hits

juni 2012

Bølger av eldre, innvandrere og studenter

Befolkningsanalyser er blitt den nye “hype” innen utredning. Hver eneste dag leser vi om eldrebølge, flyttinger, fødsler og selvsagt innvandring. NyAnalyse har jobbet med disse problemstillingene helt fra oppstarten. Det er viktig fordi det har økonomiske og politiske konsekvenser, og ikke minst regionale virkninger.

I 2011 flyttet 79.500 mennesker til Norge, men mange flyttet også ut av landet. Nettoinnvandringen ble ca 47.000 personer som er et historisk høyt nivå. Dermed opplevde alle fylker i landet vekst i innbyggertallet. Det skjuler store forskjeller mellom regioner i Norge. I 2012 blir nettoinnvandringen trolig 20 prosent høyere, eller 10.000 flere. NyAnalyse har gjort flere regionale oppdrag, blant annet i Innlandet, hvor det er fraflytting av unge, særlig kvinner.

Rundt regnet 50 prosent av befolkningsveksten i fjor kom i fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Andre fylker er preget av fraflytting og det er innvandringen som holder innbyggerveksten oppe. Gjennom perioden 2006-2010 stanset sentraliseringen noe opp, og det var håp for fortsatt bærekraft i distrikts-Norge. De siste årene har innflyttingen igjen økt til Oslo-gryta, Vestlandet og Sør-Trøndelag. En åpenbar årsak bak dette er at universitetene ligger i byene. Er dere klar over at “yngrebølgen” også treffer oss? Med større kull som vil inn på høyere utdanning, som gir en tilleggsutfordring på studieplasser og studentboliger! Se hvor studentene bor her http://www.ssb.no/fobhoved/

Langt flere unge vil ta høyere utdanning enn før, og jobbene som krever høyere utdanning er oftest plassert i større regionsentra. Paradokset er at sjansen for å finne jobb i hjemkommunen blir mindre for hvert tiår som går. Alle partiene på Stortinget leter i den politiske verktøykassa for å snu en slik ubalanse.

Et positivt trekk ved utviklingen i Norge er at vi lever lenger. Vi får i gjennomsnitt flere leveår i landet. Det skal vi glede oss over. En nyfødt jente i år 2100, vil ifølge høyalternativet, leve 13 år lenger eller til hun er 96 år!

Samfunnsøkonomer flest forbinder dette med utfordringer som mangel på helsearbeidere og press på offentlige finanser. Det er riktig at vi tar utfordringene på alvor, men jeg er optimist.

En kombinasjon av teknologiforbedringer, økonomisk vekst og politisk nytenkning vil tvinge seg frem. Ikke noe annet land i Europa har bedre forutsetninger til å takle eldrebølgen, så lenge vi starter i dag. Jeg er invitert til å holde foredrag på en konferanse til høsten, så det kommer flere blogger om dette.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Nordmenn er ikke bolighaier, men litt nyrike!

For 100 år siden var det storbønder, fabrikkeiere og næringslivsfolk som eide de flotte eiendommene. Skipsredere bygde sine slott og feriehus, mens den jevne borger hadde dårlig boligstandard.

Idag er hele middelklassen med på denne positive boligutviklingen. Hvert fall de som har kommet inn i boligmarkedet eller har foreldre som hjelper med boliginvesteringen!

Gjennom industrialderen, og ikke minst oppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig, ble norsk boligdrøm en realitet for langt flere familier. Det dukket opp drabantbyer på 1950- og 60-tallet som Grorud, Bøler og Vestli. Som sammen med en aktiv boligpolitikk bidro til å skape starten på det norske boligeventyret.

Men det kom problemer litt senere. Jappe-tiden på 1980-tallet og det påfølgende boligkrakket fra 1988-1992 påførte mange boligeiere store tap, og minnet denne generasjonen om at ”ingenting vokser inn i himmelen”. Boliglånene den gang hadde renter på opptil 20 prosent, men i dag minner det mer om dyre forbrukslån.

AS Norge har siden 1990-tallet utviklet økonomien og arbeidslivet på en gunstig måte. Olje- og gassformuen har gitt oss langt større rikdom enn landene rundt oss, og sparingen på pensjonsfondet sikrer en viktig del av fremtidig velferd. Samtidig skaper gode offentlige finanser en trygghet for arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Nordmenn kan dermed møte både eldrebølgen og fremtiden med de beste forutsetninger i verden.

Den glade boligeier har gjennom de siste 20 årene opplevd en boligprisvekst på over 400 prosent. De aller heldigste kjøpte første gang etter jappe-krisen i 1992-1993, men nesten alle kjøp de siste 20 årene har gitt god avkastning.

Selv om prisutviklingen har vært god, er det store forskjeller på prisveksten mellom de som valgte å bosette seg sentralt, og de som gikk for en mer landlig tilværelse. Prisveksten har vært høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo. Den var lavest i Hedmark og Oppland. Les mer om dette i Huseiernes landsforbunds rapport her http://www.huseierne.no/Global/Markedsrapporter/2012/Huseiernes_Landsforbund_Rapport_2-2012_ver080512_3_web.pdf

The Missing link – FamilieBankene!

Som det står i rapporten “Nordmenn er ikke bolighaier som overbyr hverandre uten bakkekontakt. De fleste har en trygghet i familiens samlede formue, statens sparing i pensjonsfondet, og et godt arbeidsmarked. Vi kan også legge til at mange flere har høyere utdanning, og at kvinner bidrar mer til husholdningens økonomi.”

Figuren nedenfor skal illustrere dette!

Derfor er krakket rundt 1990 langt unna per idag. Vi er rett og slett mye rikere som nasjon og befolkning enn Finanstilsynet og myndighetene har klart å regne ut. Og alle vil bo i nærheten av en storby. Nesten alle, da?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff