hits

april 2013

Bank, finans og eiendom sikrer Oslo mest verdiskaping!

 

Det er noe helt spesielt med Oslo-regionen. Bank og finans driver med pengeflytting og boliglån. Det regnes stadig på overskudd fra kundene.

Eiendomsbaroner kjøper og selger, leier ut og bygger om eneboliger til leiligheter. Alt for å dekke behovene i ett boom-marked.

Videre jobber det tusenvis på tusenvis av godt betalte byråkrater rundt Oslo-gryta. Markedet er størst, og mulighetene gode for mange smartinger. Hele 1/5 av verdiskaping i Oslo kommer fra bank, finans og boligsalg og eiendom!

Det bidrar til at lønningene er høyere enn ellers i landet.

Ja, hovedstaden støvsuger til seg dyktige folk fra hele landet !

 



  • Dermed er verdiskaping per sysselsatt 19% høyere i Oslo enn i snittet for landet vårt. Rogaland gjør et gedigent hopp til 12% over snittet på klar 2.plass.
  • Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland ligger i motsatt ende med 18-19% under landssnittet.
  • I disse fylkene er det færre kompetansearbeidsplasser enn landet ellers. Innlandet hadde virkelig trengt et OL i 2022.
  • Faktisk så var Rogalands verdiskaping på snittet for Norge i år 2000. Tenk hvilken reise den regionen har opplevd. I 1993 lå de også høyt (konjunktur, oljefølsomt?)

 

HVA så med skatteinngangen? Oslo og Rogaland på topp.

Det er tilsvarende med skatteinntektene i landet vårt. Pengeflyttere, boligkonger og byråkrater (inkl. caffe latte folket, universitetsprofessorer, og lukrative tjenestetilbydere) gjør det bra i Oslo-området. Nært 200.000 kr i skatt per innbygger, jf tabell. 

I den ekstremt produktive (og heldige) Vestlandsregionen med Rogaland i tet, har en tredobling av oljeprisen det siste 10-året har gjort sin virkning. Høyere inntekter i næringslivet, medfører høyere lønn for innbyggerne, og mer skatt til det offentlige. Skatt per innbygger på 152.000 kr i 2012, i gjennomsnitt. Vest-Agder vokser mest fra 2008.

Tilflyttingen har vært sterk og det er mindre offentlig sektor enn i andre deler av Norge. I Finnmark er det lavere skatt, som er en faktor som forklarer noe.

Det er tøffere tider for Hedmark og Oppland enn for 20 år siden. Skog og landbruk, med tilknyttet industri har det vanskeligere. Mange unge er dratt til storbyene for å studere, drikke cafe latte og leve urbant.

Kanskje er disse velgerne fra rødgrønne politiske regioner blitt til blå velgere i byene?

Det er nok litt det samme i Telemark og Østfold, selv om regionene er mer preget av tidligere industrisamfunn.



* Trykk for å se tall bedre!

Høytrykk på Vestlandet?

I siste nummer av Byggeindustrien beskriver de næringsområdet Forus, i grenseland mellom Stavanger, Sola og Sandnes, som landets eventyr på verdiskaping. Total omsetning til selskaper med hovedkontor på Forus skal ligge på 1104 milliarder kroner i 2011! Statoil med 8500 kontorplasser er der. Exxon, BP og Aibel er i nabolaget.

Shopping-senteret der borte tar vel snart igjen Sandvika Storsenter i Bærum? Og leilighetetsprisene har steget noe helt ekstremt.

Jeg har på følelsen at den Porche Cayenne med tilhenger grus, som Hans Olav Brenner (Nrk) traff på i nyrike Sandnes ikke er alene.

Men inntil videre skapes bank-finans-, bolig-utleie og byråkratkroner, fortsatt raskest og best innenfor Ring 3 i Oslo.

 

PS: "Subsea valley" er en klynge fra Oslo, gjennom Bærum og Asker til Kongsberg som driver med stor verdiskaping a la Vestlandet tett på storbyen.

Sjekk SSB-tall her http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fylkesfordelt-nasjonalregnskap-2010-verdiskapingen-i-oslo-og-rogaland-paa-topp-2013-2



KRFs manglende tro på Handlingsregel og Gordon Gekko

Norge går til valg 9.september og de politiske partiene er på hugget. Det er spennende tider for Oljestaten Norge.

 

Handlingsregelen er i spill ved KRFs tro på også andre makter. Både Regjering og opposisjon satser mer enn noensinne på samferdsel.

AP er redd for at Gordon Gekko og Wall Street tar over styringen i Norge.

Og alle partier vil fornye helse- og eldreomsorgen med tekno-løsninger og frivillige hender!

Videre skaper boligbehov og arbeidsinnvandring en ny virkelighet som politikerne naturlig nok strever mer med.

Statsfinansene er solide. En ny regjering har alle forutsetninger til å utøve god økonomisk politikk mot 2020.

I neste Stortingsperiode er det viktig å se på forbedringer. Det er på tide med nytenkning innen den mest konservative av alle disipliner, nemlig handlingsregelen og behandlingen av statsbudsjettet. Flere fagmiljøer i Norge bør se utfordringer med finanspolitisk styring og norsk modell i dag.

For over 100 år siden uttalte Johan Sverdrup (V) om Stortinget at All makt er samlet i denne sal. Slik er det ikke i 2013. Det er grunn til å være stolt av vår demokratiske tradisjon, men det er stor makt i embetsverket. Kombinasjonen av flertallsregjering og sterk statsadministrasjon kan i ytterste konsekvens holde mindretallet nede. Størst konsentrasjon av makt ligger nok i det Kongelige finansdepartementet.

Stortingsrepresentanten Hambro sa i 1947 om det første nasjonalbudsjettet: 'uro over den skare av unge, høyt intelligente cand.oecon'er som slippes løs på et vergeløst samfunn'. Er det fortsatt slik?

Opposisjonspartiene kan selvsagt fremlegge egne analyser og anslag på virkninger. Men fra min egen erfaring fra finansrådgiverrollen på Stortinget, er det ganske opplagt at tilgjengelig tid og ressurser gir sittende Regjering en betydelig fordel.

Uavhengig vakthund trengs i verdens rikeste land

Norsk økonomi er relativt veldrevet i forhold til andre land, men mye makt er konsentrert. I en rik oljeøkonomi er det spesielt viktig å ha demokratisk balanse. I Sverige har de Finanspolitiska rådet og i Danmark de 'vise menn', som sikrer en evaluering av finanspolitikken. Der må embetsverket godta mer åpenhet om bakgrunn for prioriteringer. Vi bør opprette et uavhengig råd som ser finansdepartementet i kortene. Det er klokt for å hindre at styrende politikere og embetsverket kan gjøre nærmest hva de vil på bakrommet. Eller at mistanken om dette oppstår i andre fagmiljøer. Sigbjørn Johnsens 'Modellutvalg' er en nyttig eksersis, men ikke det samme som et helt uavhengig råd.

Utfordre forutsetninger bak:

  • Skatt, utdanning og samferdsel: Hvor mye penger er det fornuftig å bruke?
  • Investeringer vs konsum: Hvilke virkninger får ulike budsjettposter på presset i økonomien?
  • Hvilke avveininger gjøres ved presentasjon av Handlingsregelen?



Åpenheten fra Finansdepartementet har økt de siste årene, og det er bra! De har forsøkt å forklare varige, strukturelle skatter, som er en viktig grunnsten for fasiten i Handlingsregelen.

Vi trenger et dyktig finansdepartement for å stanse køen av gode formål som alltid haster noe veldig. Samtidig må vi som nasjon sikre at synspunkter fra flere hold kan balansere ut definisjonsmakten.

Et velfungerende demokrati kan ikke leve med at nesten all makt er samlet i det kongelige finansdepartementet. Eller hva mener politikerne våre?

Eldrehjelpen kommer ikke før i 2020?

Det er valgår og Regjeringen produserer en rekke Stortingsmeldinger som varsler nye, gjennomtenkte løsninger på samfunnsutfordringer.

Våre folkevalgte og deres rådgiverkorps vet ihvertfall hva de skal svare når "På nattbordet" redaksjonen til DN ringer. "Morgendagens Omsorg" fra helseminister Gahr Støre eller den noe tyngre "Nasjonal Transportplan" fra Marit Arnstad.

Den første handler om hvordan frivillige og pårørende skal hjelpe sine eldre med ny teknologi, innovasjon og bedre bruk av 1000-vis med varme hender. En virkelig thriller om helse-Norge mot 2030.  

Nr. 2 er enhver transportpolitikers Bibel, og teksten (planer og prioriteringer) tolkes ulikt av menigheten rundt E39 på vestlandet og E18 i Asker og Bærum. Det er et tankekors at norske bilister og kjøretøy legger igjen drøyt 50 mrd kroner til statskassen hvert år i drivstoff og bilavgifter, og at en 10-årig transportplan - eller ønskeliste - er beregnet til drøyt 500 mrd kroner. De går inn for øremerking av inntekter, sånn cirka.  



Tekno-omsorg bør skje raskere. 

Rundt en halv million mennesker jobber innen helse- og omsorg i dag. Ca 1/5 av alle ansatte, nesten 1/3 av kvinner jobber i disse sektorene. SSB spår mangel på ca 76.000 ansatte om 20 år. Hvordan skal vi løse dette? Styre verneplikt inn mot omsorgssektoren, hente ansatte fra utlandet eller øke lønningene i sektoren? Mer velferdsteknologi er uansett viktig for fremtiden... 

For hvert år i neste 12 årsperiode vil Norge oppleve 21.000 flere over 67 år!


En gedigen generasjon av 68'ere er i ferd med å bli senioransatte, aktive golfspillere eller utgifter på helsebudsjettet. Samtidig er generasjonen foran langt mindre pga lave fødselskull på 1930-tallet og til 1945.

Det betyr at politikerne i Norge bør benytte "pausen" frem til 2020 i eldrebølgen veldig godt!

Spør dere meg, så kan de legge opp til langt mer bruk av velferdsteknologi for å utnytte ressursene bedre, hindre at demente går seg bort og spare helsearbeidere for tunge løft.

En bekymring er at slike satsinger på en Stortingsmelding ikke er veldig forpiktende, særlig når det står slik på slutten av meldingen:

" Regjeringen kommer tilbake til de ulike programmer og tiltak i det enkelte års statsbudsjett, og det tas forbehold om at de vil bli gjennomført når det er budsjettmessig dekning.

Det presiseres at det ikke legges opp til tiltak som vil endre ansvarsdelingen mellom stat og kommune. "

Alle gode intensjoner og fine forslag kan bli en realitet, men det tar tid. NHO hadde følgende kommentar; "Vi skulle likevel gjerne sett at stortingsmeldingen var mer konkret og forpliktende på tiltakssiden ? særlig på det som gjelder markedsmessige forhold."

Fig; Eldrebølgen kommer snikende...

 

Sakte fart tilpasset de minste kommuner?

Jeg er litt skeptisk til at innovasjon vil skje gjennom saktegående prosesser og være tilpasset de minste kommuner vi har i landet her. Det er faktisk mange kommuner med under 1500 innbyggere. Mer enn 150 kommuner har under 3.000 innbyggere, og ikke alle kan bli høykompetanse-miljø for ny teknologi. Kunne det vært fornuftig å gjennomføre en kommunereform for å styrke miljøene som skal drive innovasjon?  

Men dette er ikke så enkelt å lansere i en melding fra en SP-regjering.

NyAnalyse har gjort et stykke arbeid for Telenor og Huseiernes landsforbund, hvor vi finner at potensialet er stort for frigjøring av ressurser. Både eldrekollektiv, omsorgsboliger og velferdsteknologi vil komme til å bli vanligere i årene fremover. Les mer http://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/teknologi.jsp

  • Pleie og omsorg er den største av de kommunale sektorene, mer enn hver fjerde krone i kommunene går til disse tjenestene.
  • Kostnadsveksten i pleie- og omsorgssektoren vil bli sterk i fremtiden. Estimater viser opp mot en dobling av kostnadene frem til 2050.

Meldingen om "Morgendagens Omsorg" forsøker å beskrive hvor vi skal om 10-20 år, og det klarer de bra på flere områder. Men vi bør være mer utålmodige og få næringslivet tydeligere inn på innovasjonsarenaen.

De beste på innovasjon er nok markedsaktører som kan teknologi, men dialogen med brukere og kommuner er ekstremt viktig.

Rgjeringen skriver i meldingen:

"Et aktivt næringsliv som deltar i utformingen av løsningene på kommunenes utviklingsbehov vil bidra til bedre, tryggere og mer effektive tjenester, og til å skape positive ringvirkninger i næringslivet. Det vil derfor bli lagt til rette for en politikk som:

  • utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet.

Regjeringen er opptatt av at utviklingen ikke skal føre til økt skjevfordeling i befolkningens tilgang til helse- og velferdstjenester, men en del av de praktiske og mer servicepregede tjenestene vil bli produsert av andre og levert både gjennom kommunen og på individmarkedet. Dette innebærer en politikk der regjeringen mener at kommunene selv, sammen med ideelle organisasjoner, bør drive langtids institusjonsplasser og grunnleggende helse- og omsorgstjenester.

Samtidig vil næringslivet stå for en rekke underleveranser til kommunen. Dette kan for eksempel gjelde både bygningsmasse, teknologi og boliger."

Det betyr nok at innovasjon, gode ideer og markedskrefter skal styres og samkjøres i lang, lang tid fremover. Men det er helt tydelig at politikere i Norge har noe bra på gang, senest i 2020!

 

Les hva de gjør i Stjørdal http://www.telenor.no/Images/Sandvik_tcm52-210250.pdf

I Asker er det saker på gang for fremtidens eldrekollektiv på bondegård, som skal gi aktive og friske eldre http://www.budstikka.no/nyheter/vil-apne-garden-for-pensjonister-1.7856084

Ha en riktig fin uke! 



Barn av oljestaten Norge

Vi er alle barn av oljestaten Norge.   

Ofte kalt Verdens rikeste land eller muligens eneste Kuwait-økonomi i Norden. Derfor er det viktig å se på ulike fakta og konsekvenser som følger av vår "nye rikdom". Bloggen skal forsøke å forenkle og forklare om nordmenn og norsk økonomi, frem mot valget 9.september. 

Lucky strike...

Norge fant olje lille julaften 1969 på Ekofisk-feltet i Nordsjøen og det ga grunnlag for rikdommen for generasjoner fremover. Samme året ble undertegnede født uten å vite hvilken suksess oljelandet skulle få økonomisk sett de neste 40 årene.

I Oljemeldingen fra 1973/1974 ble det anslått at inntektene fra petroleumsvirksomheten kunne utgjøre like mye som inntekter fra Tobakksavgiften, i dag ca 7,5 mrd kroner. Prognoser for fremtiden er ikke enkelt. Fasit i dag er 400 milliarder i årlige inntekter i Statsbudsjettet for 2013.

The winner takes it all 

Sverige var fjerde rikeste land i verden rundt 1970, men falt tilbake til 14.plass under krisen på tidlig 90-tallet. Frem til 1970 lå norsk produksjon (BNP per innbygger) omtrent 20 prosent bak Sverige. I 1992 gikk Norge forbi Sverige, og for året 2006 lå BNP per innbygger 50 % høyere enn hos svenskene. 

Oljen har medvirket til at Norge har gått fra lillebror til storebror i rankeringen av økonomiene rundt oss. På toppen av dette kommer resultatene i skisporet i de siste VM og OL.

Vi står kanskje i fare for å bli bortskjemte og litt høye på pæra?

The next Supermodel?

Som tidsskriftet 'The Economist' uttalte i spesialutgaven om de nordiske land, The next Supermodel:

" If you had to be reborn anywhere in the world as a person with average talents and income, you would want to be a Viking

  
Bilde: "Den første olje" utstilt på Oljemuseet i Stavanger.

Fakta om oljestaten 

  • Pensjonsfondet har firedoblet seg fra 1.000 til 4.000 milliarder kroner siden 2004.
  • Oljesektoren utgjør rundt 1/4 av verdiskapingen (BNP) i norsk økonomi.
  • Olje- og gasseksporten var 560 mrd kroner i 2011 og utgjorde rundt halvparten av samlet eksport.
  • SSB anlår at investeringer til olje- og gassvirksomhet for 2013 blir rundt 200 milliarder kroner, som ligger ca 13 milliarder høyere enn i 2012.

  

 Et frontfag under oljepress. Vår oljeavhengighet har økt det siste tiåret. Verdens energibehov, særlig Kina-virkninger, har gitt Norge tidenes vekst i rikdom som lønns-, forbruks- og boligfest. Bedrifter innen oljeklyngen har fått fantastiske muligheter som har gjort det mulig å betale lønninger på adm.dir nivå "på land" for en større andel av de ansatte. Annen eksportindustri har møtt motbakker som Finanskrise, høye lønninger og sterk krone. Det gir regionale "sjokk" avhengig av næringsstrukturen lokalt. 

Kvinner i arbeid. En økende arbeidsinnsats fra kvinner har gått hånd i hånd med veksten i økonomien, men dermed en klar nedgang i arbeidstiden per sysselsatt. Store investeringer i lange foreldrepermisjoner, nye barnehager og kontantstøtte har gjort familiene mer verdiskapende, men også mer avhengige av Oljestaten.

1/3 offentlig sysselsatte. Utbyggingen av offentlig sektor gjennom alt fra helse/sosial-tjenester, undervisning samt departementer og direktorater har delvis sin forklaring i Oljestatens fremvekst. Vi har hatt råd til det og en tredjedel av timeverkene utføres i offentlig sektor (kilde Ø.Olsen, S.Strøm, samfunnsøkonomen nr6/2012).

Vinner fritidslinja over arbeidslinja? En rikere befolkning vil ønske seg mer fritid som en del av velstandsøkningen. Men hvilke grep kan norske politikere gjøre for å holde arbeidslinja og verdiskapingen høy fremover?

Denne bloggen skal forsøke å gi noen synspunkter på hvordan AS Norge vil møte fremtidens utfordringer, og hvilke vanskelige valg politikerne i verdens rikeste land strever med! Det blir ingen fasitsvar, men et ønske om å ta opp viktige problemstillinger i valgåret 2013.

Håper dere vil følge med på en reise, ofteste med tall, gjennom Oljestaten Norge?

**

Om blogger Terje Strøm

Daglig leder og sjeføkonom i NyAnalyse, som i over 3 år har jobbet med fakta, foredrag og utredning i markedet for samfunnsanalyser. Se nyanalyse.no

Tidligere makroøkonom i NHO, konsulent i Statistisk sentralbyrå og økonomisk rådgiver (les kalkulator) for Høyres finansfraksjon på Stortinget.

En ganske optimistisk samfunnsøkonom som elsker å jobbe med tall og fakta! epost terje@nyanalyse.no