hits

september 2012

Handlingsregler og andre skumle dyr

Det finnes ingen fasit på riktig oljepengebruk i norsk økonomi. Vi har de siste 5 årene sett at enorme skatteinntekter har gitt store ekstrainntekter til statskassen. Finansdepartementet forsøker å forklare både velgere og politikere at det kan gå galt! Det er ikke enkelt i verdens rikeste land. I årets 8 første måneder ligger skatteinngang fra fastlandsøkonomien over 20% høyere enn i 2008, før finanskrisen slo til. Se sak i Finansavisen 26.september.

En historisk høy innvandring har skapt press på tjenester og boliger i Norge. I samme periode har det økte arbeidstibudet fra EØS-borgere holdt renter og delvis lønninger nede Nye nordmenn har bygget landetsom jeg har blogget om tidligere. De har vært en viktig ressurs når nordmenn jobber kortere dager og tar lenger ferie.

Handlingsregelen har tjent oss vel, men den er et farlig politisk verktøy. Den må altså håndteres med forsiktighet. Oljefondet vokser i gode tider for landet vårt. Da er sysselsettingen høyest og press på lønninger høyest. 3% av et stort oljefond kan være langt mer enn 5% av et klart mindre fond. Vi skal benytte mindre penger i oppgangstider og mer i krisetider. På den annen side må en historisk høy innvandring kreve større offentlig utgifter, kanskje spesielt på kommunebudsjetter.

Er det en ide å korrigere oljepengebruken opp mot innbyggervekst og innvandring? Skatteproblemet er like vrient. Det er ekspertene i Finansdepartementet som bestemmer hvor mange milliarder ekstra som regnes som varige (strukturelle) på statsbudsjettet.På denne måten har de hentet inn 20-30 mrd kroner til velferd, uten å øke skattenivået- i løpet avde siste 3 årene. Dette er et handlingsrom med betydelig rom for usikkerhet, og det innrømmer økonomene i finansdepartementet. SSB har sett på muligheten til å endre aktivitetskorrigeringen i handlingsregelen til å ta med andre faktorer enn skatt og arbeidsledighetstrygd. Er det ikke slik at andre trygder varierer sterkt med konjunkturene?

Det er veldig interessant at kvalitetssikring og tanker om fornyelse av en “politisk” handlingsregel blir oppfattet som å tukle med skaperverket. Ja, vi trenger en grense eller krittstrek for offentlige utgifter.

Men for meg virker det som at Norge er veldig ulikt anno 2012 sammenliknet med 2001, og det er vel meningen at kartet skal tilpasses terrenget? Kanskje vi også skulle innføre en regel om å effektivisere offentlig byråkrati med 1% i året.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Helse er den nye skattepolitikken…

Det har skjedd noe merkelig i den politiske debatten i Norge. Helse er blitt viktigere enn skatt og næringsliv. Ja, ifølge valgforskere er helse det viktigste spørsmålet for velgerne i alle Stortingsvalg. Folk flest har skjønt det lenge, men segment “politikk og samfunn” brukte lang tid på dette. Særlig på Høyresiden var det lenge tvil om betydningen. Etter valget i 2009 snudde oppfatningen hos Høyre, som plasserte både leder og nestleder i helsekomiteen. Dit ankom også SVs nye leder, Lysbakken.

Samfunnet vårt opplever noen sterke drivkrefter for tiden, også på velgersammensetningen. Eldrebølgen og olje er to stikkord. En større innvandring vil også påvirke valgene fremover. Befolkningen og politikerne blir stadig eldre. 68,erne blir eldre og noen må sikre alderdommen deres. Da er det naturlig at eldrebølgens konsekvenser blir hyppig debattert i radio-og tv-kanaler. Samtidig er det på dette feltet at feil og mangler kanskje er mest tydelig. Utfordringene er til dels store, men innbyggerne vil “aldri” kunne bli helt fornøyd. Ved innføringen av nye reformer vil ofte dialogen mellom lokalpolitikk, næringsliv og helsearbeidere slite med fordommer.

På den annen side er det slik at det norske samfunn er blitt rikere enn noensinne. Det skyldes olje, gass, hardt arbeid og en næringsomstilling uten sidestykke. Det som er mindre hyggelig å tenke på er at vår rikdom via naturressurser og oljefondet, gjør at vanlige private drivere av jobbvekst og investeringer er mindre viktige. Dermed faller kanskje politikernes oppmerksomhet om skatt og rammevilkår, nesten umerkelig tilbake?

Vi snakker ofte om “livet etter oljen” i norsk næringspolitikk. Det blir feil. Inntektene og kompetansen er kommet for å bli, slik Helge Lund og Torger Reve hevder. Rikdommens paradoks er at bedrifter som skaper noen få jobber ikke trengs lenger -på kort sikt. Og ikke minst en endring i kravmentalitet: Befolkningen krever bedre kvalitet i offentlige tjenester siden det generelle velferdsnivået øker i samfunnet.

Rikdommens paradoks er at unge mennesker ikke fullfører utdanningen. Eller at arbeidsinnvandring bygger landet, mens Ola og Kari drar på hytta eller til syden. Er vi mindre avhengig av privat verdiskaping, pga en stor andel ansatt i offentlig sektor og mange pensjonister… Kanskje det er derfor helse er blitt sak nr1 i alle norske regioner? Eller, er det så enkelt som liv og helse først? Alle kjenner noen i nær familie som trenger hjelp fra omsorgs-Norge. Men hvordan skal vi løse problemene?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skatt: Hardt press fra Sverige!

I forbindelse med fremleggelsen av NHOs økonomirapport ønsket næringspolitiske direktør Brubakk lavere selskapsskatt. Det virket malplassert, men nå forstår vi bedre hvorfor. Sverige har planlagt dette lenge, og NHO plukket det opp, eller?

De borgerlige i Sverige kjører opp tempoet i skattekuttene igjen. Det skal skapes jobber og tiltrekkes investeringer. De kutter overskuddsskatten for selskaper fra 26,3 til 22 %. I tillegg skal det gis fradrag for investeringer i private selskaper. Hver enkelt person kan få fradrag for halvparten av investeringer opp til 1,3 millioner svenske kroner. Det vil gi den enkelte 200.000 svenske kroner i lavere skatt!

Disse nye skattekuttene skaper hodebry hos norske politikere. Det er slik at Sverige har fjernet formuesskatten og arveavgiften for noen år tilbake. I Norge har vi fortsatt disse skattene. For de rødgrønne betyr dette flere utflagginger til Sverige eller investeringer som går “over kjølen”. Vi har langt høyere lønninger, og blir relativt svakere i konkurranseevne. Svensk krone er noe bedre mot norske enn man kunne frykte, men likevel…

For de borgerlige partiene begynner det å bli vanskeligere å prioritere skattekutt i et evt. budsjett for 2014. Både formuesskatt og arveavgift, lavere skatt på arbeid mm. skal tas. Det begynner å bli dyrt å kutte overskuddsskatt ned til 24-25% i tillegg, innføre fradrag for investeringer og skattefradrag i hjemmet (50.000 kr i Sverige).

I Sverige var ikke småbedriftsforeningen særlig fornøyd med lavere overskuddsskatt, ja – de vil heller ha lavere arbeidsgiveravgift og mindre sykelønnsutgifter.  Som tidligere økonomisk rådgiver for Høyres finanspolitikere er det lett bli noe svimmel av svenskene. Det er hardt press fra Sverige!

Heldigvis har ikke Sverige oljeboom’en.

Noen ganger lurer jeg på hvem som har oljepenger til å finansiere slike skattereduksjoner. Det er kanskje slik at Sverige skjønner at skattenivået betyr noe for sysselsetting og investeringer i privat næringsvirksomhet. Her på berget stoler vi mest på det svarte gullet. For tiden skaper det mer enn nok jobber…

I norsk sammenheng er skattekutt blitt det samme som kutt i velferd. Selv om vi har oljen. Så varsko her: Svenske velferdskutt kommer?

PS; norske skatteinntekter steg med ca 10% i årets første 7 måneder, eller 45 mrd kroner. Se tall her

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

 

Lønnsproblemer i staten

Det kan tyde på at lønningene i offentlige virksomheter er på vei oppover. Gjennom finanskrisen har norske topplederlønninger steget langt mer i stat og kommuner enn i vanlige bedrifter.

For meg ser det ut som at vi har sett en raskere oppgang der enn normalt, og det i en periode hvor oljepengebruk og krisepakker mot finanskrise har gitt større pengeflyt.

NyAnalyse fant følgende tall i siste TBU rapport i ett oppdrag vi gjorde for Bedriftsforbundet:

Eller skyldes lønnsveksten at private toppledere har fått så høy lønnsvekst? Det er jo viktig med noen dyktige toppledere i offentlig sektor også. Men det brygger opp til skikkelig lønnsproblemer i offentlig sektor fremover!

Det er inflasjon i spesialrådgivere med statsrådslønn. Statlige toppledere tjener over 1 million, noe bedre enn industriens adm direktører, mens ledere i mindre foretak ligger på ca 540.000 kroner.

For private virksomheter gir markedet og inntjening en ide om mulig/riktig lønnsvekst. I offentlig sektor mangler den samme rettesnoren.

Det er slik at diskusjonen om lederlønn i statlige foretak bare er toppen av isfjellet.

Om nøyaktig 1 år er det nytt stortingsvalg. La oss håpe at diskusjonen om lederlønn, konkurransekraft og offentlig velferd kan belyses i god tid før valget.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Send takkekort til Polen, Sigbjørn!

På torsdag kom SSB med sine nye makroprognoser, og det ser lyst ut for Norge mot 2015! Vekst i fastlandsøkonomien med 3,6 % i år og 3,1 % i 2013.

En arbeidsledighet som kryper sakte opp fra 3,1 til 3,3%, og lønnsvekst på ca 4% i gjennomsnitt over flere år. Sterk befolkningsvekst og god utvikling i kjøpekraft gir videre 7% årlig vekst i boligpriser.

De dyktige, men nøkterne SSB økonomene kaller det “langvarig moderat konjunkturoppgang”. Utifra toppnivået på BNP, konsum, oljeinvesteringer og boligpriser; kunne vi sagt enklere “rett til himmels med Norge“? Hvis ikke resten av Europa trekker oss ned igjen… Men husk at utlendinger i Norge bygger landet. Uten dem, stopper Norge?

100.000 flere sysselsatte, minst halvparten utlendinger

Ja, for SSB skriver om en vekst i sysselsettingen på 100.000 fra 2.kvartal 2010 til 2.kvartal i år. Enda mer spennende blir det når vi vet at tallet på arbeidsinnvandrere har økt med 50.000 i omtrent samme periode. Fra før vet vi også at mer enn halve jobbveksten fra 2006, har vært utlendinger. Denne trenden fortsetter, og netto innvandring til Norge i 2012 blir rekordhøy.

Arbeidere fra Polen er i flertall. I 2011 kom det totalt 26.700 personer som følge av arbeidsinnvandring, eller 49 prosent av alle som innvandret. Det utgjør 3 000 flere

arbeidsinnvandrere enn i 2010. Sju av ti (19 300) av disse kom fra de nye EU-landene i Øst-Europa, av dem flest polakker med 9 100.

Arbeidsinnvandring fra Litauen har også blitt betydelig, med i alt 5 600 personer siste året. Se mer her

Lavere produktivitetsvekst

En stor utfordring de siste årene for AS Norge er at produktivitetsveksten har falt tilbake fra tidligere høye nivåer. På lang sikt er produktivitet den viktigste driver av BNP veksten, slik NyAnalyse utredet i forbindelse med Virke-konferansen 2011. Det som er nytt når vi ser på tallenes tale i 2012, er at arbeidsinnvandring er årsaken bak lavere produktivitetsvekst. Bransjen som vokser sterkt er boligproduksjon ved hjelp av polske arbeidere. Og det drar ned målt effektivitet? Her er det flere nye utredninger som kommer til å komme.

Oslo-gryta “tettsted på snart 1 million mennesker”

Kompetansen trekker mot de store byene. Pengene og de gode jobbene støvsuger mindre steder for ungdommer. Tettstedet Oslo omfatter nå rundt 925.000 mennesker, and counting…

Vi har en voksende befolkning i alle fylker, men det skyldes historisk høy innvandring – ikke bare pga arbeid.

Takkekort til Polen?

Det er en viktig årsak til at det har gått såvidt bra å benytte milliarder på milliarder av oljepenger de siste 5 årene. Og det er faktisk ikke Finanskrisen.

Det er arbeidsmigrasjon innen EØS-området. For innflytting av ca 120.000 mennesker fra EØS-området, i tillegg til 60-70.000 svensker, har gitt oss et sjokk i arbeidstilbudet. Hør hva jeg sa til økonomi nett-TV i Sveits

Og dette hadde ikke regnemakerne i SSB eller finansdepartementet trodd var mulig. Presset i norsk økonomi – lønnsdannelse – rente; oppfører seg annerledes.

Sigbjørn Johnsen – du burde sende takkekort til både Polen og Sverige!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Terje Strøms blogg

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff