hits

juni 2016

EU: Fri flyt av problemer?

Radikale og eldre krefter i Storbritannia har talt. De vil ha tilbake stormakten og selvstendigheten fra gamle dager - og vil hindre økt innvandring fremover.

De unge vil bli i EU, mens de eldre er langt mer skeptiske. 2/3 av de over 65 år vil ut. Men 3 av 4 under 25 år vil bli, jf. figuren. Samtidig er det klare klasse-forskjeller der overklassen og høyt utdannede (AB) er mer positive til EU enn arbeiderklassen. Der er kampen om jobbene tøffere fra globalisering og robotisering. Den debatten kjenner vi litt fra norsk EU-debatt også.


 

Radikal forandring for å bevare, på et mystisk vis. Det kompliserte spørsmålet om "hva som lønner seg" har ikke jeg svaret på her. Det har vel ingen i dag allerede.

Polakkene og andre "fri flyt-arbeidere" tar for mange av jobbene, mens flyktningstrømmen (mest på TV) skremmer mange velgere. Det er egentlig en ganske naturlig reaksjon for et folk som alltid har vært skeptiske til EU.

Hvordan er det mulig at et stort land som Storbritannia melder seg ut av en union for fred, økonomisk samarbeid og bedre klima? Vel, Norge har sagt Nei to ganger, så vi er ikke den beste, uavhengige rådgiver. 

Svaret tror jeg følger i ganske stor grad av svarene i denne undersøkelsen og fasit:


Når man ser på de ulike forventninger ved økonomiske tall om barnetrygd "ut av landet", Kinas investeringer i landet og andel innvandrere fra EU er det noen typiske overdrivelser som påvirker velgernes dom. Det er i tilfelle typisk i opphetede valgkamper i de fleste land.

Utfordringer ved globalisering og migrasjon:

I bunn og grunn er det vel forandringer som følger av globalisering, tilgang på billigere arbeidskraft og økt konkurranse fra Asia som sammen med flyktningstrømmen ga et overraskende resultat.

 Når ting roer seg er det ikke sikkert det er like alvorlig for økonomien i Europa, men for prosjektet EU er det en skikkelig real nedtur.

Boligboble i Oslos gater

Det er brennhete tider på boligmarkedet i Oslo. 

Boligprisene på landets største marked for bruktboliger har steget ca 13 % på de siste 12 måneder. En alternativ pengeplassering som sparing i banken gir 1 eller 2 prosent på høyrentekonto. Aksjemarkedet som folk flest er redd for gir mer, men er tilknyttet mer risiko. 


Kilde: Eiendom Norge, lenke til siste rapport her

http://eiendomnorge.no/wp-content/uploads/2016/06/Boligstatistikk-mai_01.pdf


I andre regioner er prisveksten langt lavere, og i Stavanger er det faktisk en nedgang på 7 %.

Hvordan er dette mulig?

Det er arbeidsmarkedet og forventningene som bestemmer boligprisene. Under den oljedrevede oppgangen var det Stavanger som vant boligprisveksten i mange år. På den annen side er det investeringslyst og lånekostnader som betyr svært mye. Lysten på Oslo-eiendom øker når Vestlandet sliter. Renten er rekordlav. Det er gratis å låne penger siden inflasjonen er like høy som boliglånsrenten.  

Formueseffekt - ingen arveavgift 

Det har vært alt for lite fokus på inntekt- og formuesforhold på Oslo-markedet. Tallenes tale er klar: Oslo-familier tjener mest på fjernet arveavgift. Det kan være snakk om 1 milliard kroner over noen år. 

Som nevnt over er det store forskjeller på hvordan vi sparer til alderdommen. Sparekonto er ikke lenger særlig interessant. 

Veldig mange har investert i en bolig nr 2, såkalt sekundærbolig, og det er gitt store summer i forskudd på arv for å hjelpe barn og barnebarn til sin første bolig. Mange kjøper leiligheter til spekulasjon eller som pensjonssparing. Samtidig er det fortsatt en mulig vei til å redusere formuesskatt ift. aksjer. 

Nå skjer det heldigvis endringer som kan endre noe på denne skjevheten.

Alle vil til Oslo-effekten

Kombinasjonen av alle som vil studere eller jobbe i Oslo-regionen når valgmulighetene er størst her, gir en drahjelp til boligprisene som ikke kan undervurderes.I tillegg har man virkning av alle flyktninger som helst vil bo i hovedstaden. En studie NyAnalyse har gjort for EIE eiendomsmegler fant en 15% "ekstravirkning" på boligpriser i Oslo fra dette. Det er nemlig slik at hver fjerde innvandrer til Norge, havner i Oslo innen fem år etter at de kommer til landet. Videre er Oslo kommune nødt til å kjøpe boliger til alle asylsøkere og flyktninger, og det drar også opp prisene i deler av byen. 

Sikker avkastning

Det er ingen stor risiko tilknyttet boliginvesteringer i Oslo-regionen. Så lenge man ikke låner over pipa, går det bra 9 av 10 ganger. Og bak en dumdristig ungdom står ofte en fornuftig og rik onkel. Dermed dras prisene videre opp. At babyboomers generasjoner i 60-70 årene flytter til bynære leiligheter trekker også opp etterspørselen. På høyere pensjon og kombinasjon med arbeid er det enklere å klare et lån litt lenger.

Emerging markets: Øst tar igjen Vest

Et nytt taktskifte i boligprisene i Oslo er at prisveksten stiger langt mer på Østsiden av byen enn i vest. Vi opplever nærmest en gjeninnhenting av tidligere boligprisvekst på vestkanten. Nye, store grupper med innflyttere fra hele landet, ansatte og jobbsøkere, innvandrere og studenter vil bo i Oslo; enten nær jobben, T-bane, slektninger, byens uteliv eller cafe-latte-baren.

Hvor dette vil ende, vet ingen? Men det er ventet at Oslos befolkning fortsetter å vokse de neste 10 årene. En eldre befolkning som vil bo hjemme lenger, vil kanskje frigjøre færre boliger enn før også?

Og om det nye Byrådet vil lykkes med raskere boligbygging er et stort spørsmålstegn. Det trengs både ny politikk og nye utredninger for å sikre tak over hodet for (ufødte) Oslo-innbyggere.