hits

mai 2015

Seniorenes sugerør i statskassa

Tidenes velferdsreform er igang for store grupper unge pensjonister. 

Men er politikerne klar over at seniorgruppen har tatt ut 45-50 milliarder de siste årene?

I 2011 tok 36.000 unge eldre i aldersgruppen 62 - 66 år ut tidligpensjon etter reglene i ny pensjonsordning etter reformen som trådde i kraft i januar 2011. I etterkant er det kommet  stadig nye grupper med tidligpensjonister. For 2014 er beløpet 62 - 66-åringer tar ut økt til 16 milliarder kroner. Det er mer enn Regjeringens samlede skattelettelser i 2014 og 2015.



For gruppen samlet er det et beløp som tilsvarer nærmere 50 milliarder kroner fra 2011-2014. Det er nesten halvparten av utgifter til norske sykehus!

Korrigeringer ellers i Pensjonssystemet (levealder og indeksering) gjør det mindre kostbart. 

 

Positivt jobb-bidrag

Jeg holdt tidligere i dag et foredrag som viser at økt yrkesdeltagelse fra gruppen seniorer er svært viktig fremover.  

En mangel (gap) på 212.0000 årsverk i 2030 er langt mindre hvis 60-åringer jobber lenger enn før.

NyAnalyse har tidligere beregnet at forlengelse med 0,5 år i arbeid for alle 50-åringer, vil tilsvare 14-15 milliarder kroner i økt verdiskaping. 

 

Det gir også høyere skatteinntekter, så en samlet analyse vil vise mindre dramatiske tall enn ovenfor.

Politikerne lurt?

Uansett, tror jeg det bør ses nærmere på hvordan oljepengebruken påvirkes av demografi og særlig pensjonsutgifter de siste årene. 

Hvis de som tar ut mer pensjon i dag, får mindre pensjon senere - er det ikke et sugerør i Statskassa. 

I Finansavisen i dag spør jeg om ikke Handlingsregelen kan justeres for slike spesielle effekter.

http://nyanalyse.no/archives/5732

Den politiske diskusjonen om offentlig pengebruk må ikke bare være "for eller mot" 4 prosent'en i Handlingsregelen. 

**

Musikk til bloggen: Money for nothing, Dire Straits og Sting.

252.000 nye jobber etter regjeringsskifte?

Ja, men samtidig 217.000 jobber som forsvant. 

En gladnyhet:

Hele 66 642 jobber er skapt på ett år av nystartede bedrifter! 

Brutto jobbvekst her i landet var over 12 måneder fra Regjeringsskifte på hele 251.882 flere jobber.

Tallet 66 642 tilsvarer at hver fjerde nye jobb fra 3.kvartal 2013 til 3.kvartal 2014 følger av nyskaping og gode gründere. 

Av netto jobbskaping på 35.000 jobber i Norge kom ca 13.000 jobber fra 'nystartet korrigert for nedlagte'. Det er rundt 37 prosent av hele den netto jobbskapingen. 



Av disse jobbene kommer ca 2.200 fra næringen "Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi".

Næringen "spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet" økte med 5.300 jobber i perioden. Arkitekter mv. økte med 2.000 arbeidsplasser.

Videre kom hele 8.000 nye jobber i sektorene offentlig administrasjon, undervisning og helsetjenester. Størst nedgang i jobber var luftfart og post- og distribusjon med 900 færre jobber i hver bransje.

Faktisk ser det ut som at en tredjedel av nye jobber kom som følge av økt offentlig sysselsetting.

 

Slik fungerer blandingsøkonomien når eldrebølgen treffer norsk økonomi og størstedelen av helse og omsorg er offentlig produserte tjenester.

Videre rammes ikke offentlige jobber på kort sikt av nedgangen i oljepris og oljeinvesteringer. 

 

En tabell som viser jobbutviklingen fra okt 2013 til februar iår (netto i makro):



Det går først oppover med jobbveksten til utgangen av 2014, så begynner nedturen. Nye tall tyder på en reduksjon til ca 2,63 millioner sysselsatte i april-juni.

Da er jobbveksten for AS Norge under dagens regjering snart null, med forbehold om effekt av sesongjusteringer. Og dermed vil opposisjonen få nytt krutt til å angripe Erna og Siv.

Det begynner å haste med Gründermeldingen til Næringsministeren og oppfølging av Scheelutvalget på skatt.  Arbeidsledigheten steg med 21.000 personer fra 1.kv 2014 til 1.kv 2015.

Godt SSB-bidrag til forståelse

Dette bidraget fra SSB er verdt å se nærmere på http://ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/statistikk-om-jobbstrommer

I NyAnalyse er vi svært opptatt av å finne tall som kan belyse verdiskaping og jobbveksten på en riktig måte. 

Politikere lurt: Dramatisk nedgang i nyetableringer

Over 90 prosent av nyetableringer har ikke noen ansatte!

Derfor blir det helt misvisende at det fremstår som stor vekst ved at 1000-vis av bolig AS'er eller holdingselskap registreres. Her bør SSB forbedre sin fremstilling.

Jeg er opptatt av å vite hvor mange bedrifter som starter som er jobbskapere - og som skaper varige verdier. Ikke kreative pengeflyttere.

 

Oslo og Akershus   

Det er en nedgang på 10-15 % i nyetableringer, mens tallet inkludert holdingsselskaper er opp 6 %.



Vestlandet med kraftig nedgang

Tallene er misvisende på utviklingen i nyetableringer for region Vestlandet også.

En vekst på 3,4% er ikke annet enn lureri når sannheten egentlig er en nedgang på 14-15%.

Det kan bety en helt annen gründerpolitikk enn hva Regjeringen legger opp til.

Føler du deg lurt av disse tallene næringsminister Monica Mæland?

Du er ikke den eneste.

Regioner: Hvem skal slå seg sammen med hvem?

 

Stokke, Andebu og Sandefjord fikk ja på sin søknad om sammenslåing av Kongen i statsråd nylig. De er førstemann ut i den "store" kommunereformen. Mange flere vil komme etter de neste 2 årene.

  • Hva avgjør hvilke som bør slå seg sammen?
  • Hvor stor bør den nye kommunen være?

Vi i NyAnalyse har evaluert potensielle sammenslåinger for flere av landets kommuner, og her er noen tanker.   

Minst 5.000 mennesker?

Mye tyder på at kommuner på under 5000 innbyggere har et stort potensial til å  spare mye ved samarbeid. Ser man for eksempel på gjennomsnittlige kostnader per innbygger til pleie- og omsorgsområdet, ser vi en tendens til høyere utgifter for de små kommunene og en utflating for kommuner med over 15 0000 innbyggere.

Denne effekten finner vi igjen på flere av de kommunale tjenesteområdene. Det vil si at mye av den direkte stordriften på tjenestenivå er hentet ut ved kommuner på rundt 10-20 000 innbyggere. Jeg tror allikevel at det kan finnes et betydelig 'kvalitets- og effektiviseringspotensial' utover dette. Nedenfor ser vi en graf som viser hvordan kostnader per innbygger varierer innen omsorgen. 

 

 

 

Smått er godt?  

Resultater fra Innbyggerundersøkelsen gjennomført av Difi viser imidlertid at innbyggere i små kommuner er mest tilfreds med det kommunale tjenestetilbudet, så dette momentet må  undersøkes nærmere i hver enkelt region.

Det kan også være en fordel ved sammenslåing for den enkelte kommune dersom befolkningssammensetningen, ressursene eller tjenestetilbudet er ulikt. En kommune med spesielt høy andel eldre kan få tilgang til flere hender i pleie- og omsorgs-sektoren ved å slå seg sammen med en yngre befolket kommune. Innbyggerne kan på sin side få et utvidet tilbud i en større region, eller flere valgalternativer. Et moment som er spesielt relevant for tettbygde kommuner er muligheten for større tilgang til land i nabokommunen som kan frigjøre sentrumsnære landarealer til byutvikling.

Figuren under viser den totale kommunale sysselsettingen som andel av arbeidsstyrken benyttet til fire tjenesteområdene i 2014 og 2025 for Asker, Sarpsborg og Skien kommuner samt en Region bestående av 3-4 kommuner NyAnalyse har utredet sammenslåing for tidligere.

  • Barnehage

  • Grunnskole

  • Helse- og sosialtjenester

  • Kommuneadministrasjon

 



Asker er den største kommunen, men har lavest ressursbruk i 2014 og en ventet moderat vekst frem mot 2025, tett etterfulgt av Sarpsborg og så Skien kommune.

At den nye regionen med 4 sammenslåtte kommuner med dagens struktur bruker en betydelig høyere andel av sysselsettingen, tyder på at regionen kan spare ressurser på sikt ved en sammenslåing.

Og Kommunal - og moderniseringsdepartementet bidrar for tiden med penger til forskning og faktagrunnlag over hele landet.  Startskuddet har gått for en ny organisering av tjenesteproduksjonen.

Er Norge fordelt på rundt 200 kommuner om 4 år?