hits

juni 2014

Erna får mindre oljedop.

OLJÅ og resten av norsk økonomi. Hva skjer?

Hvis vi skal se litt nøkternt på situasjonen og ikke rope "krise".

ALLE har vært opptatt av problemet med todelingen i norsk økonomi med høye lederlønninger, smitte på lønnsvekst, kompetanseflytting fra Innlandet til oljeklondyke i Rogaland. Svært raske boligprisøkninger mv. Svake investeringer i andre deler av industrien. Se SSB.no for investeringstall.  

er situasjonen for Erna Solberg bedre? Det  er mer balanse i investeringsbildet, og sysselsetting vil øke mindre i Vestlands-region. Andre deler av landet må trekke lasset, så godt det lar seg gjøre. 

Som Klaus Mohn ved UiS skrev i Samfunnsøkonomen 2/2014,; "nå ser det ut til at marknaden kjem politikerne til unnsetning!"

   - Det åpner for bedre konkurranseevne, i andre deler av norsk industri - og hvis EU er på vei opp med større etterspørsel kan tradisjonell eksport oppleve fremgang igjen.

Nye SSB-tall viser allerede oppgang for tradisjonell eksport; http://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned/2014-06-16#content

 Ny figur 16.juni:



En periode med dobbel crowding out (høye investeringer oljå+ bolig fortrenger andre næringer) kan være over for denne gang.

Det gir større handlingsrom for skattelettelser og oljepengebruk for bredden i norsk næringsliv.

Oljeinvesteringene er ikke lave, selv med 15% nedgang, historisk sett, regionen er bare sykt godt vant med god vekst hvert år.

Det er et problem når oljepriser og etterspørsel, tilsier at arbeidsgiver drar på med lønninger på både 1 million og mer for normalt dyktige fagfolk.

 Da får vi ett gedigent kostnadsproblem på ett eller annet tidspunkt, når ikke produktivitetsvekst holder følge med lønnsveksten.


Bilde: Den første Nordsjøolje, tatt på Oljemuseet i Stavanger.

Jeg tror derfor nedbremsing i oljå er sunt for hele økonomien samlet sett, selv om  det utfordrer grupper av ansatte.

 

Kapitalens veivalg og Pikettys bibel

 

Thomas Piketty har skrevet tiårets viktigste bok om ulikhet i USA og Europa. "Capital in the 21st century" er tankevekkende stoff med enorme tallkilder og vil helt sikkert diskuteres i alle kommende valgkamper på den vestlige halvkule. At en relativt ung samfunnsøkonom på 43 år introduserer et ganske nytt verdensbilde og latterliggjør amerikanske økonomer er befriende.

Han tar for seg utviklingen for inntekt og formue i utvalgte land som USA, Frankrike, UK, Tyskland og Sverige (!).

Figur: Ulikhet i verden, 1880-2010 


Professor Piketty (kalt PP) beskriver med tyngde hvordan ulikheten i spesielt USA og UK har steget til nye høyder etter 2.verdenskrig. Han trekker frem Skandinavia på 1970-tallet som "paradis" på jord tilknyttet likhet i befolkningen. Videre at den økonomiske veksten i ett land, en region, kun kan ligge over avkastningen på kapital (inkl. eiendom, bolig, aksjer mv.) i perioder hvor landene innhenter "foregangsland på den teknologiske fronten".

Det betyr altså at Europa opplevde 25 ekstraordinære vekstår fra 1950-1975, som gjeninnhenting av USA's forsprang. De siste 10 årene skjer det samme med Asia, og spesielt Kinas fremgang.

Likhetsparadis i Norden?

PP ønsker Skandinavisk likhet fra 1970- og 80-tallet. Hvis vi hadde spurt innbyggere i Norge og Sverige om de ønsket seg tilbake 30-40 år i tid, tror jeg de fleste ville sagt "nei". Våre samfunn har utviklet bedre velferd, bredere produkttilbud (flere TV-kanaler, større valgfrihet på leverandører, tjenester, mat og drikke). Samtidig er en langt større del av befolkningen høyt utdannet, og kvinnebølgen er primus motor.

USA er på ingen måte ett foregangsland på fordeling, og lønningene til "bedriftseliten" er nokså grotesk. Samtidig er det forskning som tyder på at særlig nordiske, små økonomier med gode engelskferdigheter har vært gratispassasjer på ryggen av USAs og EUs satsing på FoU og innovasjon. Tenk bare på nordmenns bruk av iPad, Iphone, office pakken, nye bilmodeller, og store datavarehus utviklet av Oracle/ SAP mfl.

Uten å gå i dybden kan vi slå fast at jakten på "the american dream" har skapt teknologiskift, nye løsninger og innovasjon som vi tar for gitt i dag. Satt på spissen kan vi si at "ulikheten" i USA har gjort likheten større i Norden. Videre er det helt åpenbart at Norge med vår råvareeksport i tillegg har fått mye gratis fra fremveksten i Kina og Asia.

Arv, velferd og jobbskapere...

PP er selvsagt sterkt påvirket av Finanskrisen og arbeidsledigheten i Europa, som Frankrike sitter midt oppe i. En stadig tøffere konkurranse fra billigere leverandører i Asia og Øst-Europa, har drevet omstillingstakten opp. EUs gjeldskrise forsterket disse tendensen ved kutt i offentlige lønninger, trygderog pensjoner, særlig i sør-Europa. Dermed blir da også hans verdensbilde mer pessimistisk enn sett fra Asia, Norden eller USA? Finanskrisen er for ham "verdenskrigen" som ikke virker på ulikhet, og det er meget vanskelig for mange grupper, men er det enkle løsninger? 

Som fagøkonom er det mulig å være enig i hans frustrasjon over økt ulikhet i USA, og helt riktig å advare mot trenden i deler av Europa. MEN det er ikke sikkert at de fleste "moderne" kapitalister oppfører seg nøyaktig som for 100 år siden. I hans noe nedlatende syn på late, fete rikinger (trenden/ ikke enkeltpersoner selvsagt...) ser jeg en overhengende fare for at han gir kapitalismen skylden for ulikhet som følger av systemsvakhet, nye vekstmotorer i Asia, og svak omstillingsevne i deler av Europa.

At noen arver betyr ikke at de er "dummere" enn andre, og det betyr videre at de gjerne vil utvikle familiebedriften, eierskapet og sin region.

At PP peker på periodene rundt de to verdenskrigene som (sunne) korreksjoner på stigende ulikhet er nærmest tragikomisk. Den viktigste årsaken var at "den rikeste 1% og 10%, mistet produksjonsmidler, aksjekurser sank og eiendom ble ødelagt. Han kan jo ikke ønske seg en ny, større krig i Europa, for å sikre mindre ulikhet. Analysene ser i for liten grad på jobbskaping, innovasjon, risikovillighet og skattegrunnlag for høyere velferd. Han ser "verden" litt for mye som "staten det er meg", og konkurranse, entreprenørskap "og den gode kapitalist" kommer i skyggen av noen grupper med "superrike" som ikke fortjener det. Akademikere - som PP - har alltid vært misunnelige på innovative og risikovillige "do'ere" i samfunnet med timing, uten like lang utdannelse.

Jeg kan være enig at lønninger over 10-20 millioner kan skattlegges mer, men det mest tragiske for Europa vil være at de beste entreprenører og jobbskapere flytter til Singapore, Kina eller NYC.

Så er det verdt å spørre seg om hvor du kommer fra, og det utgangspunktet foreldre og besteforeldre har skapt, bør skattlegges. Politikere bør støtte oppunder utdanning og kompetansebygging. Mange land bør se på nordisk modell, men vi har mye å lære på kunnskap - innsatsvillighet - risikotaking.

I en internettbasert verden med raske digitale "entreprenører" er det kanskje større muligheter enn noen gang å utfordre markedsledere. Det er en fantastisk følelse for de som finner den sjansen. I Norge sitter vi på den grønne gren, men husk at 90% av vår teknologi, markeds- og økonomimodeller kommer fra innovasjon i land hvor 7,5 times arbeidsdag er sjeldent...

Hvem skal eie naturressurser i samfunnet (Eierskapsmeldingen...) og produksjonsmidlene - som stadig mer IKT/ internettbasert kunnskap?

Vel, hvem vil skrive om "Teknologi og ny vekst i 21st century"? Den kan vise frem en viktig balanse og et håp for fremtiden.




Boligboom tilbake i Oslo og Bergen, men Stavanger sliter?

"the revenge of the housing market"

Det blåser en positiv boligvind over landet vårt;

Selv med et stort volum av boligomsetning, så kommer det nye rekorder. Jeg tenker Oslo-markedet havner i pluss utpå høsten.

Årsaker som ligger bak dette er:

- Mindre pessimisme - mindre tro på boligkrakk.

- Fjerning av arveavgiften og fortsatt rentefradrag for renteutgifter.

- Siv's krav til Finanstilsynet om å ikke følge 15% EK -kravet kategorisk.

- Større konkurranse om boliglånskundene. Tall fra SSB på mandag viste oppgang i husholdningers lån fra bankene med 4,4%.

 

Hvorfor sliter Stavanger?

Det er trolig en realeffekt ved høyere tilbud, sterk prisvekst tidligere og lavere etterspørsel.

Underliggende trend kan være påvirket av nedbremsing innen offshoreinvesteringer, mindre boom innen oljeklyngen.

Hvis færre internasjonale ingeniører og ledere kommer til oljehovedstaden, betyr det at færre kan betale 7-8-10 millioner for fancy leiligheter og rekkehus?

Rekkehus i Stavanger-området har gått ned 5% siste året, leiligheter ca 3 %. 

Heldigvis er ikke Stavanger helt representativt for hele Norge på dette "nisje" delmarkedet.

