hits

mars 2014

Regionreform: Økonomisk fornuft eller politisk dumskap?

Ekspertutvalget har kommet med sin rapport om kommunesammenslåinger, og de foreslår at 15-20.000 innbyggere bør være en minimumsgrense.

Det er 95% økonomisk fornuftig, men 100% politisk dumskap. Min sjef i Finanskomiteen fra 2006-2010, Jan Tore, vet det veldig godt! Men ingenting er bedre for en fornuftig Høyremann å vise moderasjon opp mot radikale akademiske retningslinjer.  

Det er ikke fornuftig med 428 kommuner her til lands. Men i storpolitikken er ikke rasjonelle baner det mest relevante. Derfor blir 2015-valget en thriller. Tenk dere muligheten for at SP og deler av Krf, Frp mfl. vil tjene stemmer på lokal motkultur? 

Lokalt er det helt andre forhold som betyr noe. Tenk hvor mange lokalsamfunn som "er motmakt" til storbyene, og vil bestemme selv. Problemet er at unge mennesker stemmer med føttene, de flytter til studier, storby og selvstendighet! Ikke så mange kommer tilbake. 




Eldrebølgen kommer, og de trenger en modig ordfører. Konsekvensen av 428 kommuner er for mange byråkrater og for svake kompetansemiljøer innen helse og skole. Et lite omtalt moment for færre kommuner er kortere avstander gjennom broforbindelse og bedre vei enn for 20 år siden. Hvor mange kilometer er det mellom kommunesentra i Norge? Vi tar utgangspunkt i korteste vei uten trafikk og ventetid. Det er faktisk mange steder under 10-15 minutter. La oss se nærmere på hvor i Norge det er slik. Jeg har fått hjelp av GeoData til denne kartleggingen.

På Romerike ligger Skedsmo og Rælingen bare drøye 4 km fra hverandre. Lørenskog og Fet ligger heller ikke langt unna. Det kan da ikke være rom for så mange kommuner i regionen? Her er andre på listen over korteste avstand mellom rådhus:

·         Klepp-Time i Rogaland (ca 7-8 min, 5km)

·         Tønsberg-Nøtterøy i Vestfold (ca 7min, 5km)

·         Lindås-Meland i Hordaland (7.5min, 6.7km)

·         Spydeberg-Askim i Østfold (7.5min, 7km)

·         Lier-Drammen i Buskerud (8min, 7.4km)



Det finnes mange andre eksempler der ute. Jeg har tidligere oppfordret konsensus til å finne en mer fornuftig organisering.  Stortinget må komme på banen. Det var uklokt å sette i gang storstilt samhandlingsreform før kommuner er sterkere enheter lokalt.

Det viser seg fra NyAnalyses Byråkratibarometer at lønnsutgifter til politisk styring (ordførere og kommunestyre) per innbygger varierer fra et par hundrelapper til over 2000 kroner i småkommuner. I enkelte kommuner er mer enn hver fjerde ansatt i kommunen innen administrasjon. Da er det ikke rart at velferden ikke alltid når fram til de eldre som trenger den. Det blir fortsatt mangel på lærere og pleiere lokalt hvis dette får fortsette. Et mål om 100 færre kommuner innen neste stortingsvalg i 2017 hadde vært noe å strekke seg etter.

Virkelige problemer for virkelige mennesker...

Utfordringen blir at det går utover "virkelige mennesker" med jobber som er spennende, gir innflytelse og lokal helte-status. Rådmenn, kommunal- og næringssjefer - ikke minst ordførere! Omstillinger kommer nok uansett. Det er opp til velgere, ekspertutvalg og politikere å ta hensyn til mennesker samtidig som samfunnsøkonomien får mer vekt i diskusjonen. 

 

Færre rådhus kan bli flere sykehjem, mer velferdsteknologi og bedre skoler. Alle ønsker seg dette, men det betyr at 1000 lojale kommunebyråkrater må tenke nytt om jobbinnhold, pensjon og lokal betydning.

 

 

Som i alle fusjoner i næringslivet. Det tar tid, det er motkrefter og noen taper. Problemet de siste 10 årene er at svært lite endrer seg i tråd med tjenestekrav, IKT fornyelse og næringsutvikling.

Bortsett fra sentralisering, globalisering og IKT-basert arbeidsliv. Det blir ikke borte selv om vi beholder 428 kommuner.

En modig ordfører, en tøff rådmann- eller kvinne kan starte en reformprosess, som er faktabasert og tar hensyn til mennesker i hele landet.

Noen som melder seg?  



 

Kart med 15.000 innbyggere som grense:



 

Nye tanker - alltid beredt.

AS Norge er på tenketankesporet. Det er ikke typisk norsk, men det kan berike det politiske ordskifte.

Civita har gjort suksess, særlig etter at Kristin Clemet tok over tenketanken på Høyresiden.

De har tilknyttet seg dyktige fagfolk og har 1000-vis av unge politiske broilere som tilhengere - og noen seniorgrupper. Partiene som vant valget i fjor kan takke Clemet og co. 

 

Trenger vi en tanke til?

En ulempe med konkurransen om den norske modellen har vært at Arbeiderpartiet forsøker å eie modellen. LO krever å beholde "status quo" - og Høyresiden vil forandre, men aller helst eie de også.

Derfor samlet alle politiske partier seg i midten ved 2013-valget. Pragmatiske og rike nordmenn vil ha frihet til å dra på hytta, gode velferdstjenester - og helst litt lavere skatt. De er fornøyd med lave renter, men gruer seg til oppholdet på sykehjem eller tilsvarende.

Jeg tror det er helt riktig at AP "outsourcer" deler av tankearbeidet de neste 2 årene. Etter at partiet har sittet 8 år ved makten, kan jeg tenke meg at frustrasjonen om ansvarlighet og administrasjon er betydelig i gruppen rett under partiledelsen. Nylanseringen Agenda med Marthe Gerhardsen i spissen har noen forutsetninger mot seg. Hun kommer fra direktørsjiktet i DNB, men har ellers troverdig politisk bakgrunn. Jeg håper det betyr at hun er mindre skeptisk til private løsninger.

Det er på tide at Civita får litt sunn konkurranse, og at Arbeiderpartiet tenker flere nye tanker mot 2017-valget. Dermed blir AP i beste fall presset til å prestere bedre og raskere enn uten Agenda.

Faktabasert analyse

Norge er på vei inn i eldrebølgens tiår. Store grupper går ut av arbeidslivet. Hvilke endringer krever dette i organisering og nytenking?

Norge skal utnytte oljens velsignelse, men samtidig vise at grønne skoger og natur er et varemerke. Hva kan vi få til?

Norge vil preges av større forskjeller mellom grupper med høy og lav utdanning. Hvordan skrur vi på skattesystemet?

Norge jobber helt annerledes, folk ønsker fleksibilitet i arbeidet. Ikke stoppeklokke-sjefer. 

I NyAnalyse har vi tenkt nye tanker de siste 4 årene - sammen med våre kunder. Det skal vi fortsette med i fremtiden.   

 

 

Jens eller Jonas?

Som samfunnsøkonom har jeg likt Jens Stoltenberg, men han har godt av helt nye utfordringer. Han kan dermed slippe til yngre eller nye krefter på toppen av partiet.    

I dagens mediesamfunn går person og budskap hånd i hånd.

Agenda er i gang - hva med et frokostseminar om fremtidens nye lederprofil på venstresiden?

Ja, sentrum - venstre selvsagt. Og aldersprofilen: Senior, X-generasjon eller Y-generasjon? 

Voodoo eller virkelighet i skattepolitikken?

 

Høyre-Frp regjeringen er bekymret for kostnadsnivået, svake fastlandsinvesteringer og moderat produktivitetsvekst de senere år. I regjeringsplattformen står det følgende:

"Regjeringen vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge, slik at det skapes flere trygge arbeidsplasser og at finansieringen av velferdsordningene blir sterkere".

 

I en slik sammenheng blir skatt som næringspolitisk verktøy viktig. Diskusjoner om dynamiske effekter fra skatteendringer har vært en del av de fleste valgkamper. Ofte omtalt som voodoo av motstandere, men hva er fasiten?

 

To klare ytterpunkter er ingen positive effekter fra lavere skatt eller at skatteletten er helt selvfinansierende.

Sannheten ligger nok mellom her ett sted. For helt bakerst i Nasjonalbudsjettet (2010) står det at:

 

"svakheten ved dagens provenyanslag, nemlig at en i enkelte tilfeller ikke tilordner et "korrekt" (langsiktig) proveny til den enkelte skatte- eller avgiftsendringen."

 

I 2008 slo en utredning fra SSB fast at over halvparten av skattereduksjonene på arbeid i Skattereformen 2004-2006 kom tilbake til statskassen i årene etterpå.

 Det var egentlig et utrolig sterkt resultat fra de forsiktige forskerne i Statistisk sentralbyrå. Nå har det også kommet en analyse fra en gruppe forskere som finner noe lavere dynamiske effekter.

Toppskatte reduksjoner vil gi mellom 17 og 35 prosent tilbake til statskassen mener de. I dagens behandling av statsbudsjettet blir ikke de positive effektene ved skatteendringene tatt med overhodet. Det er helt sikkert feil, og har vært et betydelig hinder for opposisjonspartiene å vise tydelig alternativ politikk.

 

En arbeidsgruppe bestående av SSB og finansdepartementet har konkludert med: "Arbeidsgruppen mener at budsjett dokumentene bør inneholde analyser av samlede virkninger av skatte- og avgiftsforslag, inkludert dynamiske virkninger" 

Jeg skrev den gangen at "Det blir utrolig spennende å følge med på om finansdepartementet kommer med bedre anslag som er mer i tråd med virkeligheten". For selv om skatteletter sjelden er selvfinansierende er det helt gal metode som benyttes i dagens budsjettbehandling.

 

For uansett om den dynamiske effekten av skattelette på arbeid er 17, 35 eller 56 prosent, er alle konklusjonene entydig på at dagens budsjettberegning er helt misvisende.

