hits

importbilder

Eiendomsskatt til 3/4 av Norge

Visste dere at norske kommuner tar inn 8 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2012.

Det er nye Kostra-tall som viser dette, og de lyver ikke. Rådmann og økonomisjef leverer inn tallene selv.



Ifølge Innbyggerundersøkelsen er folk fornøyd med velferdstjenestene. Det som hadde vært spennende var å koble fornøydhet med eiendomsskatten på et vis.

http://www.difi.no/innbyggerundersokelsen/hva-mener-innbyggerne

 

En ide til å tenke på til en NyAnalyse?

Er ganske sikker på at Peter Batta, i Huseiernes LF vil ha synspunkter på denne utviklingen! 

forts følger... 

På topp i likestilling i Asker og Bærum!

Tenk alt det spennende SSB lager tall for i Norge. Det siste jeg fant var indikator for likestilling per region eller kommune.

Det kan sikkert diskuteres metode og fasit, men fasinerende er det med slike rangeringer. NyAnalyse har laget Byråkratibarometer for norske kommuner og sett på skatt og uføreandeler. 

 

Indikator 1 - Utdanning 

SSB skriver; "Kvinner får stadig høyere utdanningsnivå enn menn"

Indikatoren som måler forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå er den indikatoren som tydeligst har endret seg i perioden 2008-2011. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner, og forskjellene blir stadig større. Unntaket er Bærum som skårer 1 på denne indikatoren. Det vil si at en like stor andel menn som kvinner har høy utdanning, med 46 prosent. I kommuner som skårer høyt på utdanningsindikatoren er gjerne utdanningsnivået høyt for både kvinner og menn. I Bærum finner vi den siste speider, og høyt utdannede kvinner er snart i flertall i kommunen.        

De kommunene som skårer lavest på utdanningsindikatoren, ligger i stor grad i Finnmark og Nordland. 9 av de 20 kommunene med lavest skår på utdanning ligger i disse to fylkene. I mange av disse kommunene er andelen kvinner med høy utdannelse på landsgjennomsnittet eller over, mens andel menn med høy utdannelse er langt under. I Finnmark er det langt flere med lav utdanning blant menn, men offentlig sektor sikrer flere kvinner med høy utdanning.

 

Nr1 på viktige likestillingsvariable i Akershus...

 


Indikator - Deltid

SSB skriver om deltid;

"Sør- og Vestlandet skårer jevnt over lavt på deltidsindikatoren. Av de 20 kommunene med lavest deltidsskår, ligger 13 av disse kommunene enten i Rogaland, Hordaland eller Aust-Agder. De lave skårene på indikatoren for deltidsarbeid i denne regionen kommer av at en stor andel kvinner jobber deltid. I de 20 kommunene med høyest deltid blant kvinner ligger andelen mellom 69 og 54 prosent.

Oslo og Akershus skårer høyt på deltidsindikatoren, og her er andelen kvinner som jobber deltid, spesielt lav. 12 av de 20 kommunene med lavest deltid blant kvinner er Akershus-kommuner. Andelen kvinner som jobber deltid i disse 20 kommunene, ligger mellom 21 og 28 prosent. I Troms og Finnmark skårer også mange kommuner høyere enn gjennomsnittet når det gjelder deltidsarbeid. I disse kommunene er den høye skåren et resultat av at deltidsarbeid er mer utbredt blant menn."



I lys av diskusjonen om yrkesaktvitet og valgfrihet som LO-Gerd dro i gang blir denne kanskje litt farlig, men den slår ihvertfall fast at deltid praktiseres ulikt i ulike regioner...

 

SSB sier tydelig: "Høyest likestilling i byene"

Alle de seks største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, skårer relativt høyt på mange av likestillingsindikatorene, sett i forhold til regionen de ligger i. Oslo skiller seg ut med et jevnt utdanningsnivå, mange er sysselsatte i kjønnsbalanserte næringer og det er en jevnere kjønnsfordeling i privat sektor i forhold til i de andre store byene. Bergen har for øvrig også jevn kjønnsbalanse i privat sektor. Oslo skiller seg også ut ved å ha lavest andel 1-5 åringer i barnehage.

Kristiansand og Stavanger ligger begge lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt. Dette samsvarer med regionene der byene ligger. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret. Her skårer derimot Stavanger høyest av byene, etterfulgt av Oslo og Tromsø. I Tromsø er inntektsfordelingen jevnere enn i landet for øvrig, og Tromsø, sammen med Trondheim, skårer også høyt på fedres uttak av fedrekvote og foreldrepermisjon. Tromsø har derimot lav skår på forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå.

By og land, ulikt syn på kvinne og mann?





Gutteklubben grei styrer bedrifts-Norge?

Hvem styrer norske bedrifter? Vi, menn ? foreløpig!

 

·         85% av daglig ledere i aksjeselskap er menn

 

·         94% av daglige ledere i ASA er menn som dermed var 33% nedgang for kvinner fra 2012 til 2013.

 

·         4 av 5 styremedlemmer i AS er menn

 

 Kvoteringen ser ut til å gi betydelig effekt for styrerepresentanter i ASA'ene hvor 4 av 10  er kvinner. Målet ser ut til å være nådd i gjennomsnitt for denne gruppen større bedrifter.

 

 



Det er dermed Gutteklubben grei som styrer de fleste bedrifter, og kvinner jobber i større grad i offentlig sektor. Endringer tar tid, men yrkesvalg er også en del av årsakene bak.

lenke  http://www.ssb.no/bedrifter-foretak-og-regnskap/statistikker/styre/aar/2013-06-05#content

 



Både jobber innen undervisning og helse/omsorg er tilknyttet offentlig sektor. Her er de fleste kvinner. Rundt 30% av kvinner jobber med helse- og sosial, og her er det private markedet lite.

 

At det finnes færre kvinnelige entreprenører kan følge av at de jobber i yrker preget av offentlige monopoler.

 

Å slippe til private i helse- og omsorg, kanskje undervisning - vil øke grunderandelen.

 

 

I neste fase vil det også øke andelen kvinner som er adm.dir - daglig leder - og styrerepresentanter i privat næringsliv. I det politiske Norge er 4 av 7 partier på Tinget ledet av kvinner.

Hos de borgerlige er Knut Arild Hareide kanskje kvotert inn?

 





Jeg tror faktisk ikke at de fleste kvinner gjemmer seg bak mammarollen i 2013, nemlig. Den nordiske modellen skal fungere slik, eller?

Valg 2013: SSB slår tilbake mot Klassekampen

Forrige torsdag la SSB frem nye prognoser for AS Norge.

De anslår at veksten i fastlands-Norge stiger med ca 3 % årlig, at lønnsveksten ligger rett under 4% og at renten holder seg lavt enda lenger.

Boligprisveksten bremser opp, men privat konsum vokser videre.

Mest oppsiktsvekkende var forutsetningene om borgerlig flertall om 3 måneders tid i stortingsvalget til høsten.

Og som en konsekvens av dette ble det lagt inn ca 15 milliarder i netto skattereduksjoner. Det betyr ikke at SSB støtter de borgerlige, men de vil gjerne treffe best mulig med sine prognoser.

Handlingsrom innenfor 4%'en til skattekutt

De skriver befriende ærlig og redelig om hvordan en ny regjering vil ha handlingsrom til å benytte skatt som verktøy. Dette fordi pensjonsfondet vokser, økonomien vokser og vi har god tilgang på arbeidskraft.

Derfor finner de altså 15 mrd kroner i skattereduksjoner som ikke går på bekostning av handlingsregelen. Avstanden ligger omtrent på det samme som i dag. Nå er jo 15 mrd kroner en forsiktig skattereduksjon på 4 år. Formuesskatten isolert sett uten dynamiske virkninger kan fjernes, men så er det slutt.

Den viktigste lærdommen er likevel at en modellbasert øvelse med skattekutt, økt offentlig konsum og ansvarlig økonomisk politikk ikke truer velferd, slik verden er skrudd sammen i dag!

Bruk av private leverandører

SSB legger også inn en høyere bruk av private tjenesteleverandører basert på borgerlig politikk. Offentlig konsum vokser videre, men mer produksjon skjer hos private. Det er en nødvendig effektivisering og smartere bruk av ressursene. MODAG-modellen operer med produktivitetsvekst i offentlig virksomhet på 0,5% (forutsatt).

Det kan ikke være uklokt å slippe til private med høyere vekst i produktiviteten.

Klassekampen leser disse prognosene som "økt ledighet med Erna" -  og skriver;

"BLÅTT: Skatteletter og privatisering vil gi høyere arbeidsledighet i Norge. Det mener SSBs forskningsleder Torbjørn Eika blir konsekvensen hvis Norge får en borgerlig regjering."  

lenke http://www.klassekampen.no/61551/article/item/null/flere-ledige-med-erna

SSB uenig!

 

Det var mer enn SSB kunne ha stående uimotsagt:

"Oppslaget i fredagens Klassekampen, basert på pressekonferanse og intervju med forskningsleder Torbjørn Eika i forbindelse med fremleggelsen av SSBs siste konjunkturrapport, innholder noen misforståelser. Konklusjonen i overskriften er heller ikke i samsvar med våre analyser

lenke http://www.ssb.no/116482/ssb-valgutfall-og-ledighet

Balanse mellom privat og offentlig sektor

Gjennom det siste 10 -året har norsk finanspolitikk sørget for stadig mer offentlige utgifter. Det er ingen naturlov at høyest effekt på arbeidsledighet er det eneste mantra.

- Vi trenger en sunn balanse mellom de ulike virkemidlene i vår økonomiske styring. Nettopp dette har SSB uttalt ved en tidligere anledning.      

Finanskrisen og skatteløftet fra 2004 har gitt Norge en sterk vekt i lønnsinnhold og konsum i det offentlige. Næringslivet utenom oljeklyngen har fått det verre og verre.

På overflaten ser det meste ryddig ut, men en kombinasjon av dyrere tjenester, større krav fra brukere og liten fokus på effektivisering, er uheldig over tid.

Skatt løser ikke alle problemer...

En mer innovativ tjenesteproduksjon, færre kommuner, og bruk av skattepolitikken er ikke det Klassekampen drømmer om.

Skattekutt er en del av løsningen, og det har både Regjeringen og de fleste andre forstått.



 Les SSBs økonomiske prognsoer her http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/116033?_ts=13ef5cae920

NB!

4.juni legger BedreSkatt opp til diskusjon om formuesskatten, hvor NyAnalyse har oppsummert en større spørreundersøkelse, så følg med på bedreskatt.no