hits

mai 2013

FRP-velgere mest skeptiske til sykehusene

I Innbyggerundersøkelsen 2009, utført av Difi og Fornyings- og administrasjonsdepartementet, rangerer nordmenn med erfaring fra sykehustjenester at "ventetid for å få behandling" er tredje dårligst av 18 ulike områder. Parkeringsforhold ved norske sykehus kom aller dårligst ut, jf. figuren.

 

Velgere fra partiet FRP er mest misfornøyd med norske sykehus

Svarene viser at Frps velgere er klart mest misfornøyd med norske sykehustjenester (1514 Frp-svar fra høsten 2009). Nesten hver fjerde Frp velger svarer at de er misfornøyde sammenliknet med 15% i snitt for alle innbyggere. Høyre ligger omtrent på gjennomsnittet i misfornøydhet. For Arbeiderpartivelgere var andelen misfornøyde klart lavere med en andel av svarene på ca 11 %.



Nye løsninger?


Eldrebølgens konsekvenser er raskt på vei inn i helse-Norge og de neste års kommune- og statsbudsjetter. Hele det politiske Norge diskuterer fremtidens ordninger innen helsebehandling. Det er viktig at flere får rask behandling og slipper lange køer. Samtidig er det alltid slik at gratisgoder i et velferdssamfunn overforbrukes til en viss grad. Her vil jeg konsentrere meg om mulig innsparing av tid og penger ved å redusere helsekøene.

Utgiftene til sykehussektoren mv. på statsbudsjettet er over 100 mrd kroner. Det var hele 91.200 årsverk - ekskl. lange fravær - tilknyttet spesialisthelsetjenesten og andre statlige helsetjenester i 2011. Omtrent hver femte ansatt i Norge jobber i dag innen helse- og sosialsektoren. Med eldrebølgens utfordringer blir det enda viktigere å drive helsesektoren effektivt med fokus på kvalitet for pasientene.

Helseutgifter per innbygger i Norge er på ca 54.000 kroner årlig i 2012 og har doblet seg de siste 10 årene. En stor del av veksten skyldes en eldre befolkning, men det er også slik at flere inngrep er mulig grunnet ny teknologi innen medisin og behandling. Det er fortsatt slik at det offentlige finansierer hovedparten av helseutgiftene. Av rundt 217 mrd kroner i helseutgifter totalt i 2008, viser tall fra SSB at over 84 prosent er offentlig finansiert. Innen sykehustjenester var hele 99,6 % offentlig finansiert i 2008. På områdene legetjenester samt medisiner og utstyr var andelen privat finansiering opp mot 40 prosent. I 2012 var samlede utgifter til helse på 273 mrd kroner. Se andre tall hos SSB http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar/2013-03-13#content

Stort potensial for innsparing

Det er altså slik at folk som venter unødig lenge i helsekø både mister kompetanse og inntekter. Bedriftene taper produksjonskapasitet og må betale for vikarer eller overtidsbruk av andre ansatte. Samfunnet betaler både i form av økte trygdeutbetalinger, lavere produksjon og enkeltmenneskers passive ventetid før operasjon kan utføres. En målrettet bruk av private operasjonsplasser hos private i Norge eller i utlandet, vil redusere de samfunnsmessige kostnadene. Størrelsen på gevinsten er vanskeligere å måle. Det vil avhenge av ansattes lønn og verdiskaping, sammenliknet med statens økte utgifter til behandlinger hos private aktører.

 Samfunnets kostnader ved at ansatte står i helsekøer i måneder og år er betydelige.

Nettopp dette var tema på Dagsrevyen torsdag 23.mai og NyAnalyse bidro med regnestykke og kommentar. Sak her http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19052313/23-05-2013#t=24m48s

 

Kostnad per dag sykefravær

Kari Nordmann, 100% stilling med gjennomsnittelig årslønn i privat bedrift på 440.400 kroner i 2010 (kilde SSB). 4% lønnsvekst i 2011 og 2012 gir ca 476.000 kr.

Bedrift: Kostnad beregnet av Sintef Helse til 2600 kroner per arbeidsdag i 2010. Full lønn første 16 dager, og beregnet produksjonstap, kostnad vikarer og ansattes overtid mv. Forenkling her: Oppjustert 4% x 2 år =  2800 kr. På lenger sikt faller denne kostnaden siden bedriften tilpasser seg situasjonen og NAV betaler for den sykmeldte.

Folketrygden: Betaler full lønn fra 16.dag (bedrifts ansv. først) under ventetiden/sykefraværet opptil 1 år (inntil 6G). Dette tilsvarer ca 1800 kr per arbeidsdag (uten helger).

ð  Dermed er kostnaden i helsekøen, for bedrift og Folketrygd, per arbeidsdag ekstra på ca 4600 kroner. I tillegg er ventetiden negativt for livskvalitet til den ansatte.

Viktig forutsetninger: Kari jobber ikke under ventetid på operasjon og har ikke ansatt-forsikring. Vi er i perioden der Folketrygden er ansvarlig for lønn under sykefravær.

Hvis ansatt jobber halv stilling i ventetiden blir det rundt halve kostnaden osv. Det finnes mange ulike lidelser og ventetider, så dette blir en illustrasjon. 

Jeg er likevel overbevist om at ledig kapasitet i privat sektor bør benyttes i større grad enn i dag. 

Og en ting er sikkert; Siv Jensen har velgerne sine i ryggen når det kommer til fornyelse av norske sykehus. Disse velgerne er mest misfornøyde med dagens sykehus!



Et mer oljeavhengig Norge: Skatteinntekter per fylke

Nye tall fra SSB viser at oljeskattene øker med 11 mrd hittil i år sammenliknet med 2012. Vi ser ut til å bli mer og mer oljeavhengige.

Skatteinngangen fra oljå hittil i år er over 27% av samlet skatteinngang. Det kan endre seg gjennom året!

Nedenfor har jeg satt sammen en tabell hvor det tydelig kommer frem at utenom oljeskatter, ser bildet slik ut etter 4 måneder i 2013:

  • 20% av skatteinntektene kommer fra personer og bedrifter mv. i Rogaland og Hordaland.
  • 35% kommer tilsvarende fra Oslo og Akershus.
  • Aust-Agder, Nord-Trøndelag, og Sogn& Fjordane har 1,6-1,7% som andel.
  • Finnmark ligger lavere, men har få innbyggere kombinert med spesielt lave skattesatser.

Selvsagt må man justere disse tallene for innbyggertall og andel sysselsatte for å finne en riktigere liste, men nå som skattediskusjonen raser i media er sikkert disse tallene ekstra spennende.

Kan det være slik at skattereduksjoner på bedrifter (og senere personer) slår forskjellig ut i by og land?

Hvilke fylker bidrar mest til norske skatteinntekter? Hvilke fylker får mest skattekutt fra lavere bedrifts-skatt?   

 

Som sagt flere ganger tidligere er det kunnskapsrike mennesker fra hele landet som bor i byene, og gir sitt skattebidrag

For å bo i nærheten av storbyen må lønna holde til å betale "dyr" bolig, og slike lønninger gir høy skatteinntekt. Flere med høy utdanning finner jobb i og rundt storbyene, og spesielt tilknyttet oljenæringen.

Og en (liten) del av skatten går tilbake til distriktene i form av høyere landbruksstøtte og overføringer til småkommuner...

Sort gull krever nytt Frontfag og Handlingsregel 2.0

- Ola Nordmann og AS Norge bader i penger, mens flere og flere utlendinger jobber for oss -

Vi er blitt mer avhengig av det sorte gullet og ønsker egentlig å nyte arbeidslivet.

En ny virkelighet utfordrer dermed den norske modellen, flat lønnsstruktur og hvordan vi benytter oljepengene fremover. Det er sikkert fristende å ansette flest mulig i stat og kommuner, og redusere arbeidsinnvandringen. Svaret er at vi har mange nok ansatt i det offentlige med ca 850.000. Arbeidsinnvandring følger av vår sterke økonomi og EØS-avtalen, og den har gitt Norge flere fordeler enn ulemper. 

For et stadig høyere nivå på produksjonen (BNP) har vi holdt andelen offentlig sysselsetting høy, og indirekte latt økte lønninger spise av velferdstjenestene. Utgifter utenom olje i RNB øker med 6,5% i 2013, og kombinasjon av lønn og pris er 3% (prisdeflator). Med 3,5 % lønnsvekst er det svært høyt lønnsinnhold på statsbudsjettet...



Neste finansminister i Norge har nok 30-50 mrd 2013-kroner å bruke på skattelette og investeringer i neste 4-årsperiode.

Det er fordi at økonomien og sysselsettingen vokser. Regjeringen anslår 70.000 flere jobber neste 2 år. Det er fullt mulig å prioritere f.eks skattekutt for næringslivet, slik Regjeringen gjorde sist søndag med virkning først i 2014. Problemet er at ikke en eneste utgift på Statsbudsjettet bortsett fra at barnetrygden er kuttet (ikke prisjustert på lenge).

Handlingsrommet over er en skisse uten nye kutt,feks i antallet kommuner eller fylkesbyråkrater. Og før man evt. kutter i landbrukssubsidier, hvor Staten kom med forslag til bøndene om 1 ny mrd nettopp.

Og uten at man utnytter offentlige innkjøp mer effektivt. Selvsagt vil deler av handlingsrommet gå til samferdsel, som alle partier prioriterer! Poenget her var at det finnes muligheter innenfor Handlingsregelen.

Dersom man skal legge opp reserver til krisetider, blir handlingsrommet i nedre del på 30-40 mrd kroner i perioden.

 

Handlingsregel 2.0

Ikke en eneste person utenfor Finansdepartementet gis troverdighet til å beregne "hvor mye oljepenger som egentlig brukes"? NHO har gjort et godt forsøk på andelen vekstfremmende oljepengebruk i figur over.

Skatteinntektene hopper som en jojo opp og ned fra år til år. I 2010 kom det 10 mrd mer overskuddsskatt fra Finansnæringen enn forventet. Skyldes det gullkortet?

De senere år er det kommet inn store skatteinntekter gjennom året, sist med 7 mrd kroner ekstra i 2012. I 2011 ble det 20-30 mrd i bonus. Det er ingen fasit som kommer fra finansdepartementet i budsjettene, men anslag som endres mye etterpå. Eldrebølge, tilgang på arbeidskraft og krisen i Europa betyr mer enn 5-10 mrd fra eller til på et statsbudsjett.

Handlingsregelen har tjent oss vel, nå fortjener det norske folk en oppfølger, nemlig Handlingsregel 2.0.

Arbeidsledighet på 3%, reallønnsvekst på 2 % og god fart i oljenæringene.

Er det krisetider? "Vi må bygge forsvar mot kommende kriser", svarer finansministeren. Da krisepakken ble sydd sammen i 2009 skulle mest mulig være "midlertidige tiltak" - helst i offentlig regi.

Et  generelt virkemiddel som lavere arbeidsgiveravgift ble klart avvist fordi det hjalp bedrifter som gikk bra. Er det stor forskjell på kutt i selskapsskatten?

Det hjelper også bedrifter som klarer seg bra, og kan legge press på lønningene.


Kilde: Jens Stoltenberg foredrag Rogalandskonferansen


Vår rikdom er flyttet fra bakken til 1,5% av Europas næringsliv. Vi har mer igjen på bunn av Nordsjøen, så risikospredningen er sikkert helt ok.

Det er ganske tøffe tak for tradisjonell industri utenom oljå.

Derfor er det sikkert fornuftig med vekstpakke og forberedelse til mer. Men en arbeidsledighet på rundt 3 %, hvor ca 15.000 er ledige i mer enn 6 måneder er ingen krise. De store utfordringene er mellom bransjer og regioner. Folk vil ikke flytte etter jobbene. Vi får ikke sykepleiere og mattelærere opp fra oljehullene i Nordsjøen.   

Faller Kina hardt, faller Norge...

Veksten i Kina og vår heldig naturrikdom har gjort at vi har tjent mer enn noensinne siste 10 år. Fordelene fra globalisering har løftet næringslivet, oljeklyngen og Vestlandet. Det har finansiert en sterk vekst i offentlig sysselsetting, og samtidig hindret gode reformer. Pensjonsreformen er veldig bra, men det er mulig å gjøre mer.  

Det egentlig Sigbjørn Johnsen sier, er at raske penger skaper store problemer den dagen veksten i Asia tar slutt. Særlig hvis Europa ikke har rukket å komme opp fra elendigheten.

Da må nordmenn flest jobbe et par timer ekstra per uke, eller få 2% lønnsvekst noen år. Det klarer vi, og lavere skatt er en god investering i fremtiden, mot statlige monopoler og for et mangfold av bedrifter.

Nytt scenario?

Kanskje perioden 2014 til 2020 blir tidenes investeringsboom, men da kan ikke lønningene i offentlige jobber holde følge med de mest lønnsomme private bransjene?

Det er fordi at effektiviteten og innovasjonen ikke holder følge med næringslivet. Frontfaget 2.0 må tilpasses oljestaten og eldrebølgen!

Hvorfor skattekutt fra Regjeringen på søndag 5.mai?

  • Fordi Sverige kuttet selskapsskatten fra 26,3 til 22 % i 2013-budsjettet. Vi taper på sikt investeringer til Sverige.

 

  • Fordi oljesektoren trekker opp lønninger til umulige nivåer for eksportindustri ellers. Derfor bremser de ned aktiviteten litt her.

 

  • Fordi offentlig sektor vokser mer og trekker opp lønninger. Mye pengebruk har gått til sysselsetting av ansatte i offentlig sektor, kanskje ikke alt like nødvendig? 

 

  • Fordi de ikke "kan" redusere formuesskatt for næringslivet (feks. arbeidende kapital)? Her er det vrient for dagens regjering med tidligere valgkampers sterke meninger på fordeling.

 

Regjeringen kommer med flere fornuftige grep, men dette åpner hele den norske diskusjonen om skatt, rammevilkår og oljenæringen. Det blir utrolig spennende fremover!

**

Hvordan har selskapsskatten for næringslivet utviklet seg siden 1990, sammenliknet med andre land? Se under!

Vekstpakke Regjering:



Før jeg har lest gjennom dokumentene vil jeg si følgende;

- Denne reduksjonen er stor til å være i Revidert budsjett, og hyggelig for flere bedrifter i norsk næringsliv. Den er langt mindre hvis det skal bevege velgermassen i små og mellomstore bedrifter?

Og Sverige har kuttet selskapsskatt fra 26,3 til 22%, så fra 28 til 27% er egentlig et mindre kraftig tiltak enn forventet. Årsaken er nok både handlingsregel, nedsatt utvalg som skal utrede og vrient å endre mange skatteregler midt i året.

 "Skatten er ute av sekken"

 - og nå blir det spenning i årets økonomiske politikkdiskusjon fremover. Hvor mye skattelette vil Arbeiderpartiet ha? 

 

Det er rom for langt mer skattekutt, netto, som Bedriftsforbundet har bedt NyAnalyse å regne på her -

http://e24.no/makro-og-politikk/erna-faar-26-milliarder-mer-aa-bruke-neste-aar/20365018 

**

Utdrag fra spm og svar mellom Høyre og Finansdepartementet sier mye om hvorfor, og særlig når dagens regjering ikke kan kutte i formuesskatten:


 
"Vi ber om en oversikt over selskapsskattens (fra fastlands-Norge) andel av fastlands-BNP fra 1990 til i dag. Vi ber også om en sammenligning mot OECD-gjennomsnittet for samme periode.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i selskapsskatter i Norge og OECD-området i pst. av BNP. For Norge vises selskapsskatter utenom petroleumsvirksomhet i pst. av BNP for fastlands-Norge. En gjør oppmerksom på at gjennomsnittstallene for OECD-området fra OECDs Revenue Statistics er uveidde gjennomsnitt.

Selskapsskattene utenom petroleumsvirksomhet har steget fra i underkant av 2 pst. av BNP for Fastlands-Norge på begynnelsen av 1990-tallet til rundt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge de siste årene. I 2009 og 2010 holdt selskapsskattene seg på et historisk sett høyt nivå, til tross for finanskrisen. Denne utviklingen gjenspeiler at norsk økonomi har klart seg bedre enn mange av våre viktigste handelspartnere."

 

Kilde: Findep.

Kontakt NyAnalyse for å finne andre tall med kilde SSB, Finansdepartenmentet eller andre beregninger terje@nyanalyse.no