hits

april 2017

Mennesker viktigere enn teknologi og Kina

Vår verden er ikke lenger stabil.

Virkninger fra globalisering og raske teknologiskift utfordrer både den menneskelige og politiske fornuften. Det rasjonelle i næringslivets og elitenes agenda bør møtes av sunn skepsis hos innbyggere og ansatte. I den nye verden er ikke effektivitet og konkurranse alfa omega på mellomlang sikt. Jeg er helt overbevist om at en overdose med globalisering, digitalisering og robotisering vil gi oss større nasjonalpolitiske utfordringer enn på svært lenge. Å verne om den menneskelige og kollektive fornuft vil helt sikkert prege partiprogrammene til både høyre- og venstresiden. I Norge er det spesielt nærliggende siden det er Stortingsvalg i september. Derfor er det viktig at ikke Erna settes tilbake av Kina-syndromet i møte med vanlige velgere.

Når små, åpne handelsnasjoner som Norge og de nordiske land har opplevd en god utvikling de siste 10-15 årene som følge av globalisering, skyldes det i stor grad fordi man klarer å kombinere markedets "animal spirit" og en relativt riktig fordeling av godene. Med Kinas inntreden i handelen (WTO-medlem fra 2001) endret markedsplassen seg radikalt. På ryggen av Kina har Norge som energi- og råvarerikt land tjent svært mye. Baksiden av medaljen for alle de land som ble direkte utkonkurrert i Europa, etter hvert USA, er noe økonomer burde snakket om langt tidligere. Det er nettopp dette som skapte Brexit- og Trump-bølgene. Det kan også gi en svært nasjonalt orientert fransk regjering. Hvis noen er overrasket over det, er det fordi vi har levd i vår egen lille Nordiske boble.

Figuren under viser hvordan Sverige og Tyskland fortsatt er våre viktigste eksportland, men at UK sakker etter - og Kina drar på skikkelig. Og det i en periode hvor handel med Kina lå delvis nede i siste 5 årsperiode. Dette forklarer enkelt hvorfor Erna og næringslivets elite har besøkt Kina. Det er rett og slett stedet på jord med størst business-potensial. Jeg vil helst ha Erna tilbake i den trauste norske valgkampen, hvor velgerne befinner seg. En stor Kina-avtale gir intet valgskred utenom for enkelte i direktørsjiktet eller den statsvitenskaplige eliten. 



Etter dotcom og globalisering...

Digitaliseringen og fokus på høy produktivitetsvekst i Norge og verden for øvrig følger et mantra om effektivt varebytte og læring mellom nasjoner. Det skal bake kaken større, og sikre flere land en god velferd. Fantastisk viktige mål, og som oftest i tråd med samfunnsøkonomiske lærebøker. På den annen side er det også samfunnskostnader hvis roboter og internasjonale konsern får for mye makt i en ustabil verden. Bill Gates har fremmet tanken om en skatt på roboter. Ja, kunne det vært rettferdig med en variant av arbeidsgiveravgift på roboter som åpenbart overtar oppgaver fra ansatte som mister jobben. På den måten ville incentivet til bedrifter gå noe mindre i retning av maskiner? Eller burde vi fjerne arbeidsgiveravgift på ansatte, da det er en straff for å ha mennesker jobbende i bedriften? Jeg ser motforestillinger, men det er viktig å være åpen for nye tanker.

Mine erfaringer fra dotcom i perioden 1999-2001 har gitt meg en god magefølelse på hypedrevet salg i et samfunn. Det er ingen tvil om at vi lever slik jeg solgte "real-time, online marketing" i år 2000. På den annen side tok det over 10 år å sikre fornuftige og trygge IKT-leveranser, og koblinger av data er fortsatt problematisk. Det kan være personvern, datasikkerhet eller landets sikkerhet som bremser utbredelsen. 

Mitt poeng er: vær skeptisk til løftene fra både internasjonale konsern og konsulenter med fancy titler. Mye er markedets evige runddans, og selv om alt er mer modent i dag, så er det ingen quick fix. Samtidig må vi utnytte god teknologi innen helse og til hjelp for omsorgen.

Vi, som tilhører en type elite, og jeg traff mange under Finans Norges og Forskningsrådets konferanser sist uke, kan ikke enøyd forfølge de enkle salgstriksene lenger. Det er fortsatt noen dyktige mennesker som bør treffes og diskutere fordeler og ulemper i samme rom. Det er kun gjennom en klok og helhetlig vurdering at vi kan videreutvikle våre lokalsamfunn. 

Snakk til folk og småbedrifter

At nasjonal politikk overtar noe av fokuset i USA og Europa etter 15 år med global revolusjon kombinert med digitalisering, er ikke merkelig. Det er slik et demokrati skal fungere. Hvis ikke velferden tilfaller de aller fleste, er ikke modellen levedyktig over tid.

På mange måter vil jeg advare Erna og Jonas mot å snakke for mye om digitalisering, Kina og Trump.

Jeg tror vanlige folk vil høre om skole, livslang læring, småbedrifter og politiet. Så har det selvfølgelig mye indirekte betydning hva som skjer i verden rundt oss.

**

http://knowledge.insead.edu/economics-finance/the-end-of-globalisation-5046

https://www.dn.no/nyheter/2017/04/12/0537/Utenriks/trump-ultimatum-til-kinas-president

https://www.regjeringen.no/contentassets/aefd9d12738d43078cbc647448bbeca1/no/pdfs/stm201620170029000dddpdfs.pdf

 

Norge mot 2060: Til helvete på første klasse?

Hvordan går det med gamle Norge mot 2030, og mot 2060?

  • Blir vi fattige her på berget? Nei.
  • Forsvinner alle oljeinntektene våre? Nei.
  • Blir det svært mange flere eldre? Ja. 



Hvert fjerde år kommer Perspektivmeldingen fra sittende regjering, og legger en klam hånd over alle lykkelige kortsikts-optimister. Det er på mange måter de ansvarliges bibel, og finansdepartementets 6 bud for å sikre statsfinansene i fremtiden. 

Budene kan oppsummeres slik:  

  1. Norge har vært heldige og dyktige; oljen har gjort oss svært rike - men nå blir det verre.
  2. Ansatte i Norge jobbe mer (heltid kvinner og innvandrere) og lenger, dvs utsette pensjonsalderen. 
  3. Offentlig sektor bli mer effektiv og kan ikke (lenger) vokse inn i himmelen.
  4. Oljesektoren og høy produktivitet har gitt oss mye gratis, og derfor er velferden høy. 
  5. Vi lever av hverandres arbeid, men noen jobber mer enn andre!
  6. Hvis vi velger å jobbe mindre, vil egenandeler eller skatter måte øke betydelig.

Jeg er enig i svært mye av analysen fra Finansdepartementet om at en stor eldrebølge, særlig fra 2025, og en mer usikker oljeinntekt - betyr at vi er en mer normal økonomi. Vi må selvsagt få til mer med mindre, og satse videre på forskning, næringsliv og driftige mennesker i landet vårt. Det er jeg helt sikker på at vi kan klare. Sammen for Norge, er egentlig et ganske fint slagord.

Deja Vu: Vegringsalternativet til Holden I og tidligere meldinger.

Det har hele tiden vært slik at våre kjære ansvarlige samfunnsøkonomer, vil advare mot pengebruk og for høy lønnsvekst. Alle vet jo at dette er for å sikre mot uforsvarlig pengebruk og lite prioriteringer hos den politiske eliten. På den annen side har hver formaning om enorme problemer, hvis vi ikke strammer inn eller bremser lønnsveksten, fått noen utfordringer i møte med virkeligheten. Da jeg begynte i NHO etter Dot.com i 2002, var det Vegringsalternativet fra Holden I man skremte med. Gjør vi ikke noe nå, sprekker velferferdsstaten osv. Deretter var min sjef Tor Steig med i Holden II som fant "perfekt" kronekurs på 8,30 kroner, og der var formaningene høye og mørke om at lønnsveksten måtte ned etter flere fete år. 

Så når det kommer en melding som sier det er skikkelig vanskelig i fremtiden, er det viktig å kvalitetssikre prognoser og tall. Med 7600 milliarder på oljefondet, halvparten av olje- og gassressurser fortsatt nede i bakken og andre naturressurser som sjømat, mineraler, vannkraft, fjell og fjorder samt en svært høyt utdannet befolkning, er det lov å være optimist fortsatt. 

Når det gjelder eldrebølgen, så kan jeg også trøste med følgende: Norske pensjonister leverer 25 milliarder i form av uformelt frivillig arbeid (NyAnalyse for Statens seniorråd, 2017), og yrkesdeltagelsen er nesten høyest i Europa blant seniorgruppene.

Finansdepartementets misjon?

Alle vet at Norge har gått steinbra fra 2003 til 2014, og inngangen på oljefondet er enormt mye høyere enn forventet i 2001 og 2010 for den saks skyld. Arbeidsledigheten ble aldri veldig høy under finanskrisen, og yrkesdeltakelsen gjennom Pensjonsreformen er vellykket. Prognosene viser da også at selv om oljeprisen har falt fra 100 dollar til 50 dollar i perioden 2014 til i dag, så er det langsiktige problemet for statsfinansene omtrent som i forrige PM. Eller er de det?

Årsakene kan i tilfelle være: 

  • I forrige PM var ikke en svært positiv trend med pensjonsreform-virkninger inkl. i referansebanen. Den er tatt inn i siste PM2017, og gir selvsagt positiv effekt på statsfinanser nå.
  • Oljepris på lang sikt er omtrent den samme i begge PM'er (500-550 kr per fat)
  • Produktivitetsveksten er justert noe ned til 1,5 % på lang sikt.
  • Det er mulig "innvandrer-regnskapet" og svakere yrkesandel gir noe høyere kostnader på sikt.

Men aller viktigst er kanskje en ny metode for beregning av "gapet" mellom inntekter og utgifter. Den er ganske smart, og man må være ekspert på PM for å finne roten til hele prognosen. 

I forrige PM var det 6,1% underdekning i 2060 (som % av trend-BNP), og i den nye PM17 er det 5,1% fra 2030-2060. 

Men stopp en halv: I den nyeste er det perioden 2030-2060 som sier at underdekningen er stor, og vi må sette inn tiltak ASAP. For i perioden 2017-2030 går ting helt smooth, steady state, så lenge prognosene holder!

Når jeg går tilbake og ser på forrige PM, ser jeg at vi har handlingsrom frem til 2026, da 1946-kullet fyller 80 år. Deretter kommer oppoverbakken. Det er også budskapet i den nye meldingen, men det faglige ligger i to delperioder. 

Hvis ikke jeg er helt på bærtur, er altså de positive virkninger fra Pensjonsreform og høyere avkastning på oljefondet de siste 4 år, en klar årsak til at statsfinansene er mindre utsatt enn for 4 år siden. 

Jeg håper ikke dette er misjonen til departementets økonomer; å tvinge politikerne til å stramme kraftig inn, for sikkerhets skyld.

Å ja, jeg vet at 1% kvalitetsvekst i helse er mer sannsynlig og det gir større gap fremover - men det endrer ikke at dette er merkelig, eller?

**

Fun fact: Hvis hele bilparken blir elbil (nullutslipp) fom. 2025, er de tapte inntektene for staten fra bilavgifter ca 30 mrd kr årlig. Altså en bombe under velferdsstaten :-)

Lenker: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/perspektivmeldingen-2017/id2484715/

http://nyanalyse.no/publikasjon

https://regjeringen_live.23video.com/v.ihtml/player.html?live_id=16443419&source=share&autoPlay=0