vi klær, elektronikk og innsatsvarer billig fra Asia, Øst-Europa og litt fra EU. Uten det særnorske avgiftsnivået som er lagt på franske oster og tyske biler, kunne vi hatt det billig også?

Diskusjonene om vi i verdens rikeste land bør straffe våre naboland, som har langt høyere arbeidsledighet, med proteksjonisme – er viktig at vi tar på alvor. Jeg må si at det gir dårlig samvittighet når dansker og andre EU-borgere beskylder oss for egokjør i handelen. Det er andre land som står imot proteksjonisme i krisestemningen med 20-25% arbeidsledighet. Nok om det.

Ifølge en ny rapport suser svenskehandelen av gårde med mellom 15-20 mrd kroner i året! Det betyr at norsk handel og AS Norge mister 7.700 årsverk, ifølge Nilf. Se rapporten her http://www.nilf.no/publikasjoner/artikler/2012/sysselsettingseffekter_av_grensehandel

De fleste jobbene går nok tapt i Østfold, Hedmark og andre fylker nær svenskegrensen. NyAnalyse har satt sammen tall på butikkomsetningen og det er ingen tvil om at særlig Østfold ligger langt lavere i omsetning per innbygger. Det er lettere å bli eiendoms-konge i Nordby enn i Moss, vil jeg tro. Det er ifølge Nilf såvidt mange virkninger av norsk grensehandel at nær 3500 jobber går “tapt” i landbruket. Tall hos SSB her http://www.ssb.no/jordbruk/

Det kan sikkert diskuteres. De operer med 24 mrd i “salgsinntekter” netto (før tilskudd) og 49.000 årsverk, og skriver en litt rar kommentar på et stort tap av jobber i landbruket; “Dermed oppstår også en ikke ubetydelig potensiell bieffekt av i form av redusert budsjettstøtte til jordbruket dels som følge av færre årsverk og dels som følge av lavere produksjonsvolum i jordbruket”. Motstandere av norsk landbruksstøtte bør dermed satse milliarder på lyntog mot EU…

Prisnivået i nabolandene er generelt lavere enn i Norge, for matvarer og alkoholfrie drikkevarer ble nivåforskjellen anslått til 36 prosent sammenlignet med Sverige/Danmark i 2010.

Og i tillegg er det hyggelig. Hør her: Folk oppgir også som årsak at det er sosialt å reise på handletur til Sverige, seier forskar ved NILF og prosjektleiar for rapporten, Anna Birgitte Milford.

Det er ikke snakk om at vi blir rikere for hver gang vi handler i Sverige. Jeg er overbevist om at min årlige harry-tur går i minus. Årsaken er enkel: Fryseren er for liten, jeg fyller bensin i Norge og vi kjøper ting vi ikke trenger. Men jeg tviler ikke på at bedre planlegging kan sikre gode kjøp og en lykkefølelse.

Neste gang vi drar til Sverige og Godisfabrikken, vil jeg helt sikkert tenke litt mer på norske småbruk i hele landet.

Men det er samferdselsministeren som har SKYLDA!

Se også blogg fra Gunnar Stavrum på Nettavisen.no

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Eldrebølgen rammer Skyggedalen kommuner hardt

Det kommer en stor bølge med eldre inn over norske kommunebudsjetter frem mot 2020. Allerede i Statsbudsjettet så vi at utgiftene til alderspensjoner vil øke med 10 milliarder kroner årlig.

Hvordan vil kreftene fra eldrebølgen påvirke landet vårt?

NyAnalyse har laget en utredning for Telenor i tilknytning til konferansen 17.oktober, hvor vi ser på drivkrefter og løsninger for fremtidens eldreomsorg. Noen fakta er:

  • Antallet personer over 67 år i Norge vokser fra ca 640.000 i 2011 til drøyt 1 million i 2030, som tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent.
  • I 2040 er dette vokst videre til ca 1,3 millioner mennesker over 67 år, som dermed tilsvarer en dobling sammenliknet med i dag
  • Dette utfordrer samfunnet vårt på flere områder. Det gjelder for eksempel finansieringen av tjenester og pensjoner, samt tilgang på nok arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren.

Vi finner følgende i del 1 av rapporten:

  • Regionale utfordringer ved forgubbing rammer ulikt på forskjellige steder. Det er særlig mindre kommuner med skjev befolkningsstruktur som vil utfordres mot 2030.
  • Gruppen eldre over 67 år vokser i mange regioner med mellom 40 og 50 prosent de neste 12-15 årene.
  • I kommuner som har høyest eldrebølge og mest forgubbing, vil hver tredje innbygger være over 67 år i 2030.

Skyggedalen merker eldrebølgen

La oss se nærmere på noen lokalsamfunn som sliter mest. Vi har valgt å kalle denne typen kommuner Skyggedalen. Det betyr ikke at tjenestetilbudet i dag er dårlig eller at innbyggerne mistrives. I Skyggedalen er demografi og eldrebølgen mest tydelig mot 2030. Her følger tabellen med de 20 Skyggedalen kommunene:

Andel 67 år +
Kommune Fylke 2012 2030 Innbyggere
Ibestad Troms 25,7 % 40,3 % 1 410
Kvalsund Finnmark 22,1 % 35,2 % 1 010
Bindal Nordland 21,1 % 34,0 % 1 562
Loppa Finnmark 21,9 % 33,4 % 1 087
Bjarkøy Troms 24,8 % 33,1 % 455
Dyrøy Troms 21,5 % 32,8 % 1 188
Beiarn Nordland 23,2 % 31,8 % 1 097
Gratangen Troms 22,4 % 31,3 % 1 136
Måsøy Finnmark 20,2 % 31,2 % 1 243
Røyrvik Nord-Trøndelag 20,6 % 31,1 % 494
Torsken Troms 23,0 % 31,0 % 892
Leka Nord-Trøndelag 24,4 % 31,0 % 573
Evenes Nordland 19,9 % 30,7 % 1 359
Roan Sør-Trøndelag 21,8 % 30,6 % 987
Flatanger Nord-Trøndelag 18,9 % 30,5 % 1 141
Osen Sør-Trøndelag 22,3 % 30,3 % 1 020
Fedje Hordaland 22,0 % 30,3 % 576
Berg Troms 20,3 % 30,1 % 887
Fosnes Nord-Trøndelag 19,6 % 29,9 % 668
Vardø Finnmark 17,3 % 29,8 % 2 122
  • Av de 20 kommunene på bunn, befinner 17 seg i de fire nordligste fylkene. Dette er urovekkende for regionen.
  • Kommunene har i snitt 1.050 innbyggere, så dette er småkommuner med lite stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen og administrasjon.
  • Selv om kommunene har høy andel i dag, vil andelen over 67 år stige med i snitt 10 prosentpoeng.

Jeg tror at dette vil utfordre lokalpolitikken i alle disse kommuner og mange flere. Det vil prege Stortingets agenda i nær fremtid og valget i 2013.

Og det vil øke nytenkningen og forståelsen for å benytte mer velferdsteknologi for å løse utfordringene i eldreomsorgen.

På Telenor-konferansen 17.oktober vil jeg legge frem et scenario hvor vi ser på mulighetsrommet til å frigjøre arbeidskraft i 2030 ved bruk av teknologi og bedre organisering.

Det er ingen enkel løsning, men teknologien kan gi viktig drahjelp. Målet er at livskvalitet og trygghet i hverdagen for de eldre forbedres. Se saken her http://www.nordlys.no/naring/article6278833.ece

Mangel på helsepersonell er en større utfordring enn pengemangel for AS Norge mot 2020. Derfor er det viktig at fornyelsen kommer igang før bølgen med eldre blir langt verre å takle.

Fra 2025 kommer babyboom’ers fra 1946-1950 opp i 80-årsalderen, og vi vil mangle tusenvis av helsearbeidere. I Skyggedalen haster det ekstra mye. Der flytter mange av de unge bort og til storbyene.

Men vi skal huske at vi lever i ett land som har de beste forutsetninger for å temme eldrebølgen. Statsfinansene er gode, befolkningen vokser – både ved innvandring og fødsler, og vi har tid til å justere kursen.

Vi lever lenger – og det er faktisk en virkelig gla’nyhet for folket. Også i Finansdepartementet må de glede seg over livet – selv om budsjettet sprekker?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Kongens tale: Frihet gjennom 16 stortingsmeldinger!

Det er alltid høytid over Kongens årlige tale i Stortingssalen til de folkevalgte.

Med en lang valgkamp i vente er det ekstra spennende; hva kommer av ny politikk? I verdens rikeste demokrati er det høye krav til pengebruk og tiltak.

For Stortingssesjonen 2012-2013 startet talen, fra de rødgrønne, med tre ganger “frihet” i første avsnitt:

“Regjeringens mål er å gi mennesker i Norge frihet og trygghet, frihet til å leve meningsfulle liv og trygghet for jobb, egen økonomi og solide velferdstjenester. Regjeringen bygger sin politikk på at et sterkt fellesskap gir individuell frihet til flest.”

For et åpningsbudskap, sterkt! Jeg tolker dette som et Valgkampen 2013 vil handle om å vinne frihetsbegrepet tilbake fra de borgerlige. De ligger litt etter hovedfeltet på meningsmålingene, men ingen vil undervurdere Stoltenberg og co.

Det er mulig å tolke inn noen konkrete tiltak i talen også. Feks at det skal bli vanskeligere å drive trygdeeksport? De sier følgende: “Regjeringen vil fremme lovforslag med tiltak mot misbruk av velferdsordningene”. Jeg er veldig spent på hva de kommer med 8.oktober. Er det barnetrygd, kontantstøtte eller alle trygder som skal lovreguleres strengere, eller er det kun større straffer for kriminelle forhold. Mot slutten står det tydelig at de “står fast på EØS-avtalen” i året som kommer…

I avsnittet før står et annet konkret punkt i regjeringens statsbudsjett: “Regjeringen vil iverksette et forsøk med tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne”. Ifølge TV-innslaget ikveld er det 30 millioner kroner til noen flere jobbhjelpere på NAV også, spesielt for ungdom. Det er en viktig sak.

Det åpnes for at helikoperet fra Rygge kan fly over til Oslo og hjelpe politiet. Her kommer det nok ganske mye mer i tillegg, naturlig nok.

Så kommer en lang opplisting av Stortingsmeldinger som varsles. Jeg kommer til hele 16 slike meldinger, som jo skal bety at ny, gjennomtenkt politikk er i anmarsj. Det gjelder på alle mulige områder som forskning, helse og velferdsteknologi, likestilling, distriktspolitikk, fremtidens barnehager, Digital agenda for Norge, boligpolitikken, om grunnopplæringen i skolen, forventede klimaendringer mfl.

Ja, det er lett å bli svimmel her, og vi vet lite om prioriteringer fremover. Denne typen meldinger vil (såvidt jeg vet) ikke ha budsjettpenger inkludert. Derfor kan de i verste fall bli et stort, akademisk slag i luften. På den annen side er det slik man utvikler politikk her på berget. I tillegg er det selvsagt partiprogrammer til alle politiske partier. Og de alternative statsbudsjetter til opposisjonen for 2013. Disse blir spesielt viktige denne gangen, da det kan bli konkret politikk i 2014… Særlig der de borgerlige er ganske enige.

Jeg er spesielt opptatt av velferdsteknologi, og her følger regjeringen opp Hagen-utvalget (NOU 2011:11). La oss håpe det betyr fortgang på tiltaksfronten. Boligmeldingen skulle vært ute for lenge siden, hvis en ser på samfunnsdebatten. Uansett en spennende sak, hvor det ikke finnes enkle løsninger.

For NyAnalyse sin del er også meldingen om regional utvikling og distrikts-Norge et potensial. For det første er det mye “på tvers” politikk for statsrådene å samle (eller ikke samle) seg om! Samferdsel, skatt, kommuneøkonomi, helse og forsvar ++. For ikke å glemme effektivisering av offentlig sektor. Samtidig lager vi gode flytte- og inntektsutredninger for tiden. Vi er til og med underleverandør til “prosjektet” Oslo OL i 2022.

Det er selvsagt en mengde gode intensjoner, meldinger og oppfølging av de “store” sakene; Nasjonal transportplan og Samhandlingsreformen i talen. Les hele her http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/trontaler/regjeringen-jens-stoltenberg-17102005–/hans-majestet-kongens-tale-til-det-157-s.html?id=700770

De andre sakene som Statsbudsjettet vil vise konkret; som SPs økninger i tollprosenter på mat, oljepengebruken og evt. skatteendringer kommer 8.oktober. Mest trolig ved en planlagt budsjettlekkasje noen dager før…

Frihet skapes ikke av en mengde nye Stortingsmeldinger, men det er lov å prøve seg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Handlingsregler og andre skumle dyr

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen. Finansdepartementet forsøker å forklare både velgere og politikere at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en “politisk” handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget? Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Helse er den nye skattepolitikken…

Det har skjedd noe merkelig i den politiske debatten i Norge. Helse er blitt viktigere enn skatt og næringsliv. Ja, ifølge valgforskere er helse det viktigste spørsmålet for velgerne i alle Stortingsvalg. Folk flest har skjønt det lenge, men segment “politikk og samfunn” brukte lang tid på dette. Særlig på Høyresiden var det lenge tvil om betydningen. Etter valget i 2009 snudde oppfatningen hos Høyre, som plasserte både leder og nestleder i helsekomiteen. Dit ankom også SVs nye leder, Lysbakken.

Samfunnet vårt opplever noen sterke drivkrefter for tiden, også på velgersammensetningen. Eldrebølgen og olje er to stikkord. En større innvandring vil også påvirke valgene fremover. Befolkningen og politikerne blir stadig eldre. 68,erne blir eldre og noen må sikre alderdommen deres. Da er det naturlig at eldrebølgens konsekvenser blir hyppig debattert i radio-og tv-kanaler. Samtidig er det på dette feltet at feil og mangler kanskje er mest tydelig. Utfordringene er til dels store, men innbyggerne vil “aldri” kunne bli helt fornøyd. Ved innføringen av nye reformer vil ofte dialogen mellom lokalpolitikk, næringsliv og helsearbeidere slite med fordommer.

På den annen side er det slik at det norske samfunn er blitt rikere enn noensinne. Det skyldes olje, gass, hardt arbeid og en næringsomstilling uten sidestykke. Det som er mindre hyggelig å tenke på er at vår rikdom via naturressurser og oljefondet, gjør at vanlige private drivere av jobbvekst og investeringer er mindre viktige. Dermed faller kanskje politikernes oppmerksomhet om skatt og rammevilkår, nesten umerkelig tilbake?

Vi snakker ofte om “livet etter oljen” i norsk næringspolitikk. Det blir feil. Inntektene og kompetansen er kommet for å bli, slik Helge Lund og Torger Reve hevder. Rikdommens paradoks er at bedrifter som skaper noen få jobber ikke trengs lenger -på kort sikt. Og ikke minst en endring i kravmentalitet: Befolkningen krever bedre kvalitet i offentlige tjenester siden det generelle velferdsnivået øker i samfunnet.

Rikdommens paradoks er at unge mennesker ikke fullfører utdanningen. Eller at arbeidsinnvandring bygger landet, mens Ola og Kari drar på hytta eller til syden. Er vi mindre avhengig av privat verdiskaping, pga en stor andel ansatt i offentlig sektor og mange pensjonister… Kanskje det er derfor helse er blitt sak nr1 i alle norske regioner? Eller, er det så enkelt som liv og helse først? Alle kjenner noen i nær familie som trenger hjelp fra omsorgs-Norge. Men hvordan skal vi løse problemene?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skatt: Hardt press fra Sverige!

I forbindelse med fremleggelsen av NHOs økonomirapport ønsket næringspolitiske direktør Brubakk lavere selskapsskatt. Det virket malplassert, men nå forstår vi bedre hvorfor. Sverige har planlagt dette lenge, og NHO plukket det opp, eller?

De borgerlige i Sverige kjører opp tempoet i skattekuttene igjen. Det skal skapes jobber og tiltrekkes investeringer. De kutter overskuddsskatten for selskaper fra 26,3 til 22 %. I tillegg skal det gis fradrag for investeringer i private selskaper. Hver enkelt person kan få fradrag for halvparten av investeringer opp til 1,3 millioner svenske kroner. Det vil gi den enkelte 200.000 svenske kroner i lavere skatt!

Disse nye skattekuttene skaper hodebry hos norske politikere. Det er slik at Sverige har fjernet formuesskatten og arveavgiften for noen år tilbake. I Norge har vi fortsatt disse skattene. For de rødgrønne betyr dette flere utflagginger til Sverige eller investeringer som går “over kjølen”. Vi har langt høyere lønninger, og blir relativt svakere i konkurranseevne. Svensk krone er noe bedre mot norske enn man kunne frykte, men likevel…

For de borgerlige partiene begynner det å bli vanskeligere å prioritere skattekutt i et evt. budsjett for 2014. Både formuesskatt og arveavgift, lavere skatt på arbeid mm. skal tas. Det begynner å bli dyrt å kutte overskuddsskatt ned til 24-25% i tillegg, innføre fradrag for investeringer og skattefradrag i hjemmet (50.000 kr i Sverige).

I Sverige var ikke småbedriftsforeningen særlig fornøyd med lavere overskuddsskatt, ja – de vil heller ha lavere arbeidsgiveravgift og mindre sykelønnsutgifter.  Som tidligere økonomisk rådgiver for Høyres finanspolitikere er det lett bli noe svimmel av svenskene. Det er hardt press fra Sverige!

Heldigvis har ikke Sverige oljeboom’en.

Noen ganger lurer jeg på hvem som har oljepenger til å finansiere slike skattereduksjoner. Det er kanskje slik at Sverige skjønner at skattenivået betyr noe for sysselsetting og investeringer i privat næringsvirksomhet. Her på berget stoler vi mest på det svarte gullet. For tiden skaper det mer enn nok jobber…

I norsk sammenheng er skattekutt blitt det samme som kutt i velferd. Selv om vi har oljen. Så varsko her: Svenske velferdskutt kommer?

PS; norske skatteinntekter steg med ca 10% i årets første 7 måneder, eller 45 mrd kroner. Se tall her

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

 

Lønnsproblemer i staten

Det kan tyde på at lønningene i offentlige virksomheter er på vei oppover. Gjennom finanskrisen har norske topplederlønninger steget langt mer i stat og kommuner enn i vanlige bedrifter.

For meg ser det ut som at vi har sett en raskere oppgang der enn normalt, og det i en periode hvor oljepengebruk og krisepakker mot finanskrise har gitt større pengeflyt.

NyAnalyse fant følgende tall i siste TBU rapport i ett oppdrag vi gjorde for Bedriftsforbundet:

Eller skyldes lønnsveksten at private toppledere har fått så høy lønnsvekst? Det er jo viktig med noen dyktige toppledere i offentlig sektor også. Men det brygger opp til skikkelig lønnsproblemer i offentlig sektor fremover!

Det er inflasjon i spesialrådgivere med statsrådslønn. Statlige toppledere tjener over 1 million, noe bedre enn industriens adm direktører, mens ledere i mindre foretak ligger på ca 540.000 kroner.

For private virksomheter gir markedet og inntjening en ide om mulig/riktig lønnsvekst. I offentlig sektor mangler den samme rettesnoren.

Det er slik at diskusjonen om lederlønn i statlige foretak bare er toppen av isfjellet.

Om nøyaktig 1 år er det nytt stortingsvalg. La oss håpe at diskusjonen om lederlønn, konkurransekraft og offentlig velferd kan belyses i god tid før valget.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Send takkekort til Polen, Sigbjørn!

På torsdag kom SSB med sine nye makroprognoser, og det ser lyst ut for Norge mot 2015! Vekst i fastlandsøkonomien med 3,6 % i år og 3,1 % i 2013.

En arbeidsledighet som kryper sakte opp fra 3,1 til 3,3%, og lønnsvekst på ca 4% i gjennomsnitt over flere år. Sterk befolkningsvekst og god utvikling i kjøpekraft gir videre 7% årlig vekst i boligpriser.

De dyktige, men nøkterne SSB økonomene kaller det “langvarig moderat konjunkturoppgang”. Utifra toppnivået på BNP, konsum, oljeinvesteringer og boligpriser; kunne vi sagt enklere “rett til himmels med Norge“? Hvis ikke resten av Europa trekker oss ned igjen… Men husk at utlendinger i Norge bygger landet. Uten dem, stopper Norge?

100.000 flere sysselsatte, minst halvparten utlendinger

Ja, for SSB skriver om en vekst i sysselsettingen på 100.000 fra 2.kvartal 2010 til 2.kvartal i år. Enda mer spennende blir det når vi vet at tallet på arbeidsinnvandrere har økt med 50.000 i omtrent samme periode. Fra før vet vi også at mer enn halve jobbveksten fra 2006, har vært utlendinger. Denne trenden fortsetter, og netto innvandring til Norge i 2012 blir rekordhøy.

Arbeidere fra Polen er i flertall. I 2011 kom det totalt 26.700 personer som følge av arbeidsinnvandring, eller 49 prosent av alle som innvandret. Det utgjør 3 000 flere

arbeidsinnvandrere enn i 2010. Sju av ti (19 300) av disse kom fra de nye EU-landene i Øst-Europa, av dem flest polakker med 9 100.

Arbeidsinnvandring fra Litauen har også blitt betydelig, med i alt 5 600 personer siste året. Se mer her

Lavere produktivitetsvekst

En stor utfordring de siste årene for AS Norge er at produktivitetsveksten har falt tilbake fra tidligere høye nivåer. På lang sikt er produktivitet den viktigste driver av BNP veksten, slik NyAnalyse utredet i forbindelse med Virke-konferansen 2011. Det som er nytt når vi ser på tallenes tale i 2012, er at arbeidsinnvandring er årsaken bak lavere produktivitetsvekst. Bransjen som vokser sterkt er boligproduksjon ved hjelp av polske arbeidere. Og det drar ned målt effektivitet? Her er det flere nye utredninger som kommer til å komme.

Oslo-gryta “tettsted på snart 1 million mennesker”

Kompetansen trekker mot de store byene. Pengene og de gode jobbene støvsuger mindre steder for ungdommer. Tettstedet Oslo omfatter nå rundt 925.000 mennesker, and counting…

Vi har en voksende befolkning i alle fylker, men det skyldes historisk høy innvandring – ikke bare pga arbeid.

Takkekort til Polen?

Det er en viktig årsak til at det har gått såvidt bra å benytte milliarder på milliarder av oljepenger de siste 5 årene. Og det er faktisk ikke Finanskrisen.

Det er arbeidsmigrasjon innen EØS-området. For innflytting av ca 120.000 mennesker fra EØS-området, i tillegg til 60-70.000 svensker, har gitt oss et sjokk i arbeidstilbudet. Hør hva jeg sa til økonomi nett-TV i Sveits

Og dette hadde ikke regnemakerne i SSB eller finansdepartementet trodd var mulig. Presset i norsk økonomi – lønnsdannelse – rente; oppfører seg annerledes.

Sigbjørn Johnsen – du burde sende takkekort til både Polen og Sverige!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Et helt umulig boligmarked?

Kampen om boligene hardner til. Studenter, unge og arbeidsinnvandrere kjemper om de samme boligene – ofte i og rundt storbyene. Det gjelder å sikre seg egen bolig før utdannelsen er ferdig. Helt uenig. Friheten er borte i det øyeblikk gjelda tar kontroll over livet ditt.

Gjør ferdig studier og jobb noen år. Er du heldig finner du en samboer som kan betale halve husleia. Da har du fortsatt en mulighet til å leve på egen inntekt. Alternativet er at mamma og pappa tar opp lånet for deg eller kjøper bolig til deg. Det virker lukrativt, men gjør deg avhengig av foreldre som du har frigjort deg fra? Hvis du setter pris på boligbidrag, så spør i tide. Dagens 68ère har et høyere forbruk enn tidligere besteforeldre! Videre er det slik at mye penger i omløp gir rask prisvekst. AS Norge er for tiden veldig godt stilt, og en utfordring somi de fleste markeder er at forskjellene øker. Da må politikerne lete i verktøykassa. En ny æra for sosial boligplanlegging, støtte til utsatte grupper og flere studenthybler er ideer inn mot 2013-valget. Alle er enig om å øke byggingen, men hvor og hvordan strides det mye om. Stikkord er landbruksareal, markagrenser og reguleringsplaner i kommune-norge.

Prisene har blitt skyhøye over de siste 10 årene. Oljen, arbeidsmarkedet, og foreldres formuesvekst har skapt problemet. På den annen side er det historien om et folk som ble nyrike over natten, og hvor bolig er det store spare- og spekulasjonsobjektet. På mange måter vårt store konsumgode også.

I den nye boligrapporten som NyAnalyse lager i samarbeid med Huseiernes LF vil dere kunnne lese mer om boligutvikling og utfordringer for unge boligkjøpere. Et helt umulig marked, men mulig å forbedre?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Byråkratibarometer 2012: Larvik, Karmøy og Porsgrunn på topp!

NyAnalyse publiserer for tredje gang vårt Byråkratibarometer basert på fem nøkkeltall tilknyttet utgifter til administrasjon, byråkrati, ordførere og politisk styring i kommune-Norge.

Oversikten er basert på kommunenes egne tall som er levert til Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA.

NYTT: Gå direkte til oversikten for hele kommune-Norge og test innovasjonen til sammenlikninger mellom ulike kommuner her http://nyanalyse.no/bb2012.htm

http://nyanalyse.no/filer/BB_2012.pdf

(for Troms og Finnmark er 2011 rangeringen ved en inkurie blitt som 2012, det rettes opp!)

Barometeret viser at byråkratiet er ulikt fordelt i landet vårt. Det finnes dermed gode muligheter for forbedringer innen administrasjon i norske kommuner. Kommunestørrelse er en viktig indikator for at en kommune gjør det godt i barometeret. Det bekrefter at kommunesammenslåinger kan frigjøre penger på budsjettene til bedre tjenester over tid.

Barometeret finner store forskjeller i administrasjonsbyrde i kommuner med nokså tilsvarende innbyggertall. Det viser at lærdom fra de som styrer godt i en region må brukes til å bidra i andre kommuner. NB! Barometeret gir ikke vurdering av kvaliteten på administrasjon og andre velferdstjenester.

Topp 20 med lavest byråkrati i 2012 er;

Kilde: SSB/Kostra (2011-tall), beregnet av NyAnalyse.

HOVEDFUNN:

  • Kommunene Larvik (Vestfold), Karmøy (Rogaland), Porsgrunn (Telemark) og Bergen (Hordaland) samt Ski (Akershus) har lavest byråkratibyrde.
  • Kommunene på topp 5 har alle over ca 25.000 innbyggere. Det betyr nok at norske kommuner bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere der avstandene gjør dette mulig.
  • Bergen er beste storby som i fjor med en 4.plass på barometeret. Trondheim faller fra 7. til 19.plass. Sandnes og Drammen rykker fremover fra i fjor.
  • Akershus og Rogaland (med 7) samt Vestfold (med 6) har flest kommuner på ”topp 50”-listen.
  • Beste Hedmark kommune kommer på 51.plass, nemlig Ringsaker. Finnmark har sin beste kommune på 192.plass med Sør-Varanger.
  • Årlige lønnskostnader til administrasjon per innbygger varierer fra 1300-1800 kroner hos de beste kommunene til mer enn 7000 kroner hos de nederste.
  • Utgifter til administrasjon og styring mv. i kommunene som andel av totalutgifter i kommunen varierer fra rundt 6 % til 20 %.
  • Lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra drøyt 100 kroner i større kommuner til 2000 kroner i flere mindre kommuner.

VURDERINGER:

  • Færre rådhus vil på sikt kunne frigjøre ressurser til bedre velferdstjenester i mange norske regioner. Det er minst å hente der avstandene er størst, men alle fylker har et potensial.
  • Ledere i norske kommuner kan gjøre en forskjell og se etter mulighetene for fornuftige sammenslåinger.
  • Hvis ikke, vil Stortinget mest sannsynlig miste tålmodigheten og selv tegne kommunekartet på nytt.
  • Kanskje det er bedre å ligge i forkant?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Scihzofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt scihzofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris “fordømte plikt” å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden “Norske boligpriser øker mest i verden”. Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige for en stund siden i størrelse, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Bølger av eldre, innvandrere og studenter

Befolkningsanalyser er blitt den nye “hype” innen utredning. Hver eneste dag leser vi om eldrebølge, flyttinger, fødsler og selvsagt innvandring. NyAnalyse har jobbet med disse problemstillingene helt fra oppstarten. Det er viktig fordi det har økonomiske og politiske konsekvenser, og ikke minst regionale virkninger.

I 2011 flyttet 79.500 mennesker til Norge, men mange flyttet også ut av landet. Nettoinnvandringen ble ca 47.000 personer som er et historisk høyt nivå. Dermed opplevde alle fylker i landet vekst i innbyggertallet. Det skjuler store forskjeller mellom regioner i Norge. I 2012 blir nettoinnvandringen trolig 20 prosent høyere, eller 10.000 flere. NyAnalyse har gjort flere regionale oppdrag, blant annet i Innlandet, hvor det er fraflytting av unge, særlig kvinner.

Rundt regnet 50 prosent av befolkningsveksten i fjor kom i fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Andre fylker er preget av fraflytting og det er innvandringen som holder innbyggerveksten oppe. Gjennom perioden 2006-2010 stanset sentraliseringen noe opp, og det var håp for fortsatt bærekraft i distrikts-Norge. De siste årene har innflyttingen igjen økt til Oslo-gryta, Vestlandet og Sør-Trøndelag. En åpenbar årsak bak dette er at universitetene ligger i byene. Er dere klar over at “yngrebølgen” også treffer oss? Med større kull som vil inn på høyere utdanning, som gir en tilleggsutfordring på studieplasser og studentboliger! Se hvor studentene bor her http://www.ssb.no/fobhoved/

Langt flere unge vil ta høyere utdanning enn før, og jobbene som krever høyere utdanning er oftest plassert i større regionsentra. Paradokset er at sjansen for å finne jobb i hjemkommunen blir mindre for hvert tiår som går. Alle partiene på Stortinget leter i den politiske verktøykassa for å snu en slik ubalanse.

Et positivt trekk ved utviklingen i Norge er at vi lever lenger. Vi får i gjennomsnitt flere leveår i landet. Det skal vi glede oss over. En nyfødt jente i år 2100, vil ifølge høyalternativet, leve 13 år lenger eller til hun er 96 år!

Samfunnsøkonomer flest forbinder dette med utfordringer som mangel på helsearbeidere og press på offentlige finanser. Det er riktig at vi tar utfordringene på alvor, men jeg er optimist.

En kombinasjon av teknologiforbedringer, økonomisk vekst og politisk nytenkning vil tvinge seg frem. Ikke noe annet land i Europa har bedre forutsetninger til å takle eldrebølgen, så lenge vi starter i dag. Jeg er invitert til å holde foredrag på en konferanse til høsten, så det kommer flere blogger om dette.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nordmenn er ikke bolighaier, men litt nyrike!

For 100 år siden var det storbønder, fabrikkeiere og næringslivsfolk som eide de flotte eiendommene. Skipsredere bygde sine slott og feriehus, mens den jevne borger hadde dårlig boligstandard.

Idag er hele middelklassen med på denne positive boligutviklingen. Hvert fall de som har kommet inn i boligmarkedet eller har foreldre som hjelper med boliginvesteringen!

Gjennom industrialderen, og ikke minst oppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig, ble norsk boligdrøm en realitet for langt flere familier. Det dukket opp drabantbyer på 1950- og 60-tallet som Grorud, Bøler og Vestli. Som sammen med en aktiv boligpolitikk bidro til å skape starten på det norske boligeventyret.

Men det kom problemer litt senere. Jappe-tiden på 1980-tallet og det påfølgende boligkrakket fra 1988-1992 påførte mange boligeiere store tap, og minnet denne generasjonen om at ”ingenting vokser inn i himmelen”. Boliglånene den gang hadde renter på opptil 20 prosent, men i dag minner det mer om dyre forbrukslån.

AS Norge har siden 1990-tallet utviklet økonomien og arbeidslivet på en gunstig måte. Olje- og gassformuen har gitt oss langt større rikdom enn landene rundt oss, og sparingen på pensjonsfondet sikrer en viktig del av fremtidig velferd. Samtidig skaper gode offentlige finanser en trygghet for arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Nordmenn kan dermed møte både eldrebølgen og fremtiden med de beste forutsetninger i verden.

Den glade boligeier har gjennom de siste 20 årene opplevd en boligprisvekst på over 400 prosent. De aller heldigste kjøpte første gang etter jappe-krisen i 1992-1993, men nesten alle kjøp de siste 20 årene har gitt god avkastning.

Selv om prisutviklingen har vært god, er det store forskjeller på prisveksten mellom de som valgte å bosette seg sentralt, og de som gikk for en mer landlig tilværelse. Prisveksten har vært høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo. Den var lavest i Hedmark og Oppland. Les mer om dette i Huseiernes landsforbunds rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_2-2012_ver080512_3_web.pdf

The Missing link – FamilieBankene!

Som det står i rapporten “Nordmenn er ikke bolighaier som overbyr hverandre uten bakkekontakt. De fleste har en trygghet i familiens samlede formue, statens sparing i pensjonsfondet, og et godt arbeidsmarked. Vi kan også legge til at mange flere har høyere utdanning, og at kvinner bidrar mer til husholdningens økonomi.”

Figuren nedenfor skal illustrere dette!

Derfor er krakket rundt 1990 langt unna per idag. Vi er rett og slett mye rikere som nasjon og befolkning enn Finanstilsynet og myndighetene har klart å regne ut. Og alle vil bo i nærheten av en storby. Nesten alle, da?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Gresk tragedie, norsk krone!

I VG på søndag bidrar NyAnalyse med tall og kommentar på billigere ferie i EU. Det skyldes vår sterke krone og gode lønnsoppgjør. Vi er de rike nordboerne, som “struck oil” i 1969. Og vi finner bare mer og mer. Se her

Vi kan dermed feriere 10% billigere enn i 2009, da kronen var svak (8,94 kr per euro). Da flyktet mange pengeflyttere seg ut av en liten, perifer valuta. Idag er kronen på ca 7,60 kr for 1 euro, som tilsvarer 15% styrking siden juni 2009. Den sterkeste kronen var for snart 10 år siden med ca 7,25 kr per euro i januar 2003.

Se regnestykke her (ca 50% pengebruk av 50.000 kr feriebudsjett i utlandet);

NB! Selve prisnivået er lavere i Hellas enn Frankrike fortsatt, men det er endring fra 2009-sommeren. Noe høyere prisvekst i Hellas tar noe mer kjøpekraft selv med sterkere krone.

I 2012 er det slik at Norge oppfattes som en trygg havn med sine solide statsfinanser!

Det er en stor utfordring for norsk reiseliv. Ikke enkelt å robotisere hotell og fjordcruise? Vi er selvsagt utrolig heldig med 3% arbeidsledighet, i Hellas har de over 20%!

Det er ingen enkel retur til drakmer for grekerne. Markedene mister troen, andre land vil trolig ikke låne ut mer penger? Inflasjon og ustabilitet vil følge. Mange banker vil få store tap.

Se mer her

Derfor vil alle krefter jobbe for gresk eurotilknytning, også innbyggerne selv. Til slutt, og med hjelp fra andre EU-lands regjeringer, vil euroen leve videre.

Hvis devaluering kommer, vil nordmenns ferie blir enda billigere! Men nordmenn i jobb har hatt 30% vekst i kjøpekraft det siste 10-året. I tillegg kommer økt boligformue, historisk lave renter og noe lavere skatt i første del av 10-årsperioden. Jobbtryggheten i storbyene er god.

Vi har råd til å betale litt mer for at grekerne skal ha jobb om et par år. Høres arrogant ut, men det er litt sant…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Revidert: A walk in the park, Sigbjørn!

Som tidligere finansrådgiver på Stortinget er Budsjettdagene i oktober og mai alltid litt høytid. AS Norge får et budsjett for inntekter og utgifter. Helse, skole og 429 kommuner får sine penger til finansiering av viktige oppgaver.

Etter fullstendig budsjettsprekk i Finanskriseårene 2009-2010 hvor man lå 45 milliarder unna 4%’en i Handlingsregelen på det meste, har alt gått rett vei for Johnsen og co. Gjennom 2011 snudde skatteinntekter opp, utbytter fra statsselskaper kom tilbake, asylstrømmene snudde og oljeprisen kom opp igjen. Dermed har varslede innstramminger ved Johnsens tiltredelse i 2009, blitt til “a walk in the park” for norske budsjetter. Det eneste reelle kutt jeg kjenner til er 250 millioner på bistand (asylmidler i Norge…). Derfor vil dagens RNB ligge langt under 4%’en av Pensjonsfondet. Hvor stramt det egentlig er kan selvsagt alltid diskuteres.

Det er uansett vrient å få til en god balanse i et statsbudsjett på en billion kroner. Hvor mye skal samhandlingsreformen smøres med? Hvor mye bør kommuner få når eldrebølgen kommer, og fylkesvei og barnehage er overtatt fra staten? Skal skattene endres på miljøutslipp eller bilavgifter? Skal en bølge av tidligpensjon for 62-66-åringer tas som årlig kostnad eller fordeles på mange år? Ingen enkel oppgave. Og hvor mye kommer i kategorien tidlig valgflesk mot 2013? Enhver regjering må legge strategier. 2012 vil også se mer ekspansivt ut siden oljepengebruk i 2011 er nedjustert i flere omganger!

Det som derimot er viktig, er noe professor Holden er inne på i tirsdagens Dagens Næringsliv. Er det ikke fornuftig at noen uavhengige eksperter evaluerer budsjettgrunnlaget og anslagene? I Sverige har de hatt suksess med et uavhengig finanspolitisk råd. Et slikt råd kan feks gi beskjed dersom Finansministeren tar “æren” for konjunkturbaserte forbedringer.

Den siste tiden har sykefraværet gått ned fra 7 til 6,5%. Dermed reduseres utgiftene på dette området, men hva er politkk og hva er helse? Den innstrammingen som kommer i revidert budsjett er altså i stor grad tallrevisjoner fra høstens budsjett. Jeg sier ikke at det er dårlig håndverk. Det sitter mange flinke økonomer, jurister og politikere bak fasiten. Men “alt i budsjettet er anslag” som en ekspedisjonssjef i Finansdepartementet korrekt konkluderte.

Samtidig må ikke folk glemme at med 3.600 mrd kroner på bok, som tilsvarer ca 2 produksjonsår i fastlandsøkonomien, ligger vi en divisjon over andre land på statsfinanser.

Så i perioder hvor grundere og bedrifter skaper verdier, politikere bevilger oljepenger, verden kjøper energi dyrt - og folk blir friskere, er det enklere å husholdere budsjettet.

Jeg tror Sigbjørn og co har stått hardt på, men det er uansett ”a walk in the park” sammenliknet med hva det kunne vært. Dermed er det viktig med litt ydmykhet for hvor heldig nasjon vi er, på en høytidsdag som denne.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

2010-2011: Urbanisering speeder opp igjen!

Mine dyktige eks-kolleger i SSB har gjort det igjen! De har laget en tallserie som gir muligheter til å “forenkle og forklare” samfunnet.

Denne gangen gjelder det urbanisering – og hvor nordmenn flytter til og fra! Det gjelder innenlands flytting, ikke nykommere til landet.

I hovedsak flytter rundt 2500 mennesker netto fra Nord-Norge til Oslo og Akershus. Det er faktisk slik at “Takten på sentraliseringen var fra 2010 igjen økende, etter å ha vært avtagende fra 2006 til 2010“, skriver SSB på nettsiden. http://www.ssb.no/flytting/ Dette er en viktig Senterpartiet-sak, hvert fall.

Videre viser et par enkeltresultater at kommuner som Vadsø, Alta, Narvik og Hammerfest “mister” ca 550 innbyggere samlet (størst tap i absolutte tall). Mens Tønsberg, Sandnes, Asker og Ullensaker “får” 1400 nye borgere samlet (eks innvandring). Flå og Rennesøy er best relativt sett ved innflyttinger, per 1000; mens Bykle og Bardu sliter i bunn.

Kilde: SSB.

Hvis jeg setter opp tilsvarende tall i et kart med samme farger som “uførekartet” fra forrige blogg, finner man dette;

Hele 6 av 10 kommuner hadde mer utflytting enn innflytting i 2011. Av disse 257 kommuner med netto utflytting var 70 kommuner i de nordlige fylkene. Det tilsvarer omtrent hver fjerde “fraflyttingskommune”. Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal mister også nærmere 1.500 personer samlet (eks innvandring).

Ved første øyekast er det nok slik at mange kommuner med stor andel uføre, også er preget av høy netto utflytting over tid. En stor andel av de som flytter er i 20-årene eller tidlig 30-årene, dvs under utdanning, på jobbjakt eller single.

Uføresannsynlighet øker med alder, og er høyest i gruppen 55-66 år (før offentlig pensjonsalder). Derfor er det en ganske forventet sammenheng, men likevel noe NyAnalyse gjerne ser nærmere på for din region eller landsdel.

Kilde: NAV, “Hvorfor blir det flere uførepensjonister?” 1/2012 (BrAgsTad, ellingsen og lindBøl)

Det er mange spennende samfunnsutfordringer å forske mer på, og finne de gode tiltakene mot.

Med dette ønsker jeg både nye og gamle blogglesere, en riktig god helg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Store forskjeller på uførhet i region-Norge

Vi har et stort problem ved at altfor mange faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet på passive trygdeordninger. Det er ekstra ille når det stiger i gruppen unge mennesker.

Jeg har tidligere sagt at det er umulig å unngå problemet i Norge pga høye krav til effektivitet og særnorske høye lønninger. Fagforeningene jobber for høye minstelønninger, og det vil isolert sett medføre tøffere inngang for de som ikke klarer 100% innsats hele tiden. På den annen side finnes det ordninger som lønnstilskudd og ulike pilotprosjekter med gode intensjoner. Videre er jo mange reelt syke og skal ta imot trygd med hodet hevet. I tillegg kommer ulik konsentrasjon av private arbeidsplasser og større utdanningssteder i landet vårt. Det vil helt sikkert påvirke “utenforskapet” direkte og indirekte. En annen viktig forklaring på forskjellene er at befolkningen er yngre i byer enn i småkommuner preget av forgubbing. Da vil uføreandel ligge noe høyere, men det er ikke hele forklaringen!

Forskere ved Frisch-senteret og Universitetet i Stavanger har funnet at uførhet kan smitte i ensidige industrisamfunn og steder med en høy andel trygdede. Det er selvsagt urovekkende. Hele samfunn kan bli passive og miste evnen til å skape verdier for seg selv og andre.

NAV har lagt ut en kommune-liste med andelen uføre av befolkningen i kommune-Norge. Det er enorme forskjeller, og tallene snakker for seg selv. Det er mange forklaringer bak ulike andeler, men det er viktig å spørre om det bør være slik om 10 år også? Kanskje er det 2010-tallets aller største utfordring!

Disse stedene er ofte preget av optimisme, nærhet til storbyene eller et godt arbeidsmarked. På andre steder er det helt motsatt, og på enkelte mindre steder vokser også andelen uføre for raskt.

Det er virkelig ikke meningen å henge ut en gruppe mennesker, eller regionen Nord-Norge i innlegget mitt. Det kan selvsagt også ligge feilkilder i NAV-tallene, særlig i mindre kommuner (gir store avvik). Se tall her http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Men vi må ta utfordringene på alvor og finne årsaker. I neste runde kan politikere finne noen grep for å løse samfunnsproblemet.

Og det er viktig å huske at mennesker på uføretrygd til vanlig har krav på en håndsrekning fra statskassen, men at noen grupper har lyst og evne til å jobbe, helt eller delvis.

Problemet kan bli verre hvis ingen viser frem tallene som bekymrer…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Farvel lavrentebane!

27.april 2012 går nok inn i rentehistorien som dagen da renten egentlig ble satt opp igjen, etter finanskrisens fase 2. Det skyldes at på denne dagen kom varekonsum-tall som viste klar oppgang, og det ene lønnsoppgjør etter det andre kom over 4 %’en. Høsten vil vise lokale lønnstillegg høyere enn mange bransjer liker. Da øker også inflasjonen som Norges Bank styrer etter. Folks forventninger til egen lommebok og landets økonomi er også på vei opp igjen.

Videre viste konjunkturbarometeret at hjemmeindustrien gjør det så godt at det kompenserer for problemene i eksportsektorer som treindustrien. SSB skriver følgende: “Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2012 viser stabil vekst i industriproduksjonen. Samtidig fortsatte sysselsettingen å stige“.

Det er altså slik at oljeklyngen, byggenæringen og investeringer i offentlig sektor skaper et stort behov for arbeidskraft. Norge er en øy av velstand, mens arbeidsledigheten i Spania stiger til 5,6 millioner eller langt over 20%.

Boligprisene har også vist klare tegn på oppgang til gamle veksttakter. Kronen er sterk, men det ser ut til at vi uansett må leve med sterkere krone enn tidligere. Vi har en arbeidsledighet som er svært lav i internasjonal forstand, og 2,5-3% er lavt uansett.

Så med de økonomiske nøkkeltall som kom denne uken, er det nok mest trolig at renten settes opp neste gang. Sentralbanksjefen kan ikke finstyre arbeidsmarkedet og kronekursen fra kvartal til kvartal.

Så idag kan vi si farvel til lavrentebanen i Nord-Europas rike oljestat. Alt som kommer ned må en dag opp igjen, men hvor høyt renten kommer på 2-3 år tør jeg ikke ha noen formening om. Til det er verden for usikker.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Kamp om plassen rundt Oslo-gryta!

Hjelp, jeg skal selge bolig! Eller hurra jeg selger – men hva blir prisen?

Mulighetene er ikke dårlige hvis man sitter på noe 25 minutter fra Oslo i dagens marked… Jeg advarer leserne om at jeg er på “selger’n” i boligmarkedet, slik at noe kan være farget av dette!

Det er godt mulig at 2010-tallet blir bolig-boom’ens tiår. Befolkningsveksten til områdene rundt storbyer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen er høy. Faktisk var det slik at halve innbyggerveksten i 2011 kom i fylkene Rogaland, Akershus og Oslo. Andre deler av landet vårt sliter med forgubbing og fraflytting.

I Finansavisen 20.april står det tydelig at sentrum flyttes utover; “kommuner som Bærum og Asker i vest, vil være der Ullern (på Oslo vest) er i dag“. Det kan ta 20 år eller skje langt raskere. En slik utvikling vil avhenge av hvor folk vil bo, økonomiske forhold som lønn, rente, skatt samt politiske beslutninger.

SSB kom med ny boligprisvekst for 1.kvartal 2012 idag. Tallene viste sterk oppgang i boligpriser i nærmest alle sentrale strøk. Se figur her

Slik jeg tolker tallene er dette et betydelig oppsving i boligpriser. Prisveksten stiger mange steder det dobbelte av i 4.kvartal, som sikkert er nokså vanlig trend. Men 7-10 % i større enkeltregioner inkl. Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim/Trøndelag og Nord-Norge, tyder på oppgang.

Det viser at troen er tilbake i boligmarked, hvis det var litt mer avventende på slutten av 2011.

I Stavanger har boligprisene doblet seg (99%) siden 2005, mens Oslo med Bærum kun kan stille opp med 58%, like rundt landssnittet. Det skyldes innrykk av nyrike oljearbeidere, -konulenter, -ingeniører og utlendinger… Startnivået var selvsagt høyere i Oslo/Bærum.

Se tall her http://www.ssb.no/bpi/tab-2012-04-20-01.html

Hvorfor stiger prisene i og rundt Oslo-gryta?

Årsakene i makro er velkjente, men la meg liste opp noen ekstra (myke) årsaker til valg av bosted:

- Holde seg i samme nærmiljø med samme skolekrets for barna.

- Komme nærmere storbyen eller kollektivknutepunkt, som gjør jobbreisen enklere.

- Flytte hjem igjen til nærmiljøet ditt (eller ektefelle) fra oppveksten i “din by”.

- Flytte nærmere familie eller venner som har flyttet.

- Ha råd til å øke boligstørrelsen – antall soverom (må ut fra byen…?).

- Finne “slow living”, feks marka eller sjøen – men ha det urbane innen rekkevidde?

- Flytte dit det er høy status å bo (Frogner, Bygdøy, Holmenkollen, Nordberg, Blommenholm mfl).

- Investering for utleie, barns behov eller økonomisk gevinst.

Advarsel:

Ingen kan vite om renten vil øke raskere, eller sjokk fra utlandet rammer oss igjen, slik at priser korrigeres ned. Men en ting er sikkert:

Nordmenn er på konstant boligjakt! Og det gjelder i stor grad rundt Oslo-gryta og de andre storbyene.

Ha en trivelig visningshelg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skal Øystein Olsen redde industrien?

Sentralbanksjef Øystein Olsen står overfor en umulig oppgave.

Ved hjelp av virkemiddelet renten og kommunikasjon rundt skal han styre mot stabil inflasjon (på 2,5% rundt 1-3 år frem i tid). Samtidig skal han unngå bobleutvikling i bolig og andre aktiva, dvs holde fokus på finansiell stabilitet. Og i tillegg unngå store variasjoner i produksjon og sysselsetting, som bla. kan påvirkes av sterk kronekurs.

Et mål som ikke står i mandatet, men som burde stå der hvis renten holdes kunstig lavt lenge er; Å bidra til arbeidsplasser i hele landet? Problemet er at det gir bivirkninger i andre næringer ved høyere lønnsvekst og mangel på arbeidskraft.

Ja, for skal Øystein Olsen først og fremst redde industrien, holde boligpriser i sjakk eller styre mot stabil inflasjon? Det er ikke mulig å klare alt dette på egenhånd…

Hvis vi ser på arbeidsledigheten, lønnsveksten, BNP-vekst og mangel på folk i mange næringer (olje, energi, bygg, IKT mfl.) – er renten latterlig lav. Kronen er sterk, ja vel, men er det Norges Banks oppgave å redde norsk tradisjonell industri? Nei, isolert sett ikke. Vi må heller ikke glemme at næringslivet, særlig større konsern, er langt bedre rustet enn i 2003-kronekrisen. Outsorcing, valutasikring og smartere produksjon tilsier dette. For mindre virksomheter kan det være tøffere.

Det er også viktig å tenke langsiktig. Hvis renten holdes for lav eller lav lenge, strømpriser går ned, lønninger stiger, så gir Olsen gass inn i oppgangskonjunkturen. Dersom en ny krise treffer oss hardere i 2013-2014, har han ikke noe rentevåpen igjen å bruke.

Idag kom nye pristall fra SSB http://www.ssb.no/kpi/, og jeg tolker det som at inflasjonen sakte, men sikkert er på vei oppover. Sammen med svært lav arbeidsledigheten, høy offentlig pengebruk over mange år (over 35% vekst fra 2006 til 2011) samt en pågående oljeboom, MÅ dette presse opp lokale lønninger i 2013!

Mitt forslag er at renten settes opp neste gang (høsten 2012), ikke for å hindre boligboble – men for å hindre ketchup-effekt i lønnsoppgjøret 2013-2014.

De kommende lønnsoppgjørene blir tidenes diplomatiske øvelse. Årsaken til dette er tredelingen i norsk arbeidsmarked, med bedrifter innen oljeklyngen som mangler arbeidskraft, offentlig sektor som krever mer lønn for viktig arbeid – og til sist private bedrifter utenom oljeklyngen som har veldig ulik lønnsomhet. Se TBU tall her http://e24.no/jobb/industriingenioerene-tjente-mest/20182719

Det såkalte frontfaget er under press ved at industrien tilknyttet skyhøye oljepriser kan betale høyt, mens andre bransjer er i skvis fra lavere etterspørsel pga Eurokrisen. Videre kan det se ut som at store offentlige ansatt-grupper er mindre solidariske med industrien enn før?

Lav rente og inflasjon tilsier lav lønnsvekst, men kampen om hodene, dvs lav arbeidsledighet, tilsier høyere lønnsvekst. Jeg tror likevel at lønnsoppgjøret havner på 3,5-4% når man oppsummerer i 2013. Nokså moderat i norsk forstand, men høyt ift våre viktigste handelspartnere. Det betyr at vi må jobbe enda smartere, som igjen betyr at lavproduktiv arbeidskraft faller utenfor!

Har vi glemt at reallønnsveksten har vært rundt 30 % over de siste 10 år? Det er 2-3 ganger høyere enn våre naboland. Fredag 13.april skal jeg være møteleder i Stavanger hvor Bedriftsforbundet har regionseminar med tema “Lever Norge på oljedop?” Det blir spennende å høre hva de rødgrønne og borgerlige partiene mener om mulighetene og problemene!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at “verdens rikeste land” er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger “å Nave”. I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av “de tunge jobbene”. Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd “uendelig”. En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hver år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi “fått” en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde “fagforeningspamper”!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: “…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere”. Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på “produktiviteten” i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på “forfall” ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Rentefeilen fra 2002 i revers?

Pengepolitikk er ikke enkelt. Derfor blogget jeg om “problemrenten” forrige fredag.

Ifølge en twittermelding fra Norsk industri til undertegnede skal jeg lese og lære mer fra Olsen på tema. Slikt svir for en eks-makroøkonom i NHO-klanen. Og jeg må nesten spørre om prestisjen har tatt fullstendig overhånd?

La meg forklare hvordan 2002 landskapet så ut. Rentedifferansen til Euroland var hele 3,5 prosentpoeng (!). Min daværende sjef Tor Steig sa at belgiske tannleger investerte i kronepapirer, og det var en god del å tjene her. I den situasjonen satte Norges Bank opp renten sommeren 2002. De fikk mye bråk med bla. PIL/TBL (nå Norsk industri). Sentralbanken undervurderte nedgangen som kom internasjonalt, tilbudssideeffekter og de svekket konkurransevnen betydelig på kort sikt. På den annen side fikk partene i lønnsoppgjøret en advarsel om at lønnsinflasjon må holdes i sjakk. Et dilemma allerede den gangen.

Industrien var i 2002 preget av en periode med høy lønnsvekst, men også manglende fornyelse og lite bruk av utenlandske underleverandører. I løpet av 1,5 år etter renteøkningen forsvant 20.000 industrijobber og kronen gikk i 7,25 mot euro i januar 2003. Jeg lagde selv foilene adm.dir Bergesen i NHO løp til politikerne med…

Så hva er annerledes idag? Jo, veldig mye.

Rentedifferansen er kun rundt 1 %-poeng. Oljepengebruken er langt høyere, men Kina-effekter og tilgang på ansatte fra EU er større enn noensinne. Ikke minst er industrien langt bedre skodd enn for 10 år siden. Smartere produksjon, outsorcing, valutasikring (kortsiktig, men langt flere), mindre arbeidsintensive, og en stor andel med drahjelp fra oljeboom’en. Det kan faktisk være slik at norsk industri overdriver effektene fra sterk krone. Av de større bedriftene er mange sterke og internasjonale virksomheter. For mindre bedrifter er utfordringene langt større, spesielt utenfor olje/gass/bygg/offentlig sektor-sektorene.

Norges Bank kan denne gangen ha gjort “feilen” fra 2002 i revers. De ser ikke at norsk økonomi er raskt på vei oppover. De tror på 3,25% BNP-vekst, 3,75% lønnsvekst og 3,25% lav ledighet i 2012. Så kampen om hodene hardner til, og lønnsomheten er god i 2/3 av næringslivet. Ute er det mange positive signaler, men det er selvsagt tøffe tider i tradisjonell industri utenom oljeklynge mv. Nå forsøker Norges Bank å bruke inflasjonsmålet direkte for å sette ned renten, men de fleste tror det kun er bidrag til k-sektor. En viktig samfunnsøkonomisk grunn til rentekutt kan være uførevekst i ensidige industrisamfunn. Men da får industrien lage dette regnestykket! Det er faktisk slik at Olsen presser LO til å holde lønn lavere og regjeringen til å bruke mindre oljepenger. For alt henger sammen med alt.

For andre næringer enn Norsk Industri er dette en like stor tabbe som i 2002. Større kamp om de gode hodene, vanskeligere å få dyktige folk til tjenestenæringene (inkl offentlig sektor). Større lønnspress i 2013-2014 lønnsoppgjørene? Evaluering fra industrien om 5 år kan kanskje gi noe mer selvinnsikt. For alt næringsliv som skaper arbeidsplasser, skatteinngang og overskudd er like mye verdt.

Industrinasjonen Norge er snart død, lenge leve olje- og kunnskapsnasjonen!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Problemrenten til Norges Bank

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke - uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Globalisering: Norge som gratispassasjer?

I Norge er vi heldige og omstillingsdyktige. Vi har mange kvinner i arbeid og en høyt utdannet befolkning.

Vi er verdens rikeste land og det skyldes oljen eller det svarte gullet, sies det ofte. Videre snakker man ofte om at vi er produktive og jobber smart. Det er riktig.

En annen hypotese jeg har er følgende;

Opplever AS Norge at vi får vi mye gratis fra andre lands satsinger på FoU, innovasjon og utvikling. I tillegg til at de kjøper råvarene våre til stadig dyrere pris.

Noen kjennetegn er;

- Vår høyt utdannede befolkning.

- At vi er gode i språk, særlig engelsk, men også tysk, fransk mfl.

- Avansert på teknologibruk og forståelse.

- Åpne for å lære av andre, og lite truende for andre større land?

- Internasjonale konsern – feks Hydro, Kongsberg-miljø, Telenor, DNV, Statoil, Opera Software, Yara, skipsfarten mfl.

Til sammen gjør dette at kun 5 millioner mennesker kan få mye gratis fra internasjonal forskning og innovasjon. Vi har også våre dyktige forskningsmiljøer, men tenk på alt det vi kan lære og benytte fra USA, Storbritannia, Tyskland og etter hvert Asia. Sverige, Finland og Danmark ligger også bedre an på FOU og innovasjon (jf figur), og tett samarbeid gjør helt sikkert at norsk næringsliv oppnår gevinster.

Kilde: NHO Konkurranseevnebarometer 2011

Kan dette være en ”missing-link” i suksessen vår de siste 20 årene? Utvikling av nye produkter, innovasjoner og forskning, som pragmatiske og dyktige nordmenn utnytter i vår produksjon. Det øker BNP ytterligere, og gjør oss konkurransedyktige selv med høyt kostnadsnivå og nokså høye skatter.

Jeg liker hvert fall å leke med tanken om at vi som en liten, åpen økonomi – har noen fordeler som ikke alltid kommer frem i målinger av konkurranseevne.

- Språk, åpenhet, utdannelse og teknologiavanserte ansatte er en del av suksessoppskriften!

Det er hvert fall en spennende problemstilling for en utredning. Er vi gratispassasjer på EU og USA sine innovasjoner? Bare tenk på Apple, Microsoft, VW, Volvo og Electrolux vaskemaskiner!

På energisektoren ligger Norge langt fremme og gir vel så mye tilbake; for eksempel oljeboring i Brasil og Barentshavet. Vi gjør idag og kommer selvsagt til å tilføre andre land mye tilbake ved importvekst, sysselsatte, forskning og erfaringer, annet samarbeid og investeringer ute.

Handel er vinn-vinn i det lange løp. Men lille Norge synes å være en virkelig smart transformator av global kunnskap. Og det gjør oss bedre rustet for fremtiden enn rankingene alene tilsier, eller bare enda mer avhengig av andre land?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Glem det, Olsen!

I årstalen 16.februar lanserte sentralbanksjefen ideen om å benytte 3% istedenfor 4% av oljefondet over tid. http://www.norges-bank.no/pages/88046/arstale_2012.pdf

Det har vært diskutert innstramming i Handlingsregelen de siste årene. Dels pga lavere forventet avkastning, dels pga økt lønn og svakere konkurranseevne. Et problem for industrien, særlig i distriktene.

Men det er helt urealistisk prosjekt nå. Det har vist seg at arbeidsinnvandring, lavere inflasjon fra Kina, og en bedre fungerende økonomi har gitt mindre press på inflasjon i høykonjunktur. I tillegg er det litt trist at “alle” har gitt opp at innovasjon, vekst, handel og globalisering, samt kapitalisme, igjen kan heve avkastningen. Jeg velger å være optimistisk i oljefondets uendelige horisont. Før finanskrisen lå avkastningen noe over 4%.

Det er også slik at Handlingsregelen er skjør nok idag med ulike tolkninger av varige skatteinntekter, og problemer tilknyttet ulike virkninger av offentlig utgifter og investeringer på press i økonomien. Mange politikere støtter denne konstruksjonen basert på sunne prinsipper, ikke at den er optimal. Videre at den er laget for å holde Frps oljepengebruk ute av ansvarlig sone.

Å forbedre kommunikasjonen om virkninger fra oljepengebruk, ny struktur i en globalisert verden med økt tilgang på arbeidskraft og uvanlig lav rente; er viktig å følge opp. Men de faglige miljøene bør ha langt bedre oversikt før et forslag om 3% oljepengebruk kan bli aktuelt.

Det er en klok mann som taler, men her råder politikkens handlingsrom. Jeg tror det kun er en flertallsregjering med 3 år til neste valg som kan gjøre noe så risikofylt som å stramme inn via tekniske endringer. Spesielt i et regime som egentlig svært få økonomer skjønner seg ordentlig på!

Glem det, Olsen! Men det var et godt forsøk.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Enøyde eksperter om boligboble?

Det er grunn til skepsis når IMF og Shiller sier det er en boligboble i Norge!

Norge er et boligparadis for alle som har bolig. For andre kan det være et økonomisk mareritt. Leiepriser stiger og inngangsbillett øker år for år. Boligprisene har doblet seg siden dotcom perioden i år 2000. De har firedoblet seg siden forrige bankkrise. Det er usikkert om det vil fortsette i samme tempo, men debatten om boligboble er enøyd til tusen.

La meg forklare litt om Norges unike situasjon i verden;

- Oljeprisen har firedoblet seg de siste 10 årene. Nedgang i volum på eksport er mer enn kompensert av oljepris og gasseksport. Nye funn står i kø, og flere vil komme neste 5-10 år.

- Hele nasjonalinntekten er omtrent doblet de siste 10-12 årene.

- Pensjonsfondet har økt fra 4-500 mrd kroner til 3000 mrd kroner det siste 10-året.

- Varebyttet i handelen har vært unikt og til norsk fordel. Vi og norske bedrifter kjøper billig og selger dyrt!

- Andelen med høyere utdanning er på verdenstoppen, andel kvinnelig sysselsatte er høy og velferdsordningene synes sikre. Vi kan selvsagt utnytte pengene enda mer effektivt, men gjør det generelt godt.

- I tillegg er vi gode på IKT og jobber smartere enn mange andre land.

Derfor blir det litt latterlig når Finanstilsynet og andre økonomiske eksperter sier at boliger er overpriset. De kan like gjerne ha vært underpriset tidligere? Da våget man ikke tro på oljeeventyr, gass, fisk, skipsfart, subsea, metaller, energi mv. Nordmenn visste ikke hvor rike vi kom til å bli.

Siden år 2000 har faktisk svenske boligpriser steget mer enn norske, før den lille bremsen de opplever nå. Det står i rapporten som kan leses her http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/markedsrapport/

Man må derfor spørre seg om hvordan et land med klart svakere utvikling i BNP per innbygger og langt mindre penger på bok, kan matche norsk vekst i boligpriser.

Min hypotese er:

Nordmenn stoler på fremtidig velferd. De tror at forsikringsordningene kan ordne opp hvis de mister jobben eller blir syke.

Nordmenn har tro på det norske arbeidsmarkedet og tviler på at de vil miste jobben på varig basis. For personer med middels- eller høy utdanning er det nokså opplagt at det ikke vil skje i stor grad. Tryggheten for inveteringer er tilstede, men noen vil alltid låne for mye. Slik er det bare, men det trenger ikke tilsi boligboble!

Innbyggerne forstår bedre enn ”ekspertene” at besteforeldre og foreldre har store boligformuer (inkl hytter og ferieboliger). De ser at forskudd på arv eller annen økonomisk hjelp er eller blir mulig. Det er et moment som ofte glemmes når gjeld måles ift inntekt i husholdningene.

På 1990-tallet var Norge er umodent samfunn med nylig liberalisert kredittmarked, fattigere stat, mindre velstående innbyggere, høye renter og ikke noen Kina etterspørsel etter norske råvarer som drev prisene i samme grad.

Hvis verden går nedenom, hvis oljeprisen faller plutselig til 30-40 dollar. Hvis alle andre norske eksportvarer blir upopulære, da kan vi få en korreksjon. Da kan Stavanger få kjenne på nedturen - trolig bare midlertidig.

I tillegg favoriserer skattesystemet bolig og eiendom, og nordmenn er risikoaverse når det gjelder aksjer og eierskap i bedrifter. Innføres plutselige endringer i rentefradraget for boliglånet, eller større skatteøkninger for boligeiere og/eller boligspekulasjon vil prisene gå ned.

Men det tror jeg ikke politikerne tør å gjøre noe med det før i 2014-2015?

Boligrapporten til NyAnalyse og Huseierne tar opp den høye innvandringen og behovet for boliger på sikt. Befolkningsvekst, urbanisering og lave renter gir også drivere mot økende priser.

Norske boligkjøpere er generelt ikke spekulative. De har bare oppdaget at AS Norge er verdens rikeste oljestat!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Boligpriser og bølge av sør-europeere til Norge

2012 blir et spennende år i boligmarkedet. Vi fortsetter inn i en periode hvor usikkerheten i verdensøkonomien er høy. Norge er et av landene hvor mange arbeidsledige ønsker å flytte for å lete etter jobb. Hvis mange flere innvandrer til Norge, kan allerede høye boligpriser bli enda høyere. Dette kommer frem av en ny boligmarkedsrapport fra Huseiernes Landsforbund og NyAnalyse.

I hele EU er det rundt 23 millioner arbeidsledige, omlag 5,5 millioner av disse var under 25 år. Spania, Frankrike, England og Tyskland er landene med høyest antall ledige. I disse fire landene alene er det registrert over 13 millioner arbeidsledige, hvor over 3 millioner av disse er under 25 år.

Visste du at det i dag bor over 55.000 polakker, 32.000 svensker og 22.000 tyskere i Norge. Sammen utgjør de en stadig større gruppe av innvandrere i Norge. Ved inngangen til 2011 hadde totalt en halv million mennesker reist fra hjemlandet sitt for å starte et nytt liv her i nord. Da trenger de tak over hodet, dvs bolig.

Før 1990 var det ikke flere enn 150.000 innvandrere i Norge, så flyttet det 70.000 hit i løpet av 1990-tallet og ytterligere 220.000 i tiåret som fulgte årtusenskiftet. På bare ett år, i 2010, kom det ytterligere 40.000 mennesker.

I SSBs fremskrivninger tror man at innvandringen vil ligge på rundt 40.000 mennesker de neste årene. Det er dette nivået innvandringen har ligget på siden 2007. Innvandringstallene er usikre, og det kan komme flere mennesker enn de anslagene som i dag legges til grunn. En økning i netto tilflytting på 20.000 mennesker i løpet av 2012 og 2013 er en helt reell mulighet. Det betyr ca 25% flere innvandrere årlig. Norge fremstår som et paradis sammenliknet med mange andre land i Europa. Klima og språk er to ulemper.

Fra de fleste landene i EU-sonen kan du komme som arbeidsinnvandrer hvis du har høyere utdanning eller fagutdannelse. Du trenger ikke å ha jobb før du kommer til Norge, men fast arbeid er en av forutsetningene for å få godkjent tillatelse til å  bli værende over lengre perioder (ut over 6 måneder).

Hvis innvandringen til Norge blir høyere i de neste årene vil det trolig skyldes en ny trend, nemlig at unge faglærte fra sør- og vest-Europa kommer til Norge for å arbeide. Innvandringen fra landene sør i Europa er i dag begrenset. Men de tre siste årene har gruppen innvandrere med bakgrunn fra PIIGS-landene vokst med 30 prosent.

Hvor vil arbeidsinnvandrerne bosette seg?

NyAnalyse har gjort en beregning for Huseiernes landsforbund basert på hvor innvandrere har bosatt seg og hvor mange som bor i hver husholdning.

Ca 20.000 innvandrere utover gjeldende anslag i 2012-2013 kan bety et behov for så mye som 10-12.000 nye boliger. Hele 4 av 10 innvandrere bor i dag i Oslo eller Akershus, men en stor andel bor også i Rogaland og Hordaland (18 %).

Vi kan illustrere hvor 20.000 innvandrere vil bo geografisk i en figur her:

For mer informasjon eller nedlasting av hele rapporten, se Huseierne.no eller NyAnalyse.no

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Verden i krise, Jens i skatteparadis?

Europa sliter, USA er ingen kraftig motor for verdensøkonomien, men Asia og Brasil holder global vekst oppe. Ja, og lille Norge, Sverige og Tyskland klarer seg bra.

Fredag 20.januar kom de nye skattetallene fra SSB. De viste at Norge er en egen økonomisk planet. Staten og kommunene hentet inn ca 800 mrd kroner i 2011, som var hele 93 mrd kroner mer i skatteinntekter enn året før. En vekst på 13%, og oljeskattene står for over halvparten av denne veksten - drøyt 50 mrd kroner.

Bytte økonomi med Sverige – aldri i verden.

Spørsmålet er hypotetisk, men litt artig. Det hadde jo vært mer spennende å konkurrere med andre land i makro, uten massiv drahjelp fra olje og gass, men spenning er ikke alt her i livet. Norge har nylig passert Sveriges totale produksjon (BNP), og for mye lenger siden løpt fra svenskenes inntekt per innbygger. Jeg tror nok at Erna Solberg mente bytte statssjef – og ikke statskasse med svenskene?

Så i det året verden opplever enorme gjeldsproblemer, tar Jens Stoltenberg og finansdepartementet inn nesten 100 mrd kroner mer enn året før. Blant annet for å sikre velferden. Eller det vil si; Regjeringen har tatt inn 30-40 mrd kroner mer fra varige, strukturelle skatteinntekter de siste 4-5 årene. Svært få forstår denne beregningen, og særlig logikken ved at skattenivået skal være uendret.

Skatteparadiset til Jens er altså bygd på bla. et omstillingsdyktig næringsliv, økende reallønn, sterk handel og enorme oljeinntekter. Vi kan gjerne legge til en “touch” av nordisk likestilling innen utdanning, arbeids- og familielivet.

I et langt fattigere land trodde man at oljeinntektene kanskje kunne bli tilsvarende Tobakksavgiften i 1973-74 (oljemeldingen). I 2012 er anslaget ca 8,2 mrd kroner. Fra oljeskattene fikk man direkte inn 206 mrd kroner i 2011. Videre kommer det andre inntekter, som utbytte Statoil, skatt på lønn fra offshorearbeidere som tjener 60.000 i måneden osv.

Oljeskattene øker med ca 33% fra 2010 til 2011. Se tall her http://www.ssb.no/skatteregn/

Og så er et par viktige spørsmål:

Hvor mye skal vi spare til neste økonomiske storm?

Hvor mye tåler norsk økonomi?

Det er ingen enkle svar. Det vil alltid gå utover noen grupper. Politikk er alltid en type prioritering mellom ulike gode formål. Et par hypoteser er:

For mye oljepengebruk på feil tidspunkt? Gir for rask industridød utenom oljeklyngen, tøffere tider for hotell og reiseliv! Ja, mange av jobbene i distriktene. I tillegg for lite press på effektive tjenester i offentlig sektor.

For lite oljepengebruk nå? Gir for dårlig veistandard, for mange fattige, lange helsekøer, for lite kvalitet i FoU, høyere skatter enn ellers, osv.

Passe oljepengebruk? God omstilling, lav varig arbeidsledighet, “god nok” konkurranseevne, reformvilje i offentlig sektor, og ikke minst en fortsatt sulten befolkning - på jobbskaping, suksess og mer kunnskap.

Men ingen vet egentlig hvor krittstreken går; de siste 10 årene er preget av viktige drivere som:

- Press nedover på importpriser i vestlige land fra Kina, som gir uvanlig lave renter.

- Svake europeiske økonomier som holder renter og lønninger nede i Europa.

