hits

august 2014

Svart arbeid: Kvittering som verdipapir?

Det er svært vanskelig for nordmenn å følge reglene. Jeg tror derfor tiden er kommet til å gjøre fakturaen til et verdipapir.

Dvs. at nordmenn får skattefradrag for "hvite innkjøp" av ulike tjenester. Størrelsen på fradraget får myndighetene finne ut av.

**

For et par år tilbake gjorde NyAnalyse en utredning:

Positive virkninger på skatteinntekter

For hvert årsverk som flyttes fra svart til hvit økonomi økes statens inntekter årlig mellom 120-150.000 kroner, avhengig av hvilke forutsetninger på lønn og trygd som legges til grunn.

Våre beregninger viser at dersom 5.000 årsverk flyttes fra uformell sektor («svart økonomi») og inn i formell sektor («regulær økonomi») vil skatteinntektene årlig økes med opptil 750 mill. kroner. Dette synes rimelig opp mot 19.000 nye jobber i det svenske anslaget med en større ordning.

Oppsummert

  • Det kan koste mellom 2 og 2,5 milliarder inkludert positive virkninger, hvis ordningen gjøres noe mindre omfattende enn i Sverige.
  • Det er spesielt viktig for småbedrifter at konkurransen fra svart arbeid bekjempes!

  • Det fungerer godt Sverige og skaper jobber i SMB virksomheter som er grunnlaget for jobbveksten i en stor del av økonomien.

Småbedrifter merker svart arbeid mest

Det er ifølge mange undersøkelser de minste bedriftene som utkonkurreres av svart arbeid. Derfor er det spesielt viktig at dette skattefradrag skaper sunnere konkurranse. En undersøkelse gjort av Føretagerna i Sverige viser at holdningene til svart arbeid har beveget seg mye i befolkningen på noen få år.

Skattefradraget har altså viktige tilleggseffekter på oppdragelse av befolkningen!

Dette bør den borgerlige regjeringen utrede så raskt som mulig. For i dag er sikkert 1/3 nordmenn egentlig småkriminelle uten vond vilje.

Hvorfor er fornyelse av kommune-Norge viktig? Fordi innbyggerne fortjener bedre!

Statens og kommunenes omfang har vokst mye og vokser stadig i Norge. Andelen offentlig ansatte økte fra 13 til 32 prosent av den samlede sysselsettingen mellom 1962 og 2013. 

Utviklingen har skjedd parallelt med at den norske velferdsstaten er blitt blant de største i verden målt i omfanget på offentlige velferdsgoder. Da er det viktig at den offentlige ressursbruken til stadighet evalueres og nye løsninger som bedrer kvaliteten tas i bruk. Digitalisering av offentlige tjenester er et eksempel på det siste og bidrar til fornyelse av velferdstjenestene.

Norge sakker akterut på internasjonale rangeringer

FN publiserer annethvert år en rangering blant land for grad av digitalisering i offentlig sektor samt kvalifisert arbeidskraft innen feltet. Også i år opplever Norge en nedgang fra 8. til 13. plass mellom 2012 og 2014. Norge falt videre fra 6.plass. i 2010.  Samtidig stiger de kriserammede EU-landene som Spania og Italia med rundt 10 plasser. Den pågående krisen, lav vekst, ledighet og en aldrende befolkning har ledet flere europeiske land til å finne innovative løsninger for å beholde konkurransekraften, gjenopprette vekst og kunne tilby gode velferdsløsninger. En kartlegging gjort av Difi i 2011 viser at bare rundt 30 prosent av de 100 mest brukte statlige tjenestene er fulldigitalisert. Se figur for typen kontaktpunkter nordmenn har med sin kommune/offentlig sektor. 



Store samfunnsgevinster - bedre tjenester

Ifølge en undersøkelse som kartlegger ressursmessige besparelser ved digitalisering av offentlig sektor i København kommune er det store forskjeller i offentlige kostnader knyttet til ulike henvendelser fra publikum. Brevpost er dyrest og estimert til 110 danske kroner per henvendelse pga. tid og lønnskostnader, deretter følger personlig fremmøte og telefon (henholdsvis 80 og 40 kroner). Billigst er selvbetjening til kun 3 kroner.

København kommune mottok hele 13 millioner henvendelser i 2009. Personlige henvendelser utgjør den største gruppen (rundt 5 mill.), deretter telefoniske (rundt 3 mill.). Hvis alle henvendelser som gjøres via telefon og brev i stedet ble gjort via selvbetjening, ville dette gi en innsparing på rundt 750 millioner kroner årlig for København kommune. Brukerundersøkelser gjort av Rambøll for Norge viser at befolkningen også er mest fornøyd med selvbetjening.

IKTs rolle må være en integrert del av infrastrukturen og tjenesteproduksjonen i offentlig sektor. Med en aldrende befolkning vil fornyelse være et krav for å kunne tilby samme nivå på velferdsgodene som i dag. Bruk av ny teknologi har allerede gitt oss omfattende endringer i organisering og arbeidsmetoder. Bare se for dere hvordan elektronisk selvangivelse, Altinn og Lånekassen var tidligere.

Norge står overfor store muligheter og utfordringer med tanke på å utnytte de mulighetene teknologien gir. Nettopp der skal aktører som NyAnalyse og våre offensive kunder kunne spille en viktig rolle i innovasjon og fornyelse.

 

 

Kommune-Norge må spille mer på lag med innbyggerne sine, og her spiller IKT-baserte verktøy en nøkkelrolle. La oss håpe dette blir viktigere i kommunevalgkampen i 2015.

**

Takk til kollega og økonom Mari Mamre for gode bidrag!

Borgerlig skattekabal.

BUDSJETTKONFERANSE

Det går rykter om at forslaget til Statsbudsjett for 2015 tar bort mer enn 30% av formuesskatten ved at satsen til staten går fra 0,3 % til null. Videre at bunnfradraget økes fra 1 til 1,2 millioner kroner. 0,7% satsen til kommunene beholdes.

I følge mine raske analyser vil dette koste mellom 4,5 og 5 mrd kroner på Statsbudsjettet for 2015.

MEN dersom det legges inn en "dynamisk effekt" fra økte investeringer i næringslivet, flere jobber mv. på 25-30%, vil tapte skatteinntekter kunne ligge på 3,2 - 3,7 mrd kroner. Det har Finansdepartementet sagt at de tror på under Siv's ledelse.

Derfor vil da også over 100.000 personer slippe formuesskatten i 2015, jf. tabell fra Findep.

Tabell 1 Antall færre personer med formuesskatt i 2014 med alternative bunnfradrag sammenlignet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II

 

Bunnfradrag i formuesskatten. Kroner

Antall færre personer med formuesskatt

1 100 000

62 300

1 200 000

116 900

1 250 000

140 900

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

 

Videre går det rykter om at toppskatten på lønnsinntekter vil senkes.

Tabell 3 Anslått påløpt provenyvirkning ved økt innslagspunkt i trinn 1 i toppskatten. Negative tall betyr provenytap



 
 

=> Det koster også raskt 1 milliard kroner, men 10 % dynamisk effekt drar det ned 100 millioner. Arbeidstilbudet øker ifølge SSB forskere, og tidligere tall lå enda høyere.

Så langt er alt bare hyggelige skattekutt til bedriftseiere (mest for å trygge jobbene), akademikere og ledere mv. 

FOLK FLEST?

Den store utfordringen er at vanlige inntekter også må oppleve skattelette. Ved økt minstefradrag eller høyere sats. Det koster flesk siden både ansatte, trygdede og pensjonister får dette fradraget. I Sverige ble det løst av Alliansen (borgerlig regjering) ved jobbskatteavdrag kun til de arbeidende.

 

Tabell 1 Anslått påløpt provenyvirkning i 2014 av å endre øvre grense og sats i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt sammenlignet med Stoltenberg II-regjeringens budsjettforslag. Mill. kroner

 

Sats 

Øvre grense

42 pst.

43 pst.

85 000

-560

-680

86 000

-1 215

-1 340

87 000

-1 870

-1 995

 Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell over fra fjorårets spørrerunde ifm. budsjett 2014 viser tydelig at når alle 3,5 millioner skattytere inkl. trygdede - så blir det raskt 2 milliarder kroner. Og det er ingen stor skattelette per person!

Hvis Frp skal ha med seg pensjonistene i tillegg, så kommer det 1 mrd kr på toppen.

På minstefradrag har ikke SSB klart å finne "dynamikk", selv om dette er mantra om "å lønne seg å jobbe".

 

SUM Skattekutt 2015:

Ifølge en eks-finansrådgiver blir det i intervallet: 7 - 8 mrd kroner, litt avhengig av dosen "dynamikk" som Frp, Høyre og fagfolket er blitt enig om. 

Så kommer det dobling av tollfrihet internett varer fra 200 til 400 kr, og andre smågodis (lavere avgifter campingbiler og veteranbiler).  

På skatteøkningssiden er jo plastposeavgiften en gammel borgerlig klassiker som fort drar inn 1 liten milliard, men det får bli morgendagens leksjon. 

 

I Norge er vi født med energi på bena.

Oljens forbannelse er stadig mantra for mange av oss samfunnsøkonomer.

Det driver opp lønninger, som igjen skader konkurranseevnen for andre næringer og gjør offentlige byråkrater svindyre. Stavanger-regionen opplever galopperende boligpriser som har tatt igjen Oslo vest og Bærum. Nye penger slår ut gamle penger. Ulempen er at ingen ser behovet for vanlige jobbskapere.  

 

For en lykke!

Men først og fremst er oljegaven den viktigste årsaken til at Norge er på Europa- (og nesten verdens) toppen i velstand og forbruk per innbygger. Altså en fantastisk fordel for nasjonen og de fleste nordmenn.

Vi har råd til å ha 800.000 mennesker som jobber i offentlig sektor. Vi har råd til å ha 428 kommuner osv.

  

Noen gevinster er:

  • Som SSB-figuren over viser tydelig er ca 50% av eksporten olje- og gassrelatert, og hele hver fjerde krone av verdiskaping kommer fra sektoren.
  • Den direkte sysselsetting er ganske moderat fortsatt med rundt 3%, men stiger raskt - særlig hvis hele klyngen med verft og offshoretjenester inkluderes.

Hvert eneste år får Statsbudsjettet tilført 100-140 milliarder kroner på toppen av samlet skatteinngang, alle avgifter og utbytte fra statlige selskaper.  

 

Disse milliardene ekstrapenger er faktisk tilsvarende utgiftene årlig til å finansiere all sykehusdrift i hele Norge!

Videre er det selvsagt med på å sikre lavest arbeidsledighet i Europa, både gjennom Finanskrisen og over de siste 20 årene.

Hver nordmann har nå ca 1 million kroner oppspart i Pensjonsfondet etter helt fantastisk avkastning de siste 2 årene.



Hvor mye har vi igjen?

De gjenværende (oppdage) olje- og gassreservene på norsk sokkel anslås av Oljedirektoratet å være ca 5 mrd Sm3 oljeekvivalenter (o.e). Til sammenlikning er den samlede produksjonen frem til 2013 i overkant av 6 mrd. Sm3 o.e 

Vi har derfor nesten like mye i bakken som vi har tatt ut over 40 år. Virker nesten helt vanvittig. Og Jens Ulltveit-Moe skjønner ikke hvorfor ungdommen på Oslo vest ikke gidder å jobbe for pengene?

 

"Hjelp, SAS flyr igjen..."

 Så derfor åpner SAS ny rute under ONS i Stavanger denne uken. Ett helt fly med kun business, 45 seter, som skal fly mellom oljehovedstedene Houston og Stavanger. Det kan sikkert gå rundt i gode tider...

Splitter nytt hotell bygget av Arthur Buchardt og co vil få sin del av gildet som kommer fra oljebusinessen.

 

I all den lykkerusen må vi huske at generasjonene etter oss vil være mindre heldige;

På ett eller annet tidspunkt vil det "geniale batteriet" komme til verden. En global verden vil ikke lenger forbruke like mye fossil energi.

Er USA og Kina blitt enig om karbonskatt og teknologiutvikling i særklasse. Kanskje det, men det høres ikke helt realistisk ut?



I mellomtiden kan nordmenn og regjeringen tjene og forbruke videre. Det kan nok fungere i flere tiår til. 

Verden trenger energi - og i Norge er vi født med "energi på bena".

  

Lærerstreik, kontortid i trøbbel

Høsten 2014 starter skoleåret med streik.

Det er synd for barna våre som trenger læring, for foreldrene som jobber og for samfunnet med unødig konflikt. 

Kommuneøkonomien derimot får drahjelp. For hver uke streiken pågår kan rådmenn se underskudd snu til overskudd. Flere hundre millioner etter hvert som streiken pågår.

Men aller størst problem er det for kunnskapsministeren, Høyre og kanskje lærerne selv?

Høyre om

"Kunnskap er fremtidens olje" har Erna sagt så treffende. Det er også en stor utfordring, så lenge undersøkelser viser at Norge i dag ligger etter mange andre land i Europa.

Den andre utfordringen er at læreren er den viktigste input i læringen, ifølge både H og V.

Derfor kan dette bety at kommune-reform, skatte-reform og arbeidstid i andre yrker, blir mindre kritisk for regjeringen enn "skoleoppgjøret".

Jeg kan tenke meg at "noen prater sammen i KS, departement og fagforening" i disse hektiske etter-feriedager.

 

Royale private skoler...

For private skoleaktører kan det bli en gavepakke. Folk flest i de store byene vil kanskje gå lei av offentlig skoletilbud som ikke virker. Når den folkelige kongefamilien velger privatskole, kan 1000-vis av familier følge etter?

Det er også et problem for lærerne selv, siden de ikke lenger tilbyr et "monopol" på kunnskap. For Høyre blir det svært vanskelig å være aktiv aktør for private tilbydere uten å provosere lærerlaget enda mer.

Et valg for en enkelt (konge)familie har snudd ett halvt folk?

 

 

Arbeidstid-klemma...

Hvorfor er denne konflikten sååå vanskelig? Jo, mens alle andre yrker går i retning av mindre styring, mer frihet under ansvar - vil KS gå motsatt vei. Samtidig tror jeg (vet ikke!) at det er noen styringsproblemer for skolelederne der ute. Den moderne leder vil applaudere gode faglige rapporter - dyktige motivasjonsarbeidere, i mange andre yrker - uansett hvor "jobben" gjøres.

Samtidig er offentlig skole noe annet enn NyAnalyse (vår bedrift) eller andre aktører. Det er sikkert en grense for hvor mye styring lærerne tåler. Og på den annen side; hvor mye rektor tåler av kaos.

Mange vil sikkert si at "stor fleksibilitet" er en del av lønna. De mangler fysisk plass til å ha "alle" på kontoret oftere osv.

Lederne som ikke kan premiere de "beste" vil heller ikke kjenne til tiden som benyttes hjemmefra. Noen vil skulke, andre vil levere. Slik er det på mange arbeidsplasser. Er det verre i skolen?

 

Reaksjoner kommer

Hvis denne streiken fortsetter i flere uker, tror jeg foreldre vil ta affære. Drive undervisning selv, eller er det streikebryteri?

Høyre vil snakke KS rundt, og alt fortsetter som før i noen år til. Det kan være at Oslo-forsøkene med annen tidsordning på utvalgte skoler vil lykkes, og da kommer andre kommuner etter.

Til da, kan rådmenn hygge seg med økonomiske gevinster. Kunnskapsministeren og Erna fortvile, og noen elever få enda lenger ferie.

 

Privatskoler - lærerne lever litt farlig

Lærerne lever likevel litt farlig. De har en del privilegier. Men de valgte kanskje yrket av den grunn?

 

Hvis privatskoler kommer i langt større omfang, vil noen lærere vinne og andre tape. Slik sett er det vel trolig at konflikten roer seg før det virkelig blir bråk 

Det blir spennende å følge konflikten, og samfunnsutviklingen på kort - og lang - sikt. 

Skolen er noe av det viktigste vi har i den norske modellen, men den kan sikkert også forbedres?