hits

februar 2015

Rogaland i revers?

Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.

Firerbanden står for 53 prosent av skatteinngangen i Norge. 



Oljebrems - Rogaland i revers.

Det begynner å vise seg i regionale tall. En oppgang på drøyt 9 % i både januar 2013 og 2014 er i år snudd til nedgang.

Som eneste fylke i landet opplever Rogaland en nedtur på 2,3 %. Lite, men et klart signal om tøffere tider. For kommuner og velferden også?

Hvordan vil året se ut når det blir større nedgang i sysselsettingen?


Skattetall per fylke for januar ift. januar året før.

Fordelen er selvsagt at ingeniører, økonomer og prosjektledere flytter til andre deler av landet, og bidrar med inntekter der.

Se bare på Troms og Finnmark: økende skatteinngang med over 5 %. Det er nok også pga sjømat-boom'en.

239.000 nordmenn oljeansatte...

Ifølge SSB er det direkte og indirekte 239.000 mennesker som jobber i og tilknyttet olje- og gassnæringene.

Det er nesten hver tiende ansatt i AS Norge.

Trøsten er at Johan Sverdrup feltet ligger 14 mil utenfor Stavanger - og skal visstnok skaffe 50.000 jobber i investeringsfasen.

 

I 2015 tror jeg mange oljeansatte vil kalle barna sine opp etter regionens nye helgen: St. Johan.

En jobbskapende glede for både unge og gamle.

Skatteinntektene går ned i 2015 og 2016, men de kommer opp igjen i 2017.

Oljemoderasjon på 5,6 % i lønnsvekst!

Hvert eneste år på denne tiden kommer nye tall på lederlønninger - og andre lønninger i AS Norge.

Det spesielle i år er at hele olje-Norge er satt under omstilling.

Erna har sagt tydelig at "oljemotoren" fusker i norsk økonomi.

Sentralbanksjefen har fulgt opp med "Norge fra særstilling til omstilling" - og mediene forteller den samme historien. 

Det har gått så langt at Dagens Næringsliv har førstesiden i dag med SP og AP som mener Erna skader oljenæringen.

- Det er dermed slik at vi får en diskusjon om Erna er slem med oljebransjen, og vi trenger ikke den debatten.

Se heller på fakta. Ting går fortsatt rundt i olje-Norge.

LØNNSVEKSTEN BESTÅR.



  • Ledere i oljebransjen bremser lønnsveksten ned fra 21,5 % i 2013 til 5,6 % i 2014, viser TBU-tallene over.

Verdens rikeste land har premiert dyktige ledere i den mest lukrative bransjen og de bremser ned.

Men det er vanskeligere med bråbrems fra 220 km i timen enn fra 100 km/t.

I 2016 blir det kanskje mer smalhans, eller?

Les mer i TBU-rapporten s 26-29.

https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/asd/dokumenter/2015/tbu_foreloepig_hovedrapport_2015.pdf

Se også aktuelt seminar:

http://www.polyteknisk.no/moter/oljekrise-eller-ikke-oljekrise/ 

 

Dotcom - dot.konk - dot.comback: Om Prod-kommisjonen

I Norge var vi en gang effektive med høyere produktivitet enn både USA og EU.

lenke til rapport http://produktivitetskommisjonen.no/produktivitetskommisjonens-forste-rapport-produktivitet-grunnlag-for-vekst-og-velferd/

Typisk norsk å være god. 1990-tallet med smartere løsninger med minibanker, strekkoder i butikkene og datastyrt lagerstyring. PC'er og internett, rask informasjonsflyt og CD-rom. EØS-avtale, liberalisering og skattereform i 1992.

For en glede - for en tid - og med Nokia 728 og hele verden for våre føtter. Internett på SSB biblioteket.

Franchise, Peppes Pizza og smartere konsepter. 

Industrikrise med 6 % arbeidsledighet, renter på 16-18% og usikre jobber. Da blir man svært effektiv!

2000: Dot.com - dot.konk - dot.comeback

Alle skulle bli steinrike på realtime, online CRM systemer. Jeg ble sendt til Dubai av markedsdirektøren i c.Rel for å ri om kapp med Oracle og SAP på kamel.

Nordmenn kjøpte alt fra bøker, reiser og CD'er på nett.

Noen ble rike. De fleste ble skuffet.  

Men i dag lever vi ut 90% i drømmen fra år 2000 om "ny økonomi". 

 

Nedtur etter 2004... 

Etter at arbeidsinnvandrere kom i 100.000 tall etter 2004 er vi plutselig mindre effektive. De startet å jobbe i byggebransjen, som ifølge SSB er lite produktivt sammenliknet med bankvesen og varehandel. Derfor sliter AS Norge. 

Er det hovedkonklusjonen til kommisjonen hvor 10 vise kvinner og menn sitter imorgen?

Hele Norge (!) venter på rapporten, som onde rykter vil ha til å være 800 sider lang. Det er i tilfelle den mest produktive i antall sider på lang tid.   

 

Fig: fra P-kommisjonen.




I offentlig sektor er det STORE MÅLEPROBLEMER vil kommisjonen slå fast. Det finnes ikke markedspriser, og innbyggerne må den servicen og effektivitet de får.

Er de nok misfornøyd stemmer de bort ordføreren fra SP og stemmer inn ordføreren til AP. Fire år etter er det kanskje motsatt?

Det store spørsmålet er om problemer med måling skal bety at vi ikke bryr oss - om kvalitet - eller om resultater?

 

1000-vis av IT-systemer...

I de store byene ruler Høyre-klanen. Høyt utdannede mennesker som forstår at IKT er viktigere for landet enn 3-åringen med Ipad.

I helsesektoren er det fullstendig kaos, og det før det er gjort reform med pasientdata på digital form. Taxi'en kjører pasientjournaler fra sykehus til sykehjemmet.

I kommunene er det 1000-vis av hjemmesnekrede IT-systemer som bygger seg ut fra 90-tallets stormaskin (svart skjerm - grønn skrift). Når 428 kommuner skal bli 200 er det mange sårede IT-sjefer som går av med tidligpensjon?

I omsorgen er det håp. Velferdsteknologi er kommet og er tatt i bruk i flere kommuner. Politikere ser at det nytter, og legger frem gode "pakker" med effektiv bistand til de eldre. 

Men fagforeningene streiker fordi teknologien truer jobbene til pleierne.

En ting er sikkert: En kommisjon holder nok ikke.

Forslag fra P-kommisjon:



 

Intet nytt fra IT-fronten: (oppsummert)

En massiv utdanningsbølge har slått inn over de fleste vestlige industriland. Årsakene er at hovedproduksjonen i samfunnet har gått fra fysisk arbeid innen jordbruk og industri til mer kontorarbeid og tekniske oppgaver.

Tjenestesektorer som bankvesen, advokatkontorer og IKT-virksomhet har økt i omfang. Videre har byråkratsamfunnet vokst for å følge opp regelverk og vår nyvunne oljerikdom. En raskt voksende andel høyt utdannede mennesker er en viktig vekstfaktor i samfunnet. Utviklingen av et kompetansedrevet samfunn og den store utdanningsbølgen har vært en viktig faktor for økt vekst og produktivitet i Norge.

Men er egentlig IT-bølgen foran eller bak oss?


Dagens låt som passer: The Man Machine, av Kraftwerk.

Vil du høre hele foredraget, send en epost til ts@nyanalyse.no

Rentekutt fyrer opp boligmarkedet

 

På mange måter er AS Norge ved et veiskille. Den tunge oljenæringen sliter i motbakke, og ingen tør å spå om oljeprisen i 2016. Erna Solberg snakker om at vekstmotor nr. 1 - oljen - ikke lenger vil bidra til optimisme i annerledeslandet. Nordmenns tro på norsk økonomi er fallende, og sparingen er høy. Eldrebølgen er en viktig årsak til dette. Eldre mennesker sparer mer til pensjon og vi andre "sparer" i boligen vår. Så lenge den stiger i verdi med 3-8 % årlig er det vanskelig å slå den avkastningen.