Og hva skjer egentlig i Tromsø med 10 % boligprisvekst siste året?   

Piketty på norsk = studier på Bali

I den norske samfunnsdebatten er skattebyrde og fordeling (ulikhet) alltid viktigst.

Bruk av statens penger er det stort politisk engasjement rundt. Å redusere veksten i statens utgifter er det få som liker å snakke om.

For Oljen gjør det lett å fokusere på pengebruk fremfor å skape verdier.

Det er ett faresignal når Høyskoler får statlige tilskudd for 1000-vis av studenter, som også får stipend - for surfestudier på Bali. Ved Høyskolen i Nesna er 220 av 1100 studenter på denne typen studier.

Hvis rike foreldre betaler utdanning i utlandet for noen grupper, skal andre få det sponset av oljefondet?

 

Er det vårt nye likhetsideal, eller et utdanningssystem som trenger bedre styring?

Piketty ruler - for enkelt


Etter å ha lest Civita's oppsummering av Thomas Piketty's bok om "Kapital i det 21.århundre" er det enkelt å tenke på ulikhet som "vår tids" utfordring. I USA må de snu trenden nå. I Norge er det rart det ikke er blitt større forskjeller. Som land har vi tjent mer enn noensinne, se her http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/formuen-okte-fra-340-milliarder-i-1995-til-6-160-milliarder-i-2013#Handlingsregelen_og_offentlig_forvaltnings_fremtidige_formue



Basert på rikdommen som AS Norge har spart opp i Pensjonsfondet, kombinert med inntektsvekst de siste 15 årene, er det tydelig at pengerikdom gjør blind.

Vi er så annerledes i Norge at det nærmest ikke er noe poeng å se på ulikhetene sammenliknet med USA.

Noen fakta: 8  av 10 eier sin egen bolig, og prisveksten trekker opp mange.

Utdanning og helsetjenester er som oftest gratis, og utbygging av barnehager gir "likhet" for barnefamilier. Tap av jobb og sykdom gir brukbar inntekt. Det er bra, USA er ingen rollemodell for Høyresiden i Norge.

Professor på villspor

I den norske debatten tar man verdiskaping for gitt. Det er få som snakker om tapt arbeidsinntekt for grundere (kapitalister) i etableringsfasen. Eller nye skatteinntekter hvis de lykkes fra overskudd, arbeidsgiveravgift, lønninger og mva i hele virksomheten. Karen Ulltveit Moe mener småbedrifter får for stor oppmerksomhet i diskusjoner om tiltak og støtte.

Hun må ha glemt en barnelærdom fra 1980-tallet og nye reformer på 90-tallet. Kraften fra sunn konkurranse. Deregulering, mindre monopol, mer konkurranse. Bedre tilbud, bedre produkter. NRK styrte TV-kanalen din. Televerket styrte telefontilbudet, og Statens vegvesen bygde veier (som de gjør fortsatt?) Statoil, DNB og Telenor styrer mye fortsatt, men ikke alt. Derfor må politikere legge til rette for mer nyetablering. Vi trenger flere akademiker-entreprenører! http://e24.no/makro-og-politikk/bedriftsforbundet-uten-smaabedrifter-vil-norge-forvitre/23017349

Med 1/3 av eierskapet på Oslo Børs har Staten en rolle i det meste. Og med Pensjonsfondet som den største kapitalist i utlandet, er vel Norge det landet som vil tjene mest på Pikettys prognoser. (om avkastning på kapital som overstiger lønnsvekst/ BNP-vekst).

Hvis vi skal trekke Pikettys spådommer langt; Er det slik at Norge bør gi fra seg langt mer av Pensjonsfondet for å sikre likhet i verden?

Er man tilhenger av hans verdensbilde og tiltak, bør uhjelpen i hvert fall 10-dobles.

Optimist - nye generasjoner

Det kommer en generasjon som ikke tror på systembegrensninger, som ser frihet som viktigere enn penger, og de er dyktige.

Flere av fremtidens kapitalister og ledere vil ta samfunnsansvar. Innovasjon, FOU og private ideer kommer tilbake. Kombinasjon av globale impulser, konkurranse, dyktige kvinner (og menn) koblet med teknologi, vil sikre en bedre fremtid enn mange frykter. Sosiale entreprenører vil dukke opp og "redde verden". Prof. Piketty er bare 43 år, det kommer mange flere "unge" etter han.

Skattesystemet vil trolig justeres i fremtiden til å skattlegge høy-høy inntekter mer og kanskje luksusforbruk?

Enden er nær, sier dommedagsprofetene. Etter fem år med etter-finanskrise-virkninger, tror jeg en ny generasjon er rede til å skape verdier og flere jobber.

Men studier for å bli personlig trener på Bali tror jeg ikke er riktig tids- og pengebruk, selv om det sikrer en form for likhet i samfunnet... 

**

Civita notat her http://www.civita.no/2014/05/28/nytt-civita-notat-thomas-pikettys-capital-nyansering-og-mulige-losninger