hits

oktober 2014

Siv og Ernas tabber: Glemte media og mindretallsproblemet.

Hvorfor må det gå galt?

Norsk politikk er sentrumsorientert. Forskjellene er små mellom Høyrestyrt regjering og Ap styrt regjering. Hvorfor gjør da et statsbudsjett på nær 1200 mrd kroner at alle klager? Jeg tror det skyldes 3 ting: Media. Frp i regjering. Rikdommen. 

Kombinasjonen at media vil utfordre i alle saker (tar folk flest på alvor). Frp med sine mest H-vennlige folk i regjeringen, og all rikdommen som folket ser "hver eneste dag" når oljen svømmer inn over Statsbudsjettet.

Hvor mange bedrifter eller mennesker er det som ikke har en eneste post på statsbudsjettet? 

 

 

Det var en gang jeg arbeidet som gal på denne tiden. Høyre skulle legge frem alternative statsbudsjetter. På 3 uker skulle finansfraksjonen lage noe på Stortinget som skulle vise ny retning for Norge, mot fremlagt budsjett av sittende Regjering. Mission impossible når regjeringen brukte 10 måneder på sitt opplegg.



Storbud og Svein...

Derfor krevde da også partiene mer støtte hos utredningsseksjonen, flere rådgivere og noe bedre tid. Budsjettsystemet, Storbud, var fryktet av alle rådgivere. Ego, finansrådgiver var knutepunktet. Første høsten satt Svein Flåtten (bra mann!) og undertegnede til sene nattetimer for å finne avvik på noen få millioner. All ære for stortingsrepresentanten å få fingrene skikkelige skitne. Han og Jan Tore lærte meg mye om skatt. Jeg lærte politikerne om samfunnsøkonomi. 

Budsjett 2015: Blåblå.

Sakene som endret stemningen:

Som ventet 1. Formuesskatt, aldri vært noen vinnersak. Verre med sats, kontra bunnfradrag, særlig når KRF og småbedrifter spiller på lag. Åpenbart klar over stormen, men håpet at det la seg før. Jeg har aldri sett en så massiv kampanje fra Aftenposten, VG, Tv2, osv. mot en enkeltsak på skatt. Jeg ser at Aftenposten forts md sak på fredag. Det er mulig å spørre om ikke "gode" økonomer har blitt skremt til taushet. Aftenpostens Storeng og Bjørnstad er radarpar fra 70-tallets Finansdepartement. Spørsmålet er om de tenker klart nok anno 2014.

Er det fasit på formuesskatt hva akademiske professorer sier (selv om svært få har forsket på skattespørsmål selv)?

 

 

Ingen er nøytrale i en slik brennbar sak. Men for demokratiets skyld bør ikke fagpersoner stemples for sitt syn, sin magefølelse

2. Uventet: Grense for tollfri import av varer. Jeg tror ingen i H eller Frp så DEN komme. De så åpenbare forbrukerinteresser, kunden = velger = sjef.

Virke og andre aktører kjørte saken hardt: Under høringen på Stortinget snudde saken. De blå næringsvennlige partiene kan ikke provosere "sine venner" uten grundig utredning av pro/kontra. kanskje blir grensen opp en hundrelapp for FRP seier, men det trengs mer innsikt.

3. Usikker: Oljepengebruk. Den har jeg skrevet om tidligere, pengebruken er høy, men innretningen er mer vekstfremmende. Uførereform og 62-66 åringer som gir utgifter nå, men mer skatteinntekter senere, og mindre pensjon senere forklarer noe. Kampflyene har 83 % importandel osv. 

Da jeg jobbet på Tinget hadde Frp 20-30 mrd kr i merbruk utover Regjeringen i 2007-2008. Høyre hadde vel omtrent 2 mrd mindre, slik Ap gjør nå. Viser retning, ikke muskler.

4. Uventet - klima og miljø. Der er sentrumspartiene sinte, men det var tydelig skuffelse - ikke skuespill. På den annen side er FRP og V på hver sin klimaplanet. Alle vil ha mer kollektiv og sykkelstier, men færre vil ha nye miljøavgifter.

Det blir spennende å følge Krf' sitt opplegg. Syversen er en kjernekar, flink og lett å samarbeide med (sist jeg erfarte det). På den annen side; den neste uken står det om mer enn 1%'en av BNI til bistand.

