hits

februar 2014

For et lønnsoppgjør det skal bli.

Sjansen for at lønnsoppgjøret går til megling på mange områder er uvanlig stor.

Hvorfor det?

1. KS har krevd endringer i arbeidstiden for lærerne, og kortere sommerferie.

Det er selvsagt noe som bør diskuteres, men det er ikke riktig å endre grunnlaget for lærerlønn "over natten". Hvis man velger læreryrke fordi det er arbeidstider som passer med familien og tidsklemma, betyr det mer enn 20.000 kr i lønn for de fleste?

2. Norsk industri vil ha oppgjøret på 2-tallet i prosent, men sliter med høye lønninger for olje og leverandørindustrien. En undersøkelse som Menon (2013) har utført viser at lønnskostnader per ansatt er ca 700.000 kr innen maritim/offshore, mot 512.000 kr for andre ansatte i industrien. Innen tjenester på maritim/offshore er det enda høyere lønnsnivå med 850.000 kr per sysselsatt.  

3. I offentlig sektor er ikke lønnsveksten avklart ennå. TBU sier at det er uklarheter om statlig sektors lønn i 2013, som ikke er det beste utgangspunktet. Ny rapport fra TBU kommer i mars, men privat sektor starter før det. Videre vil Akademikerne ha langt mer lokal lønnsdannelse for sine grupper i staten.

4. Produktivitet og lønn. Partiene er ikke helt enig om utfordringen med lavere produktivitetsvekst og reallønn i norsk økonomi. LO lederen er også sint på Erna som blandet seg i oppgjøret på NHOs årskonferanse.

5. SMB er ikke nådig mot storbedrifter som gir høye tillegg og bonuser, mens de lever med langt lavere lønnsnivåer.

6. Pensjon på agendaen er ett krav fra LO som NHO nekter å slippe til i dette oppgjøret.

7. Svakere kronekurs kan være midlertidig forbedring fra starten av 2013 til i dag (10-15%), men overskygger feks. 0,5-1 % i lønnsforhandlingene for eksport- og import K-sektor.

Totalvurderingen er at det blir hett i årets lønnsoppgjør.

Kanskje på tide med lønnsøkning til riksmeglingsmenn- og kvinner?

 




Oljelønningenes forbannelse - fortjener ledere 2 millioner?

Uten gode ledere stopper Norge.

Uten olje stopper lønnsfesten?

Oljebransjen er spesiell. I denne bransjen tjener et utvalg på 78 ledere ca 150 millioner tilsammen, eller 1,9 million kroner hver. Se nye lønnstall her http://www.regjeringen.no/upload/ASD/Dokumenter/2014/Rapporter/TBU_2014_Presentasjon_endelig.pdf

- For en start på lønnsoppgjøret i den sektoren. Veksten fra 2012 til 2013  er over 20 %. Det inkluderer bonuser og tillegg, men ikke opsjoner.

Sikkert fortjent for mange, men gir det signaler til moderasjon for andre ledere og ansatte?



Det er kommet nye oljedopede lønnstall fra Teknisk Beregningsutvalg. Se tabell over.

Mindre bedrifter har lavere lønninger, også for ledergruppen. Her ligger lønnsveksten på 6,4% innen industri eller 640.000 kr årlig.

Er det slik at oljeprisen har dratt opp lønnsnivået på ledere og ansatte i oljeklyngen til himmels?

Hyggelig for de som jobber i den delen av norsk økonomi, men får det ringvirkninger på konkurranseevne?

 

NORDMENN FLEST

Den eneste grunnen som gjør at nordmenn er mindre opptatt av høye lederlønninger er at de selv tjener langt mer enn for noen år siden.

Reallønn, dvs kjøpekraften justert for inflasjon, har steget med 74% siden 1993, og over 30 % siden 2002.

I Tyskland har reallønn stått stille siden 2002. I USA er økningen moderate 8,6%. Se figur fra Norges Banks årstale under.



Dermed kan vi trygt slå fast at lønnsmoderasjonen har vært fraværende i AS Norge de siste 10 årene. Lav lønnsvekst er 3-3,5 % i norsk målestokk. I andre land uten olje og høyere arbeidsledighet er dette høyt.

Det bør bli en jobb for produktivitetskommisjonen å gjennomgå lønn vs. utvikling i produktivitet, og bytteforhold i handel med utlandet.

Med 74 % reallønnsvekst for gjennomsnitts-nordmenn i full jobb, er det ikke rart at flere eier stadig dyrere boliger, feriehus i utlandet og ser lyst på tilværelsen.

Streikefaren er høyere enn noengang

Arbeidstid, pensjon og forskjeller på frynsegoder i ulike sektorer vil skape strid i vårens lønnsoppgjør. 

Men uansett 2,5 eller 3,5% så er nordmenn flest lønnsvinnere siste 10 år. Om oljeledere er verdt sin pris i gull, må trepartsamarbeidet utrede videre.

Markedet styrer lønningene i privat sektor sammen med Frontfaget, men oljerikdommen og statlig eierskap gir et uryddig bilde.  




 

Politikk, løsninger og Siv's motkrefter

Viktig med høy produktivitet

Høyere produktivitet er finansministerens mantra. Siv vil fornye og forbedre offentlig sektor. En viktig del av arbeidet i kommisjonen blir å utrede tiltak for å øke effektivitet og måle den i kommunal og offentlig sektor. Det er viktig med en produktivitetskommisjon som er mer endringsvillig enn feks. Holden 3-utvalget.

Rapporten var faglig opplysende, men for konsensuspreget. Det er fordi partene i arbeidslivet satt i utvalget. Den norske modellen fungerer bra på mange måter, men endringer tar for lang tid. 

Men hvordan skal man få helsepersonell til å løpe raskere, rådmenn til å slå sammen kommuner og lærere til å skape mer kunnskap? Mitt tips er å lære av de beste, benytte ny teknologi og trekke frem suksesshistorier lokalt. Forsøk gjerne økonomiske incentiver, dvs. gulerøtter.

Den danske kommisjonen fant 10 % potensial for innsparing i eldreomsorg, skole og utvalgte tjenester. http://produktivitetskommissionen.dk/media/142339/Arbejdsnotat.pdf  Det er store tall for en hel nasjon. I Norge bruker vi ca 100 milliarder på omsorgstjenester og 100 milliarder på sykehus. Ett sted å starte for kommisjonen til Siv?

Forandring er stikkordet for den digitale og globaliserte situasjon som arbeidslivet er preget av. Da blir det viktigere enn før at kompetanse og innovasjonskraft i private virksomheter brukes. De beste løsningene må vise seg fram, og settes i ett samfunnsperspektiv. Her kan NyAnalyse gjøre en forskjell for din virksomhet.

IKT-satsing, men ikke flere ansatte?

Høyre og Frp-regjeringen skal sette ned en produktivitetskommisjon med akademiske eksperter, slik det er for vane her i landet. Mye spennende er gjort i Danmark, men de har ikke oljerikdommen.

Hvorfor ikke starte i statlig sektor med en gang?

Er det behov for like mange nyansatte byråkrater i departementer og kommunestaber når 67-åringer går av med pensjon? Og tilsvarende i direktoratene vi har i landet vårt. De innsparte lønnsutgiftene kan finansiere milliarder til bedre helse, pleie og IKT i offentlig sektor.

Hvis vi benytter analogien til privat sektor, hvor sysselsettingen følger av markedets etterspørsel:

- Er det noen grunn til at veksten i offentlige ansatte utenom helse skal være høyere enn i privat tjenesteyting?

- Benytter embetsverket IKT-verktøy og deler de på informasjon mellom departementer?

- Lærer de svakeste kommunene fra de beste på administrasjon og styring?

For få varme hender...

Det jobber ca 800.000 mennesker i offentlig sektor. Enda flere hvis vi regner med Statkraft, Statoil, NSB, Flytoget, Avinor og andre statlige foretak.

Kanskje det er på tide å tenke på hva som bør skje med stillingene til babyboom'ers (1946-1950) som snart går av med pensjon?

Er det tenkelig at det er behov for "halv manpower" i en digital, moderne arbeidsplass, og heller flere hender og hoder innen helse/ eldreomsorgen? God og effektiv omstilling blir viktig fremover, men hvem skal drive arbeidet fram?. Bør vi opprette "næringslivets aksjonsgruppe" som gir innspill og ser noe mer kritisk på offentlig pengebruk? Og viser store og små bedrifters egen innovasjonskraft?

Har vi da for mange statsvitere, sosiologer, samfunnsøkonomer, historikere, jurister og siviløkonomer?

Det er vanskelig å vite, men vi kan ikke beholde likt antall statlige jobber, hvis vi ikke utvikler bedre løsninger og mer effektiv kunnskapsdeling. Det er i tilfelle sløseri med samfunnets ressurser.

Det skal fornyes og forbedres. Og det liker vi i NyAnalyse. Da er det nødvendig at andre krefter enn kun fagforeninger får bestemme mulighetsområdet for endringer, slik det har vært de siste årene.

Skulk med stil på Handelsgym?

Partene i arbeidslivet med LO i spissen har hindret fornyelse. På sykelønn og IA. På arbeidstider tilpasset årene "før internett og hjemmekontor". På regionreform (SP i regjering og KS?).

Ja, jeg tror at tregheten som trepartssamarbeidet står for i mange saker kan hindre viktig fornyelse, slik Siv ønsker seg.

I Norge skal alle bli hørt, men da blir veldig lite gjennomført.

Leder i Handel og kontor; Trine Lise Sundnes, er opprørt over nye åpningstider for Vinmonopolet og at LO ikke ble varslet: Hun  påstod at finansministeren skulket timen.

Etter tre år på skolebenken med Siv Jensen, på Oslo Handelsgymnasium, vet jeg en ting sikkert: vår nye finansminister skulker ikke.

 

4 år med fakta og utredning

På mitt spørsmål på Valutaseminaret 3.februar om produktivitetskommisjonen åpnet hun for at eksterne "tanker og ideer" kan være med å bidra i samfunnsdebatten om effektivitet. Her vil NyAnalyse og vårt nettverk spille inn case og beregninger. Vi har utarbeidet flere relevante x-faktor analyser de 4 årene vi har jobbet med fakta og beregninger.

Hun la til "hyggelig å treffe en tidligere klassekamerat" på Valutaseminaret. Jepp, vi hadde Torvaldsen i sosialøkonomi, Rønneberg i fransk. Det var perioden med jappetid og bankkrise, og snart skulle Berlin-muren falle.

Aha var nr 1 på Bilboard hot 100 og Ronald Reagan var president i USA. Inspektør Didrichsen styrte hardt på OHG og sendte ungdom med hullete jeans hjem for å skifte.

Kåre og Gro kranglet på riksdekkende fjernsyn. Carl I. Hagen knuste Willochs drøm om flere år i regjering i 1986. I dag styrer H og Frp sammen i regjering.

 

Siv og jeg satt ved siden av hverandre på første rad. På høyresiden, selvfølgelig (:-)