hits

februar 2017

Frivillig skatt til hjembygda?

Flere og flere har tatt høyere utdannelse. Mange unge mennesker flytter inn til storbyen og blir rike. Ofte er det par med høy utdannelse hvor en jobber i privat og den andre i offentlig sektor. De har fortsatt familie og besteforeldre på landet ett sted. Kan den nye økonomiske eliten gi noe mer tilbake til hjembygda?

Det står mye om hvor store motsetninger det er mellom distrikts-Norge og storbyene, særlig til hovedstaden. Alle de samfunnsøkonomiske reformer som støtter stordriftsfordeler gir en slik retning. Dermed spår mange, inkludert meg selv, et kraftig valgskred for Senterpartiet i høstens valg. Derfor er det viktig for borgerlig side å tenke nytt om fordelingen av godene.


Bilde: Kviteseid kommune, MS Victoria på Telemarkskanalen.
 

Bare digger, digger å leve utenfor Ring 3...

Livet utenfor Ring 3 i Oslo er fantastisk. Vi har gleden av å bo like ved storbyen, og har naturen tett inn på hverdagen. Ski in, ski out. Renere luft, mindre stress og litt lavere boligpriser. Gjennom de siste 20-30 årene har mange flyttet til kommuner innen 1 times vei fra Oslo-gryta. Flinke folk fra mindre steder på vestlandet, i Nord-Norge osv. som er pliktoppfyllende, betaler skatten (nesten) med glede, særlig når lokalsamfunnet leverer god velferd.   

Men skattepengene våre spres over hele landet, nærmest tilfeldig og det er ikke en slik dugnad velgerne ønsker seg. Norsk Tipping har en smart ordning, grasrotandel, som gir deg muligheten til å støtte idrettslaget lokalt eller musikkkorpset. Det gir meg en ny idé.

Hva med å innføre en mulighet til å skatte direkte til hjembygda? For å sikre bestemor et godt eldretilbud, eller ha mer til næringsutvikling lokalt? 

 

Småbedrifter skaper inntekter som betaler for lærere

I tillegg er det svært mange små og mellomstore bedrifter som bygger seg opp, og skaper jobber i hele landet. NyAnalyse har beregnet disse skattebidragene for finansiering av velferd. Jeg holdt foredrag på Vest- Telemark konferansen i Vrådal nylig, og hele salen applauderte en lokal jobbskaper (Faun AS) som stolt sto frem som lokalsamfunnets helt. Hans bedrift med 9 ansatte betalte for 6-7 lærere hvert år gjennom sitt skattebidrag (både ansatte og bedrift). Det var godt å kunne bidra til denne anerkjennelsen med 30-40 politikere tilstede i salen. Videre så vi på Dyrud Elektro med ca 20 ansatte og 4 lærlinger i Seljord som la til rette for rundt 20 lærere eller sykepleiere. Kjempeviktig bidrag som også tar med seg virkningen på alle underleverandører.

Det som er synd er at bedriftslederen ikke kan styre mer direkte hvor samfunnsbidraget får ha størst fotavtrykk. Selvsagt er det slik at de ansattes lønnsskatt i nokså stor grad kommer kommunen de bor i tilgode, men på bedriftssiden er det fint lite lokalt økonomisk tilskudd. 

Vel, uansett hvor eliten bosetter seg, får seg jobb - og kjøper sine kaffelatter, er det tungt for bygda å skape nok inntekter.


Kilde: Boken The Norway Way, av Jenny K. Blake (2011).

En positiv utvikling for distriktene kan være muligheten for det "grønne hjemmekontoret". I disse tider med samarbeid over landegrenser, helt til Asia og USA, på digitale plattformer, bør det være mulig å ha ansatte på den ytterste øy eller det høyeste fjell. Så lenge bredbåndsdekningen er god nok. 

Et slikt samarbeid på tvers av kommunegrenser vil kunne sikre jobber, skatteinngang og levende bygder. 

 

Og de som ikke vil flytte hjem igjen, får vurdere å skatte mer direkte gjennom en "grasrotandel" til Kviteseid, Vinje eller Åmli. Eller til kommuner som Torsken, Loppa og Karasjok, samt Røyrvik og Trysil. Brems fraflyttingen og støtt om eldreomsorgen! 

Frivillighet og deling er en positiv trend, og skattemoralen til nordmenn og følelsene for hjembygda er der. 

Nå gjelder det å tenke og handle raskt, før valget til høsten er avgjort. 

 

Hvor mange mister jobben ved robotisering?

Imorgen kommer en spennende rapport fra Delingsøkonomi-utvalget som Siv Jensen nedsatte for rundt ett år siden.

Utfordringen for nordiske politikere er at kampen mot arbeidsledigheten og for arbeidslinja står sterkt i befolkningen.

Derfor er det ikke slik at alle innovasjoner (Uber og Airbnb, ny facebook "bank" osv) vil komme forbrukeren tilgode like raskt som teknologien er tilgjengelig og utprøvd. Samtidig er vi de husholdningene i verden med mest kompetanse på digitalisering i "privatsfæren". Det krever endring som forbrukerne vil ha. Tempo på revolusjonen er utfordringen.

Innen helse er det enklere politisk fordi det vil mangle mange tusen helsearbeidere og varme hender. Dermed kan IKT og velferdsteknologi være langt enklere å prioritere enn ny teknologi innen transportbransjene.

Under er en figur fra en McKinsey-studie (2016) som viser hvor potensial for innsparinger av tid på ulike arbeidsoppgaver:

Blir halve arbeidsstokken borte innen varehandel og transport?

Det er verdt å legge merke til at rundt 50% av arbeidstiden (oppgavene) vil kunne automatiseres innen både varehandel og transport i fremtiden. Videre vil det kunne effektiviseres bort 38% av tiden innen offentlig adm, forsvar og politi. Også bygg & anlegg er utsatt med ca 47% som kan automatiseres bort. 

Elefanten i rommet: Politikere og arbeidslinja

Både Ap og Høyre satser velvillig på grep som sikrer moderne og digitale løsninger, men det gjelder å sikre at de fleste henger med og arbeidslinja står sterkt i Norden. 

Valget til høsten vil vinnes av den siden som viser tydelige visjoner for fremtiden, men ikke er naiv optimist ved å slippe internasjonale aktører for raskt inn i nasjonale markeder. Da vil norske arbeidstakere si nei til hurtigtoget digitalisering, og fagforeninger bygge større hindre enn vi trenger. Det gjelder å finne en gyllen balanse som vi ofte har klart tidligere i Norge.

Derfor er det alltid slik at fremtiden kommer saktere enn nyskapende IKT-aktører ønsker seg, men likevel raskere enn deler av arbeidsstyrken ønsker seg. Her har vi et stort dilemma som stortingspolitikere og andre må vurdere nøye.

Både skattesystemet, rettigheter til ansatte, ansvar for robotens feil og masse annet står på agendaen. 

Jeg ser frem til å lese utvalgsrapporten imorgen, og håper de har tenkt på både fornyelse og varig jobbskaping.