hits

mai 2012

Gresk tragedie, norsk krone!

I VG på søndag bidrar NyAnalyse med tall og kommentar på billigere ferie i EU. Det skyldes vår sterke krone og gode lønnsoppgjør. Vi er de rike nordboerne, som “struck oil” i 1969. Og vi finner bare mer og mer. Se her

Vi kan dermed feriere 10% billigere enn i 2009, da kronen var svak (8,94 kr per euro). Da flyktet mange pengeflyttere seg ut av en liten, perifer valuta. Idag er kronen på ca 7,60 kr for 1 euro, som tilsvarer 15% styrking siden juni 2009. Den sterkeste kronen var for snart 10 år siden med ca 7,25 kr per euro i januar 2003.

Se regnestykke her (ca 50% pengebruk av 50.000 kr feriebudsjett i utlandet);

NB! Selve prisnivået er lavere i Hellas enn Frankrike fortsatt, men det er endring fra 2009-sommeren. Noe høyere prisvekst i Hellas tar noe mer kjøpekraft selv med sterkere krone.

I 2012 er det slik at Norge oppfattes som en trygg havn med sine solide statsfinanser!

Det er en stor utfordring for norsk reiseliv. Ikke enkelt å robotisere hotell og fjordcruise? Vi er selvsagt utrolig heldig med 3% arbeidsledighet, i Hellas har de over 20%!

Det er ingen enkel retur til drakmer for grekerne. Markedene mister troen, andre land vil trolig ikke låne ut mer penger? Inflasjon og ustabilitet vil følge. Mange banker vil få store tap.

Se mer her

Derfor vil alle krefter jobbe for gresk eurotilknytning, også innbyggerne selv. Til slutt, og med hjelp fra andre EU-lands regjeringer, vil euroen leve videre.

Hvis devaluering kommer, vil nordmenns ferie blir enda billigere! Men nordmenn i jobb har hatt 30% vekst i kjøpekraft det siste 10-året. I tillegg kommer økt boligformue, historisk lave renter og noe lavere skatt i første del av 10-årsperioden. Jobbtryggheten i storbyene er god.

Vi har råd til å betale litt mer for at grekerne skal ha jobb om et par år. Høres arrogant ut, men det er litt sant…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Revidert: A walk in the park, Sigbjørn!

Som tidligere finansrådgiver på Stortinget er Budsjettdagene i oktober og mai alltid litt høytid. AS Norge får et budsjett for inntekter og utgifter. Helse, skole og 429 kommuner får sine penger til finansiering av viktige oppgaver.

Etter fullstendig budsjettsprekk i Finanskriseårene 2009-2010 hvor man lå 45 milliarder unna 4%’en i Handlingsregelen på det meste, har alt gått rett vei for Johnsen og co. Gjennom 2011 snudde skatteinntekter opp, utbytter fra statsselskaper kom tilbake, asylstrømmene snudde og oljeprisen kom opp igjen. Dermed har varslede innstramminger ved Johnsens tiltredelse i 2009, blitt til “a walk in the park” for norske budsjetter. Det eneste reelle kutt jeg kjenner til er 250 millioner på bistand (asylmidler i Norge…). Derfor vil dagens RNB ligge langt under 4%’en av Pensjonsfondet. Hvor stramt det egentlig er kan selvsagt alltid diskuteres.

Det er uansett vrient å få til en god balanse i et statsbudsjett på en billion kroner. Hvor mye skal samhandlingsreformen smøres med? Hvor mye bør kommuner få når eldrebølgen kommer, og fylkesvei og barnehage er overtatt fra staten? Skal skattene endres på miljøutslipp eller bilavgifter? Skal en bølge av tidligpensjon for 62-66-åringer tas som årlig kostnad eller fordeles på mange år? Ingen enkel oppgave. Og hvor mye kommer i kategorien tidlig valgflesk mot 2013? Enhver regjering må legge strategier. 2012 vil også se mer ekspansivt ut siden oljepengebruk i 2011 er nedjustert i flere omganger!

Det som derimot er viktig, er noe professor Holden er inne på i tirsdagens Dagens Næringsliv. Er det ikke fornuftig at noen uavhengige eksperter evaluerer budsjettgrunnlaget og anslagene? I Sverige har de hatt suksess med et uavhengig finanspolitisk råd. Et slikt råd kan feks gi beskjed dersom Finansministeren tar “æren” for konjunkturbaserte forbedringer.

Den siste tiden har sykefraværet gått ned fra 7 til 6,5%. Dermed reduseres utgiftene på dette området, men hva er politkk og hva er helse? Den innstrammingen som kommer i revidert budsjett er altså i stor grad tallrevisjoner fra høstens budsjett. Jeg sier ikke at det er dårlig håndverk. Det sitter mange flinke økonomer, jurister og politikere bak fasiten. Men “alt i budsjettet er anslag” som en ekspedisjonssjef i Finansdepartementet korrekt konkluderte.

Samtidig må ikke folk glemme at med 3.600 mrd kroner på bok, som tilsvarer ca 2 produksjonsår i fastlandsøkonomien, ligger vi en divisjon over andre land på statsfinanser.

Så i perioder hvor grundere og bedrifter skaper verdier, politikere bevilger oljepenger, verden kjøper energi dyrt - og folk blir friskere, er det enklere å husholdere budsjettet.

Jeg tror Sigbjørn og co har stått hardt på, men det er uansett ”a walk in the park” sammenliknet med hva det kunne vært. Dermed er det viktig med litt ydmykhet for hvor heldig nasjon vi er, på en høytidsdag som denne.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

2010-2011: Urbanisering speeder opp igjen!

Mine dyktige eks-kolleger i SSB har gjort det igjen! De har laget en tallserie som gir muligheter til å “forenkle og forklare” samfunnet.

Denne gangen gjelder det urbanisering – og hvor nordmenn flytter til og fra! Det gjelder innenlands flytting, ikke nykommere til landet.

I hovedsak flytter rundt 2500 mennesker netto fra Nord-Norge til Oslo og Akershus. Det er faktisk slik at “Takten på sentraliseringen var fra 2010 igjen økende, etter å ha vært avtagende fra 2006 til 2010“, skriver SSB på nettsiden. http://www.ssb.no/flytting/ Dette er en viktig Senterpartiet-sak, hvert fall.

Videre viser et par enkeltresultater at kommuner som Vadsø, Alta, Narvik og Hammerfest “mister” ca 550 innbyggere samlet (størst tap i absolutte tall). Mens Tønsberg, Sandnes, Asker og Ullensaker “får” 1400 nye borgere samlet (eks innvandring). Flå og Rennesøy er best relativt sett ved innflyttinger, per 1000; mens Bykle og Bardu sliter i bunn.

Kilde: SSB.

Hvis jeg setter opp tilsvarende tall i et kart med samme farger som “uførekartet” fra forrige blogg, finner man dette;

Hele 6 av 10 kommuner hadde mer utflytting enn innflytting i 2011. Av disse 257 kommuner med netto utflytting var 70 kommuner i de nordlige fylkene. Det tilsvarer omtrent hver fjerde “fraflyttingskommune”. Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal mister også nærmere 1.500 personer samlet (eks innvandring).

Ved første øyekast er det nok slik at mange kommuner med stor andel uføre, også er preget av høy netto utflytting over tid. En stor andel av de som flytter er i 20-årene eller tidlig 30-årene, dvs under utdanning, på jobbjakt eller single.

Uføresannsynlighet øker med alder, og er høyest i gruppen 55-66 år (før offentlig pensjonsalder). Derfor er det en ganske forventet sammenheng, men likevel noe NyAnalyse gjerne ser nærmere på for din region eller landsdel.

Kilde: NAV, “Hvorfor blir det flere uførepensjonister?” 1/2012 (BrAgsTad, ellingsen og lindBøl)

Det er mange spennende samfunnsutfordringer å forske mer på, og finne de gode tiltakene mot.

Med dette ønsker jeg både nye og gamle blogglesere, en riktig god helg!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Store forskjeller på uførhet i region-Norge

Vi har et stort problem ved at altfor mange faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet på passive trygdeordninger. Det er ekstra ille når det stiger i gruppen unge mennesker.

Jeg har tidligere sagt at det er umulig å unngå problemet i Norge pga høye krav til effektivitet og særnorske høye lønninger. Fagforeningene jobber for høye minstelønninger, og det vil isolert sett medføre tøffere inngang for de som ikke klarer 100% innsats hele tiden. På den annen side finnes det ordninger som lønnstilskudd og ulike pilotprosjekter med gode intensjoner. Videre er jo mange reelt syke og skal ta imot trygd med hodet hevet. I tillegg kommer ulik konsentrasjon av private arbeidsplasser og større utdanningssteder i landet vårt. Det vil helt sikkert påvirke “utenforskapet” direkte og indirekte. En annen viktig forklaring på forskjellene er at befolkningen er yngre i byer enn i småkommuner preget av forgubbing. Da vil uføreandel ligge noe høyere, men det er ikke hele forklaringen!

Forskere ved Frisch-senteret og Universitetet i Stavanger har funnet at uførhet kan smitte i ensidige industrisamfunn og steder med en høy andel trygdede. Det er selvsagt urovekkende. Hele samfunn kan bli passive og miste evnen til å skape verdier for seg selv og andre.

NAV har lagt ut en kommune-liste med andelen uføre av befolkningen i kommune-Norge. Det er enorme forskjeller, og tallene snakker for seg selv. Det er mange forklaringer bak ulike andeler, men det er viktig å spørre om det bør være slik om 10 år også? Kanskje er det 2010-tallets aller største utfordring!

Disse stedene er ofte preget av optimisme, nærhet til storbyene eller et godt arbeidsmarked. På andre steder er det helt motsatt, og på enkelte mindre steder vokser også andelen uføre for raskt.

Det er virkelig ikke meningen å henge ut en gruppe mennesker, eller regionen Nord-Norge i innlegget mitt. Det kan selvsagt også ligge feilkilder i NAV-tallene, særlig i mindre kommuner (gir store avvik). Se tall her http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Jobb+og+helse/Uf%C3%B8repensjon

Men vi må ta utfordringene på alvor og finne årsaker. I neste runde kan politikere finne noen grep for å løse samfunnsproblemet.

Og det er viktig å huske at mennesker på uføretrygd til vanlig har krav på en håndsrekning fra statskassen, men at noen grupper har lyst og evne til å jobbe, helt eller delvis.

Problemet kan bli verre hvis ingen viser frem tallene som bekymrer…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff