hits

august 2012

Et helt umulig boligmarked?

Kampen om boligene hardner til. Studenter, unge og arbeidsinnvandrere kjemper om de samme boligene – ofte i og rundt storbyene. Det gjelder å sikre seg egen bolig før utdannelsen er ferdig. Helt uenig. Friheten er borte i det øyeblikk gjelda tar kontroll over livet ditt.

Gjør ferdig studier og jobb noen år. Er du heldig finner du en samboer som kan betale halve husleia. Da har du fortsatt en mulighet til å leve på egen inntekt. Alternativet er at mamma og pappa tar opp lånet for deg eller kjøper bolig til deg. Det virker lukrativt, men gjør deg avhengig av foreldre som du har frigjort deg fra? Hvis du setter pris på boligbidrag, så spør i tide. Dagens 68ère har et høyere forbruk enn tidligere besteforeldre! Videre er det slik at mye penger i omløp gir rask prisvekst. AS Norge er for tiden veldig godt stilt, og en utfordring somi de fleste markeder er at forskjellene øker. Da må politikerne lete i verktøykassa. En ny æra for sosial boligplanlegging, støtte til utsatte grupper og flere studenthybler er ideer inn mot 2013-valget. Alle er enig om å øke byggingen, men hvor og hvordan strides det mye om. Stikkord er landbruksareal, markagrenser og reguleringsplaner i kommune-norge.

Prisene har blitt skyhøye over de siste 10 årene. Oljen, arbeidsmarkedet, og foreldres formuesvekst har skapt problemet. På den annen side er det historien om et folk som ble nyrike over natten, og hvor bolig er det store spare- og spekulasjonsobjektet. På mange måter vårt store konsumgode også.

I den nye boligrapporten som NyAnalyse lager i samarbeid med Huseiernes LF vil dere kunnne lese mer om boligutvikling og utfordringer for unge boligkjøpere. Et helt umulig marked, men mulig å forbedre?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Byråkratibarometer 2012: Larvik, Karmøy og Porsgrunn på topp!

NyAnalyse publiserer for tredje gang vårt Byråkratibarometer basert på fem nøkkeltall tilknyttet utgifter til administrasjon, byråkrati, ordførere og politisk styring i kommune-Norge.

Oversikten er basert på kommunenes egne tall som er levert til Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA.

NYTT: Gå direkte til oversikten for hele kommune-Norge og test innovasjonen til sammenlikninger mellom ulike kommuner her http://nyanalyse.no/bb2012.htm

http://nyanalyse.no/filer/BB_2012.pdf

(for Troms og Finnmark er 2011 rangeringen ved en inkurie blitt som 2012, det rettes opp!)

Barometeret viser at byråkratiet er ulikt fordelt i landet vårt. Det finnes dermed gode muligheter for forbedringer innen administrasjon i norske kommuner. Kommunestørrelse er en viktig indikator for at en kommune gjør det godt i barometeret. Det bekrefter at kommunesammenslåinger kan frigjøre penger på budsjettene til bedre tjenester over tid.

Barometeret finner store forskjeller i administrasjonsbyrde i kommuner med nokså tilsvarende innbyggertall. Det viser at lærdom fra de som styrer godt i en region må brukes til å bidra i andre kommuner. NB! Barometeret gir ikke vurdering av kvaliteten på administrasjon og andre velferdstjenester.

Topp 20 med lavest byråkrati i 2012 er;

Kilde: SSB/Kostra (2011-tall), beregnet av NyAnalyse.

HOVEDFUNN:

  • Kommunene Larvik (Vestfold), Karmøy (Rogaland), Porsgrunn (Telemark) og Bergen (Hordaland) samt Ski (Akershus) har lavest byråkratibyrde.
  • Kommunene på topp 5 har alle over ca 25.000 innbyggere. Det betyr nok at norske kommuner bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere der avstandene gjør dette mulig.
  • Bergen er beste storby som i fjor med en 4.plass på barometeret. Trondheim faller fra 7. til 19.plass. Sandnes og Drammen rykker fremover fra i fjor.
  • Akershus og Rogaland (med 7) samt Vestfold (med 6) har flest kommuner på ”topp 50”-listen.
  • Beste Hedmark kommune kommer på 51.plass, nemlig Ringsaker. Finnmark har sin beste kommune på 192.plass med Sør-Varanger.
  • Årlige lønnskostnader til administrasjon per innbygger varierer fra 1300-1800 kroner hos de beste kommunene til mer enn 7000 kroner hos de nederste.
  • Utgifter til administrasjon og styring mv. i kommunene som andel av totalutgifter i kommunen varierer fra rundt 6 % til 20 %.
  • Lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra drøyt 100 kroner i større kommuner til 2000 kroner i flere mindre kommuner.

VURDERINGER:

  • Færre rådhus vil på sikt kunne frigjøre ressurser til bedre velferdstjenester i mange norske regioner. Det er minst å hente der avstandene er størst, men alle fylker har et potensial.
  • Ledere i norske kommuner kan gjøre en forskjell og se etter mulighetene for fornuftige sammenslåinger.
  • Hvis ikke, vil Stortinget mest sannsynlig miste tålmodigheten og selv tegne kommunekartet på nytt.
  • Kanskje det er bedre å ligge i forkant?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Scihzofren norsk økonomi – hvilken krise?

Det er ikke lett å spå om norsk økonomi for tiden. En overskrift om ny stor industrikrise står side om side med lavest ledighet i Europa.

Vi er på mange måter en helt scihzofren økonomi med sterke makrotall, som lønn og ledighet, konsum og oljepengevekst. På den annen side er det Norsk Industris “fordømte plikt” å advare politikere og starte kriseplanlegging. Det skjer raskt i internasjonale finansmarkeder når det først skjer. Her hjemme er boligmarkedet hett, og Aftenposten har førstesiden “Norske boligpriser øker mest i verden”. Det er mulig leiligheter i Stavanger er overpriset pga oljeboom. Men vær klar over at inntektsvekst i region Stavanger med nabokommuner topper rankingen snart, og vi lever i verdens rikeste land.

SSB og Eurostat har oversikt over lands utvikling gjennom måling av nasjonalinntekt og vekst. Det er faktisk slik at AS Norge har opplevd en vekst siden rundt 1990, som jeg tør påstå ikke noe annet vestlig land har hatt fra et tilsvarende velferdsnivå. Vår økonomi har passert Sverige for en stund siden i størrelse, selv om de er langt flere mennesker. Nasjonalinntekten i Norge er ca 12 millioner per innbygger, og det ligger 1,7 ganger OECD snittet (vestlige utviklede land).

Det er altså slik at vår heldige oljerikdom og høyt utdannede befolkning sikrer oss mot de verste kriser. Den sterke kronen er vanskelig for industri tilknyttet dårlige markeder i Europa. Og selvsagt vil mange kunne miste jobbene sine i enkeltbransjer. Kroneproblemet er nok noe overdrevet i samfunnsdebatten.

Stoltenberg har sagt at krisen traff Norge hardt på 90-tallet, samtidig som vi hadde oljepenger. Riktig nok, men det er store forskjeller også. Vi satte de første 1,9 mrd på oljefondet i 1996, i dag har vi 3600 mrd kroner på bok. Vi har et nivå på oljeinvesteringer som er ufattelig høyt. Vi er bedre utdannet, og har omstilt gamle industrigrener.

Asia har kommet som et nytt viktig marked for energivarer, fisk, finans og skipsfart mv.

Vi må fortsatt jobbe smart, og er avhengig av eksport for å utvikle samfunnet. Oljefondet på 3600 mrd gjør at alle ansatte kan ligge på sofaen i 2 år. Produsere ingenting i fastlands-Norge. En stor reserve, men etter at det er brukt opp – er vi en mer normal økonomi.

På godt og vondt med store og vanskeligere svingninger i ledighet og vekst, men uten en sovepute for annerledeslandet…

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff