hits

oktober 2011

Fornuftig ran av rik middelklasse?

Civita har kommet med en rapport som tar for seg en ny reform av skattesystemet i Norge. Det er spesielt fjerningen av rentefradraget for boliglån i personbeskatningen som er kontroversielt. Ifølge rapporten en “kjent og kjær” fradragspost i selvangivelsen hvert år. Helt enig det.

Jeg vil gjerne berømme Civita for å starte en viktig debatt om hvordan boligbeskatningen bør endres de neste 10 årene. Det er faktisk flere alternativer enn “statlig eiendomsskatt”. Dette er en rapport som passer perfekt inn i mandatet til en liberalkonservativ tenketank. Ingen politiske partier kommer på slike radikale reformer på egen hånd. De trenger hjelp til å se helheten.

Så til mine tanker om selve forslaget.

Ved første øyekast ser det ut som at boligeiere i hele landet, særlig de med høyest gjeldsgrad, skal få svi. Samtidig skal gutta boys med høyest formue slippe formuesskatten. Dette er like umulig som en snøball i helvete, sa Valebrokk i E24 på seminaret i dag.

Men reformen inneholder flere elementer. De rundt 40 mrd kroner som hentes inn i ett “normalår” fra rentefradraget (boligsubsidien), kan brukes til å sette ned skatten på arbeid med 2-4 prosentpoeng og fjerne formuesskatten. Det betyr at nordmenn flest får skattelette og større incentiv til å jobbe, mens boliginvesteringen blir dyrere enn idag. Netto vil skatten slå veldig ulikt ut for ulike grupper. På det punktet kunne rapporten hatt mer utdyping.

  • Er det slik at 68′erne med formue og delvis nedbetalte lån tjener, mens 30-50 åringer mister fordeler?
  • Hvordan slår det ut for storbyene vs bygdene?
  • Har Civita innført en ny distriktspolitkk med straff for store boligeiere i storbyen (høyest fordel av gjeldsfradrag, men også høyere inntekt)?

På den annen side er intensjonen veldig riktig med fokus på mindre spekulativ boliginvestering i bolig nr 2 og 3. Idag fungerer også formuesskatten slik at eiendom er beste måten å gjemme bort formue. Jens Ulltveit-Moe var klar på at de rikeste tjener mest på dette og rentefradraget i dagens system. Det er vanskeligere for unge, uten foreldrehjelp, å kjøpe egen bolig. De unge 60-åringene som tar ut pensjon (og jobber), kan øke temperaturen i boligmarkedet enda mer.

Jeg kjøper uten problem at næringsvirksomhet, særlig i distriktene, sliter med en særnorsk formuesskatt. Det må i noen tilfeller tas ut over 900.000 kr i utbytte for å betale drøyt 600.000 kr i formuesskatt. Andre land har fjernet skatten på formue, men har ofte mer skatt på eiendom. Etter at Giske og LO-lederen har stilt spørsmål om dette, tror jeg formuesskatt på næringsvirksomhet kan bli fjernet uansett.

En tankevekker er at folk er tilpasset med et boligkonsum som er preget av skattesystemet og forventninger rundt fremtidig inntekt. Derfor kan ikke endringene komme for raskt. Forutsigbarhet er også ett hensyn. Og kanskje det er bedre å konsumere i bolig enn i andre luksusgoder som raske biler, fancy båter og dyre utenlandsreiser? For hvor skal et oljedopet samfunn bruke de nye inntektene? Jeg tror også vi trenger mer analyse på hvor høy gjeldsgraden er ift. husholdningsinntekter og reserver.

Det er veldig bra at Civita tar opp spørsmålet om dynamiske virkninger ved skatteendringer. Jeg tror at en nøkkel for neste skattereform vil ligge i en forståelse av positive langtidseffekter. Det gjelder på arbeid, men like viktig for formuesplasseringer og investeringer (dvs jobber).

Innbyggere av oljelandet Norge er jevnt over fornuftige. Hvis de får skattelette på arbeidsinnsatsen først, og ser at bedriftene blir tryggere ved lavere skattebyrde, kan de la reformen modne. Bolig er jo det nærmeste vi kommer “hellige kuer” her til lands.

Hvis vi får beskjed om at rentefradraget trappes ned over 10 år, tror jeg folk flest klarer tilpasningen. Og hvis det stabiliserer økonomien og holder oss unna boligbobler, er det verdt innsatsen.

To alternativer som kan vurderes er å skjerme egen bolig ved fortsatt rentefradrag, eller halvere rentefradraget på fem år. Men da blir proveny til lavere skatt på annet mye mindre.

Med tanke på landets beste, kan reformen være et fornuftig ran av middelklassen, som absolutt fortjener videre diskusjon fremover!

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

Skattetrøbbel i OECD

I Norge er skattespørsmål et veldig brennbart økonomisk materiale. Skatt skiller visstnok “de gode fra de onde” kreftene innen politikk og næringsliv. Det skyldes selvfølgelig at Stoltenberg og Arbeiderpartiet har sitt skatteløfte om uendret 2004-nivå, og at de borgerlige partiene ønsker lavere skatter. Alt fra at det skal lønne seg å jobbe til at formuesskatt og eiendomsskatt er uheldige for bedrifter og boligeiere. Er du for eller imot velferdsalliansen i norsk politikk?

Når OECD kommer med en skatterapport vil norske politiske miljøer følge nøye med. Denne gangen sier OECD at lavere skatt på enkeltgrupper er gode veksttiltak for mange OECD økonomier i krise. De trenger sårt høyere vekst. Det er riktig at arbeidsgiveravgiften er en ekstraskatt for å ha ansatte, ofte på ca 14% i Norge. Og jeg benyttet anledningen til å utfordre politikere fra AP, Frp og Høyre om dette på “speed-dating” på en konferanse. Mitt poeng var at nyetablerte bedrifter kunne trenge et bedre incentiv i form av fritak for arbeidsgiveravgift for å ansette flere. Det er ikke alle bedrifter som vil og kan lete seg frem i en jungel av rigide støtteordninger. Jeg fikk noen svevende nei og kanskje-svar i retur.

Statsbudsjettet for 2012 nådde milepælen 1000 mrd kroner (en billion) for totale utgifter. Men vi nådde også grensen 800 mrd kroner i samlede skatter fra fastlands-Norge. De siste årene har skatteinngangen økt betydelig og avviket til Finansdepartementets anslag året før har vært stort (10-25 mrd). Det betyr at det er rom for å prioritere lavere skatt hvis man tror det fremmer verdiskaping på sikt. Men her kommer hovedproblemet. Hele budsjettopplegget i dag er basert på ettårige statsbudsjetter. Det betyr at gode virkninger av tiltak som gir flere i arbeid og høyere skatteinngang senere, ikke får noen plass i Finansdebatten.

Det er nemlig helt riktig som OECD påpeker at noen grupper er sensitive for skatt på arbeid. Noen grupper er seniorer og kvinner på deltid, men det gjelder langt flere. SSB har tidligere funnet effekter på 25 til 56% i selvfinansieringsgrad. Finansdepartementet har sagt seg villig til å ta større endringer inn i beregninger tilknyttet Statsbudsjettene. En politikk som virker til å få flere i arbeid og et bærekraftig næringsliv er viktigere enn de årlige budsjettene viser.

I Langtidsprogrammet 1970-1973 ble det faktisk offentliggjort noe som minner om et flerårig statsbudsjett. Og det er begrunnet slik: ”Et langtidsbudsjett utarbeides ikke for å binde seg til visse beslutninger i framtiden, men for å få best mulig grunnlag for de beslutninger som må fattes i dag”. Klokt sagt.

Den forrige krisehåndteringen var i hovedsak vellykket fra Regjeringens side, men tiltakene var noe ensidig rettet inn mot offentlig sysselsetting. Det har en tendens til å løfte utgiftsnivået permanent. Hvis krisen igjen treffer AS Norge bør man utnytte flere virkemidler fra verktøykassa.

Da kan det også være naturlig å vurdere skattetiltakene som OECD foreslo. Og like viktig er det at positive effekter følges og måles over mer enn ett enkelt budsjettår. For virkeligheten er mer dynamisk enn som så.

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff

En billion til besvær

Press i norsk økonomi: Avhenger av oljepengebruk,

men også valgene til senior-Norge

Jeg har valgt å omtale noen deler av Statsbudsjett 2012 i dag, og komme tilbake med andre vurderinger senere.

Nøytralt budsjett over 2 år, men fra historisk høyt nivå

Det kan argumenteres for at 2011 og 2012 kan virke nøytralt på norsk økonomi samlet sett. Dette fordi indikatorene, som departementet bruker, hhv 0,3 og -0,3 ligger på hver sin side av nøytralt. Noe innstrammende i 2011 og noe ekspansivt i 2012. Men vi må huske at vi ligger på et historisk høyt nivå på oljepengebruken før offentlig utgifter vokser videre. Vi er heldige som har ca 120 mrd kr å bruke i tillegg på gode formål, hvert år – innenfor “ansvarlig oljepengebruk” som de sier. Regjeringen bruker 10 mrd kroner mer oljepenger, men ligger 2,4 mrd innenfor 4%’en.

Usikkerheten er uansett stor omkring en større, ukjent samhandlingsreform – og om 62-åringer som har tatt ut tidligpensjon vil stå videre i arbeid i årene fremover.

Stor eldrebølge allerede

Den enorme veksten på Folketrygdens budsjett viser at eldrebølgen treffer oss raskere enn vi trodde etter innføring av ny pensjonsordning i 2011. Det skyldes høyere sykefravær (+1,1 mrd kr ift saldert 2011), flere på uføretrygd (+3,7 mrd kr, inkl arbeidsavklaring) og langt flere alders- og tidligpensjonister (+17,8 kr mrd!). Den enorme økningen i kroner for alderspensjonister er vanskelig å skylde på regjeringen. Det følger av konsensus (eks Frp) om Pensjonsreform og valgene som 62-66 åringer gjør angående tidligpensjon i 2011 og 2012.

Siden vi blir så vidt mye eldre i de neste generasjoner burde kanskje aldersgrensen for fleksibel pensjon vært på 64 år. Det er lagt inn rundt 11 mrd 2012-kroner i økning på alderspensjoner de nærmeste årene. Det blir spennende å se om regjeringen treffer i nærheten av blinken. Det står svart på hvitt i Statsbudsjettet at anslaget på 19.000 tidligpensjonister ved inngangen til 2012, er oppjustert til 35.000, som er 84 % høyere.

Det betyr at detaljerte beregninger for hvordan tidligpensjonister benytter sin økte kjøpekraft (beholder normalt lønn hvis de jobber) og valgfrihet, vil ha betydning for om presset i økonomien øker.

Spaniapensjonist eller jobbende senior?

Enkelt fortalt; hvis alle tidligpensjonister bosetter seg i Spania, hele eller halve året, vil etterspørselsveksten i Norge bli lavere. Andelen som velger å jobbe videre, i Norge, vil bety en del for produksjonskapasiteten i norsk økonomi før lønns- og rentepress slår inn. Gruppen seniorer (store etterkrigskull) vil påvirke både tilbuds- og etterspørselssiden i økonomien.

Skatteproblem…

Videre har regjeringen lagt inn nye 4 mrd kroner i høyere strukturell skatteinngang i 2011, som bla. ble begrunnet med høyere innvandring og større arbeidsstyrke. Det kan gi høyere varig skatteinntekt, men også flere ledige og trygdede i neste nedgangstid. Her er det også stor usikkerhet, og dette regnestykket er så vidt jeg ser ikke omtalt i detalj i Statsbudsjettet.

De nærmeste årene er den underliggende veksten i skatteinngangen oppjustert til 16 mrd 2012-kroner årlig. Mon tro om dette holder mot den massive unge eldrebølgen av 62-67 åringer?

Har du meninger om denne saken? Interessert i hva andre mener? Følg debatten på Strøms  blogg.

NA24 samler de beste kommentatorene. Her får du din daglige dose kommentarstoff