hits

januar 2016

Oljelandet i krise?

Oljeprisen har falt dramatisk og arbeidsledigheten stiger til 4,6 prosent eller 130.000 personer. Dette er høyt i norsk forstand. For Norge er det ikke krise ennå , men det er enorme utfordringer innen oljeindustrien på Vestlandet. Arbeidsledigheten har steget med 80 prosent på ett enkelt år og alle snakker om boligpriser i revers. Ringvirkningene over på andre bransjer innen oljeklyngen er store allerede.

Private eiere skaper nye jobber. Det private eierskapet er langt viktigere enn politikerne tror, og står for en kraftig jobbskaping som sikrer den offentlige velferden. For det er slik at en mellomstor bedrift kan finansiere mange lærerstillinger eller sykepleiere hvert eneste år, gjennom sin produksjon, varekjøp fra underleverandører og de ansatte. Gjennom ringvirkningene på bedriftens aktivitet følger det skatter og avgifter som bidrar til samfunnsregnskapet. Studier som NyAnalyse har gjort viser at bedrifter med 50 ansatte innen hotell og reiseliv kan finansiere 25 til 30 lærerstillinger. Videre er det viktig for balansen i mange regioner at det kommer flere private jobber. På sikt kan ikke enda flere nordmenn jobbe i det offentlige byråkratiet.  

Bortskjemt nasjon. I verdens rikeste land har vi vært bortskjemt med verdiskapingen som oljesektoren har levert. Den har gitt oss en fordel sammenliknet med andre land uten oljeinntekter. På den annen side har den fullstendig overskygget normale bransjers bidrag til arbeidsplasser og eksportinntekter. Utfordringen i omstillingen Norge står overfor er at nyutdannede har mindre muligheter til å finne relevante jobber samtidig som flere seniorer presses ut med sluttpakker. Hvis DnB får rett i at arbeidsledigheten når seks prosent i 2018, vil det være behov for tiltak som stimulerer privat jobbskaping.

KapitalFUNN og skattereform. Det betyr lettere kapitaltilgang og gode incentiver til oppstart av nye virksomheter som på sikt vil sikre Norge flere trygge arbeidsplasser. En reform av skattesystemet som sikrer konkurransedyktig nivå på selskapsskatten, reduserer formuesskatten og støtter opp om KapitalFUNN for "business angels" må på plass. Det kan være en ordning hvor investorer får 25 prosent skattefradrag for å investere i oppstartsbedrifter.

Hvis oljeprisen blir liggende lavt lenge, har gründer-Norge og næringslivet en enda viktigere jobb å gjøre. Det er altså viktig å skape mer i den private delen av økonomien. På den måten kan både små og store bedrifter bygge grunnlaget for velferden i samfunnet.

Norsk økonomi i 2016: Norges Bank og SSB uenige?

Ulike prognoser for AS Norge

I tillegg til svært lav oljepris og økende arbeidsledighet er det urovekkende at Norges Bank og SSB ser så vidt forskjellig på norsk økonomi. 

SSB tror nesten på dobbelt så høy BNP-vekst for fastlandsøkonomien i 2016 som sentralbanken. 

Norges Bank tror på svært lav vekst i fastlands-Norge:  1,1 %.

Vekstbidraget og arbeidsledighet 

SSB tror på hele 2,0 %.  Og oljeinvesteringene er ikke den store forskjellen (-13,6% i SSB, - 11 % i NB). Avslutningen på året viste oppgang i AKU-ledigheten til 129.000 personer eller 4,6 %. 

Både SSB og NB tror at arbeidsledigheten står bom stille på 4,6% i snitt for året 2016. Det er i beste fall mystisk i NBs tilfelle hvor veksten er marginale 1,1%. 

Oljeprisen går lenger ned enn de fleste eksperter har trodd, og selv med svakere krone så sprer usikkerheten seg som ild i tørt gress.

Det er kanskje ingen heldig situasjon, men det viser også hvor vanskelig det er å spå midt i en omstillingsperiode?

