hits

september 2015

Kreativ ødeleggelse og ny IKT-vekst for Norge?

Undervurdert IKT i samfunnsregnskapet

Den teknologiske utviklingen vi er inne i nå blir av mange teknologer omtalt som en revolusjon på lik linje med den industrielle revolusjonen på midten av det 18.århundre.[1] Tiåret etter andre verdenskrig var kjennetegnet av storskala automatisering av vareproduksjonen. De siste fire tiårene har vi sett en tiltakende spredning av fleksibel, datamaskin-basert automatisering. Resultatet har vært endring i produksjonsmetoder, arbeidsformer og kommunikasjon til kundene.

For 30 år siden påpekte samfunnsøkonomen Robert Solow at amerikanske foretak investerte enormt i IKT, men at de positive virkningene av disse investeringene ikke kunne oppspores i produktivitetstatistikken. Denne observasjonen, kjent som «Solows produktivitetsparadoks», har i tiden etter preget diskusjonen om sammenhengen mellom IKT og produktivitet på makro-nivå. 

Økonomer resonnerte på følgende måte: Bedrifter investerte milliarder av dollar i IKT basert på sine lønnsomhetsbetraktninger, men dersom dette ikke kunne oppspores i nasjonalregnskapet, så måtte dette skyldes ett av to forhold:

(1) Bedriftsøkonomiske investeringer var høyere enn bidraget fra IKT-kapitalen, eller

(2) Målefeil på makronivå. 

I en lang periode var denne diskusjonen ganske fastlåst, men på 1990-tallet kom det endelige svaret på paradokset: Måling av produktivitet i tjenestesektoren underdrev bidraget fra IKT, og investeringer i IKT har virkninger først lenger ut i tid. Det var med andre ord ikke en lineær «én-til-én»-sammenheng. Investeringer i IKT bar ikke frukter før disse ble kombinert med endringer i organisasjon og ledelse. Videre vil mange fordeler knyttet til bruken av IKT først materialisere seg i fremtiden. 

Smart IKT: Kjøre-computere

Et godt eksempel på dette - og som utgjør et ekstremt tilfelle - er kjøp av bil med kjøre-«computer», der bilisten i god tid får beskjed om at det er tid for service. Et slikt varslingssystem vil på sikt gi redusert slitasje, lavere verdifall og økt sikkerhet. Dette vil igjen gi færre kostnader og mindre tidsbruk, men hovedgevinsten for bilisten ligger lenger inn i fremtiden i form av færre utgifter til vedlikehold, redusert faktisk tidsbruk, og trolig færre uhell i trafikken. 

Produktivitetsparadokset skyldes med andre ord at investeringene slår ut umiddelbart i statistikken, mens gevinstene oppstår gradvis fram i tid. For bilisten er argumentene ovenfor gode nok til å investere i en bil med kjøre-«computer», men for økonomen i Statistisk sentralbyrå blir ikke virkningene målbart med det første.  

OECD-tall positive for Norge  

Årlige undersøkelser utført av OECD av den digitale økonomien, viser at Norge og skandinaviske land ligger på topp i bruken og implementering av nye, innovative IKT-løsninger. Perioden 1995-2010 var preget av høy teknologisk innovasjon med enorme effektiviseringsforbedringer for produsenter innen  finans, varehandel, detaljhandel og Telekom for å nevne noen. I løpet av denne perioden så vi utbredelsen av smart-telefoner, mobilt internett og sosiale medier. Perioden etter har vært preget av færre grensesprengende innovasjoner. Denne post-finanskrise perioden informere vår forståelse av fremtiden, og gir oss en fornemmelse av at den teknologiske utviklingen har bremset noe ned, og at det er lite nytt i emning. Dette skyldes at vi feilaktig antar at teknologisk utvikling er lineær, mens den i realiteten er mer formet som en S-kurve. Der utbredelsen av ny teknologi er preget av en relativ lengre periode med treghet, etterfulgt av raskere utbredelse.

Nyvinninger innen IKT vil i tiden fremover skape store omveltninger innen norsk næringsliv og transformere bransje etter bransje med tiltakende styrke. Drivkraften bak denne voldsomme utviklingen er vår økende evne til å produsere, lagre, behandle og overføre digital informasjon på en stadig mer effektiv og smartere måte.

Schumpeters elever    

Innovasjon og teknologiske endringer gir opphav til effektiviseringsgevinster for flere i samfunnet. Gevinstene utnyttes i konkurransen med andre, mindre produktive produsenter, og er til stor glede for sluttbrukeren som nyter godt av fallende priser og økt kjøpekraft. Produsenter med gammel, utdatert teknologi kan raskt miste markedsandeler og bli forbigått.

Selve mekanismen slik den ble popularisert av den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, er kjent under navnet kreativ-destruksjon. Forskning viser at økt grad av IKT-satsing og digitalisering akselerer denne prosessen. Enkelte har dermed omtalt IKT og digitalisering som en «disruptiv»-teknologi. Fra det engelske å forstyrre

I vårt samfunn i dag ser vi tydelige tegn på forstyrrelser eller "kreativ destruksjon". 

Hvem har ikke hørt om Uber, Airbnb eller 4G-internett?

[1] http://www.theguardian.com/media-network/media-network-blog/2013/dec/04/ict-for-development-trends-2014

* Tusen takk til min gode kollega Rajee for bidraget!

Rentekutt kommer, og oljepengebruken vil øke!

Vil Norges Bank kutte renten på møte i september?

Vi har en svært lav rente på 1 prosent og det er en av flere bidragsytere til å stimulere investeringer. Det samme er skattekutt og fremskyndelse av veiprosjekter.

Regjeringen vil være nødt til å bruke alle disse tiltakene for å holde norsk økonomi flytende.

Norges Banks bedriftsundersøkelse negativ 

Samfunnsøkonomisk effektivitet gir grunnlag for gode beslutninger, men politikk er noe helt annet. Det er valg hvert annet år og velgerne vil se handlekraft.

Ifølge nettverket av bedrifter som Norges Bank spør jevnlig er det ikke forventet særlig investeringer og jobbskaping fremover.

Regionalt nettverk finner at oljenæringen sliter tungt (som ventet), men også at enkelte tradisjonelle eksportnæringer opplever fremgang pga svak kronekurs og mer etterspørsel fra EU og USA. Vest- og Sørlandet har nedgang i sysselsetting, mens Østlandet og Midt-Norge har uendret foreløpig.

Dystert arbeidsmarked

Prognosen til SSB tyder på svakt arbeidsmarked de neste årene. Arbeidsledigheten er 124.000 personer eller 4,5 %, som er høyt i norsk sammenheng. Konsumet til husholdninger holder seg høyt, da mange valgte Norgesferie og flere utlendinger tok turen hit.

Kilde: SSB, ØA 3/2015

Som man ser av figuren over er det offentlig og privat konsum som holder AS Norge gående. Videre noe pluss på boliginvesteringer og trad. eksport.

 

Ikke skyggeredd

Statsminister Erna Solberg har virkelig "is i magen" når hun ikke vil avsløre tiltakspakken til Regjeringen. På mange måter er det enkelt å forstå. Helheten i et Statsbudsjett er vrien å kommunisere isolert. Samtidig er media på jakt etter "lekkasjer". VG leverte sin del av dette forrige helg, men mest fokus på skattetall. Se forrige blogg.

Jeg tror det vil komme en nokså stor finanspolitisk stimulansepakke i tillegg til et rentekutt. Det er sannsynlig med over 10 milliarder i netto skattekutt, hvor det meste er tilknyttet bedrifts- og eierbeskatningen. 

 

 

En høyere inflasjon enn målet til Norges Bank på 2,5 % er kun støy ift. nedturen i det norske arbeidsmarkedet. Det samme er boligprisene i Oslo. 

Utfordringer med gjennomføring av kommunereform og behovet for støttespillere lokalt tilsier at kommune-Norge også får noe mer midler fremover.

Økt oljepengebruk kommer

Med en vekst i økonomien på lave 1-1,5 prosent er det naturlig med noe mer pengebruk over statsbudsjettene. 

I dagens situasjon er det like viktig å bedre konkurransekraften gjennom skattekutt som å satse på vedlikehold og veibygging.

"Tiltakspakken mot arbeidsledighet" fra Regjeringen 7.oktober - eller før, gir beskjed om Ja takk, begge deler!   

Skattebråk i VG

Bråket om skatt er i gang igjen.

Det er ingen som tviler på at Regjeringen ønsker å bidra til å hjelpe norsk næringsliv i en svært krevende situasjon.  Samtidig koster lavere personskatt 20 mrd hvis den skal følge nedover på bedriftsskatten. I den sammenhengen drukner 1,3 mrd i kutt på formuesskatt.

Hvis VGs lekkasjer er riktige så vil man foreslå:

* kutt i selskapsskatten med 2 %-poeng fra 27 til 25%

* nedgang i lønnsskatter (alminnelig inntektsskatt) fra 27 til 25 %.

* reduksjon i formuesskatt med sats fra 0,85 til 0,80 og noe høyere bunnfradrag (i dag 1,2 mill kr)

 Scheel-utvalget skrev at: "reduksjoner i personbeskatningen fra 27 til 20 % vil ha ett provenytap på 79 mrd kroner".

 

For å oppklare noe av VGs skjevfordeling av provenyanslag:

* Kutt i selskapsskatt betyr ca 5-5,5 mrd kroner i lettelse for bedrifter.

* Kutt i lønnsskatt betyr dermed hele 20-22 mrd kroner i lavere lønnsskatt !   

* Formuesskatten kuttes med ca 1,3 mrd kroner.

Hvis ikke økt toppskatt er særlig stor, så får jeg følgende hovedkonklusjon:

Regjeringen foreslår langt mer i skattekutt brutto i 2016 på ansatte og bedrifter enn formuesskatt isolert sett. 

Så kjenner vi ikke hva inndekningen er per i dag, men utgangspunktet for saklig diskusjon er bedre.

Lenke VG sak

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/erna-amp-co-foreslaar-milliard-skattekutt-for-tredje-gang/a/23519446/


Beregning viser at skattekutt på alminnelig inntekt kan være rundt 20-22 mrd.


Her ser dere en illustrasjon på hvor dyr kutt i personskatt kan være 20 mrd (uten inndekning).  Siden 2%-poeng ned fra 27% er tilsvarer drøyt 7 % og det er enda mer enn reduksjon for personer. Men ny toppskatt osv kan endre dette bildet når Statsbudsjettet kommer 7.oktober. 

Uansett har VG tatt for mye Møllers tran i helgen?