hits

mai 2017

Omstilling: Den store usikkerheten etter oljealderen

Norge har vært dyktige og vi har vært heldige. 

Men hvordan skal vi videreutvikle den norske modellen?

Vårt nærings- og arbeidsliv har mange gode historier om oppstart og suksess, om oljerikdom gjennom de siste 15 årene og en bred offentlig trygghet. Generasjonen i 40- og 50-årene som har arbeidet 20-30 år siden avsluttet skolegang eller studier har fått alle godene. En sterk reallønnsvekst, bedre tjenester fra det offentlige og gjennomgående lavere renter på boliglånene. Arbeidsmarkedet har vært lettere enn alle andre land i Europa.


Perspektivmeldingen som Regjeringen lanserte for to måneder siden forteller oss at det blir tøffere for de som kommer etter oss i arbeidslivet. Budsjettene blir strammere og vi kan ikke lenger prioritere alt ? og slipper ikke unna tøffe kutt. Videre er det stor usikkerhet rundt fremtidens produktivitetsvekst. Potensialet for økonomisk vekst kan være betydelig lavere enn på 80- og 90-tallet. Vi må likevel ikke se oss blinde på høy vekst-målet alene, hvis vi også er opptatt av inkludering og fordeling.

Det er tre store megatrender som forklarer dette scenario:

  1. Eldrebølgen fra 2025

Verdens befolkning blir stadig eldre og sparer mer. Utgifter til helse og eldreomsorg kan gi lavere handlingsrom for satsinger på forskning, innovasjon og verdiskaping. I Norge dobler antallet pensjonister over 80 år seg fra rundt 200.000 i dag til 455.000 i 2030. Vi vet at dette utfordrer finansene til både kommuner og Statsbudsjettet fremover. Det kan bety at Staten ikke har råd til å ansette like mange høyt utdannede innen myke fag som statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. Dermed kan flere unge få færre muligheter og oftere havne utenfor arbeidslivet. En fordel vil være at lønninger til ledere innen offentlig administrasjon må bremse etter de siste 5 års lønnsfest.

  1. Et mer normalt Norge, mindre oljerikdom

Etter skyhøye priser med toppen på over 100 dollar per fat våren 2014, har vi opplevd en særnorsk oljekrise hvor nedbemanninger og konkurser har vært vanlig. En arbeidsledighet på 5 prosent nasjonalt i deler av 2016 og enda høyere på Vestlandet, har gitt både politikere ? fagforeninger og økonomiske rådgivere hodebry. Verst har det vært for de langtidsledige. Nå er en viktig del av krisen på vei mot oppgang, og sysselsettingen øker igjen ? men sakte. Norge vil trolig aldri igjen se en slik oppgang som 2004 til 2014-perioden. Vi har heldigvis spart 8.000 milliarder kroner, og ifølge Perspektivmeldingen vil vi trenge hver eneste krone.    

  1. Usikker sammenheng mellom digitalisering og jobbvekst

Som nevnt ovenfor er det ikke lenger en automatikk med høy produktivitetsvekst og høy investeringsvilje. Kombinasjonen av automatisering og robotisering, samt global arbeidsdeling, har gitt verdensledende økonomer en større bekymring om fremtidens arbeidsliv. I flere land har vi sett direkte oppstandelse i folket tilknyttet elitenes forenkling av fordelingen av inntekter og formue. Det er ingen tvil om at bla. digitale løsninger og satsing på kunnskap igjen kan skape ny vekst for Norge. På den annen side kan vi ikke være naive i vår tilnærming til markedet, til utenlandske konsern og hvordan en eventuell massiv robotisering kan flytte makt- og inntektsbasen i et demokratisk samfunn.

Abelias OmstillingsBarometeret for 2017

Vår rangering og sammenlikning skal bidra til å hjelpe politikere fra alle partier til å se hvor det er fornuftig å satse mer for å holde vår norske modell sterk. Det betyr selvsagt at Omstillings-barometeret 2017 som her presenteres ikke er den eneste sannhet som overskygger andre sentrale hensyn i et godt og helhetlig samfunn.

For menneskene som bor i landet blir ikke lykkelige av produktivitetsvekst alene. Men håndtert på en riktig måte, kan det bidra til en høyere samlet velferd for innbyggerne i Norge. Det er et godt utgangspunkt i makroforstand til å sikre både levestandard og en fremtidsrettet offentlig sektor. Norsk næringsliv, myndighetene og trepartssamarbeidet må hele tiden sørge for å maksimere nytten til hele befolkningen. Dersom tilfeldige eiere av en teknologi stikker av gårde med hele gevinsten, vil det oppstå sprekker i fundamentet og vår modell vil forvitre.

Teknologien kan tilføre mennesker og samfunn en stor styrke, innovasjon og konkurransekraft. Det er målsetningen for alt arbeid med politikk og utvikling. Norge står bedre rustet enn de aller fleste andre land, og vi kan lykkes i fremtiden også.

* Dette er makroinnledningen til NyAnalyses rapport "OmstillingsBarometeret 2017".

Håper vi ses på Abelia Open imorgen 1.juni https://www.abelia.no/arrangementer/abelia-open/

Les hovedfunn fra OmstillingsBarometeret 2017 på Abelia.no og nyanalyse.no

 

Digitalisering: Vær på vakt for såpeselgerne!

Verden er i rask endring. Og hvis du ikke endrer din virksomhet, vil du gå konkurs er et av de store mantra for 2017. Det kan være fornuftig å spørre seg om egeninteressen til Google, Facebook, IBM mfl. er større enn sjansen for at de beste selskaper på Oslo Børs går under.

Datavarehus med realtime, online customer relationship management & max profits from your customers.

Du tenker at dette er fremtiden. Dette skal vi satse på. Feil: det er såå år 2000. Disse IKT-messige buzzwordene er fra min tid som presale consultant i c.Rel AS fra 2000 til 2001. 



Det er dotcom-tidens ord og uttrykk, og det endte med kollaps og børskrakk. IT- og konsulentfirma jeg var lokket over til av en ivrig markedsdirektør gikk konkurs med 70 ansatte i oktober 2001. Min eneste trøst var at jeg fikk hele 1,5 års erfaring og at banken ga avdragsfrihet på boliglånet en periode. Deretter fikk jeg en trygg jobb som samfunnsøkonom i NHO. 

Mer realistisk i dag: Selvsagt er veldig mye svært annerledes i dag med teknologiske løsninger som faktisk leverer en stor del av det IKT-konsulenter snakket om for 15 år siden. Det er mulig å gjøre digitale og målrettede kampanjer på nett som treffer bedre enn tradisjonell papir- og TV-reklame. Du har i tillegg førerløse biler og droner. Stilig, men det tar tid å få det forsvarlig til et massemarked og tilpasset regelverk, forsikring og personvern.

Finnes alltid såpeselgere som selger luft og dårlige ideer. 

IKT-løsninger og digitalisering er med i Dagens Næringslivs artikler hver eneste uke. NyAnalyse, hvor jeg er daglig leder, lager utredninger og rankeringer om hvor Norge ligger ift. andre land på bla. digitalisering, entreprenørskap og innovasjon. Vi har laget analyser om samfunnsgevinster fra velferdsteknologi for Telenor Norge. Selvsagt er det viktige innovasjoner som er på vei innen eldreomsorg, finans og transport. Ny innsikt er flott, men ikke vær for naive.

Tap av jobber: På den annen side er det laget analyser som sier at hver tredje norsk arbeidsplass kan automatiseres bort hvis man kun ser på teknologiens muligheter og tar for gitt at det er lønnsomt. Jeg er helt sikker på at politikere og myndigheter vil gå mer grundig inn på konsekvensene av rask implementering av teknologi. Der samfunnsøkonomer har vært noe enøyde (meg inkludert) i sine analyser av globalisering, og trodde nærmest ingen "tapte" på utviklingen, vil det måtte gjøres mer nyanserte undersøkelser av robotiseringen.

Husk at i enhver "hype" ser mange en mulighet for å tjene raske penger, på en kul APP - på et system som er i pilotfasen, eller på noe som gjør at IT-ansatte langt, langt borte kan stoppe produksjon i Norge eller se hvilke sykdommer vi alle sammen har hatt. Det går ofte litt raskt i svingene når alle skal ha det samme.

Jeg er fortsatt teknologi-optimist og tror mange bedrifter vil fremme viktige løsninger for en mer effektiv offentlig sektor og god velferd. Men jeg ønsker ikke flest mulig roboter, raskest mulig - og jeg ønsker at myndighetene (og andre) skal kvalitetssikre nykommere og store internasjonale konsern. 

For hver innovative og grundige selger av IKT, finnes det like mange som selger såpe. Og i verste fall er det en såpe som ikke tåler vann. Om App'en er genial, så holder ikke det. Såpe skal tåle vann, og IT-systemer må klare å holde viktig kunde- og pasientdata innelåst. 

Jeg tror tiden er overmoden for jordnære, realistiske utredninger av samfunnsgevinster fra IKT og digitalisering. På den måten kan Norge videreutvikle sine beste fortrinn, og sørge for at mennesker - samarbeid og sunn fornuft vinner frem.

Du går ikke konkurs, hvis du har de beste ansatte, gode produkter og bra ledelse. Keep calm and carry on.

Dette fikser norske virksomheter, og etter hvert offentlig sektor også! 

VM i svartmaling fra enøyd bokselger

"The Nutty professor?"

I følge flere internasjonale økonomiprofessorer er Norges gjeldsoppbygging i privat sektor et stort pyramidespill som må kollapse. Sist ute er Steve Keen som har en bok han vil selge oss, og han forstår visstnok finanskriser.  

Jeg må innrømme at jeg blir svært skeptisk til slike akademiske fagfolk som er eksperter på lange linjer. De blander sammen variable som økonomisk utvikling, velferdsnivå og BNP per innbygger, og ser bort fra ekstremt viktige korrektiver i en nordisk modell. Feks. ledighetstrygd, sosialt sikkerhetsnett og kvinner/ seniorer som jobber mer enn i andre land.

Svært ofte benyttes ulikheten i USA og UK til å forklare at Norge med høye gjeldsgrader står i fare ved neste krise. Da kan jeg fortelle hva Norge har lært og gjort siden forrige krise, da elendig tilsyn og finansakrobater lagde "råtne lån til fattige".



Vel, Norge klarte seg gjennom den krisen, ved å sette renten i bunn, bruke Keynes-tiltak og med litt flaks fra Kinas oljeetterspørsel som holdt oljeprisen høy. Ledigheten stanset den gang på ca 4,5 %. 

Løsningen: Vekst i kjøpekraften, stor statlig sparing og gode bedrifter. 

Det er mange som låner mye og det er greit at Regjeringen (og Finanstilsynet) passer på, og justerer når Oslos boligprisvekst ligger på 23-24%. På den annen side er det milevis langt fra det helnorske og nøkterne systemet med en stor og bred middelklasse, og de ekstreme ulikhetene i UK og USA.  

Hva er det makroekspertene ute ikke forstår med Norge?

1. At pensjonsfondet har steget til ufattelige 8.000 milliarder kroner, dvs vi sparer mindre når staten sparer for oss.

2. At reallønnsveksten har steget jevnt og trutt de siste 20 årene, med 2-3 unntak. Det gjelder trolig 90-95% av den norske befolkningen, og lav rente og lavere skatt gir ekstra effekt.

3. At arbeidsmarkedet er tryggere enn i andre land, og at yrkesdeltagelsen er høy (selv når den går noe ned pga babyboomers, flyktninger og oljekrise). Landet vårt har råd til motkonjunkturtiltak, og det offentlige sikrer 1/3 av jobbene.

4. Vi har en egen valuta som ved oljeprisfall og krise svekkes (så lenge Norges Bank leverer riktig rente!).

5. Bedrifter, ansatte og politikere vil - i hovedsak - det samme for arbeidsmarkedet og samfunnet. Forskjellene blir blåst opp, men stort sett er det ikke enorme regimeendringer. Bedriftene utnytter ikke ansatte og det er mulig å kombinere familie/barn med yrkesliv. Helse, skole og deler av omsorgen er et offentlig ansvar, selv om private får tilgang på litt mer for hvert 10 år. 

6. Folk har tillit til hverandre, og i ganske stor grad til politikere i samfunnet. Derfor betaler folk (80% av innbyggere?) skatter og avgifter uten å klage. De forstår at tjenestetilbudet til barn, syke og eldre trenger trygg finansiering. 

7. Våre naturressurser er enorme. Vi har olje, gass, fossefall (ren energi), fjord og fjell (turisme), aluminium, mineraler, fisk og sjømat osv. Vi er dermed svært heldige som nasjon. 

8. Frivillig sektor leverer store bidrag, enten det er natteravner - Røde kors venner, eller pensjonister som hjelper syke eller andre som trenger støtte og bidrag i hverdagen.

Det er store verdier som ikke kommer med i beregningen av BNP-vekst i nasjonalregnskapet.

Derfor er jeg ganske sikker på at Norge igjen vil klare seg bedre enn alle andre land når neste finanskrise rammer verdensøkonomien.

Glemte jeg de norske damene? Vel, de er også en viktig grunn til at det går godt. De både jobber og føder barn.

Ikke la dere lure av de som svartmaler når vi er en økonomisk suksess-modell. The Nordic supermodel skrev Economist om Norden for et par år siden.

Nå ser det ut som at driftige innbyggere i hele landet, kloke politikere og innovative bedrifter har fått økonomien gjennom en særnorsk oljekrise.

Well done, Norway :-)