Grunnlaget for økonomisk politikk spriker 

Hvordan skal Regjeringen og andre beslutningstakere forholde seg til disse sprikende prognosene?

Finansminister Siv Jensens mantra er at "Statsbudsjettet er tilpasset situasjonen i norsk økonomi".

Da må vi spørre om det er byråets eller Norges Banks situasjon de stoler mest på?

**

Nye SSB-tall for fastlandseksporten her http://www.ssb.no/252136/fastlandseksport-etter-produksjonsfylke

 

Sluttpakkekrigen i oljenæringen

"Changes" in oil

Oljeprisen er i fritt fall og det rammer en oljeavhengig økonomi.

Det har gått ut bud fra keiser Eldar Sætre om at alle skal innskrives i manntallet. Hver til sin by - eller hver til sin sluttpakke, er det mulig å si etter at ALLE Statoil ansatte har fått mulighet til å søke sluttpakke innen 25.januar. Ledelsen poengterer at ikke alle som søker vil få sluttpakke. Dette er selvsagt en alvorlig situasjon for de ansatte og selskapet.

Dagens Næringsliv har på forsiden at fagforeningen advarer kolleger mot å søke sluttpakketilbudet, siden pensjonen kan reduseres betydelig for mange seniorer. 

" 'Heroes' " in politics

Siden skattebetalerne eier 2/3 av Statoil er det viktig at pengene forvaltes fornuftig - både i oppgangstider og under en oljekrise som nå. 

Samtidig sitter det svært langt inne for en Høyre/Frp- regjering å blande seg direkte inn i sluttpakke- , lederlønns- og utbyttepolitikken hos Statoil. 

At parlamentarisk nestleder Nikolai Astrup i Høyre går inn i utbytte-diskusjonen betyr trolig at "nok er nok" angående 23 milliarder i utbytte. Husk at Staten får 15 milliarder av disse.

Det er også satt en stopper for skattefradrag av utgiftene til sluttpakker som virker svært fornuftig. Det er jo en grense for hvor lukrativt "pakker" bør være. Staten har også et indirekte arbeidsgiveransvar og en IA-avtale som skal følges opp? 

"Golden Years"?

Og hvor store kostnader er det egentlig som ligger i sluttpakkene hos Statoil? Det tror jeg det ikke er så mange som vet.  

La meg se på noen enkle eksempler: 

1500 ansatte med 800.000 kroner i lønn(eks bonuser) = 1,2 milliarder kroner hvis alle fikk en årslønn i sluttpakke. 

En nedgang fra 25.000 til 21.000 ansatte fra 2013 til utløpet av 2016, tilsier en brutto kostnad på 3,2 milliarder kroner under gitte forutsetninger. Innsparing på pensjon trekker regnestykket i motsatt retning, slik DN har omtalt i dag. Mer komplekse tidligpensjonspakker for 58 år+ med 2/3 pensjon til 67 år krever mer utredning.

Ansatte med 6 års ansiennitet får en årslønn, og de med 21 års ansiennitet får 2 årslønninger i sluttpakketilbudet, ifølge VG. Motivasjonen til selskapet er at de sparer lønnsutgifter, arbeidsgiveravgift og pensjon fra år 2 eller 3. 

Jørn Eggum, nyvalgt leder i Fellesforbundet, sier til VG at Statoil kaster regningen for sluttpakkene over på skattebetalerne:

" Fradragene i skattesystemet gjør at Statoil kan trekke fra nesten 90 prosent av sine kostnader på skatten. Mens vi alle må være med å betale for Statoils generøsitet, er det umulig for oss i industrien å forhandle oss frem til noe i nærheten av de pakkene som Statoil nå kan tilby", sier Jørn Eggum. NB: uttalt før endringer i skattefradrag.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/statoil/provosert-av-statoils-sluttpakker/a/23582555/

En frivillig linje er positivt for de ansatte i Statoil, men det er likevel langt mer kompleks øvelse hvis samfunnets samlede virkninger tas med i beregningene.

Eksempelvis koster det samfunnet rundt 200 millioner kroner årlig hvis 1/3 av 1500 tidligere Statoil ansatte går arbeidsledige i ett år som gjennomsnitt.

Putting out fire with gasoline?

Utfordringen er at Statoil ikke trenger like mange ansatte med oljepris på 30-35 dollar per fat enn med 80-100 dollar. Derfor er dette en så vanskelig situasjon for de ansatte, ledelsen og hovedeierne i Olje- og Energidepartementet.  

Erna: 2016s største DJ.

En Remix kan forbedre originalen eller den kan ødelegge den fullstendig.

Remix er en alternativ versjon av en plateinnspilling, laget med utgangspunkt i den originale. Begrepet kan brukes om annen aktivitet enn musikk, blant annet "det nye arbeidslivet" i NHOs årskonferanse.

En remix lages ved å legge til, endre eller fjerne elementer, eller ved bruk av ny dynamikk i det tradisjonelle arbeidslivet. Noen remixer gjør radikale forandringer for arbeidslivet og samfunnet, mens andre har så enkle endringer som bruk av IKT og internett.

Samtidig er det vanskelige gråsoner om arbeidsgiveransvar, skatt og HMS. Det utfordrer våre politikere i dagens moderne samfunn med mange nye konkurrenter.

 

 

Det er viktig at tradisjonelle aktører og nye remixer i bedrifts-Norge har like regler, og at samfunnsbidraget fra bedriftene i stor grad beholdes i Norge over tid. På mange måter er det samfunnsøkonomisk uansvarlig hvis endringer skjer for raskt, uten tilpasning av reglene, slik at svært mange arbeidsplasser forsvinner.

Den perfekte mix'en er preget av innovasjon, rytme og kvalitet fra originalen som både tilbydere og kunder vil danse mer til.

Erna er 2016s største politiske DJ. Låten heter Omstilling. Remix'en er lyseblå.

Utfordringen er at ingen danser rett etter nyttårsaften. Men revidert budsjett spilles først i mai 2016.

 

**

Låt: Originalen heter "1999", kom ut i 1982 og artisten heter Prince som Erna digger.

Kilde: Min remix er bygget rundt Wikipedias definisjon.

Trend 2016: Studere lenger og arbeidsledige skape egen jobb.

Vanskelig arbeidsmarked for unge

De unge er nok for optimistiske for neste år.

Jeg tror 2016 blir det verste året på mer enn 10 år for de unge som skal ut i arbeidsmarkedet.

Ledigheten er i dag 4,6 % og kan øke til over 5 prosent av arbeidsstyrken. Vi kan faktisk passere 150.000 ledige i 2016. Det er mange studenter som vil fortsette studiene et år lenger enn planlagt. 

Lav rente redder "de fete" 40 og 50-åringene?

De litt fetere førti- og femtiåringene vil klare seg godt så lenge renten på boliglånet er lav og arbeidsplassen ikke må nedbemanne kraftig. Personer på Vestlandet og deler av Sørlandet vil ha færre jobbmuligheter enn på Østlandet og i Oslo-regionen som er mer koblet til IKT, finans og tjenesteøkonomien.

Lønningene vil ikke omtrent som prisene, slik at kjøpekraften holdes nærmest uendret. Utenlandsferien blir fortsatt dyr pga svak kronekurs, men det kan være bra for norsk reiselivsnæring. 

Offentlig trygghet og nye gründere

Siden flere kvinner arbeider i kommunal og statlig sektor, vil de beholde jobben i en periode hvor mannen kanskje går arbeidsledig. Det vil komme mange nye start-up selskaper blant personer med høy kompetanse, som er midlertidig uten fast arbeid.

Hvis flere av de lykkes, kan det skape viktige nye entreprenører for fremtiden. Det er viktig for Norge når oljen ikke gir oss "gratis lunsj" lenger.

Boligprisene vil nok stige i et mer moderat tempo enn 6-7 prosents oppgang som blir fasit i 2015.

Les mer i DNs sak om prognoser http://www.dn.no/privat/2015/12/30/2145/Makrokonomi/-glad-for-lave-renter