hits

mars 2012

Rentefeilen fra 2002 i revers?

Pengepolitikk er ikke enkelt. Derfor blogget jeg om “problemrenten” forrige fredag.

Ifølge en twittermelding fra Norsk industri til undertegnede skal jeg lese og lære mer fra Olsen på tema. Slikt svir for en eks-makroøkonom i NHO-klanen. Og jeg må nesten spørre om prestisjen har tatt fullstendig overhånd?

La meg forklare hvordan 2002 landskapet så ut. Rentedifferansen til Euroland var hele 3,5 prosentpoeng (!). Min daværende sjef Tor Steig sa at belgiske tannleger investerte i kronepapirer, og det var en god del å tjene her. I den situasjonen satte Norges Bank opp renten sommeren 2002. De fikk mye bråk med bla. PIL/TBL (nå Norsk industri). Sentralbanken undervurderte nedgangen som kom internasjonalt, tilbudssideeffekter og de svekket konkurransevnen betydelig på kort sikt. På den annen side fikk partene i lønnsoppgjøret en advarsel om at lønnsinflasjon må holdes i sjakk. Et dilemma allerede den gangen.

Industrien var i 2002 preget av en periode med høy lønnsvekst, men også manglende fornyelse og lite bruk av utenlandske underleverandører. I løpet av 1,5 år etter renteøkningen forsvant 20.000 industrijobber og kronen gikk i 7,25 mot euro i januar 2003. Jeg lagde selv foilene adm.dir Bergesen i NHO løp til politikerne med…

Så hva er annerledes idag? Jo, veldig mye.

Rentedifferansen er kun rundt 1 %-poeng. Oljepengebruken er langt høyere, men Kina-effekter og tilgang på ansatte fra EU er større enn noensinne. Ikke minst er industrien langt bedre skodd enn for 10 år siden. Smartere produksjon, outsorcing, valutasikring (kortsiktig, men langt flere), mindre arbeidsintensive, og en stor andel med drahjelp fra oljeboom’en. Det kan faktisk være slik at norsk industri overdriver effektene fra sterk krone. Av de større bedriftene er mange sterke og internasjonale virksomheter. For mindre bedrifter er utfordringene langt større, spesielt utenfor olje/gass/bygg/offentlig sektor-sektorene.

Norges Bank kan denne gangen ha gjort “feilen” fra 2002 i revers. De ser ikke at norsk økonomi er raskt på vei oppover. De tror på 3,25% BNP-vekst, 3,75% lønnsvekst og 3,25% lav ledighet i 2012. Så kampen om hodene hardner til, og lønnsomheten er god i 2/3 av næringslivet. Ute er det mange positive signaler, men det er selvsagt tøffe tider i tradisjonell industri utenom oljeklynge mv. Nå forsøker Norges Bank å bruke inflasjonsmålet direkte for å sette ned renten, men de fleste tror det kun er bidrag til k-sektor. En viktig samfunnsøkonomisk grunn til rentekutt kan være uførevekst i ensidige industrisamfunn. Men da får industrien lage dette regnestykket! Det er faktisk slik at Olsen presser LO til å holde lønn lavere og regjeringen til å bruke mindre oljepenger. For alt henger sammen med alt.

For andre næringer enn Norsk Industri er dette en like stor tabbe som i 2002. Større kamp om de gode hodene, vanskeligere å få dyktige folk til tjenestenæringene (inkl offentlig sektor). Større lønnspress i 2013-2014 lønnsoppgjørene? Evaluering fra industrien om 5 år kan kanskje gi noe mer selvinnsikt. For alt næringsliv som skaper arbeidsplasser, skatteinngang og overskudd er like mye verdt.

Industrinasjonen Norge er snart død, lenge leve olje- og kunnskapsnasjonen!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Problemrenten til Norges Bank

Idag, fredag 9.mars, kom nye inflasjonstall. De står bom stille på 1,3% målt ved Norges Banks viktigste måltall, KPIJAE. Men i bakgrunnen lurer lønnsinflasjonen. Offentlig sektor går trolig inn for 4% lønnsvekst, og oljeklyngen sliter veldig med å holde tilbake. Særlig vil dette gjelde lokale tillegg gjennom høsten.

Hvis en dyktig medarbeider sier at hun får 100.000 kr mer i årslønn ved å skifte til oljebedriften over gata, er det ofte vanskelig å si nei. Jeg vet ikke hvor man havner tilslutt, men tror at 3,5% kan være sannsynlig for året 2012.

Isolert sett bør Norges Bank sette opp renten pga lav ledighet, høy oljepengebruk og kamp om arbeidskraften. På den annen side er kronen på det sterkeste siden januar 2003, og det er vanskelig for mange lokalsamfunn med stor andel eksport utenom olje- og gassnæringen. Da bør ikke kronen markedsføres med rentedifferanse mot andre land. Enorme oljeinvesteringer og oljepris over 120 dollar burde tilsi høyere rente.

Norges Bank skal bestemme ny rente 14.mars. Det er ingen enkel oppgave for Øystein Olsen og co. Boligprisene og gjeldsgraden er også høyere enn de liker i Finanstilsynet og på bankplassen. En stor del av oljelandet Norge lever fortsatt i sus og dus. Da er det ikke enkelt å be alle om moderasjon på lønnssiden. Og hvor sterk krone tåler egentlig de ulike eksportbransjene? Det påvirker reiseliv, fisk, alluminium, verft, papirindustri og olje/energi i ulik grad. Lønnsoppgjøret kan bli tidenes diplomatiske øvelse.

Etter dagens inflasjonstall, sterk krone og en fortsatt sunn norsk økonomi i 2012, er det klart beste tipset for renten i neste uke - uendret! Så vil kommunikasjon rundt helt sikkert være om sakte oppgang i renten neste 2 år. Hvis ikke norsk økonomi rammes av uventede sjokk, som er en kurant helgardering.

God helg med fortsatt lav rente på boliglånet!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Globalisering: Norge som gratispassasjer?

I Norge er vi heldige og omstillingsdyktige. Vi har mange kvinner i arbeid og en høyt utdannet befolkning.

Vi er verdens rikeste land og det skyldes oljen eller det svarte gullet, sies det ofte. Videre snakker man ofte om at vi er produktive og jobber smart. Det er riktig.

En annen hypotese jeg har er følgende;

Opplever AS Norge at vi får vi mye gratis fra andre lands satsinger på FoU, innovasjon og utvikling. I tillegg til at de kjøper råvarene våre til stadig dyrere pris.

Noen kjennetegn er;

- Vår høyt utdannede befolkning.

- At vi er gode i språk, særlig engelsk, men også tysk, fransk mfl.

- Avansert på teknologibruk og forståelse.

- Åpne for å lære av andre, og lite truende for andre større land?

- Internasjonale konsern – feks Hydro, Kongsberg-miljø, Telenor, DNV, Statoil, Opera Software, Yara, skipsfarten mfl.

Til sammen gjør dette at kun 5 millioner mennesker kan få mye gratis fra internasjonal forskning og innovasjon. Vi har også våre dyktige forskningsmiljøer, men tenk på alt det vi kan lære og benytte fra USA, Storbritannia, Tyskland og etter hvert Asia. Sverige, Finland og Danmark ligger også bedre an på FOU og innovasjon (jf figur), og tett samarbeid gjør helt sikkert at norsk næringsliv oppnår gevinster.

Kilde: NHO Konkurranseevnebarometer 2011

Kan dette være en ”missing-link” i suksessen vår de siste 20 årene? Utvikling av nye produkter, innovasjoner og forskning, som pragmatiske og dyktige nordmenn utnytter i vår produksjon. Det øker BNP ytterligere, og gjør oss konkurransedyktige selv med høyt kostnadsnivå og nokså høye skatter.

Jeg liker hvert fall å leke med tanken om at vi som en liten, åpen økonomi – har noen fordeler som ikke alltid kommer frem i målinger av konkurranseevne.

- Språk, åpenhet, utdannelse og teknologiavanserte ansatte er en del av suksessoppskriften!

Det er hvert fall en spennende problemstilling for en utredning. Er vi gratispassasjer på EU og USA sine innovasjoner? Bare tenk på Apple, Microsoft, VW, Volvo og Electrolux vaskemaskiner!

På energisektoren ligger Norge langt fremme og gir vel så mye tilbake; for eksempel oljeboring i Brasil og Barentshavet. Vi gjør idag og kommer selvsagt til å tilføre andre land mye tilbake ved importvekst, sysselsatte, forskning og erfaringer, annet samarbeid og investeringer ute.

Handel er vinn-vinn i det lange løp. Men lille Norge synes å være en virkelig smart transformator av global kunnskap. Og det gjør oss bedre rustet for fremtiden enn rankingene alene tilsier, eller bare enda mer avhengig av andre land?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff