hits

mars 2017

Hvem har skylda for lav jobbskaping?

I dag samles Regjeringen til den første budsjettkonferansen på Hurdalsjøen for å sikre faktagrunnlaget for Statsbudsjettet 2018. 

Erna og Siv vil fortelle mye om hvor mye mindre handlingsrom det er i dette budsjettet, og at bedre tider (se forrige blogg, Good Times) - betyr at Keynes-tiltakene bør ta en pause.

Arbeidsliv og utenforskap: Gutta på randen?

Det kommer naturlig nok stadig mediesaker om at yrkesdeltagelsen er på vei nedover, og at gutta mellom 20 og 29 år er i mest trøbbel. Basert på SSBs økonomiske utsyn fra forrige uke, vil jeg nyansere dette bildet. Det er ingen tvil om at oljekrisen og svake konjunkturer betyr endel for yrkesaktivitet, men det er andre "skjulte" årsaker.

Ny figur fra Norges Bank:



 

Visste du at: 

- Norge har en av de høyeste andeler i arbeid, og særlig gjelder dette seniorer og kvinner. Rundt 70 % av alle 15-74-åringer er i arbeidsstyrken.

- Ca 2 prosentpoeng fall på yrkesandel i norsk arbeidsliv fra 2010 til 2016, følger av relativt høy pensjonering av "babyboomers" født i 1946 - 1950. Sjekk ut tabell under.

SSB skriver: "... de store barnekullene født etter krigen har begynt å pensjonere seg."  Vi snakker trolig om 150-200.000 personer over noen få år.


- Kvinner som er hjemmeværende har gått ned fra 3 til ca 1 % siden år 2000.

- Videre har innvandringen endret karakter fra arbeidsinnvandring i "boom-tider" fra 2005 til 2009, til nedgangstider i 2014-2016 kombinert med langt flere flyktninger, og at polakker og svensker drar hjem igjen.

Utsagnet om at all netto sysselsettingsvekst følger av innvandrere skjuler selvsagt også at mange unge i arbeidsfør alder har kommet hit, mens de store gruppene født i 1946-1950 har gått ut av arbeidslivet. 

Gutta vs jenter, urettferdig?

Videre vet vi at kvinner i langt større grad enn tidligere velger høyere utdanning, og fullfører denne utdanningen. Det betyr selvfølgelig at det er vanskeligere for gutta (og jenter) å finne akademiske jobber. Det hjelper med offentlig investeringer på ansatte innen bygg& anlegg, men på byråkrater er det pendel nedover som er mantra.  

At yrkesandelen er dårligere følger både av struktur, demografi og konjunkturer. 

Videre er det helt naturlig at kvinneboom i høyere utdanning, og unge menn som innvandrer, betyr at yrkesandeler endres negativt over en 5-10 årsperiode. 

Og en aha-opplevelse: At tusenvis av babyboomers går av med pensjon som 67 eller 70-åringer, er ikke et stort samfunnsproblem.

I denne bloggen har jeg ikke kommet inn på digitaliseringens virkning på sysselsetting i fremtidens Norge. Det er uansett en usikker megatrend som bør utredes grundig fremover.

Erna og SSB: Good times for Norge!

I 2014 falt Norges desidert største sektor, olje og gassnæringen, sammen etter 10 år med vekst. Norge har de siste årene opplevd dystre tider med høy arbeidsledighet på 5% og stor pessimisme, særlig på Sørvestlandet. 

Nå spår nesten Statistisk sentralbyrå i sin ferske prognose at "Happy days are here again". Det snur opp igjen for AS Norge.

Veksten i norsk økonomi vil slik byrået ser det øke fra 0,8 % i 2016 til 1,8 % i år. Neste år stiger veksten videre til 2,4%.

These are the Good times, slik gruppen Chic sang det i disco-klassikeren fra 1979, som en motvekt til de økonomiske utfordringene den gangen. Det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi fullstendig, men Norges Banks regionale nettverk viser klart bedre forventninger for fremtiden.

På mange måter kan vi si at Erna og regjeringen har vært både heldige og dyktige med håndteringen av oljeprissjokket. Det er brukt klassisk Keynes-politikk med stor grad av satsinger på bygging av landet, samferdsel og vedlikehold som har holdt hjulene i gang. Kombinasjonen av svært lav rente, med sterk boligetterspørsel, samt svakere krone, har endelig gitt noen resultater. Oljepengebruken har vært høyere enn normalt, men viste seg nødvendig i svært dårlige tider.



Både IMF og OECD er langt mindre skeptiske til ekspansiv finanspolitikk, siden vår renteverden er ekstrem og nye digitale løsninger utfordrer arbeidsmarkedene. Heldige har Erna og co vært siden kronekursen har stimulert annen eksportnæring og hindret mer importkonkurranse.

SSB sier med klar utestemme at mye går riktig vei for norsk økonomi:

- Arbeidsledigheten faller fra 4,7 % i fjor til 4,4 % i år. Sysselsettingen henger noe etter, men tar seg opp neste år.

- Husholdningenes disponible inntekt øker med 2 % i år og neste år, mot et fall på 1,6 % i 2016.

- Boliginvesteringer, og offentlige prosjekter trekker opp med hhv. 9,2 og 5,1%. Men også næringslivet beveger seg opp med 4,2% vekst i investeringene (som er det høyeste siden 2012).   

- Rentene forblir lave i rundt 2 år fremover og stimulerer fortsatt privat konsum (+2,2%) og boligetterspørselen.

Good times, også i vest?

På vestlandet har det vært urovekkende dårlige tider med landets høyeste arbeidsledighet, full stans i en næring som stod for 50% av eksporten og 25% av verdiskapingen i 2013. Her er det fortsatt vanskelig, men Norges Banks regionale nettverk tilsier bedring også her. Rundt 60% av alle jobbene tilknyttet oljenæringene i utvidet forstand er lokalisert i Rogaland og Hordaland. Hvis det stemmer at 47.000 jobber er blitt borte siden 2013, vil det bety hele 28.000 jobber i den regionen. 

Såvidt jeg kan se fra Aku-tall er det en netto nedgang på rundt 15-20.000 jobber fra tidlig 2014 til 4.kvartal 2016. Det betyr at problemene med arbeidsledighet ikke er over. Men det kan bety at det er skapt 8.000 - 13.000 nye jobber i samme periode. Dette blir mer tydelig når nye SSB-tall kommer senere i mars. Nyskapingen i Rogaland er uansett på rekordhøye nivåer med 500 flere oppstartere i 2016 enn 2014.

Treffer prognosene?

Det er alltid stor usikkerhet om prognoser for økonomien, og SSB bommer de også. På den annen side har de truffet best av alle de siste 10 årene. Momentene som er mest usikkert er nok hvor mange som har trukket seg ut av arbeidsmarkedet, hvor oljeprisen ligger om et år, og om digitaliseringen skjer raskere enn arbeidsmarkedet vil tåle. 

For en statsminister som tror på Norge er det uansett svært viktig at oljekrisens verste fase er overstått for denne gang.

Som Chic sa det på slutten av 70-tallet; These are the Good times, leave your cares behind...