- Asiatisk etterspørsel med press opp på oljepris og mange andre råvarer (metaller, fisk, skipsfart, ingeniørtjenester mv).

- Arbeidsinnvandring fra nye EU-land som Polen med press ned på lønnsøkning.

Kan det være slik at norsk økonomi er helt annerledes enn da Handlingsregelen og inflasjonsmålet kom inn i styringen av norsk økonomi for 10 år siden?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

2011: Oljepris på 634 kroner, import av 195.000 biler, what crisis?

I Norge er vi heldige.

I 2011 økte handelsoverskuddet med 17% fra 2010. Kun 2008 har noensinne vært høyere. Det skyldes ikke økte mengder med oljeeksport, men en enorm prisøkning fra 487 kr til 634 kr/fat. Volum av oljeeksport er faktisk ca 1/3 av nivået for 10 år siden. Gass bidrar til å kompensere for dette fallet. Eksportverdien nærmer seg 200 mrd kroner.

Av Norges totale vareeksport i 2011 er faktisk 60% fra olje, gass og kondensater mv. Altså langt viktigere i verdi enn all annen vareeksport tilsammen. I tillegg har vi tjenesteeksport innen skipsfart, teknologi og telekom. Fiskeeksporten har steget kraftig de siste årene, men går litt ned i 2011 til ca 52 mrd kroner.

Handelsoverskuddet er utrolige 393 mrd kroner inkl olje og gass, men vi går med betydelig underskudd uten olje- og gassnæringene. Det blir likevel feil å regne norsk økonomi uten oljeklyngen. Den er kommet for å bli her, lenge, lenge ennå.

Import av 195.000 personbiler

Så hva får vi kjøpt for oljen, gassen og fisken vår som vi ikke lager selv? Jo, Norge importerte nesten 200.000 personbiler bare i 2011. Det var en økning på ca 12.000 biler og helt oppe på historiske toppnivåer (bla. 2007). Summen utgjør ca 49 mrd kroner og er en økning på 12,6% fra 2010. Det gir penger også i statskassa gjennom alle bilavgifter, toll mv. Det ble importert 18.662 biler i desember måned 2011, som var 3.135 flere enn året før.

Hvor stor er andelen handel med Europa?

Andelen av vareeksporten utenom olje, gass mv til Europa utgjør ca 63%, og er fortsatt vår viktigste handelspartner. På importsiden er handelsandel på ca 65%. Det er en betydelig nedgang siste 10 år.

De asiatiske landene, særlig Kina, har blitt viktigere handelsland for Norge de siste 10 årene. Nå er eksportandel med Asia på ca 15%, og importandel på ca 16%. Bare fra Kina økte importen med 5,5 mrd kroner fra 2010! Import fra Brasil (kaffe, matvarer mv) økte med ca 20% i 2011.

Det var altså ingen som helst tegn til krise for norsk handel i året 2011. For 2012 er situasjonen langt mer usikker, men global etterspørsel etter energi er fortsatt sterk.

Se tabell for detaljerte vekst-tall på handel og andeler for totalen i 2001 og 2011:

En årsak til at EU sliter er at Norge – og alle andre land - importerer mer og billigere fra Asia enn for 10 år siden, og relativt mindre fra Europa. Samtidig selger vi våre energivarer dyrere til EU. Vi er altså ekstremt heldige med bytteforholdet i handelen siden 2001.

Trykk på figur for å lese!

Lenke til SSB http://www.ssb.no/vis/muh/art-2012-01-16-02.html

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

10 minutter mellom rådhusene i kommune-Norge

Det er ikke fornuftig med 429 kommuner her til lands. Inderøy og Mosvik i Nord-Trøndelag slo seg sammen fra årsskifte!

Konsekvensen er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden.

Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge?

Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen. På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

  • Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)
  • Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)
  • Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)
  • Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)
  • Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)

Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg oppfordrer til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det er uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt. Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette.

  • Færre rådhus og større kommuner vil på sikt kunne frigjøre flere milliarder til bedre velferdstjenester.

Illustrasjon: Hvis alle kommuner kom ned på nivå med de 25 beste på lønnsutgifter til administrasjon og styring per innbygger, gir det ca 3,5 mrd kroner i innsparing. Det tilsvarer driften av rundt 5.000 sykehjemsplasser.

Et mål om 100 færre kommuner innen neste kommunevalg i 2015 hadde vært noe å strekke seg etter. Færre rådhus kan bli til flere sykehjem. Vi kan kanskje starte med listen over som et utgangspunkt? Vi må ikke gjøre samme feil som ved forrige korsvei; nemlig å peke på småkommuner i Nord-Norge. Ikke glem ulempene med lange avstander!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Se etter mulighetene i 2012!

Året 2011 ble helt annerledes enn noen av oss kunne forvente. Det ble det året da Norge opplevde sitt verste angrep på ungdom og demokrati. Heldigvis klarte det norske folk å samle seg å vise fellesskap og styrke. Det kunne like gjerne gitt hat og nye konflikter. La oss håpe at noe slikt aldri skjer igjen.

På den økonomiske arenaen var det gjeldskrisen i europeiske økonomier som dominerte nyhetsbildet. Da de fleste trodde finanskrisen var på hell, kom nye problemer på banen. Både Hellas, Spania og Italia har levd over evne og de unge har dårlige fremtidsutsikter i store deler av Europa. Vi kan bare begynne å spekulere i konsekvenser for økonomi, flyttestrømmer og politikk i EU. Jeg velger å tro at USA og Europa klarer seg noe bedre enn fryktet. De økonomiske nøkkeltall for USA har vist noen positive tendenser. Da kan veksten i Euroland ta seg opp i annet halvår av 2012.

For Norge i økonomisk forstand er utfordringene langt mindre. Vi lever godt av høye priser på det sorte gullet og fant i tillegg uventede oljefunn i 2011. Rett utenfor Stavanger. Det er kun Statfjord (1974) og Ekofisk (1969) som er større funn, slik det vurderes per i dag. Det gir enorme ringvirkninger for regionene som har direkte og indirekte fordeler av olje- og gassvirksomheten. Derfor er det ikke overraskende at Stavanger-regionen vinner NHOs nærings-NM med bla. lønnsomhet og vekst som kriterier. I kommuner som Sola, Stavanger, Rennesøy og Randaberg er omtrent hver syvende arbeidstaker tilknyttet oljeklyngen. Ifølge SSB er det likevel verftskommunen Stord i Hordaland som har høyest andel oljetilknyttede jobber med 21% av jobbene.

I årets første 11 måneder økte skatteinngangen til AS Norge med ca 84 milliarder kroner, eller 12,5%, sammenliknet med 2010. Omtrent halvparten av økningen følger av oljeskattene, men indirekte er det selvsagt langt høyere.

Særnorske vanskeligheter

For Norge er de største utfordringene at forskjellene i ulike regioner vil forsterke seg videre. Regioner rundt storbyene og/eller med positive virkninger fra oljeklyngen vil ha innflytting og vekst. Som oljenæringen selv sier er det fare for overoppheting med økende lønninger og boligmangel lokalt. Det gir høyere lønnskostnader og gjør det vanskelig for mange andre bransjer uten ”ekstraordinær” lønnsomhet.

Tall for befolkningsendringer fra SSB som NyAnalyse har sett nærmere på, viser at 50% av all innbyggervekst i 2011 vil komme i fylkene Rogaland, Oslo og Akershus. Det er langt høyere enn andelen på drøyt 30% i starten av året. Samtidig viser analyser at veksten i urbaniseringen har avtatt noe de siste årene, som sikkert vil tas frem av SP-lederen på NHOs årskonferanse 5.januar.

I regioner preget av store forskjeller i næringsstruktur, alder, kompetanse og eldrebølgen som nærmer seg raskt, vil det stå nye politiske slag om virkemidlene for vekst i hele landet i 2012. Det gjelder på områdene kommunesammenslåing, samhandlingsreform og jordbruksstøtte, men bør ta med seg skatt og samferdsel. Det er altså ikke om arbeidsledigheten blir 3,5 eller 4 % som er utfordringen, men hvor i landet unge og dyktige mennesker vil finne spennende jobber de neste årene. Vi kan lure på om ny teknologi vil gjøre det lettere å jobbe ”hjemmefra” i en småkommune langt borte fra hovedkontoret?

For vårt lille land er det viktig at vi tar vare på mulighetene. Vi har en fantastisk kompetanse i menneskene som bor her på berget. For 2012 håper jeg vi klarer å ta vare på hverandre og se nye muligheter. Det er alltid en ny mulighet rundt neste hjørne!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Fri, uavhengig budsjett-evaluering – look to Sweden!

12.desember avholdt Modell-utvalget til Finansdepartementet, ledet av professor Steinar Holden, et åpent fagseminar hvor bla. oljepenger, offentlige finanser og skatt er tema. Mange av økonomene som ønsket et helt uavhengig utvalg til å evaluere budsjett-, olje- og skattegrunnlaget er nå gisler i selve utvalget. Samtidig sitter to ekspedisjonssjefer i Finansdepartementet i Modell-utvalget. Kan det tolkes som at sensuren rammer en viktig økonomisk diskusjon for fornyelse?

I den forbindelse relanserer jeg noen tanker fra et veldig spennende seminar som “Finanspolitiske rådet” i Sverige holdt for et år siden.

Tema var ”Uavhengige finanspolitiske institusjoner – en internasjonal trend”. Det ble diskutert erfaringer fra flere uavhengige finanspolitiske råd, i landene Danmark, Nederland og Storbritannia. Videre gikk man nærmere inn på fordeler og ulemper med Sveriges finanspolitiske råd i dag (3). I tillegg til undertegnede var eneste norske deltager fra utredningsseksjonen på Stortinget. Professor Steinar Holden (UiO) deltok i panelet med sine synspunkter fra norsk side. Det norske finansdepartementet glimret med sitt fravær, men jeg fikk inntrykk av at de hadde tatt kontakt med det svenske rådet tidligere. Jeg håper det stemmer. På deltagerlisten var det hele 35 personer fra det svenske finansdepartementet. Jeg ser det som et bevis på at rådet, ledet av Lars Calmfors, har en god ”standing” i den svenske økonomi- og samfunnsdebatten. Det er faktisk slik at fagfolk i departementene må skjerpe seg og holde høyt faglig nivå, uttalte statssekretæren i finansdepartementet i paneldebatten.

Vi fikk høre om erfaringene fra Danmark, Nederland og Storbritannia, i tillegg til Sverige. Danskene har hatt et slikt uavhengig råd, også kalt de vise menn, helt siden 1962. Og Nederland har hatt sitt råd, ”CPB”, siden 1947. Det var fascinerende å høre om hvordan de nasjonale uavhengige rådene evaluerte både regjeringen og finansdepartementet. Selv om de er forskjellige kom det tydelig frem at langsiktsperspektivet på offentlige finanser er et viktig holdepunkt. Videre er målet om transparens i rådets arbeid og et høyt akademisk nivå på utredningene sentralt. En type ”vakthund” som skal sikre mest mulig uavhengige vurderinger av statsbudsjettet eller tiltakspakker er bra. Det mente da også et stort flertall av paneldeltagerne, inkludert professor Steinar Holden fra Norge. Det var finansminister Anders Borg (M) selv som gikk inn for et slikt uavhengig råd som ble opprettet i 2007. I midten av november har det vært en diskusjon i avisene mellom Calmfors og Borg, hvor bla. ressurser til rådets virksomhet er tema. Det er ofte slik at opposisjonen benytter vakthunden til å fremme faglig fundert kritikk av regjeringens tiltak eller finanspolitikk. Derfor er det sikkert plagsomt for en finansminister i lengden, men jeg er overbevist om at det øker demokratisk kontroll med budsjett- og finanspolitikken. I Sverige er de 8 personer i rådet hvorav 6 er økonomer og 2 er eks-politikere, samt en liten stab på 4 personer. I Danmark og Nederland er rådets virksomhet langt større.

Vi fikk også høre om ulike syn på om rådet burde ligge under regjeringen, finansdepartement eller parlamentet. Det er noen formelle utfordringer med å være underlagt finansdepartementet som bevilger midler til samme instans som skal evaluere deg. Samtidig er det slik at et Finanspolitisk råd oppnår en spesialbehandling ift. andre ”vakthunder” (f.eks. Datatilsynet eller Forbrukerrådet), hvis de får ligge under Stortinget. Det bør uansett ikke stå i veien for at Norge får sitt eget råd.

Vi er et lite land med et relativt begrenset makroøkonomisk miljø. Det er en utfordring at mange dyktige fagøkonomer sitter lenge på sentrale posisjoner i for eksempel finansdepartement, Norges Bank, SSB og Finanstilsynet. Noen snakker sammen ofte og det er bra, men er det riktig med slike dialoger uten mer demokratisk åpenhet? Det er en fare for at embetsmannsstaten igjen får en for stor del av påvirkningen i samfunnet. Norge med sin enorme olje- og gassformue plassert i Statens pensjonsfond, bør ikke skape noen tvil om at fagøkonomer er rådgivere og ikke direkte beslutningstakere. Den viktige fordelingen og forvaltningen av oljepenger for de kommende generasjonene fortjener en åpen og mer systemkritisk oppfølging. Jeg tror et slikt Uavhengig Råd for Oljepengebruken, ironisk forkortet til URO, kan gi et positivt bidrag i riktig retning. Detaljene rundt utformingen av mandat og antall medlemmer får komme i neste omgang.

Vi må huske at med stor nasjonal rikdom følger også mer ansvar. I et system med noe ensidig og sterk makt – i hvert fall indirekte – konsentrert i ett fagdepartement, bør det følge mer åpenhet og evaluering. Et uavhengig råd kan for eksempel begynne med å evaluere aktivitetskorrigeringen av oljepengebruken de siste 5 årene. Jeg synes SSB gjorde en veldig god ”ad hoc” innsats tilknyttet dette i 2010 (bla i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen). Vi trenger så absolutt mer av dette.

Viktig veiskille for økonomifaget

Samfunnsutviklingen både nasjonalt og globalt er i stadig endring. Det er ikke fornuftig å stå imot endringene for lenge. Derfor bør også modellen for det finanspolitiske regime gjennomgå en reform. Det gjelder å utnytte kreftene i en kommende fornyelse til noe positivt for økonomifaget. På mange måter er vi kommet til et viktig veiskille hvor samfunnsøkonomiske maktstrukturer har muligheten til å velge mellom åpenhet og samarbeid til felles beste, eller å tviholde på gårsdagens monopoltilstander. I den sammenheng bør vi se på opprettelsen av et uavhengig råd, samt mer bruk av dynamiske virkninger og flerårig statsbudsjetter. Personlig er jeg overbevist om at vi må fornye og forbedre det finanspolitiske regime i Norge.

Hvis vi lykkes med dette, kan samfunnsøkonomer fortsatt spille en viktig rolle i utviklingen av et moderne økonomisk samfunn. Mislykkes vi, er det kun oss selv å bebreide dersom andre fagmiljøer oppnår mer innflytelse på bekostning av samfunnsøkonomene.

Modell-utvalget som ble nedsatt av finansministeren er kun en faglig og rådgivende gruppe med økonomieksperter som kan hjelpe departementet på sporet. Jeg er svært tvilende til reell nytteverdi. Faktisk kan det i verste fall øke ubalansen mellom kunnskapen i Regjeringen og på Stortinget som er tydelig i dagens økonomiske opplegg.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Sjokktall på boligformue og formuesskatt

Fredag 25. november kom SSB med utrolige spennende tall for skatteinngangen basert på likningen for 2010.

134.000 færre betalte formuesskatt i 2010 ift 2009. Det skyldes at fritak i bunn økte fra 470.000 til 700.000 kr. De rundt 613.000 som betalte formuesskatt må betale mer, beløpet er blitt ca 19.500 kr i snitt. Det er en økning på ca 25% fra 2009!

Det betyr nok at mange bedriftseiere har tatt større utbytter fra sine bedrifter for å betale formuesskatten. Samtidig kan utenlandske eiere regne lavere krav til avkastning siden de ikke har formuesskatt på sitt eierskap. Det må være et vanskelig dilemma for LO og regjeringen, spesielt i en urolig verden for næringslivet og jobbtryggheten i små regioner.

Videre var det 873000 som betalte toppskatt i 2010, omtrent samme økning som lønnsveksten (4,5%).

Men mest utrolig var nok fasit på regjeringens oppskriving av norske boligformuer. Faktisk økte likningsverdier med 55% fra 2009 til 2010. Jeg tror nok de er godt fornøyd med resultatet. Det gjorde at inntektene fra formuesskatten økte fra ca 11,65 milliarder til ca 12 milliarder selv om fritak i bunn var hevet betydelig. Sjekk tall her

Samlet skattepliktig nettoformue økte med 52% i 2010. Disse tallene tipper jeg vil prege den politiske dagsorden i uken som kommer. Er det slik de rødgrønne ønsker seg utviklingen, og hva svarer de borgerlige partiene?

Det er rundt fire ganger flere nordmenn med boligformue enn aksjeformue i 2010. Gjennomsnittet for de som har beløp er at aksjeeiere har ca 1,1 millioner kroner, mens boligeiere har ca 500.000 kroner i boligformue (likningsverdi). Total bruttoformue er ca 813.000 kr per person med beløp. Snitt gjeld ca 795.000 kr, som var en økning på nær 7% i 2010.

Hva kommer til skje i 2011? Videre oppgang i formuesskatt og mer inntekter fra boligeiere? Hvordan vil nedgangen i europeisk økonomi spille inn på boligpriser og aksjeeiere fremover? Vil lille Norge være en egen planet eller dras ned av andre lands nedtur? Året 2012 blir mer spennende enn vi økonomer trodde for bare 6 måneder siden…

En hovedutfordring er en todeling av økonomien – nemlig oljerelatert næringsliv og staten målt mot vanlig konkurranseutsatt virksomhet. Vil politikerne komme med bidrag i form av skattereduksjoner for bedrifts-Norge hvis krisen og ringvirkninger fra Europa blir verre? Jeg tror det er naturlig medisin for et land med solide statsfinanser. Norge kan – hvis vi vil!

For mange andre land er dette ikke lenger en realistisk mulighet. Gjeldsbyrden tvinger frem tøffere tiltak i sør-Europa.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Borgerlig økonomisk kaos, eller nye takter?

Først til symbolene; nemlig de slagordene som beskriver alternativene til partiene. Krf satser på ”Barn og eldre først” og Venstre sier ”Folk først”. Mystisk likt i sentrum. Frp, som pleier å snakke om folk flest først,har denne gangen kjørt frem ”ambisjoner og handlekraft”. Er det et frieri til Høyre som har ”trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft”? En fusjon av slagordene til ett for de borgerlige mot 2013 blir ”trygghet for folket ved handlekraft og kunnskap først”! Det må nok effektiviseres ned med noen ord før valgkampen starter igjen.

Et veid gjennomsnitt av opposisjonspartienes skattelettelser for 2012 ville gitt ca 7 milliarder kroner i redusert skatt. Da har jeg vektet skatteforslag til parti med anslag på velgermakt i en tenkt firepartiregjering. Det er for eksempel nok til å kutte en fjerdedel av formuesskatten og redusert skatten på arbeid med noen tusenlapper. Hvis politikk var matematikk, er det altså mulig å justere ned skattenivået betydelig. Krf vil ha mest utfordring med et slikt kutt i skattenivået siden de faktisk øker skattene med 1,3 mrd kroner i sitt alternativ. De andre partiene vil ha problemer med Krf’s forslag om å innføre toppskatt trinn 3 på lønnsinntekter over 1,5 million. Hovedinnvendingen mot dette er at skattereformen skulle gjøre skatt på arbeid og kapital jevnere, og dermed hindre kreativ tilpasning.

Alle de fire borgerlige partiene på Stortinget har fremlagt sine alternative statsbudsjetter. Det er enighet om retningen i noen spørsmål innenfor forskning, frivillighet, privat sparing, momsreform og øremerkede u-landsinvesteringer i Statens Pensjonsfond. Partiene satt for første gang sammen på pressekonferanser og viste at de vil ha forandring for Norge. Men la meg se litt nærmere på skatter og oljepengebruken. Høyre og Frp har en profil på skattelettelsene som er ganske lik. Men på kvantitet er det fortsatt forskjeller. Frp kutter skatter og avgifter med drøyt 20 mrd kroner, og legger inn 5 mrd kroner i dynamiske effekter. Høyre kutter netto med ca 6 mrd kroner og har 300 millioner i dynamikk. Partiene foreslår omtrent samme kutt i formuesskatten med økninger i bunnfradraget og reduksjon i satsen. På skattereduksjoner på arbeid ligger Frp som vanlig noe høyere. Det er også slik at bilavgifter er det kun Frp som har ”råd” til å kutte. Det skyldes bla. at kutt i bistand og landbruk er ca 13 mrd kroner til sammen. I sentrum forsøker Krf og Venstre å øke grønne skatter og gi lettelser på arbeid, frukt og grønt samt sparing. Ingen umulighet å finne løsninger her. Venstre har 1 mrd kroner i skattelette, mens Krf foreslår drøyt 1 mrd kroner i økt skatt.

På oljepengebruken har det vært historisk store forskjeller mellom Frp og de andre partiene. For 2012 har de gjort et par grep som frir til de andre. Utenlandsbudsjettet - bruk av penger “uten” presseffekt ute – er borte. Videre er oljepengebruken sånn omtrent innenfor handlingsregelen - ”for de som er opptatt av det” skrev Frp selv. Nå vil jeg tro at H-regelen brytes i 2012 pga svakere vekst i finansdepartementets opplegg i RNB uansett. Hvis det legges noen milliarder på Frps oljepengebruk grunnet smart budsjettering, ville veid oljepengebruk for de fire partiene vært ca 1 mrd kroner utover regjeringen. I tillegg har Frp et par store ”under streken” (utenfor budsjett) bruk av penger på veifond og bompengegjeld. Men ingen er vel så naive at de tror politikk er matematikk uansett? Hvis viljen er til stede, kan budsjettalternativet for 2013 fra de borgerlige være langt mer samstemt!

Det som er farlig fremover er at dårligere tider ute og frykt for økende ledighet i Norge, kan gi alle partier en ustoppelig lyst til å bruke oljepenger. Da gjelder det å huske at målet ikke er å ansette 1.000-vis av nye byråkrater i stat og kommune, men at vi stimulerer næringslivet, støtter forskningen og bygger veier!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Høyres alternative budsjett: Fortsatt forsiktige!

Hovedpunkter; uten at jeg har lest alt:

- Samme oljepengebruk som Regjeringen

- Skatteletter på 5-10 mrd kroner, hvor lavere skatt på arbeid og formue dominerer med ca 3 mrd hver. Henter inn 2 mrd kr ved ett prosentpoeng mer på moms og 1 kr i plastposeavgift.

- 500 mill mer til etterutdanning av lærere og mer til FoU. 1 mrd mer på vei.

- Kutter 2 mrd i jordbruket og 0,5 mrd på nettolønn for sjøfolk.

Det likner i stor grad på de siste års alternative budsjetter. Fortsatt forsiktige altså!

Jeg har selv vært med å lage alternative statsbudsjetter for noen år tilbake. Det er ikke enkelt. For det første er det basert på Regjeringens opplegg. For det andre er det basert på Finansdepartementets anslag og økonomiske vurderinger. Fanget i en slags “modell”-felle på en måte.

Høyre viser et par viktige sider av sin politikk. Forutsigbar og til å stole på. Og noen signaler om større satsing på kunnskap, vei og næringslivet, men de store reformprosjektene mangler litt. Helse er også et område som blir viktigere og viktigere for partiet. Dette er et område regjeringen sliter på. Mange velgere er opptatt av problemene her.

Dynamiske effekter

Jeg hadde trodd at Høyre ville ta mer dynamiske effekter med i sitt alternativ enn 10%. Både SSB, Civita og andre har langt høyere dynamiske virkninger. Regjeringen selv legger inn mye arbeidstilbud som følge av pensjonsreformen og ved endringer i avgifter. Mer tro på dynamikk ville gjort satsinger større, men kunne fått kritikk fra regjerings hold. Lavere skatt til 62-66 åringer som står i jobb er et bra tiltak, men de 6000 kr burde nok vært tredoblet for god nok effekt.

Borgerlige budsjetter og felles standpunkter

Det er noen mindre symbolske fellessatsinger i budsjettene som lover bra for neste statsbudsjett. Samtidig er jeg ganske sikker på at Regjeringen vil få ekstra bonuspoeng fra krisen i Eurosonen. Derfor er det helt åpent foran 2013 valget per idag. Frp kommer med sitt ”på kanten” til uansvarlig budsjett imorgen. Da vet vi mer om avstanden i norsk økonomisk politikk.

I året som kommer bør sammenkjøring av en plattform for samarbeid på borgerlig side være jobb nr 1. Og bare Høyre kan ta den jobben nå.

30% partiet bør vise styrke?

Det nye alternativet til statsbudsjett er trygt og forutsigbart, men jeg er noe overrasket over at fornyelsen ikke er større. Særlig på basis av 30% i ryggen mot 12-15% for 2-3 år siden. Jeg tenker meg at det neste året kan vise et mer kreativt Høyre med virkelig selvtillitt.

En tanke som slår meg er at dette budsjettet ligger omtrent midtveis mellom Frp på den ene siden og Krf/V på den andre. Neppe tilfeldig det.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

143 milliarder oljekroner ble aldri brukt! Ansvarlig?

Hvor går egentlig grensen for ansvarlighet?

Det er noen store avvik fra statsbudsjett til realitet, og dette viser hvor vanskelig det er med økonomiske prognoser og budsjett for oljepengebruk.

Samtidig mener jeg det betyr at 10-15 mrd kroner i merbruk på statsbudsjettet ikke kan bety himmel eller helvete for norsk økonomi. Det er hvordan pengene blir brukt som er viktigst, og hvordan valutamarkedet oppfatter signalene fra regjeringen. For at kronekursen ikke skal sprette i været og skade eksportnæringene.

I finanskriseåret 2009 hoppet oljepengebruken raskt opp til 100 mrd kroner. Men vi benytter fortsatt historisk mye oljepenger i 2010-2011 eller 210 mrd kroner. Det er likevel nær 80 mrd mindre enn anslaget til departementet. Blir da effekten helt ulikt det man trodde året før…?

- Er det riktig eller uklok pengebruk? Det avhenger av hvem man spør – og ikke minst når man spør!

Fasiten viser at oljepengebruken (faktisk, oljekorrigert underskudd) er blitt ca 143 mrd mindre enn Regjeringen trodde i statsbudsjettet, høsten før, over de siste 6 årene!

Det er basert på departementets eget svar, hvor jeg har tatt med ett år ekstra – 2011. Foreløpig er oljepengebruken 2011 nedjustert til 106 mrd i NB 2012 vs anslag på 135 mrd året før. Over disse 6 årene samlet betyr det ca 24 mrd i mindre oljepengebruk i gjennomsnitt.

Hvordan er det mulig å slå fast hvor grensen for ansvarlig skattepolitikk og oljepengebruk, tilpasset situasjonen i norsk økonomi, egentlig går?

Også andre tall er vanskelige å anslå. Finansdepartementet har ligget under på samlet lønnsvekst i 5 av 6 siste år. Klart mer lønnsvekst enn anslaget i budsjett er det vanlige.

Men olje og skatt fikser dagen. For helt tilsvarende på oljeprisen, hvor departementet lå under i 5 av 6 år. Høyere inntekter fra oljesektoren enn budsjettert (avhenger også av volum).

Det er langt høyere skatteinntekter fra ansatte og næringslivet som i stor grad har gitt lavere oljepengebruk enn forventet de siste 6 årene. Mener det er ca 123 mrd kroner høyere skatteinntekter nå i samme kroneverdi.

Vi kan slå fast at samfunnets diskusjon om bruk av oljepenger kun foregår i svart-hvitt, mens virkeligheten går i farger. Jeg ser frem til en mer nyansert diskusjon om skatt og oljepenger fremover.

Venstre på Stortinget har spurt Finansdepartementet og fått svar;

Spm: Jeg ber om en oversikt over hvilke nivåer regjeringen har lagt til grunn for hhv arbeidsledighet (AKU-ledighet), oljepris (råolje pr. fat), vekst i BNP for Fastlands-Norge, den reelle underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljepengebruk (oljekorrigert overskudd) og lønnsvekst ved samtlige statsbudsjett fra 2006 til 2011 og hva det faktiske regnskapet for de samme årene har vist?

Svar: Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets anslag for arbeidsledighet, oljepris, vekst i BNP for Fastlands-Norge, reell underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter, oljekorrigert overskudd og årslønnsvekst for årene 2006–2011 i nasjonalbudsjettene 2006-2011 og nasjonalregnskapstall for årene 2006-2010.

Se de oppsiktsvekkende tallene under. Trykk på tabell for å lese!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Er vi født effektive eller bare blitt sånn?

Produktivitetsvekst er et mysterium. Er vi født sånn eller blitt sånn?

Hvordan kan et lite land som Norge slå USA og de fleste andre land i produktivitet og vekst? Og det (nesten) uten hjelp fra oljen. Det korte svaret er at vi må jobbe smartest siden norske lønninger er i verdenstoppen. Den beinharde konkurransen tvinger oss til å være mer produktive, men vi jobber jo mindre enn mange andre.

Vekst i produktivitet kan sies å være det ekstra vi får ut av ressursene som ikke skyldes mer arbeidskraft eller kapital. Selvsagt vanskelig å måle, men SSB forsøker og de finner at vi har ligget i toppen fra 1990 til før finanskrisen. Nå har vi stanset opp igjen med kun drøyt 1% produktivitetsvekst i 2011, ifølge Nasjonalbudsjettet 2012. I Perspektivmeldingen tror Finansdepartementet på ca 2 %. På 90-tallet klarte vi nesten 3%.

La oss se på hva som ligger bak suksessen i norsk økonomi fra 1970 til i dag.

Handel - ”vi har de rette eksportvarene”

Vi kjøper billigere varer fra Asia og selger våre råvarer dyrt til andre land. Det kalles et forbedret bytteforhold i handelen. Videre har vi impotert varer, kunnskap og teknologi gjennom mange tiår. I 1980 var vi en litt beskjeden lillebror i Europa. Mye har endret seg siden det. Vi kan kalle oss “emerging economy” i vestlig sammenheng.

Arbeidsliv og utdanning - “vi har de rette damene”

I 1970 var halvparten av kvinner hjemmeværende og fødselspermisjonen var 12 uker. Gutta boys hadde de fleste posisjoner i næringslivet og 95% av menn var i jobb. I løpet av de neste 20 årene stormet kvinner ut i jobb. Nå er ca 85 % av kvinner i jobb (25-55 år). Fra 1986 ble jenter i flertall innen utdanning på nivå over videregående. Samlet er økt tilgang på dyktige ansatte og økning innen høyere utdanning en klar X-faktor for landet.

Teknologi – “vi har de kuleste dingsene”

Kombinasjonen av en høyere utdannet befolkning, utviklingen av ny teknologi og god tilgang på dataverktøy og smarttelefoner, gjør en viktig forskjell. Det store spørsmålet er selvsagt om vi blir mer produktive av epost, facebook og twitter. Det som er sikkert er at akademikere og kontoransatte kan ta med jobben hjem og gjøre en innsats fra hytta, fra bussen eller mens de venter på toget. Ipad og bærbare pc’er er overalt; jobber folk eller spiller de bare Angry birds?

-Vil internett, digitalisering og en ny arbeidsdeling mellom ulike verdensdeler, gi den økningen i vekst og produktivitet vi håper på?

Selvbetjening – “vi er de nye bankansatte”

I gode, gamle dager måtte vi ut i lunsjen for å ordne penger og regninger. Vi stod lenge i køer og sløste med tiden. Da var det veldig mange tusen ansatte i bankskrankene. Så kom minibankene og gjorde verden enklere. I dag er vi ansatt selv i internettbanken. Praktisk, men litt dårlig betalt?

Innen varehandel har effektiviteten gått til himmels gjennom 1990-tallet. Det skyldes først at Lukkeloven ble erstattet av Åpningstidsloven som tillot næringsdrivende å holde

butikker åpne etter klokken 17 og frem til klokken 20. Matvarebutikkene utvidet

åpningstidene og det ble mottatt med jubel av handlende innbyggere! Videre er det kommet IKT baserte varekoder, lagerstyring og mer effektiv transport av varene. Litt mer konkurranse, feks Lidl, og større enheter gjorde også susen.

Nordisk modell – “sikkerhetsnett og produktive fagforeninger”?

Vi har en samfunnsmodell som sikrer de ansatte en trygghet ved omstillinger og nedbemanninger. Det gjør nok at norsk næringsliv har vært flinke til å omstille seg fra arbeidsintensiv tekoindustri til mer produktive tjenester. Fordelen med oljepengene er at vi har kunnet spe på med ordninger som holder kjøpekraften oppe. På den annen side kan vi ikke være blåøyd, da veldig mange har falt utenfor arbeidslivet, særlig i ensidige industrisamfunn.

Så det betyr at mye er bra, men vi kan fortsatt forbedre modellen! Vi er født heldige, men må jobbe smartere for å sikre fremtidens velferdsvekst. Tenk hvis arbeidstiden fortsetter nedover, og standarden innen helse skal fortsette oppover. Da får vi et problem.

Vi er på mange måter født med en flatere struktur i arbeidslivet enn mange andre land. Det er viktig at ledere slipper de ansatte til i utviklingen av bedriftene. Samtidig kan ikke fagforeninger tviholde på “sånn det alltid har vært”. Det er fordi verden forandrer seg.

Just do it!

Norge har fortsatt et kjempepotensial til å heve produktiviteten igjen. NyAnalyse har beregnet at ett prosentpoeng høyere produktivitetsvekst de neste 50 årene, vil kunne gi oss ekstra produksjon som tilsvarer 8 oljefond! Det er altså langt viktigere med smart bruk av arbeidskraften enn plassering av oljefondet. Nettopp derfor er tema på Virke-konferansen så utrolig viktig for å finne nye løsninger for fremtiden.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Fornuftig ran av rik middelklasse?

Civita har kommet med en rapport som tar for seg en ny reform av skattesystemet i Norge. Det er spesielt fjerningen av rentefradraget for boliglån i personbeskatningen som er kontroversielt. Ifølge rapporten en “kjent og kjær” fradragspost i selvangivelsen hvert år. Helt enig det.

Jeg vil gjerne berømme Civita for å starte en viktig debatt om hvordan boligbeskatningen bør endres de neste 10 årene. Det er faktisk flere alternativer enn “statlig eiendomsskatt”. Dette er en rapport som passer perfekt inn i mandatet til en liberalkonservativ tenketank. Ingen politiske partier kommer på slike radikale reformer på egen hånd. De trenger hjelp til å se helheten.

Så til mine tanker om selve forslaget.

Ved første øyekast ser det ut som at boligeiere i hele landet, særlig de med høyest gjeldsgrad, skal få svi. Samtidig skal gutta boys med høyest formue slippe formuesskatten. Dette er like umulig som en snøball i helvete, sa Valebrokk i E24 på seminaret i dag.

Men reformen inneholder flere elementer. De rundt 40 mrd kroner som hentes inn i ett “normalår” fra rentefradraget (boligsubsidien), kan brukes til å sette ned skatten på arbeid med 2-4 prosentpoeng og fjerne formuesskatten. Det betyr at nordmenn flest får skattelette og større incentiv til å jobbe, mens boliginvesteringen blir dyrere enn idag. Netto vil skatten slå veldig ulikt ut for ulike grupper. På det punktet kunne rapporten hatt mer utdyping.

  • Er det slik at 68′erne med formue og delvis nedbetalte lån tjener, mens 30-50 åringer mister fordeler?
  • Hvordan slår det ut for storbyene vs bygdene?
  • Har Civita innført en ny distriktspolitkk med straff for store boligeiere i storbyen (høyest fordel av gjeldsfradrag, men også høyere inntekt)?

På den annen side er intensjonen veldig riktig med fokus på mindre spekulativ boliginvestering i bolig nr 2 og 3. Idag fungerer også formuesskatten slik at eiendom er beste måten å gjemme bort formue. Jens Ulltveit-Moe var klar på at de rikeste tjener mest på dette og rentefradraget i dagens system. Det er vanskeligere for unge, uten foreldrehjelp, å kjøpe egen bolig. De unge 60-åringene som tar ut pensjon (og jobber), kan øke temperaturen i boligmarkedet enda mer.

Jeg kjøper uten problem at næringsvirksomhet, særlig i distriktene, sliter med en særnorsk formuesskatt. Det må i noen tilfeller tas ut over 900.000 kr i utbytte for å betale drøyt 600.000 kr i formuesskatt. Andre land har fjernet skatten på formue, men har ofte mer skatt på eiendom. Etter at Giske og LO-lederen har stilt spørsmål om dette, tror jeg formuesskatt på næringsvirksomhet kan bli fjernet uansett.

En tankevekker er at folk er tilpasset med et boligkonsum som er preget av skattesystemet og forventninger rundt fremtidig inntekt. Derfor kan ikke endringene komme for raskt. Forutsigbarhet er også ett hensyn. Og kanskje det er bedre å konsumere i bolig enn i andre luksusgoder som raske biler, fancy båter og dyre utenlandsreiser? For hvor skal et oljedopet samfunn bruke de nye inntektene? Jeg tror også vi trenger mer analyse på hvor høy gjeldsgraden er ift. husholdningsinntekter og reserver.

Det er veldig bra at Civita tar opp spørsmålet om dynamiske virkninger ved skatteendringer. Jeg tror at en nøkkel for neste skattereform vil ligge i en forståelse av positive langtidseffekter. Det gjelder på arbeid, men like viktig for formuesplasseringer og investeringer (dvs jobber).

Innbyggere av oljelandet Norge er jevnt over fornuftige. Hvis de får skattelette på arbeidsinnsatsen først, og ser at bedriftene blir tryggere ved lavere skattebyrde, kan de la reformen modne. Bolig er jo det nærmeste vi kommer “hellige kuer” her til lands.

Hvis vi får beskjed om at rentefradraget trappes ned over 10 år, tror jeg folk flest klarer tilpasningen. Og hvis det stabiliserer økonomien og holder oss unna boligbobler, er det verdt innsatsen.

To alternativer som kan vurderes er å skjerme egen bolig ved fortsatt rentefradrag, eller halvere rentefradraget på fem år. Men da blir proveny til lavere skatt på annet mye mindre.

Med tanke på landets beste, kan reformen være et fornuftig ran av middelklassen, som absolutt fortjener videre diskusjon fremover!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skattetrøbbel i OECD

I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok “de gode fra de onde” kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på “speed-dating” på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

En billion til besvær

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,

men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor “ansvarlig oljepengebruk” som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms  blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Si nei før du sier hei, Jens!

Jens Stoltenberg holdt en god tale til Arbeiderpartiets landsstyre på tirsdag. Han fortalte i en enkel stil om hvordan landene rundt oss har rotet seg bort i finanspolitikken. Det gjelder selvsagt ikke alle, men særlig PIGS-landene. De har gått inn for skattenivå som i USA og velferd som i Norden. Ifølge Jens en umulighet, og det er lett å være enig med ham her.

Det er derfor talen er god, fordi den bare skraper i overflaten - og gir det ønskede inntrykket om at kun Norge og de rødgrønne har skjønt det. Ikke ta opp gjeld, men spar det du kan til dårligere tider! Kanskje litt juks å ikke nevne at oljeprisen doblet seg fra 2005 til 2011 for den lille oljestaten Norge? Det har etterhvert gitt 125 milliarder «ekstra» å benytte innenfor Handlingsregelen.

Jens advarer lobbyorganisasjoner og velgere om at de blir skuffet når statsbudsjettet kommer i neste uke. «Det vil komme protester i høst. Ja, kanskje sterkere enn vi har sett før. Og det vil komme høylytte krav», sa han. Det er et velkjent triks i læreboka, slik at folk forventer en hardere virkelighet. Kanskje blir innstrammingene en dråpe i havet? Vi må ikke glemme at dette kommer etter tidenes offentlige kjøpefest med finanskrisepakke mm.

Han går likevel sterkt ut når han sier at det skal bli «en dyd å si nei i høst». Enhver som følger politikere vet at økonomisk dydighet er vanskelig. Jeg anbefaler Jens å bruke det litt mer vanlige rådet fra erfarne økonomer i Finansdepartementet; nemlig «si nei før du sier hei» til både statsråder og lobbyister. Du kan aldri vite når TV2 ligger på lur med skjult kamera.

Hva kan det ligge av realiteter med varsel om kutt i statsbudsjettet?

- Det kan bety at skatteinngangen har sviktet og at penger til satsing er lavere enn de trodde før sommeren. Oljefondet sliter med å klare ca 3350 mrd ved inngangen til 2012, og det gir noen tapte mrd i handlingsrom.

- Det kan bety at flere tidligpensjonister under ny ordning har tatt penger fra andre gode formål.

- Det kan også bety at satsinger på enten samferdsel eller helse utsettes for å ha det i reserve hvis verden blir helt mørk?

- Eller det kan være at høyere trygdeutgifter igjen har tatt penger fra skole eller helse!

Jeg støtter fullt ut lavere offentlig utgiftsvekst nå, men vet at Keynes dukker opp så snart Jens har sjansen igjen. Det vil holde ledighet nede, men hindre nødvendig fornyelse.

Det som er sikkert er at en flertallsregjering med et sterkt faglig finansdepartement i ryggen kan gjøre snuoperasjoner på bakrommet. De har en mengde verktøy som anslag på vekst, ledighet og oljepris som kan “styres” noe. Videre er det stor usikkerhet om hvordan strukturelle (varige) skatter egentlig spiller inn på oljepengebruken. Ekspert- og metodeutvalget ledet av professor Holden (UiO) er nok ikke kommet særlig langt.

Det vi hadde trengt i Norge er et helt uavhengig finansråd, slik de har i Sverige, som kunne evaluert og sjekket den økonomiske politikken. Nå er vi alle hjelpesløse tilskuere til et fast budsjett-ritual hver høst.

En endring i skattenivå på 20 milliarder høres mye ut, men tenk på at det er innenfor feilmarginen i årlig anslag fra regjeringen de siste 3 årene!

«Alt på statsbudsjettet er anslag» sa ekspedisjonssjef Moum på et seminar. Ja, nettopp. Ingen har fasit på økonomisk kunnskap.

I tillegg til uavhengig finansråd vil mer dynamisk budsjettering med anslag på 2-3 års virkning på viktige områder forbedre budsjettopplegget. Alle skjønner jo at endring i skatt, bilavgift, trygd eller egenandel kan påvirke utover første budsjettår.

Og lavere dieselavgift for noen år siden fikk 7 av 10 nordmenn til å kjøpe dieselbil. Det er bevis godt nok. Her og for elbiler kommer det ifølge ryktene endringer. Det kalles fiskale avgifter som betyr «vi tar den fordi du tjener nok uansett».

Den forrige finanskrisen og rotet på borgerlig side reddet 2009-valget for Jens sist gang. Hvis vi skal se på Oslo, Trondheim og de mørke skyene over Euroland nå, ser det ut til å bli tøff kamp i 2013. Og hvis de rødgrønne kjører kutt i velferden i 2012-budsjettet, kan de dra på litt inn i valgbudsjettet? Jeg tipper at Dokka i Nordre Land trenger nye jobber og flere klistremerker med “Landsbyen Dokka!”

Men da skal vel Jens egentlig dydig holde seg til “nei før han sier hei”-linja?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms  blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff