hits

april 2012

Farvel lavrentebane!

27.april 2012 går nok inn i rentehistorien som dagen da renten egentlig ble satt opp igjen, etter finanskrisens fase 2. Det skyldes at på denne dagen kom varekonsum-tall som viste klar oppgang, og det ene lønnsoppgjør etter det andre kom over 4 %’en. Høsten vil vise lokale lønnstillegg høyere enn mange bransjer liker. Da øker også inflasjonen som Norges Bank styrer etter. Folks forventninger til egen lommebok og landets økonomi er også på vei opp igjen.

Videre viste konjunkturbarometeret at hjemmeindustrien gjør det så godt at det kompenserer for problemene i eksportsektorer som treindustrien. SSB skriver følgende: “Konjunkturbarometeret for 1. kvartal 2012 viser stabil vekst i industriproduksjonen. Samtidig fortsatte sysselsettingen å stige“.

Det er altså slik at oljeklyngen, byggenæringen og investeringer i offentlig sektor skaper et stort behov for arbeidskraft. Norge er en øy av velstand, mens arbeidsledigheten i Spania stiger til 5,6 millioner eller langt over 20%.

Boligprisene har også vist klare tegn på oppgang til gamle veksttakter. Kronen er sterk, men det ser ut til at vi uansett må leve med sterkere krone enn tidligere. Vi har en arbeidsledighet som er svært lav i internasjonal forstand, og 2,5-3% er lavt uansett.

Så med de økonomiske nøkkeltall som kom denne uken, er det nok mest trolig at renten settes opp neste gang. Sentralbanksjefen kan ikke finstyre arbeidsmarkedet og kronekursen fra kvartal til kvartal.

Så idag kan vi si farvel til lavrentebanen i Nord-Europas rike oljestat. Alt som kommer ned må en dag opp igjen, men hvor høyt renten kommer på 2-3 år tør jeg ikke ha noen formening om. Til det er verden for usikker.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Kamp om plassen rundt Oslo-gryta!

Hjelp, jeg skal selge bolig! Eller hurra jeg selger – men hva blir prisen?

Mulighetene er ikke dårlige hvis man sitter på noe 25 minutter fra Oslo i dagens marked… Jeg advarer leserne om at jeg er på “selger’n” i boligmarkedet, slik at noe kan være farget av dette!

Det er godt mulig at 2010-tallet blir bolig-boom’ens tiår. Befolkningsveksten til områdene rundt storbyer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen er høy. Faktisk var det slik at halve innbyggerveksten i 2011 kom i fylkene Rogaland, Akershus og Oslo. Andre deler av landet vårt sliter med forgubbing og fraflytting.

I Finansavisen 20.april står det tydelig at sentrum flyttes utover; “kommuner som Bærum og Asker i vest, vil være der Ullern (på Oslo vest) er i dag“. Det kan ta 20 år eller skje langt raskere. En slik utvikling vil avhenge av hvor folk vil bo, økonomiske forhold som lønn, rente, skatt samt politiske beslutninger.

SSB kom med ny boligprisvekst for 1.kvartal 2012 idag. Tallene viste sterk oppgang i boligpriser i nærmest alle sentrale strøk. Se figur her

Slik jeg tolker tallene er dette et betydelig oppsving i boligpriser. Prisveksten stiger mange steder det dobbelte av i 4.kvartal, som sikkert er nokså vanlig trend. Men 7-10 % i større enkeltregioner inkl. Oslo, Bærum, Bergen, Trondheim/Trøndelag og Nord-Norge, tyder på oppgang.

Det viser at troen er tilbake i boligmarked, hvis det var litt mer avventende på slutten av 2011.

I Stavanger har boligprisene doblet seg (99%) siden 2005, mens Oslo med Bærum kun kan stille opp med 58%, like rundt landssnittet. Det skyldes innrykk av nyrike oljearbeidere, -konulenter, -ingeniører og utlendinger… Startnivået var selvsagt høyere i Oslo/Bærum.

Se tall her http://www.ssb.no/bpi/tab-2012-04-20-01.html

Hvorfor stiger prisene i og rundt Oslo-gryta?

Årsakene i makro er velkjente, men la meg liste opp noen ekstra (myke) årsaker til valg av bosted:

- Holde seg i samme nærmiljø med samme skolekrets for barna.

- Komme nærmere storbyen eller kollektivknutepunkt, som gjør jobbreisen enklere.

- Flytte hjem igjen til nærmiljøet ditt (eller ektefelle) fra oppveksten i “din by”.

- Flytte nærmere familie eller venner som har flyttet.

- Ha råd til å øke boligstørrelsen – antall soverom (må ut fra byen…?).

- Finne “slow living”, feks marka eller sjøen – men ha det urbane innen rekkevidde?

- Flytte dit det er høy status å bo (Frogner, Bygdøy, Holmenkollen, Nordberg, Blommenholm mfl).

- Investering for utleie, barns behov eller økonomisk gevinst.

Advarsel:

Ingen kan vite om renten vil øke raskere, eller sjokk fra utlandet rammer oss igjen, slik at priser korrigeres ned. Men en ting er sikkert:

Nordmenn er på konstant boligjakt! Og det gjelder i stor grad rundt Oslo-gryta og de andre storbyene.

Ha en trivelig visningshelg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skal Øystein Olsen redde industrien?

Sentralbanksjef Øystein Olsen står overfor en umulig oppgave.

Ved hjelp av virkemiddelet renten og kommunikasjon rundt skal han styre mot stabil inflasjon (på 2,5% rundt 1-3 år frem i tid). Samtidig skal han unngå bobleutvikling i bolig og andre aktiva, dvs holde fokus på finansiell stabilitet. Og i tillegg unngå store variasjoner i produksjon og sysselsetting, som bla. kan påvirkes av sterk kronekurs.

Et mål som ikke står i mandatet, men som burde stå der hvis renten holdes kunstig lavt lenge er; Å bidra til arbeidsplasser i hele landet? Problemet er at det gir bivirkninger i andre næringer ved høyere lønnsvekst og mangel på arbeidskraft.

Ja, for skal Øystein Olsen først og fremst redde industrien, holde boligpriser i sjakk eller styre mot stabil inflasjon? Det er ikke mulig å klare alt dette på egenhånd…

Hvis vi ser på arbeidsledigheten, lønnsveksten, BNP-vekst og mangel på folk i mange næringer (olje, energi, bygg, IKT mfl.) – er renten latterlig lav. Kronen er sterk, ja vel, men er det Norges Banks oppgave å redde norsk tradisjonell industri? Nei, isolert sett ikke. Vi må heller ikke glemme at næringslivet, særlig større konsern, er langt bedre rustet enn i 2003-kronekrisen. Outsorcing, valutasikring og smartere produksjon tilsier dette. For mindre virksomheter kan det være tøffere.

Det er også viktig å tenke langsiktig. Hvis renten holdes for lav eller lav lenge, strømpriser går ned, lønninger stiger, så gir Olsen gass inn i oppgangskonjunkturen. Dersom en ny krise treffer oss hardere i 2013-2014, har han ikke noe rentevåpen igjen å bruke.

Idag kom nye pristall fra SSB http://www.ssb.no/kpi/, og jeg tolker det som at inflasjonen sakte, men sikkert er på vei oppover. Sammen med svært lav arbeidsledigheten, høy offentlig pengebruk over mange år (over 35% vekst fra 2006 til 2011) samt en pågående oljeboom, MÅ dette presse opp lokale lønninger i 2013!

Mitt forslag er at renten settes opp neste gang (høsten 2012), ikke for å hindre boligboble – men for å hindre ketchup-effekt i lønnsoppgjøret 2013-2014.

De kommende lønnsoppgjørene blir tidenes diplomatiske øvelse. Årsaken til dette er tredelingen i norsk arbeidsmarked, med bedrifter innen oljeklyngen som mangler arbeidskraft, offentlig sektor som krever mer lønn for viktig arbeid – og til sist private bedrifter utenom oljeklyngen som har veldig ulik lønnsomhet. Se TBU tall her http://e24.no/jobb/industriingenioerene-tjente-mest/20182719

Det såkalte frontfaget er under press ved at industrien tilknyttet skyhøye oljepriser kan betale høyt, mens andre bransjer er i skvis fra lavere etterspørsel pga Eurokrisen. Videre kan det se ut som at store offentlige ansatt-grupper er mindre solidariske med industrien enn før?

Lav rente og inflasjon tilsier lav lønnsvekst, men kampen om hodene, dvs lav arbeidsledighet, tilsier høyere lønnsvekst. Jeg tror likevel at lønnsoppgjøret havner på 3,5-4% når man oppsummerer i 2013. Nokså moderat i norsk forstand, men høyt ift våre viktigste handelspartnere. Det betyr at vi må jobbe enda smartere, som igjen betyr at lavproduktiv arbeidskraft faller utenfor!

Har vi glemt at reallønnsveksten har vært rundt 30 % over de siste 10 år? Det er 2-3 ganger høyere enn våre naboland. Fredag 13.april skal jeg være møteleder i Stavanger hvor Bedriftsforbundet har regionseminar med tema “Lever Norge på oljedop?” Det blir spennende å høre hva de rødgrønne og borgerlige partiene mener om mulighetene og problemene!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

3 dagers arbeidsuke, olje og Kina….

Hver eneste dag kommer det nye innspill i diskusjonen om at “verdens rikeste land” er i forfall. Det handler ofte om utenforskapet (uføre, trygdede mfl) eller ungdom som ikke vil jobbe. De velger “å Nave”. I lørdagens Aftenposten står det tydelig at reallønnsvekst (økt kjøpekraft) de siste 30 årene, gjør at vi kunne jobbet 3 dagers uker! Hvis vi hadde tatt hele lønnsøkningen ut i mer fritid, men det er grenser for alt? I en undersøkelse Spekter har gjort svarte halvparten at de ville velge fri fredag sammenliknet med lønn ekstra for en dag. Der er vi idag, for veldig mange grupper ansatte.

Det er jo helt naturlig å redusere arbeidstiden når import av maskiner og arbeidskraft kan utføre en større del av “de tunge jobbene”. Som økonomisk teori sier vil man etterspørre mer fritid når rikdommen stiger. Alle mennesker vil selvsagt ha sine ulike preferanser, men fritid er selvsagt noe positivt for de aller fleste.

AS Norge er de siste 10 årene truffet av en tsunami av positive makrohendelser som har sikret arbeid, lønnsomme bedrifter og velferd. Det er bla. følgende momenter:

1. Økt innfasing av oljepenger.

Politikerne bestemte i 2001 at vi skulle fase inn oljegaven fra himmelen i et ganske høyt, men stabilt tempo. Det er en regel for merbruk av oljepenger, men som sikrer velferd “uendelig”. En klok tanke. Dette har selvsagt gjort at tusenvis av jobber er skapt i offentlig sektor. I tillegg er offentlig kjøp av varer og tjenester fra private på ca 400 mrd kroner årlig, eller rundt 95 investeringer i Bjørvika Operaer hver år!

2. Enorme inntekter fra råvarepriser mv.

I den samme perioden har olje- og gasspriser gått til himmels, som tilsvarer en 3-4 dobling (nominelt) av oljeprisen. Det har gitt ett større oljefond enn noen kunne drømme om i 2001. Og ikke minst har det medført impulser på privat sysselsetting i oljeklyngen. En viktig årsak til økte priser på olje, gass, metaller, fisk, skipsfart og tjenester tilknyttet energi, skyldes Kinas inntreden i WTO i 2001. Videre har vi “fått” en mengde god arbeidskraft fra nye EU-land, Sverige mfl.

3. Fornøyde “fagforeningspamper”!

Samlet sett har de ansatte tjent enormt på denne utviklingen. Reallønnsveksten de siste 10 årene er 30% for norske ansatte (i privat sektor), mot 10-12% i Sverige, Finland og Danmark. I Tyskland har de nærmest ikke økt reelle lønninger i det hele tatt!

Derfor kan sjeføkonom Stein Reegård i landets mektigste fagforening LO, uttale dette om norsk lønnsutvikling: “…årene etter 2000 har vært utrolig bra for norske lønnstagere”. Jeg tviler på om det er standard for mange andre europeiske land? Neppe.

Figuren over er fra TBU-rapporten, 30.mars, og viser hvor rått utviklingen i rikdom for Norge, har vært de siste 10-12 årene særlig.

4. Høyere utdanning, IKT, arbeidsinnvandring og smart organisering

Stikkordene for at vi har klart vekstperioden ganske godt er omstillingsdyktig næringsliv, mange kloke hoder, stor innvandring, IKT og langt smartere organisering. Vår effektivitet (ofte kalt produktivitet) har vært enorm. Se teabell her

Men på den annen side er det utviklingen i verdensmarkedspriser som virkelig drar på “produktiviteten” i norsk k-sektor eller industri. Dette var nye tall for min del, og svært interessant. Overskygger sterke råvarepriser den bakenforliggende effektivitet, slik at vi tilslutt ikke aner hva vi måler?

5. Utfordringene…

Vi ser at alt er strålende solskinn i makroforstand. Renten ligger lavere enn vi fortjener. Lønninger stiger. Jobbene er trygge for 90% av oss. Sykefraværet går ned. Oljeinvesteringer er skyhøye, og ringvirkninger store.

Det er nettopp derfor tegnene på “forfall” ofte dukker opp. Det å Nave, kostnadsnivået, lite fornyelse, utenforskapet og Kuwait-økonomi. Jeg vil heller kalle det bivirkninger i ett nyrikt samfunn.

For å si det enkelt; Når prisene på det vi selger boom’er, når 90% er i godt betalte jobber, når klær og Pc’er koster mindre enn før, når veldig mange tar høyere utdannelse, og kravene til effektivitet øker.

Ja, da er det helt naturlig at noen grupper faller utenfor. Det er ikke ønskelig, men vanskelig å hindre. Det er på mange måter slik at alle som jobber i verdens rikeste land, gjør det mulig å betale for mange hundretusen som NAV’er eller er på trygd. De fleste synes det er bedre enn korte 3 dagers uker. Det blir enda viktigere for samfunnet å forstå og forklare hvorfor det blir slik.

På dette området må politikere, økonomer, fagforeninger, NAV og den enkelte innbygger lete etter bedre løsninger!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff