hits

mars 2016

Teknologi = fra bank til eldreomsorg?

La meg starte med enkelte utdrag fra Produktivitetskommisjonens rapport nr 2 fra februar 2016:

Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster. En rapport fra NyAnalyse AS (2015) viser at digitaliseringen stod for nesten 30 pst. av produktivitetsutviklingen i Norge i perioden 1995-2005, og dette økte til 50 pst. i perioden 2006-2013.

Finansnæringen har siden 2000 hatt en gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst på 4,5 pst., og regner selv med at digitalisering er viktigste drivkraft. DnB har antydet at uten digitalisering ville de trengt minst 6 000 flere årsverk for å levere dagens tjenester. A-ordningen, som ble innført 1. januar 2015, er en samordnet, digital rapportering fra arbeidsgivere om inntekt, arbeidsforhold og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå. Beregninger viser at ordningen vil gi arbeidsgiverne årlige besparelser på 600 mill. kroner. Det viser hvor viktig digitalisering kan være i samfunnsperspektivet.

Hvorfor er dette aktuelt innen eldreomsorgen?


Som vi ser av figuren over er det en formidabel vekst i eldre over 80 år som venter for ulike samfunnsplanleggere! Fra 220.000 til 455.000 personer over 80 år på 15-20 år.

Statistisk sentralbyrå spår at Norge vil mangle om lag 55 000 personer med relevant utdanning innen pleie- og omsorgsfeltet i 2030. Også på andre områder innenfor offentlig tjenesteyting viser framskrivingene at behovet for arbeidskraft vil øke kraftig med videreføring av dagens standard.

Beregninger vi har gjort viser at dersom vi opprettholder dagens organisering av pleie- og omsorgstilbudet, vil det bli nødvendig å bygge 800-900 nye omsorgsboliger og 25-30 nye syke- og aldershjem hvert år fram til 2040. I tillegg vil det være behov for mange tusen dagplasser på dagsenter eller i institusjon samt avlastningsplasser.

Ifølge KOSTRA utgjør utgiftene til pleie og omsorg om lag en tredel av driftskostnadene i norske kommuner. Med en økende andel eldre i befolkningen vil disse utgiftene øke ytterligere. Dette er en mega-utfordring for både innbyggere og politikerne. Denne underdekningen av fremtidig kompetent arbeidskraft må løses gjennom økt rekruttering, ny organisering av tjenestene eller redusert tjenestetilbud.

Slike beregninger viser hvor viktig digitale løsninger er og kan bli for gode tjenester og produktiv vekst i fremtidens pleie- og omsorgstilbud.

Det er ingen grunn til at roboter eller ny teknologi skal ta over jobbene til helsepersonell.

Mangelen på ansatte er stor og teknologien skal supplere, og ikke erstatte de varme hendene innen pleie- og omsorg.

Eldreomsorg og finansielle tjenester er helt forskjellige produkter, og jeg håper at smarte produkter vil få større betydning i fremtidens eldreomsorg.

De som lykkes i markedet for velferdsteknologi kan 'surfe inn på eldrebølgen' i fremtidens kommune-Norge.

Og det vil også gi de eldre økt livskvalitet og kommune-Norge kan klare utfordringene som venter!

Tiltakspakke kommer i Revidert budsjett

Norges Bank har kuttet renten til historisk lave 0,5 prosent, og det kan holde kronekursen svak de neste månedene. Det gir et bidrag til deler av eksportnæringene som vil oppleve bedre lønnsomhet og reiselivsnæringen.

På den annen side er det langt større utfordringer som Vestlandet står overfor hvis oljeprisen ikke øker kraftig. Vi tror at en utvidet tiltakspakke i Revidert budsjett som bidrar med målrettede prosjekter i de regioner som trenger det mest, er rett medisin nå. De økonomiske perspektiver er dystrere i mars 2016 enn da Statsbudsjettet ble lagt frem i oktober i fjor. Den lokale arbeidsledigheten i Rogaland har steget fra lavest i landet (2-2,5 prosent) til høyest i landet med ca 4,7 prosent i dag, og det kan bli verre. Boligmarkedet er under sterkt press i regionen og det er allerede klare tegn på lavere vekst og stagnasjon innen varehandel og restaurant.

10.000 nye jobber. Ordføreren i Stavanger har satt et visjonært mål om 10.000 nye jobber fra blant annet ny teknologi og det grønne skiftet innen 2020. Det er viktig med slike målsetninger og Regjeringen vil sikkert bidra. Det vil ifølge våre beregninger skaffe arbeid til 3.000 flere innen andre næringer basert på deres konsumbidrag.

Vi vet samtidig at 3.000 flere på arbeidsledighetstrygd koster samfunnet over 640 millioner kroner, og i tillegg rundt 270 millioner kroner i tapte skatteinntekter. Det er storstilt sløsing med samfunnets ressurser.

Bedriftsbidraget som gir velferd. I det store jobbregnskapet er det private bedrifter som gir grunnlaget for velferden i samfunnet. Hvis oljebidraget faller dramatisk tilbake er politikere mer avhengig av vanlige bedrifter, og de som skaper jobber i lokalsamfunnet. Et eksempel på hvor viktig bedrifters samfunnsbidrag er for velferden, ble synliggjort av beregningen NyAnalyse gjorde for anleggsentreprenøren Risa AS. Omsetningen, innkjøp fra underleverandører og skatter fra bedriften, underleverandører og de ansatte, kunne betale for nærmere 1.000 lærerårsverk i skolen eller over 4000 kommunale barnehageplasser.

Rentekuttet fra sentralbanken er ikke godt nytt for AS Norge. Det betyr at vi er nødt til å endre og omstille samfunnet, og lete etter bedre verktøy som kan supplere pengepolitikken. For å underbygge og støtte arbeidsmarkedet på Vestlandet, vil det være langt mer enn et rentekutt som trengs. Sentralbanksjefen sa i årstalen at politikerne har handlingsrom i finanspolitikken:.

" Når arbeidsledigheten øker, slik vi nå opplever, kan det også være riktig å utnytte handlingsrommet vi har i finanspolitikken. Vi må unngå at nedgangen i produksjon og sysselsetting blir selvforsterkende og dermed større enn nødvendig. Men økt oljepengebruk bør i hovedsak finansiere midlertidige grep som er enkle å reversere. Finanspolitikken må også ta hensyn til at lavere oljepris betyr mindre penger å rutte med på lengre sikt".

Rentevåpenet er delvis brukt opp og de regionale forskjeller krever noe mer målretting av virkemidler. Derfor tror jeg at en utvidet tiltakspakke vil komme i Revidert budsjett i mai. Vestlandet står først i køen. 

Sivs tale: Megaproblemer i Oljelandet.

Kjære blå kamerater på Hurdalsjøen!

Det er bare to ting som gjelder i Statsbudsjettet for 2017. Billig valgflesk og dynamiske skattekutt.

Slik kunne Siv Jensen startet talen foran budsjettkampene på Hurdal. 

Og videre med Delillos: "Her kommer tøffe, tøffe tøffe tøff. 

 

Norges honningkrukke eller Pensjonsfondet er i megaproblemer. Det betyr at vi er på vei til å bli en helt vanlig økonomi. Nesten. 7.066 mrd kroner på sparebøssen hjelper det. Men skal vi spare eller bruke mer penger?

Målet: Hver eneste store satsing må dekkes inn ved kutt på andre områder eller skatteøkninger. Evt. kan det brukes mer oljepenger midlertidig for å holde hjulene igang.

  • Utfordring nr 1:
  • Oljeprisen ligger i dag på 39-40 dollar og vi mister store skatteinntekter fra oljenæringen. Lavere inntekter ca 36 mrd kroner i 2017 hvis olje og dollarkurs er som i dag. (NB 2016 spådde 474 kr i oljepris mot dagens 335 kr).
  • Utfordring nr 2:
  • Flyktningtilstrømmingen koster milliarder av kroner. Anslag høyere utgifter ca 14 mrd kroner i 2017 fra 66.000 flyktninger i 2015-2016.
  • Utfordring nr 3:
  • Økende arbeidsledighet gir færre skatteinntekter, høyere trygder. Økte utgifter ca 5 mrd kroner + noe lavere inntekter.
  • Utfordring nr 4:
  • Skattereformen er ikke i havn, men det er lovet betydelig kutt i selskapsskatten. Tapte inntekter på 5-8 mrd kroner i 2017 (kun bedrifter).
  • Lavere utbytte fra Statoil: 2-3 mrd kr.  

Samlet betyr det at: Erna og Siv starter budsjettarbeidet med en betydelig motbakke.

 

Andre utfordringer: Regjeringen har lovet satsinger på utdanning, forskning, helse, politi og forsvar, samferdsel osv.

I tillegg er det Stortingsvalg i budsjettåret 2017 som betyr at budsjettet må tilføres en god dose valgflesk. 

Det betyr billig valgflesk til folk flest på neste statsbudsjett! 

Finansministeren gir sikkert premie til alle statsråder som klarer å finne realistiske kutt i andres fagbudsjetter. Alltid vanskelig å finne på eget budsjett.

Forslag : Nullvekst i antall årsverk, spesielt innen adm. Mulig innsparing 1-2 mrd kr i staten. Mer i kommune-Norge?

Forslag 2:  Uendret skattenivå. Økninger i grønne skatter. Innsparing 5-8 mrd kr hvis det gir balanse.

Eks. En økning i veibruksavgiften på bensin og autodiesel med 20 pst. gir avgiftsinntekt ekstra på ca 2,8 mrd kroner (2016-tall).

Forslag 3: Høyere egenandeler på sykelønn. 90% sykelønn for ansatt, og lenger arbeidsgiverperiode (17 dager), gir ca 1 mrd kr årlig.

Som finanspolitisk sjef, Svein Flåtten, slår fast i dagens fem kjappe i DN:

"Oljepris, asyltilstrølmming, ledighet - vi har flere store utfordringer enn vi har hatt før." 

 

Det positive er at oljeprisen stiger på helt kort sikt, og at innvandringen er bremset opp noe siden november/desember. Midlertidig?

Et statsbudsjett er en stor dynamisk masse av inntekter og utgifter, hvor det skjer store endringer underveis i anslagene. Og justeringer av konjunkturbaserte endringer som dagpenger og midlertidig skattesvikt redder en del av handlingsrommet for 2017. 

En ting er sikkert: Det blir tøffe diskusjoner på bakrommet frem til budsjettet spikres i august. 

Kronekursen gonna make Norway great again

Hva skjer med norsk konkurranserettet eksportnæring om dagen?

Jo, vi opplever en kraftig forbedring i kostnadsforskjellen på norsk og utenlandsk arbeidskraft. 

Det skjer fordi hele verden ser at lav oljepris har gjort Norge fattigere. Færre ønsker å sitte med norske kroner, og derfor er dollar, euro og svenskekronen dyr.

Nordmenn vil velge norsk sommerferie i 2016, hvis lommeboka får bestemme.     

Kronekursen gonna make Norway great again...

Det er enkelt for norsk eksportindustri om dagen. Konkurranse med våre nærmeste konkurrenter er 20 %-poeng bedre enn i 2012. Og det er ikke vanlig utvikling for norske lønninger. Teknisk beregningsutvalg slår fast at vår ulempe angående industrilønninger er redusert fra 57 % til 37 %. 10 år med høyere lønnsvekst enn nabolandene er korrigert på noen få år.   

Good times - innen fisk, sjømat og reiseliv!

Over natten, eller når valutakontrakter går ut, opplevde sjømatbransjen og reiseliv et fantastisk år i 2015. Eksport av sjømat passerte 50 mrd kroner, og det kom 75% flere kinesere til Norge.  

Leverandørindustrien har klart å kutte lønnskostnader med færre ansatte - og svært mange norske selskaper har vunnet kontrakter hos Johan Sverdrup-feltet!

Konkurransen mot import er mindre skremmende innen ulike "duppe-dingser" osv.

Flaks eller dyktighet?

Så kronen er vår venn i nøden da oljeprisen og -investeringene stupte gjennom 2015. Sentralbank-sjefen har satt ned renten flere ganger, og det har gjort kronen svakere. Internasjonale markeder har videre sett på oljeprisfallet og holdt seg unna en "døende" oljeøkonomi. Det har vært litt flaks der også.

Politikerne har fått "kriseforståelsen" i deler av folket, særlig vestlandet, slik at de kan starte flere reformer. 

Fornyelsen av offentlig sektor skal inn i en avgjørende fase. Mer digitalisering, bedre organisering, og færre kommuner. 

Hvis oljeprisen begynner å stige igjen, vil kronen styrke seg - og konkurranseevnen gå rett på trynet?

Reformene bremser og alt blir "status quo" igjen. Vi blir den "rike, stygge andungen" i Europa.

 

Drahjelpen fra svak krone er ingen garanti for arbeidsmarkedet og vår fremtid. 

Hvordan skal Erna "make Norway great again"?

Nydalens tenketank

Møtested Nydalen for de borgerlige partiene må sette tonen for den lange valgkampen. Det nytter ikke med stadig uenighet om håndteringen av flyktninger. 

Flere utfordringer står i kø for den sittende Regjeringen: 

  • Oljenedturen sprer seg til andre næringer.
  • Arbeidsledigheten stiger mest i blå regioner på Vestlandet
  • Roboter og delingsøkonomi skaper frykt i fagforeningene
  • En storstilt effektivisering av offentlig sektor frigjør arbeidskraft
  • Skattereformen er ikke i havn.
  • Høyere arbeidsledighet i innvandrer-gruppene 1-2 år fram i tid.

Det finnes ikke en perfekt politikk for en slik utfordring!

Svaret fra Erna ble "supergruppe" - eller arbeidsgruppe med firerbanden av nestledere i partiene.

De skal jobbe med det grønne skiftet og omstilling, sier hun.

Solberg tilføyer at hun ser for seg at dette er et arbeid som vil pågå i flere år framover, også inn i neste stortingsperiode

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/03/01/1557/konomi/de-borgerlige-med-ny-arbeidsgruppe-for-konomien

Noen økonomiske trender som blir viktig er olje, arbeidsmarkedet og nyskaping. Men det mangler noe statistikk også.

Faser ned i olje: Det er tydelig at lønnskostnadene bremser ned noe innen oljå. 

Figur: Nedgangen i lønnsutgifter i oljesektoren (-5% eller 3,9 mrd kr)

 
Kilde: SSB.

Rundt 20-30.000 jobber er borte innen olje inkl. leverandørindustrien, men langt færre dukker opp i offentlig statistikker.

Hva er forklaringen bak?

Bonanza av oppstartere, eller?

Samtidig er det svært mange om starter nye bedrifter. En stor og voksende gruppe er 50- og 60 -åringer som ikke melder seg hos NAV.  

Hvorfor så mange nye foretak?  Det er enkeltmannsforetak som vokser i høyest fart det siste året.

Selvstendige konsulenter i bøtter og spann, som er sin egen sjef - og har full frihet. Kanskje kombinert med sluttpakke eller en god pensjonsordning.

Andre er oppstartere mens de leter etter en fast jobb i et vanskelig marked. 



Hordaland går foran: Nye foretak

Størst del satsar på teknisk og vitskapleg tenesteyting

I 2015 vart det registrert flest nye føretak innanfor næringane fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting (15 prosent), byggje- og anleggsverksemd (14 prosent) og varehandel (12 prosent).

Flest nye føretak vart registrerte i Oslo og Akershus i 2015. Størst absolutt auke i talet på nye føretak frå 2014 til 2015 var i Hordaland. Totalt vart det registrert i underkant av 5 600 nye føretak ivestlandsfylket, som inneber ein auke på drygt 260 føretak frå året før.

Se flere tall hos SSB her:

http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/foretak/kvartal/2016-02-22#content

Tall på arbeidsmarkedet

På hvilken måte kan vi vurdere arbeidsmarkedet i en periode med stigende "egenetablering" og flere som tar videre studier?

Kanskje det er på tide at brutto vekst i antall jobber blir tydelig i SSBs tallgrunnlag?

Vi trenger et mål på nyskapingen i samfunnet. Og det må inkludere nye jobber per bransje og region!