Og når det gjelder avgifter blir alle adferdsendringer i befolkningen tatt med i budsjettanalysene. Er det fordi kjøp av biler, motorsykler og tobakk er så mye lettere å regne på?

 

Nyhet: 

I det siste har regnestykket fra Finansdepartementet endret karrakter fra "motvillig" til mer åpen for dynamisk virkning.

 

Departementet med Siv Jensen som sjef anslår "dynamiske virkninger" fra skattereduksjoner inkl. formuesskatten til å være 10-30 % over tid. (svar til APs finansfraksjon høst 2013).

 

"Som det framgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014), er det anslått at dynamiske virkninger vil redusere provenytapet av redusert alminnelig skattesats og formuesskattesats med 10-30 pst. over tid. Det er ikke gjort en separat beregning for formuesskatten. Departementet antar imidlertid at virkningen av redusert formuesskattesats isolert kan ligge i den øvre delen av intervallet på 10-30 pst. "

 



 

En slik endring i synet på skatteproveny er viktigere enn mange andre budsjettendringer. Det betyr faktisk at motsetningen mellom skattekutt og velferd er åpen for en mer nyansert diskusjon.



 

Det betyr noe for handlingsrommet til kutt i formuesskatt, selskapsskatt, arbeidsgiveravgift og lønnsskatt mv.

For den borgerlige regjeringen er skattekortene delt ut på nytt. Hva er voodoo og hva er virkelighet?

 

Det blir en spennende tid frem mot revidert budsjett, augustkonferansen på 2015-budsjettet og Scheel-utvalget rapport i oktober i år. 



 

 

 

Oljebrems, men fart i boligmarkedet!

Nå kan Erna og Siv smile bredt.

Først har OECD gitt råd om lavere skatter og viktigheten av smartere løsninger, også kalt Produktivitetskommisjon! Og at de gjerne kan kutte mer i offentlige utgifter, og legge bedre til rette for grunderskap og entreprenører. Ja, det er altfor få akademiske grundere i landet vårt. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/OECD-publiserer-ny-landrapport-om-Norge.html?id=752456

Jeg tror omfanget på statlig sektor, oljeklyngens lønninger og små forskjeller i lønnsdannelsen for øvrig kan belyse noen av utfordringene. 

Hvor mange er det som vil sjanse på flere år med mye jobb, usikkerhet og mindre lønn enn arbeidsfolk flest? I NyAnalyse har vi satset - og etter 4 års drift leverer vi "tall som setter dagsorden" til organisasjoner, bedrifter, media og kommuner. 

  

Mindre todeling i norsk økonomi... 

En ny markedsundersøkelse fra NHO viser at oljebremsen er satt på innen olje- og energiklyngen etter flere år med historisk høye oljeinvesteringer og ringvirkninger. Optimismen er lavere, og Statoil kutter gratis kaffe og dyre konferanser.

En sterk lønnsvekst og kamp om de beste hodene; ledere, fagarbeidere og ingeniører, har kostet dyrt. Det er lansert kuttprogrammer med Statoil i front, og bransjen er mer usikker på fremtiden. For regjeringen kan det løse noe av "todelingsproblemet" mellom oljå og vanlige bedrifter. Flaks og dyktighet, altså.



Kostnadsmessig konkurranseevne er svakere enn på lenge for industrien, og det følger av flere år med høyere lønnsvekst enn handelspartnere. Sektorene olje og gass inkl. tjenester, bank og forsikring samt lederlønninger drar opp Frontfaget. Som gjør offentlige tjenester kostbare. Vi er dyrest i verden, som krever at vi er de mest effektive, eller får grisebra betalt for naturressursene, som Jens har forelest om.

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2777146.ece



Nå skal det sies at oljeinvesteringene trolig blir rekordhøye i år også. For 2014 justerer selskapene anslagene noe opp, til rekordhøye 223,7 milliarder kroner, se tall SSB - 

http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv 

 

Fart igjen på boligmarkedet...

De siste boligpristallene viser at boligmarkedet er på vei tilbake mot normalen. En prisvekst på 0,9 % (sesongjustert 0,3 %) og høye omsetningstall fra januar til februar betyr mindre pessimisme. Selvsagt betyr noe høyere arbeidsledighet litt for boligetterspørsel. Et moderat lønnsoppgjør (3,5%?) betyr ikke så veldig mye i den store sammenhengen.





Se på oljebyen Stavanger hvor boligprisene har steget 146 % på 10 år!!

På den annen side er fjerning av arveavgiften en viktig "joker" i enkelte storbyområder. Når det gjelder bekymring ift. gjeldsgrad vil jeg påpeke at:

Gruppen over 55 år står for ca 1/4 av samlet gjeld i befolkningen og deres lånevekst er dobbelt så høy som snittet. Det gjør sammenlikningen med 1990-tallet på gjeldsgrad i husholdningene litt misvisende. Det er i følge SSB drøyt 7 prosent av husholdningene som har over 4 gangen inntekt i samlet gjeld. Det skal ikke medføre kollaps i hele boligmarkedet og landets økonomi.

Tror jeg da (:-)