hits

januar 2015

Streiken: Rå utnyttelse av arbeidere?

Storstreik for ingenting eller viktig sak?

Fakta SSB: 45 prosent av dem som var midlertidig ansatt i 4. kvartal
2012, var fast ansatt i 4. kvartal året etter.

Det er lett å glemme fakta i denne typen konflikter. Derfor gjorde jeg ett søk hos SSB og fant følgende nyttige tabell.

lenke her http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/210119?_ts=14a1afc3928

Det er altså slik at 45 prosent fikk seg fast jobb gjennom sin erfaring som midlertidig ansatt i løpet av ett år. 30% var fortsatt midlertidig ansatt. 5 % var arbeidsledig.

Dette er tallenes tale fra statistikk-byåret. Jeg synes det ser ut som at midlertidig jobb gir gode muligheter for fast jobb.

Hva er så bransjeforskjeller i dag? 


  • Mest bruk av midlertidige er det innen hotell og servering, undervisning og helse/sosial.
  • Det er mystisk lavt innen bygg og anlegg.

Egen erfaring

Etter en periode som arbeidsledig høsten 2001 etter en konkurs i dotcom-tiden, fikk jeg et engasjement som økonom i NHO. Det var gull verdt og ga ny selvtillit etter noen måneder på jobbjakt. Jeg husker det som fantastisk å få ny jobb. Men samtidig irriterende at det tok 1,5-2 år før det ble fast stilling.

Denne muligheten jeg fikk gjennom NHO ga ny kunnskap som jeg senere har brukt i både politikk og NyAnalyse-utredninger.

Heldigvis at jeg fikk muligheten til å jobbe sammen med sjeføkonom Tor Steig og co.

Det er flere dilemmaer i regelverk rundt ansettelser. Også vår SMB-bedrift har benyttet seg av midlertidige ansatte.

Som arbeidsgiver er det viktig med fleksible ordninger når kostnadsnivået er høyt for akademisk kompetanse.   

Det er ikke for å være slem, men fordi prosjektmengden har vært uforutsigbar.

Målet er selvsagt flest mulig faste!  

Småbedrifter - på lag med ordfører-Norge

I 2015  er det kommune- og fylkestingsvalg i annerledeslandet.

I en tid hvor oljebidraget stanser opp, er det viktigere enn før å stimulere private jobbskapere.  

Da er det på tide å finne ut hvor verdiene kommer fra?

På hvilken måte kan private bedrifter finansiere velferden? 

Tabellen over er laget basert på nylig publiserte SSB-tall, men jeg har fjernet "null ansatte" som forstyrrer "bedriftsoversikten". Det er holding selskap og eiendomsselskap uten utvikling og vekst i form av jobber.

Funn fra tabell over er:

  • I Norge er det skapt (netto) ca 14.000 flere virksomheter med sysselsatte fra 2012 til 2015.
  • Veksten i antall er størst i 1-4 ansatte gruppen med ca 9% mot 7,2% i snitt.
  • Omtrent 3  av 4 bedrifter har under 10 ansatte.

I NyAnalyse brenner vi for å vise hvordan verdiskapingen sikrer gode velferdsordninger.

 

Derfor har vi utarbeidet et verdiregnskap for ordførere og bedriftsledere, slik at de kan komme i dialog om de positive effekter fra "nyskaping".

Gjennom denne metoden finner vi at småbedrifter og næringslivet ellers sikrer jobber, skatteinngang og aktivitet i lokalsamfunnet.

Ved hjelp av gode partnere innen organisasjons-Norge og politikk, skal vi vise frem BEDRIFTSBIDRAGET. 

 

Gjennom våre første case-bedrifter fant vi at 30 årsverk med bidrag på underleverandører kunne betale for ca 35 årsverk i norsk skole.

Kunnskap er den nye oljen? Ja, og det er i stor grad ansatte, bedrifter og gründere som betaler regningen.

CASE:

Hvordan ser "BEDRIFTSREGNSKAPET" ut i Hedmark og Oppland?



 

Verdens dårligste nyhet: Oljen er borte?

 

Norge opplever en nedgang i økonomien og arbeidsledigheten vil stige med 20-30.000 personer det neste året. Vår avhengighet til det sorte gullet har gjort oss mindre sultne, og mer byråkratiske.

Vestlandet har sett en boligbonanza uten sidestykke med 145 prosent prisvekst på 10 år. Rentene har ligget langt under normalen, men nyinvesteringene har i stor grad kommet i energinæringene og offentlig sektor. De neste 5 årene vil avgjøre hvor konkurransedyktige norsk næringsliv vil være.

På mange måter er det teknologi og økonomi som styrer "det nye Norge". Kort fortalt blårussen og data-nerdene. På lag med innbyggerne er dette krutt for norsk økonomi.


Kilde: Solkongen (2014) av Joakim Grimstad. 

De største aktørene innen IKT har et stort potensial til å reformere Norge. Polyteknisk forening har flere høyaktuelle møter denne våren. Bla. om digitale løsninger innen helse (24.mars), oljekrisen (25.februar), skatt (9.april) og mange andre seminar.

Økonomer og teknologer redder Norge

Det er svært mange økonomer og teknologer i ledende stillinger i bedrifter på Oslo Børs. Vi har mange klynger som arbeider tett sammen. Verftene, offshore og skipsfart er ett godt eksempel.

Produktivitet er den viktigste enkeltfaktor for økonomisk vekst. Vekst i høyere utdanning og nyvinninger på teknologi har bidratt til store samfunnsendringer. Mediehverdagen vår med alle tilgjengelige kanalvalg.  Den nye økonomien som tegnet seg i dotcom-perioden rundt år 2000 er kommet til næringslivet. Internett er blitt arbeidsplassen gjennom bredbånd, skype og videokonferanser. Det er enorme innsparinger hvis vi får til det digitale velferdssamfunnet.

Kombinasjonen samfunnsøkonomer som forstår teknologi, og vice versa, er god spisskompetanse. Politikere ser konturene av  noe nytt. Men det må oversettes til "hva innbyggerne ønsker seg?" Her spiller både kommunikasjon og rådgivning en rolle.




Større regionsentra med ny helseteknologi kommer

Vi må utnytte ny teknologi og stordriftsfordeler. Vi må koble varme hender med den nyeste teknologien. Ingeniører som har brukt all tid på oljesektoren kan bruke mer tid på velferden og behovet for ny teknologi. Lavere lønninger og smartere organisering kan sikre både kommuner og staten bedre kraft til nødvendig fornyelse.

En ny tid for Norge krever nye møteplasser. En av de tradisjonelle aktørene er Polyteknisk forening som kobler sammen flere brede kunnskaps-miljøer.

Ny innsikt i rommet mellom marked og teknologi vil helt sikkert løfte Norge videre gjennom en mulig oljenedtur. Men det vil kreve nye tanker og ny analyse.

**

En redigert versjon av innlegget ble skrevet av undertegnede som styreleder i gruppe for Samfunnsøkonomi, i Polyteknisk forening.

Gjør som Gro i 1992: Kutt arbeidsgiveravgiften!

I vårt oljerike land har vi et godt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og gunstig lønnsutvikling. For hver ny generasjon blir vi mer utdannet og nordmenn flest trives i arbeidslivet.

Velferdsordningene er blant de beste i verden og likestilling preger samfunnet vårt. Det er ingen umiddelbar krise som driver folk fra hus og hjem. Gjennom finanskrisens etterdønninger har Norge levd godt på etterspørselen fra Kina etter våre naturressurser. I starten av 2015 ser det verre ut.

Men på internasjonale rangeringer av innovasjon og entreprenørskap ligger Norge et godt stykke bak der vi burde være. Kan det være slik at oljerikdommen er blitt en sovepute? Er det noe vi kan gjøre for å styrke nyskaping og bedriftsetableringer, regionalt og nasjonalt?

 

 

JA. Kutt arbeidsgiveravgiften. Bygg mer vei. Og sats mer på lærlinger. Gi 20% skattefradrag for investeringer i SMB, nye bedrifter.

I oljelandet hvor honningkrukken og pensjonsfondet finansierer både velferd og jobber i offentlig sektor, er det ikke enkelt å prioritere nye, målrettede tiltak for oppstartere. Det er ikke det at politikerne ikke vil bidra til at nystartede bedrifter klarer seg over 'dødens dal', de første 1-3 årene. Men de har ikke alltid bakgrunn for å finne de beste løsningene som jobbskaperne trenger.

Samtidig er det klart at Europas høyeste lønnskostnader og en oljenæring som støvsuger landet for kunnskapsarbeidere, gjør det vanskeligere på flere måter. Det må være en svært lønnsom ide for at den kan betale lønninger på 500-700.000 kr i løpet av et par år. Og når politikerne ser at arbeidsledigheten er lav, så hvorfor skal de subsidiere nye jobber?

Og hvorfor er motkonjunktur-tiltak farlig?

Fordi det øker kostnadsnivået, gjør offentlig sektor lønnsledende og bidrar sakte men sikkert til å øke statens makt over frie mennesker. 

Vi så det sist gang at lønninger i stat, fylkeskommuner og kommuner dro seg oppover. 

 

 

Det er ett virkemiddel som går rett på konkurransekraften og kostnadene. Skatt og arbeidsgiveravgiften. 

Det neste året blir en test på hvordan borgerlige politikere ser verden forskjellig fra de rødgrønne. 

STAT eier mye allerede:




Skatte-apati?

Etter den store uenighet om skattekutt i siste statsbudsjettet er det lett å tenke seg at Siv og co er mer forsiktige. 

Det kan være at enda mer samferdselspenger på budsjett blir valgt som en enkel løsning. Vi som følger med på politikk-miksen har ett ansvar hvis ett virkemiddel overbrukes. Særlig hvis vi mener prosesser er suboptimale, dyre og gammeldagse. Og med regionreform er det ingen grunn til å øke antall ansatte før struktur er mer effektiv.

Å bygge landet med veier og offentlige bygg er fint det. Men det kan være enda bedre å stimulere privat verdiskaping direkte via skattesystemet.

Det er mulig det begynner å haste med godt begrunnede tiltak. 

Kutt arbeidsgiveravgiften for privat sektor med 3 %-poeng i 2 år. 

ja, gjør som Gro i 92'!

Skolemat kommer til Norge!

UTFORDRING 1 - DÅRLIG LÆRING, DROP OUT OG OVERVEKT

I Norge er både drop out og overvekt et stort samfunnsproblem. Da er det viktig å starte tidlig med tiltak som kan gi positive effekter på nordmenns helse. Politikerne snakker mye om at barn og ungdom spiser usunt. De snakker mye om problemet med at 1 av 3 'dropper' ut av videregående skole.

Gjør noe med det!

Noen viktige utfordringer:  

  • Omtrent 1 av 4 ungdommer er overvektige og står i fare for å utvikle livsstilssykdommer
  • Studier viser at 20-30 % av barn med fedme i førskolealderen blir overvektige som voksne.
  • Sunn mat bedrer konsentrasjon og gir bedre læring sier forskningen.
  • Minst 1 av 4 i ungdomsskolen dropper matpakke.
  • Hele 1 av 3 på videregående skole dropper ut, før de er ferdige.

 

     

Kanskje er det de samme som dropper matpakken og de som ikke fullfører skolegangen?

 

Det er kommunevalg i september og det kan bli et viktig tema for lokalpolitikere i hele landet. Hva er samfunnsnytten av bedre skolemat?

UTFORDRING 2 - TIDSKLEMMA FOR FORELDRENE

Husk at det brukes mye tid på å lage matpakker i norske familier. Noen får det greit til, men andre sliter med tidsklemma. Norske matpakker i dagens regime koster også 15 kroner pluss tiden du eller barna bruker selv.

 

Denne tiden kunne man også gjort det mulig med:

  •  Mer tid sammen om morgenen
  •  Bruke 10 min i spart tid til å spise frokost sammen isteden
  •  Hyggeligere, mindre hektisk start på dagen!

 

Mange vil oppleve at bedre humør gir mer energi til både jobb og skole.

En undersøkelse (Visendi) viste at rundt en tredjedel av norske foreldre kunne tenke seg å betale opptil 4-500 kroner per måned for skolemat. Kommunen kan ha ordninger for familier som ikke har god økonomi.

 

DET FINNES GODE LØSNINGER

Målet er at mange flere elever i ungdomskolen spiser sunnere lunsj. I dag er usunn mat ofte lettere tilgjengelig og rimeligere enn sunn mat. Her er det mye som kan gjøres, for eksempel lavere avgifter på sunn mat, bedre utvalg på skolene mv.

Det er helt sikkert mulig å finne velfungerende rimelige konsepter for levering av sunn skolemat. 

 

 

 

Nå leverer mange bedrifter mat hjem til folk. Hvorfor ikke utnytte disse transportrutene til skoleleveranser? 

Det vil bidra til mer opplagte elever som lærer mer. Alle ønsker jo dette.

Ikke bare de som stemmer på SV og AP?

Boligprisene skal ikke falle med 20%.

 

Det er fantastisk artig med boligprisprognoser, særlig når de treffer.

Ifølge Finansavisens oversikt traff NyAnalyse best for 2014 med 2 % gjennomsnitt opp fra 2013 snittpriser. Fasit var 2,1%. Glimrende prognose av mr Andreas Ringen.

Flaks og dyktighet følger hverandre? Nok skryt.

 

Bolig-Norge klarer seg fint.

Hva skyldes denne pessimismen om hvor vrient alt blir for norske boligeiere?

Det er selvsagt noen klare faresignaler tilknyttet norsk økonomi.

* Sterkt fallende oljepriser.

* Svakere arbeidsmarked.

* Mindre boom og tilflytting Vestlandet.

På den annen side vil renter gå til bunns, pensjoner holde seg høyt - og skattelettene bidra opp. Ansatte får noe lavere lønnsvekst, men det er ikke nedgang i lønningene.

Vi er minst like høyt utdannet, og bedriftene kan produsere andre ting - og så kommer nok olje-comeback om et par år.



Og når Jens Ulltveit Moe i går - og Harald Magnus Andreassen de siste 3 årene, tror på boligkrakket. Det har de gjort før...



Huseiernes Landsforbund har i sin nylig fremlagte rapport om  Boligmarkedet 2015 et mer optimistisk perspektiv fremlagt i to alternativer.  Høy alternativet antyder en prisvekst på 4-6%, mens lav alternativet  antyder en prisvekst på 1-2 %.

Bolighaier eller verdiskapninger?

Nordmenn er så glad i sin bolig og sin borg, at de med glede velger bort en utenlandsreise eller ny bil.

Det er også slik at norske konsumenter har spart ganske mye, enten selv eller via familiebanken.

Vårt Pensjonsfond er digert og de fleste vil bo sentralt.

Selvaag Bolig og OBOS mfl. vil bygge mer, men det går tregt med plan og bygg.

I Bærum er mange skeptiske til å fjerne grønne områder eller markagrensen.  

Jeg tror fortsatt mer på fornuften til en stadig høyere utdannet befolkning.

Jeg tror på verdiskaping og vekst, selv med mindre oljebidrag.

 

 

Og jeg nekter å tro at alt faller i fisk. Det vil si jeg tror på fisk, vannkraft, metaller og teknologi - hvis oljes svikter helt.

Om noen år vet vi bedre.

Krakk eller ikke krakk. Vi lever ikke kun av oljepenger!

 

Norge rett på dunken.

 

Boligprisene spratt i været i desember, og bankene løper om kapp etter boligkundene. Renten er på vei ned til 2,7 % på mange boliglån.

Oljen blir mindre verdt for hver dag som går. Og Stavanger har gått fra boom til nesten krise på 6 måneder.

2015 blir det verste året siden Finanskrisen, men det blir ikke slutten på oljealderen i Norge.

 

Dr Doom

Politikere og næringslivet forsøker å roe ned krisespådommene. Men de lykkes ikke helt. Rentekuttet ble "beviset" på våre underliggende utfordringer.

Noen tror vi er gått fra "rikest" til fattig fetter i Nord-Europa. Vel, vi har ikke det.

Vi har gått fra "maksimal flaks"  og mye dyktighet til mer normale tider. Og vi sitter med 6.000 mrd kroner på bok.

Nå er det på tide å brette opp ermene - og jobbe på fredager også.

 Antall km mellom rådhus i Rogaland.

 


 

Reformer i kø.

En utfordring for arbeidsmarkedet i Norge er når "alle tror på nedside" - og ingen tør å ta ny risiko.

Denne Regjeringen vil det beste - men sliter med ganske trygghetsorienterte velgere. 

Hvis en større kriseforståelse gir mer tro på SMB og verdiskapende sektor, vil jeg applaudere høyt.

Reform-toget skal i gang på skatt og kommuner, på arbeidstid og uføretrygd, på høyere utdanning og lærerkompetanse, på veibygging og OPS, på sykehus og private aktører. På landbruk og digitale løsninger.

På kultur-området, på statlig eierskap - og bilavgifter. Med nye grønne skatter fra Venstre blir dette vrient.  

Hvis noen tror at gjennomsnittsvelgeren klarer så mye forandring på 4 år, tro om igjen.

" Ikke gå i krigen med alle grupper i samfunnet på en gang, ble det sagt i Høyre anno 2008."

 

 

NHO på gang igjen

Det er viktige poenger i NHOs oppkjøring til årskonferanse. De bygger på høy-innbyggervekst alternativet - og sier hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo?

Vi trenger kun ca 100 kommuner:

NyAnalyse illustrasjon:

Dersom alle kommuner blir like effektive på pengebruk til administrasjon som snittet av de 100 beste kommunene i 2013 vil de spare ca 300 mill. kroner i lønn til politisk styring og 1,7 mrd. kroner i lønn til administrasjon.  

Samlet utgjør dette ca 2 mrd kroner eller omregnet i antall lærerårsverk utgjør dette mellom 4.000 og 4.500 årsverk i mulig innsparing årlig.

Hønefoss skal bli det nye Bærum. Det er en god tanke, men en ekspert sa "hva med fortetting rundt Kolsås-banen"?

Vi har så mange kommuner at alt stopper opp. Vi kan også si at vi har mange motstridene interessegrupper. Det er demokrati og det går tregt.

Ringeriksbanen skulle stå klar før år 2000 - men pengene og viljen var ikke der.  

 

Ett steg av gangen?

På hvilken måte vil det være mulig å vinne velgernes gunst med 68'erne, eldrebølgen, nye innvandrergrupper - og med effektivitet som løsning nr Uno. Selv med kvalitet som løsning nr 2.

Jeg er superpatriot som samfunnsøkonom, men ser skepsis i folket rundt Oslo. Hva da med distrikts- Norge og velgere der?

 

Arbeidsledighet på gang?

I min verden er oljeklyngens forbannelse en historie om "oppveksten" til 40 -åringer som vil ha mye trygghet og lite risiko.

Det er ikke dumt å kutte antallet kommuner til 200-250 innen 2020. En rolig gangfart gjør det ganske realistisk i dag.

Hvis oljestormen blir vond og vanskelig, vil det kreve lenger tid å hente samfunnsgevinster.  Det er fordi fusjoner i offentlig sektor ikke kan skje på samme tid som næringslivet sliter.

NyAnalyse ser frem til å levere flere faktagrunnlag og utredninger til aktører som vil ha "Norge på sitt beste".

Om ett år tipper jeg AS Norge er tilbake på sporet. Mindre Dr Doom - mer hvor fint det funker her ift. EU.