hits

juni 2015

Nye høyder: 10 milliarder kroner i eiendomsskatt.

Hvorfor er det flere og flere kommuner som innfører eiendomsskatt?

  • Er det pga enorme utgifter til eldrebølgen?
  • Er det fordi lønningene i kommunen har steget mye de siste årene?
  • Er det fordi det er vanskelig å kutte i byråkratiet?
  • Er det fordi befolkningen vokser og oppgavene blir flere?

Vanskelig å vite. De folkevalgte har uansett en vrien jobb og innbyggerne krever mye. Arbeidskraft og utstyr koster mye i oljelandet.

Jeg tror først og fremst det er svært smittsomt. Når nabokommuner drar inn flere millioner kroner i året, vil andre ordførere la seg friste også.

FAKTA

355 av Norges 428 kommuner skriver i år ut eiendomsskatt. Det er 14 flere enn i 2014. Kommunene fikk til sammen 9,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2014, en økning på vel 8 prosent fra året før. Det betyr at nesten 10 milliarder kroner hentes inn i de ulike typer eiendomsskatt. 

Faktisk henter bolig og fritidseiendom inn ca 4,2 mrd kroner, eller godt under halvparten.



Hvilke kommuner har høyest kronevekst fra 2013 til 2014?


NB! Dette er eiendomsskatt totalt fra alle objekter som boliger, hytter, næringseiendom, verker og bruk mv. og sier ikke noe om hvor dyrt det er for en boligeier i kommunen. Alle kommuner over hentet inn fra bunn: 9,3 mill. kr mer (Elverum) i 2014 ift. 2013 til Hammerfest og Trondheim med hhv. 57 og 67 nye millioner kr. Mandal har innført skatten og henter inn 25 mill. kr,

Hva kommer til å skje med eiendomsskatten når kommuner slår seg sammen? Blir det enda flere kommuner med eiendomsskatt, eller forhandlinger om å redusere skatten?

Se andre tall her

http://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt

 

Skeptiske innbyggere?

Innbyggerundersøkelsen til DIFI er nokså streng med kommunepolitikerne: 



Slik jeg tolker dette er det forbedringspotensial for både innbyggerdialog og tillit til lokalpolitikerne. Grensen for "dårlig" går ved 50 poeng. Det er litt fremgang fra 2010, heldigvis!

Kanskje noen skulle koble svarene om innbyggertillit med innføring av eiendomsskatt. 

Hvordan går økonomien i gruppen kommuner som ikke har innført denne skatten?

Se flere svar her 

http://www.difi.no/rapport/2015/06/innbyggerundersokelsen-2015

Ved valget i september kan både fornøyde og misfornøyde innbyggere i 428 kommuner si sin egen mening!

Godt valg Ola og Kari. 

**

Musikk til bloggen: Roadhouse blues (The Doors, 1970).

Boligpakke: 600 milliarder syltet ned i bolig nr 2

Det kommer en Boligpakke fra Siv og Regjeringen i dag. 

Som bakgrunn for disse vurderingene er det nyttig å ha noen fakta: 

I Oslo finnes det 52.308 sekundærboliger eller bolig nr 2 eller 3 osv. 

De utgjør mer enn 80 milliarder kroner i likningsverdier, eller drøyt 1,5 millioner per bolig. 

I andre byer er det helt andre forhold. Uansett sitter nordmenn på store boligformuer i tillegg til egen bolig.



I Trondheim er det 9417 stk, tilsvarende 11,6 mrd kroner i sekundærbolig, eller 1,2 mill kr i snittverdi (50% =likningsverdier).

Samlet for de 7 byene over er det ca 135 milliarder kroner i likningsverdier, som kan bety omtrent det dobbelte i virkeligheten.

For hele landet er likningsverdiene av bolig nr 2, 3 osv. på ca 304 mrd kroner. Fra 2010 til 2013 doblet det tallet seg, som følge av kombinasjon boligprisvekst og oppjusterte  likningsverdier i formuesskatten.

Det betyr trolig rundt 600 milliarder i markedsverdier totalt, som tilsvarer halvparten av alle utgifter på Statsbudsjettet for AS Norge!

 

De ble oppjustert fra 40 til 50 % i 2013, og videre opp til 70 % i 2015 gjennom forliket med Krf og V i Statsbudsjett 2015.

Fordel eller ulempe for boligmarkedet?

En forskjellig boligmasse, ulik befolkningsutvikling, bygging og preferanser betyr mye for hvordan disse verdiene utvikler seg. 

Regjeringer av ulike farger har dratt opp likningsverdier på sekundærbolig fra 40 til 70 prosent de senere årene. Det vil nok fortsette.

En ulempe med høyere beskatning er at det blir færre utleieboliger i byene?

En fordel med høyere beskatning er at presset på boligpriser for unge førstegangsetablere blir noe lavere. 

Og det er jo faktisk en mulighet for at eiendom tiltrekker seg for mange investorer på bekostning av penger til jobbskaping i næringslivet?

 

Men Boligpakken til Regjeringen vil nok handle mer om forbedringer for mer bygging i storbyene.

Det er umulig for en borgerlig regjering å angripe nordmenns egen bolig med skatt.

Alle andre tiltak må vurderes først.

**

Musikk til bloggen: Burning Down the house, Talking Heads.

Opptur med usikkerhet på alle kanter?

Det er kommet nye investeringstall for oljenæringen. De er merkelig positive.

Vi kommer ikke til å miste fullstendig fotfeste likevel.

Milliardinvesteringer på 185 mrd kroner i 2016, som betyr en liten nedgang på 2-3 prosent fra 2015.

Oppjustering av årets investeringer til 190 mrd kroner.

Vi ser en opptur i krisetid med usikkerhet rundt oss.



Lenke tall: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/oljeinv/kvartal/2015-06-12

 

Som jeg har skrevet om tidligere er det St. Johan Sverdrup som redder region Rogaland fra katastrofen.

Vi har likevel sett nedgang i boligpriser, overnattinger og konferanser på Vestlandet.

Det blir en utfordring, men det kunne ikke gå til himmels.

Usikkerhet: SSB vurderer dette om leteinvesteringer.

Optimistiske leteanslag for 2016

" Leteinvesteringene i 2016 blir anslått til hele 36,9 milliarder kroner ? 10,7 prosent over tilsvarende anslag for 2015, gitt i 2. kvartal 2014. Leteanslagene gitt i 2. kvartal for det neste året er basert på operatørenes foreløpige lisensbudsjett. Gjennom budsjettprosessen på høsten blir disse budsjettforslagene vurdert opp mot oljeselskapenes totale vedtatte investeringsrammer innenfor letevirksomheten. De vedtatte budsjettene blir som regel lavere enn de foreløpige budsjettene. Det er grunn til å tro at det siste årets svake oljeprisutvikling vil gi større avvik enn vanlig mellom budsjettforslag og vedtatte letebudsjetter. Deler av den planlagte letingen kan derfor bli forskjøvet."

Jeg tror derfor vi må ha en oljepris som er høyere enn dagens for å få den letevirksomheten neste år.

Arbeidsledigheten stiger til 5 % i starten av 2016. 

Det er liten tvil om at arbeidsmarkedet er dårligere om 6 måneder. NHO tror på 4,9 % i 1.kvartal neste år.

Jeg har tidligere skrevet om tilsvarende nivåer.

Rentekutt kommer. Alltid uansett (vel, 99% sikkert). Dvs på 18.juni møte.

 

 

Norges Bank har sett hvordan lønnsoppgjøret kom inn lavt (2,8-3%).

At renten er rekordlav i landene rundt oss, og at kronekursen er viktig for omstillingen i norsk økonomi. Svak er bedre enn sterk krone.

Boligpriser roet seg litt i mai. Boliglånsveksten var noe mindre sterk.

Olsen har lovet rentekutt i neste uke.

Jeg tror at oppjusteringen av oljeinvesteringene betyr mindre for den diskusjonen.

Toget kan være gått for rente under 1 %, men det er godt nytt for arbeidsmarkedet om 1 år.