hits

april 2014

Påskekrim: Kostbare møter i verdens rikeste land

Er den norske ledelsesmodellen effektiv eller helt på jordet?

I Dagens Næringsliv 14.april omtales hva norske ledere bruker arbeidstiden på, og det er mange og lange møter. Ny artikkel 21.april http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2014/04/21/-unyttige-ledermter-koster-11-milliarder

Hele 54% av tiden til norske ledere går til interne og eksterne møter, ifølge undersøkelsen til Company Pulse.

Tenk på det mens du nyter påskesolen - hvor mange timer går med til diskusjoner uten konklusjoner? 

 

Kanskje det enkleste effektiviseringsgrepet i Norge er å redusere møtefrekvens og lengde på møtene? 



Faresignal for den norske ledermodellen?

Norske ledere i offentlig og privat sektor bruker altfor mye tid på unyttige møter. Er vi blitt for redd til å ta avgjørelser?

Det er sløsing av viktig tid, og det går utover enten kvalitet på tjenester, verdiskaping eller oppfølging av de ansatte. Noen effekter kan vi regne på, andre ikke:

Case i offentlig sektor: 41.000 offentlige lederes møter koster rundt 15 milliarder kroner årlig. Hvis 17 % av tiden er unyttig tidsbruk, slik lederne svarer i undersøkelsen, blir denne kostnaden på 2,5 mrd kroner årlig. For unødvendige møter! 

Da har jeg benyttet en lederlønn i det offentlige på 650-700.000 kr, som selvsagt varierer fra sektor til sektor.

-          Kan det være slik at den norske ledermodellen er blitt for konsensus-preget, at alle skal bli hørt om alle beslutninger?

-          Er det stadige maktkamper mellom ledere og fagpersoner som stjeler tid fra arbeidsoppgavene?

Dette bør sikkert Jørn Rattsø og Produktivitetskommisjonen utrede videre - og finne smarte incentiver til bedre møtekultur.

For vi kan vel ikke forby ledere i Norge å ha mer enn 1-2 møter per dag, eller?



Forandringsledere = Neste generasjons bedriftsledere

I NyAnalyse tror vi fortsatt på smartere løsninger i verdens rikeste land.

Vi tror på forandringer nedenfra, vi tror på motmakt og vi tror ikke at det kongelige Finansdepartement alltid har fasiten.

Vi snakker oftest om kriser, utfordringer for velferdsstaten som eldrebølgen og drop out i skolen. Det er viktig og enhver samfunnsøkonom må være "litt" bekymret. 

Men burde vi egentlig legge mer vekt på suksesshistorier og lære av de beste? 

For 4,5 år siden startet Andreas Ringen og jeg selskapet NyAnalyse. Vi forenkler og forklarer samfunnet sammen med våre dyktige kolleger.

Ifølge SSB er det kun 3 av 10 bedrifter som overlever 5 år. Derfor er vi skikkelig stolt av vår "stayerevne" og fremgang de siste årene.

Vi startet som mange andre grundere uten noe konkret kundeprosjekt, og ventet på køen av kunder utenfor Lysaker-kontoret. Den kom aldri.

Så fikk vi napp i Sør-Odal kommune, hvor de borgerlige hadde ambisjoner om makt etter 100 år i opposisjon. Sammen for Hedmark ble slagordet for Hedmark fylkeskommune (H-V-Krf-Frp -PP), hvor vi lagde 4 årsplaner.

Heldigvis utvidet kundegrunnlaget seg videre til Telenor og Virke (velferdsteknologi og produktivitet), Selvaag Bolig (demografi og inntekter), Huseiernes Landsforbund med boligrapporter, Bedriftsforbundet, NHO Service med kommuneutredning mfl. Takk for modige valg i den viktige grunderfasen vår!

 

Akademiker-gründere?

I Aftenposten tok Elling Aarflot opp "hvorfor alle må ta høyere utdanning"? Det er ett tankekors at for mange jobber i offentlig sektor, og dette fordi at innovasjonen ofte utløses ved konkurranse.

Med det rette fokus kan private løsninger bidra i offentlig sektor, og kommune-Norge! Den norske modellen skaper vinnere, men også tapere. Det tryggeste er å ta høyere utdanning. Og statlig sektor kaller på mange trygghetssøkende.

Jeg mener vi trenger flere akademiske entreprenører, og da tenker jeg ikke på ingeniører egentlig.

Det er fantastiske muligheter til å forandre verden med kunnskap, erfaring og vilje til nytenking.  

Vi bygget opp et Byråkratibarometer som forsøker å måle byråkrati i norske kommuner.

  

Fornyelse, innovasjon og politiske muligheter

Det unike med NyAnalyse-teamet er at vi forstår samfunnsendringene, kan tallene og er innovative. Vi tror på økonomiske incentiver, men ser også fremtiden i sosiale entreprenører.

Vi lever med endring, og forandrer for å sikre bedre løsninger i samfunnet. Det gir på sikt lønnsomhet for kundene og vår bedrift.  

Det er heldigvis mange som vil bidra til å forandre Norge, og dyktige folk ønsker å jobbe med teamet vi har bygget opp.

En for statisk politikk-utvikling er farlig for et nyrikt samfunn.

Vårt konkurransefortrinn i Norge er egentlig ikke oljerikdommen. Det er "menneskene, modellen og lyst på verdiskaping".

 

Neste generasjons ledere tenker annerledes

Du ser det hver dag på sosiale medier. Mange har kloke og innovative ideer. Men alle aktører kan ikke kjøpe dyr kommunikasjon.

En utfordring er tankesettet - våre modeller.

Flere og flere av våre kunder ser at "samfunnsrollen" er viktig for å tiltrekke de beste hodene, og for å sikre fornøyde kunder. Men også fordi LEDERNE VIL MER enn inntjening og profitt.

Derfor tror jeg at verdens rikeste land kan få til en slik endring. Toppledere i norske bedrifter: Tenk nytt - og dere vil bidra i samfunnet. 

Jeg er ikke bekymret for Norge. Vi har en ny generasjon "myke og smarte" ledere som vil det beste.

I politikken ser man fire år, i private bedrifter ser man til neste kvartalsrapport, sies det. Denne sannheten er under press fra " de mange små". 

Et typisk kjennetegn for en gründer er stahet og - overdreven - tro på egne ferdigheter.

I NyAnalyse er vi kanskje alle gründere!

Det har gått 4,5 år siden oppstart og vi er her fremdeles, like sta som før - og litt klokere av både motstand og suksess.  

Synkronsvømming i bankmarkedet!

 DnB og Nordea satte ned renten 3.april 2014. Det kan bety en ny oppgang på 5 % i boligmarkedet!

 Boligprisene steg videre i mars. De nye boligpristallene som kom 3.april viser at boligmarkedet er friskmeldt etter en svært usikker høst. En vekst på 1,4 prosent fra februar til mars er veldig oppløftende. Det betyr nok ikke at årsveksten kommer tilbake til 8 prosent, men det kan bli 4-5 prosent opp i 2014!

 Vi ser selvsagt regionale forskjeller for boligprisene. Oppgangen er litt mindre på leiligheter i Oslo, Stavanger og Kristiansand hvor tilbudet av nye boliger har tatt seg opp kraftig. I Tromsø fortsetter boligprisene oppover, mens det nå er mer positivt for Bergen og Trondheim.

 Dårlig stemning. Psykologien har drevet markedet noe nedover. Media har vært veldig opptatt av utenlandske eksperter som har sterke meninger om boligmarkedet her hjemme. Innstrammingen av egenkapitalkravet i 2011 fra 10 til 15 prosent fra Finanstilsynet har også bidratt negativt.

 At boligene i gjennomsnitt ligger 0,4 prosent lavere enn for 1 år siden er en suksess. Jeg tenker mange husholdninger puster lettet ut. Mulig gevinst er tilbake i "top of mind". De store byggentreprenørene virker positive, og det er viktig for at ikke tilbudet bråbremser. Dette betyr faktisk at boligmarkedet har tatt et steg mot mer positivt terreng.

 Siv Jensens beslutning. Finansministeren har bestemt at bankene bør være mer fleksible i forhold til egenkapitalkravet på 15 prosent. Jeg tror at det blir stående, og dermed kan klasseskillet øke i Norge. Særlig viktig blir det med bidraget fra foreldrene. Verden er urettferdig. På boligmarkedet er det blitt enda tydeligere forskjeller.