La oss se på to motstridende virkninger på boligmarkedet: oljenedtur og rentekutt.

Oljenedturen på Vestlandet i 2015

Oljeprisen er nå rundt 50 dollar per fat, som er det laveste på 5 år. Det skaper ny usikkerhet om utviklingen i sysselsetting og boligpriser på Vestlandet. Nedbemanning taler nå 10.000 ansatte i oljeklyngen. Og det blir høyere vekst i arbeidsledigheten fremover enn resten av landet.

Prisboom. I Rogaland har boligprisene steget med fantastiske 130 prosent på 10 år. For Norge samlet er det 85 prosent stigning. 


KILDE: Eiendom Norge

Erfaringer fra tidligere kriser har vist oss at boligmarkedet er svært preget av psykologien i markedet. Hvis folk tror de tjener på å vente med å kjøpe pga lavere pris om 3 måneder, vil hele markedet bremse kraftig. Jeg tror ikke delmarkedet Rogaland vil stige særlig gjennom året som kommer, men det blir ikke noe krakkmarked heller. Arbeidsledighet på 4 prosent bør ikke skape dramatikk.

Vi kan slå fast at nedgangen i oljenæringen har negativ betydning for norsk økonomi. Jeg  tror likevel ikke på en større nasjonal nedtur.

Positive rentesignaler for boliglån

Norges kobling til rentemarkedet i Europa gjør at boligeiere har hatt lavere renter på lån enn vi egentlig fortjener. Både vekst i lønninger og godt arbeidsmarked burde ha gitt renteøkninger, men styrket krone gjør det vrient for sentralbanken å skru opp særnorske renter.  Vi har som boligeiere fått i "pose og sekk". De som eier egen bolig. De som står utenfor og mangler egenkapital eller foreldre som bidrar, faller etter i boligkarusellen. Her bør nok flere enn SV tenke på tiltak.

Med en mer velfungerende konkurranse  på bankmarkedet ser vi nå at rentene på boliglån kuttes hver eneste uke. De mørke skyene på oljehimmelen kombinert med Konkurransetilsynets evaluering er en kraftig miks av incentiver. Det betyr at selv DNB er aggressive for å styrke lojaliteten til gode kundesegmenter. Etter at Akademikerne-avtalen gikk til Danske Bank ble DNB kunder i den gruppen oppgradert til lavere rente. Det er på tide at rentemarkedet fungerer mer effektivt for norske boliglånskunder. Fremtiden vil vise om det er varig eller politikktilpasset adferd fra banknæringen.



Kilde: Forbrukerrådet.

Boligkrakk eller ikke i 2015?   

Det er selvsagt ikke umulig at AS Norge får en korreksjon ned i boligprisene. Samtidig er det mange gode grunner til at det ikke bør skje på nasjonal basis. Ett stikkord er den brede middelklasse og prestisje ved å vise frem en flott bolig. Og alle historiene om de som har tjent hundretusener på boligsalget. Her kan det være greit å huske at 500.000 kroner i oppussing ofte blir glemt i praten over lunsjbordet. Vi liker å forlede hverandre.

Den viktigste årsaken til mindre sjanse for krakk i Norge er følgende:

- Store oppsparte midler på Statens hånd i bla. Pensjonsfondet.

- Tryggheten i ulike trygdeordninger som sikre kjøpekraft selv ved "sjokk" i økonomien

- Oppsparte midler i "familiebanken", dvs. generasjoner over de yngste.

- Mulighet for å spare penger på utsettelse av ferieturen til Thailand, USA eller London.

- Politikere som ser verdien i at flest mulig eier egen bolig.

- Lav rente lenger hvis oljenedturen varer.

- og ikke minst folks kjærlighet til boligen sin.

I 2015 tror jeg boligprisene stiger videre med 4-6 prosent i snitt fra 2014, men det blir ikke lett å se de regionale forskjellene før oljeprisen finner et varig nivå.

Hvis oljeprisen stiger raskt opp igjen blir det enda bedre!

**

Innlegget er også publisert i Eiendomsmegleren, utgitt av NEF.