 - Etter tider med økende boligpriser og skjerpede retningslinjer, har det blitt vanskeligere å få boliglån. Derfor har jeg signalisert at jeg ønsker en mer fleksibel praktisering av lånereglene enn det mekaniske 15 prosentkravet, sa finansministeren i februar i år. I brevet til Finanstilsynet 6.februar skriver man: "...departementets syn at for førstegangs låntakere med tilfredsstillende betjeningsevne, bevist spareatferd og beskyttelse mot renteøkning f.eks. i form av rentebinding på lengre sikt, vil en lavere egenkapitalgrad, ned mot 10 pst., kunne være forsvarlig".

Dette signalet sammen med rentenedgangen til Nordea, DNB og Storebrand kan faktisk være godt nytt for boligsalget og prisene i månedene fremover.

 Boble eller ikke boble?

 Det har vært en diskusjon siden i fjor om er bygget opp en boligboble  i Norge. Flere internasjonale eksperter, sist nobelprisvinner Paul Krugman fra USA, mener boligprisene  er sterkt overvurderte. Jeg er ikke enig i dette, og mine argumenter er kort omtalt under.  

Seniorbølgen låner mer. Det har skjedd en stor holdningsendring for unge, eldre i 60- og 70-årene. De har ikke nødvendigvis noe mål om å forlate livet gjeldfrie, og mange flere tar opp mer lån i voksen alder. Ofte skjer det med pant i boligen. Gruppen over 55 år står for ca 1/4 av samlet gjeld i befolkningen og deres lånevekst er dobbelt så høy som snittet. Det gjør sammenlikningen med 1990-tallet på gjeldsgrad i husholdningene litt misvisende. Det er i følge SSB drøyt 7 prosent av husholdningene som har over 4 gangen inntekt i samlet gjeld. Det skal ikke medføre kollaps i hele boligmarkedet og landets økonomi.

Jeg tror utenlandske synsere og Finanstilsynet ser bort fra viktige forhold som endret demografi, solide statsfinanser og brede velferdsordninger i sin risikovurdering.

Viktige momenter som kan redusere faren for boligkrakk i Norge er:

Solide statsfinanser og tryggheten for velferdsordningene forklarer gjeldsoppbyggingen i Norge. Pensjonsfondet er ca 5.100 milliarder eller 1 million kroner per nordmann. Det er en økonomisk buffer som ingen andre land i verden har som verktøykasse i krisetider.

  • Høy grad av inntektssikring med ordninger som full lønn i ett år ved sykdom, krav på arbeidsledighets- og uføretrygd hindrer kraftige reduksjoner i kjøpekraft for store grupper slik man ser i andre land.

  • Moderate finanskrisevirkninger. Den nære historie med Finanskrisens virkninger på Norge tilsier at vi er godt rustet til å motvirke høy, langvarig arbeidsledighet. På den måten er norske husholdninger og boliglån i stor grad skjermet. 

  • Inflasjonsmål og lave renter. Ved forrige bankkrise på 90-tallet hadde Norge et annet rente- og valutakursregime som gjorde at sentralbanken satte opp rentene for å forsvare valutakursen. I dag vil eventuelle nedgangstider og økende ledighet motvirkes av betydelige rentekutt fra Norges Bank.

 Uansett hva som skjer fremover, kan ingen garantere skyhøye gevinster fra boliginvesteringen. Det kan skje uventede sjokk fra utlandet som påvirker oljeprisen og våre særnorske fortrinn. Jeg mener folk bør kjøpe den boligen de trenger og tenke seg om før de låner over pipa.

På den annen side er det ikke fornuftig å vente på billige boliger rundt storbyene. Det er ikke sikkert norske boliger noensinne kommer på billigsalg.

Nå går skattene ned, arveavgiften er fjernet, lønnsoppgjøret kommer på 3,5 % og konkurransen om bankkundene er økende.

Jeg digger konkurranse - det gjør det mulig å hente inn bedre lånemuligheter til bedre pris.

At bankene plutselig konkurrerer mer etter at Konkurransetilsynet har varslet at de skal se på konkurransen i boliglånsmarkedet er artig.

Norske banker driver synkronsvømming på laveste nivå, og jeg takker Erna, LO, Forbrukerrådet og Huseiernes LF for sitt engasjement!