Jeg lurer på om H og Frp er like happy for å invitere Krf og V inn i Regjeringen etter denne runden? Nå føles 2017-valget  langt, langt borte - heldigvis for de borgerlige.  



Enig eller uenig, gi gjerne direkte kommentar på bloggen til ts@nyanalyse.no

 

Entreprenørskap: Galskap eller idealisme?

 

Veksten i oljelandet Norge er under press. Investeringene fra olje- og gassnæringen er spådd en nedgang på 8-10 prosent fra 2014 til 2015. Norsk økonomi vil ifølge ekspertene i Statistisk sentralbyrå vokse med moderate 2 prosent i år og neste år. 

En stor del av offentlig sektor har behov for innspill fra det kreative Norge og en fornyet, bedre dialog med IKT-aktører som kjenner ?beste praksis?. Den nye borgerlige Regjeringen som har sittet ett år har sagt de skal fornye, forbedre og forenkle offentlig sektor.  

Derfor trenger vi nye jobbskapere, nye ideer og risikovillige kapitalister i norsk næringsliv fremover.

 

 

Hvis nyskaperne også lykkes med å forstå tankesett hos offentlige ansatte og fagforeninger, er sjansen enda større for at reformene lykkes.  

 

Oljemette akademikere? 

I en periode med oppgang og stadig mer oljepengebruk på statsbudsjettene de siste 5 årene har produktivitet og nyskaping fått svakere vekstvilkår. Hvorfor skal de tusen blomster blomstre når stat, departementer og kommuner tilbyr fast lønn, trygghet og gode fagmiljøer?

Nei, si det. Det er ofte en form for galskap eller idealisme som driver mange entreprenører.

 

Våre lønninger ligger 55 prosent høyere enn land vi konkurrerer med. Som Erna Solberg sa det på åpningen av Innovasjonsdagen 2014: Vi kan ikke være billigst, så vi må være smartest!  Jeg er overbevist om at flere tusen akademikere, som har en drøm om å drive eget firma, kan se nye muligheter de neste årene.  

La meg liste opp 5 grunner til at oppstart av ny bedrift kan lykkes i dag:   

  • Et tydelig signal om å gjøre Norge mindre oljeavhengig

  • Bedre tilgang på kapital fra  investorer og banker siden oljå tar mindre plass

  • Lavere formuesskatt og fjernet arveavgift som bedre kapitalgrunnlaget

  • Større åpenhet for private leverandører innen omsorg, helse og utdanning

  • Mindre skepsis til næringslivet, forbedring av SkatteFUNN-ordningen på FoU og andre innovasjonstiltak

      

Kun hver tredje overlever?

Det er kun 1  av 3 oppstartere som overlever fem år med sin bedrift, men tallene er heldigvis noe bedre for aksjeselskaper.   

For å lykkes som entreprenør er man helt nødt til å ha pågangsmot, tålmodighet og kanskje overdreven tro på egne ferdigheter.

Samtidig må det selvsagt finnes et marked for det produktet eller de tjenestene som din bedrift er dyktigst til å levere! NyAnalyse vil gjerne samarbeide med andre gode fagmiljøer om å forandre verden; finne nye løsninger på gamle problemer. På twitter @nyanalyse eller https://www.facebook.com/nyanalyse   

 

5 år med opp og nedturer

 

Da vi startet utrednings og faktabyrået NyAnalyse for snart 5 år siden trodde selvsagt mange at vi hadde overdreven tro på egne ferdigheter. I min rolle som makroøkonom i NHO og samfunnsøkonomisk rådgiver på Stortinget (H's finansfraksjon), synes jeg større konsulenthus hadde monopol på utredning i Norge. De trengte mer konkurranse fra en aktør som kjente norsk næringspolitikk!

Køen av kunder som vi ventet på utenfor lokalene på Lysaker kom aldri. Men vi er her fortsatt. 

Vi startet opp med årsplaner for Sør-Odal kommune i Hedmark. Ting tar tid i startfasen. Men ferden videre er en suksess hvor vi i dag jobber for innovative aktører som bla. EVRY, Abelia Virke, HP, Telenor og Bedriftsforbundet. Ny produktivitet i arbeidslivet, skatt- og regionreform, samt bidraget fra innovative SMB'er er høyere på agendaen enn da NyAnalyse startet opp for 5 år siden.

Så vær oppmerksom på tunge trender i samfunnet; enten det er eldrebølge, teknologiskift eller politiske endringer. Det er fantastisk spennende å drive fornyelse i praksis. Nå skal NyAnalyse være med å kåre Norges mest innovative virksomhet for Innovation Forum Norway, se her http://www.3in.no/stem-frem-norges-mest-innovative-virksomhet/ 

Uansett;  Å starte egen bedrift er hardt arbeid, og en type livsstil. Første steg er å ville det, andre steg er å faktisk gjøre det. Tredje steg er å lykkes med det. Som et lite paradis på jord.  Og husk: du vil angre hvis du ikke prøver det!

**

Omredigert innlegg fra innovasjonsportalen 3in.no

Boom & Bust med Helge Lund

Mørke skyer på oljehimmelen 

Helge Lund går av som viktigste sjef i olje-Norge. Dette skjer samtidig med at det er stor usikkerhet om oljebidraget i norsk økonomi fremover.   

I perioden 2008 til i dag har veksten norske arbeidskraftskostnader ligget i verdenstoppen. Andre land i Europa har slikket sårene etter tidenes finanskrise og gjeldskrise.

Her hjemme har vi bevilget oss 4 prosent mer i lønningsposen hvert eneste år. Og mer i oljeklyngen.

I hvert fall hvis man ser på samlede arbeidskraftskostnader inkl. andre ytelser. Det gjør det svært krevende å konkurrere på arbeidsintensive områder, men vår høye produktivitet har gjort det mulig. Nå ligger produktivitetsveksten samlet på lavt nivå rundt 0,9 %, og nedbemanning truer oljebransjen.  

 
 

Oljenæringen i front 

I 2012 var ifølge SSB arbeidskraftkostnaden i olje- og gassnæringen på historiske nivåer, nemlig 1,2 millioner kroner per årsverk. For 2014 er det trolig nærmere 1,3 millioner kroner. Det krever selvsagt en høy oljepris, god produktivitet og flere nye funn.

Heldigvis finner vi ofte mer olje, sist dagens funn av Lundin i Barentshavet sør. Johan Sverdrup var fjorårets store funn, men det blir ikke enkelt.  

-          Det er ikke rart at ingeniører, økonomer og fagarbeidere flytter til Vestlandet når lønningene pluss frynsegoder ligger over millionen. Nå snur en del tilbake.

-          Faktisk er det slik at ett årsverk innen oljå koster arbeidsgivere 3 ganger mer enn en servitør i hotell- og restaurantbransjen.

 Lønningene har gått hals over hode oppover, og dratt med seg andre tilknyttede næringer.

 

 Oljeinvesteringene var spådd ned med 8 prosent for en måned siden, men etter dette har oljeprisen falt fra 100 til under 85 dollar. Usikkerheten er stor.

 

Lunds avgang kommer ikke på et heldig tidspunkt, men han er bare en mann i stort system med høy kompetanse. 

 

Det kan fortsatt gå bra, hvis investeringer og oljepris snur opp igjen. For Norge trenger flere ben å stå på, og ett mer balansert næringsliv.

Figuren under viser hvor annerledes Oljen er: 



Boom and bust

Oljeprisen gikk fra ca 30 dollar i 2003, til 140 dollar i juni 2008, falt kraftig pga finanskrisen, men stabiliserte seg på +/- 100 dollar etterpå. Nå er det ny usikkerhet.

La oss håper Lunds avgang etter 10 år kan benyttes til noe positivt for norsk oljebransje. Uansett hvor flink den mannen har vært er det sikkert fint med nye tanker på toppen i Statoil også?

 

Både bedre produktivitet og lavere kostnadsvekst er deler av løsningene fremover.

 

Heldigvis har Regjeringen satt ned en kommisjon som skal se på utfordringen med lav produktivitet de senere år. De bør jobbe svært effektivt og ha nye løsninger på tegnebrettet allerede i februar 2015.

 

Hvordan skal vi sikre høy effektivitet  i en bransje som betaler 1,2 millioner per hode, og tjener gode penger i boom-tider?

Eldrebølgen, uførereform og kampfly drar opp oljepengebruken

 

Utgiftene på statsbudsjettet øker fra år til år. Det brukes mye oljepenger, men målesystemet er litt rustent.

Den underliggende veksten i offentlig utgifter ligger på 2,3 % som er ned fra 3,1 % i 2014, men så vidt høyere enn anslaget på veksten i norsk økonomi. Og impulsen viser et moderat ekspansivt budsjett for 2015.

Det har fått Dagens Næringsliv til å se rødt. De mener at Høyre forlater sin ansvarlige linje. Dermed blir AS Norge mer oljeavhengig, eller kommer det an på hva oljepengene brukes til?

Jeg tror eldrebølgen med 62-66 åringene i spissen og ny uførereform har forvirret oss alle sammen.

 

KOSTNADSBOOM FRA ELDREBØLGEN, inkl. 62-66 åringene

På side 61 i Gul Bok er det en viktig tabell som viser at alderspensjoner har hatt en realvekst på 46 MILLIARDER kroner siden 2010.

Det har drevet opp kostnadene betydelig og stjålet handlingsrom i finanspolitikken. Slik kjenner vi det fra babyboomers født 1945-1950 som er blitt 100.000 flere og langt dyrere med gode tilleggspensjoner. Fra 2011 har også aldersgruppen 62-66 år fått muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Men tar du ut pensjon tidligere får du mindre i senere omganger.



For å korrigere oljepengebruken for konjunkturene ser Finansdepartementet bort fra spesielt høye skatter og arbeidsledighet når de beregner dette. Det skal ikke være slik at en regjering må kutte i viktige satsingsområder hvis skatteinngangen svikter midlertidig. Da blir det "hopp og sprett"-politikk.

I perioden 2011-2015 påvirker gruppen 62-66 år Regjeringens handlingsrom og modellene til Finansdepartementet. Ikke bare øker alderspensjonsutgiften med 46 mrd,som er spesielt høyt. Men deler av utgiftene lager et skjevt bilde. Kanskje så mye som 2 mrd kroner årlig er faktisk bare et lån til pensjonister? De får mindre pensjon senere. Det at de jobber gir høyere skatteinntekter, litt den andre veien. Da kan utgiftsveksten korrigeres litt ned for dette.    

 

UFØREREFORMEN øker de offentlige utgiftene, men også skattene. 

I Uførereformen er det gjort endringer på både utgifter og beskatning. Det står i Statsbudsjettet at utgiftene og skattene som andel av BNP FL øker med 0,5%-poeng i 2015.

Det betyr at utgiftsveksten ser ut som den øker noe mer enn reelt sett, og påvirker eksterne som media og makromiljøene. Når det er snakk om skatteinntekter på den andre siden og enighet på tvers av partiblokkene er dette vanskeligere å slå ned på. 

På s.189 i Nasjonalbudsjett står de finanspolitiske indikatorer: Det står at underliggende utgiftsvekst er 2,3% og offentlig  utgifter er hele 59,3 %. Egentlig er denne lavere på 58,8% (men blir dratt opp av ny uførereform og flere alderspensjonister). Her blir vi altså litt lurt.

Burde oljepengebruken korrigeres mot innbyggerveksten? Jeg vet ikke, men det er verdt å spørre. 

SAMMENSETNINGEN av pengebruken; hvor mer til veier, jernbane og forskning/utdanning blir prioritert, sammen med lavere skatter.

Dette er den delen som lå i grunnlaget for Handlingsregelen og dette skal støtte opp under høyere produktivitetsvekst fremover. Som makroøkonom i NHO var vi alltid svært opptatt av denne.

Det er ikke enkelt å vite hvor investeringer i fremtiden stopper sammenliknet med drift (barnehageutgifter vs FoU osv.)

Men det er verdt å forsøke å finne enda bedre løsninger for å "måle" pengebruken.

 

Mer import ved nye kampfly (35 mrd) og annen infrastruktur.  

Det er satt av 3,9 mrd kroner på forsvarsbudsjett til nye jagerfly i 2015, som er 2,7 mrd opp fra i år. Denne tverrpolitiske satsingen påvirker utgiftene i neste års budsjett, men er ikke bestemt av sittende Regjering. Slike satsinger har en større importandel hvor det er innkjøp fra utlandet og mindre ressursbruk i Norge. Nye togsett i Akershus kan være i samme kategorien.

Alle disse vanskelige avveiningene bør bli diskutert i utvalgene som H-FRP-regjeringen nedsetter på reform i budsjettpolitikken.  

Vi trenger retningslinjer i finanspolitikken - men vi trenger også fornuftige politikere.  

Handlingsregelen er død. Lenge leve en ny handlingsregel.   

 

Olsens baby, 164 mrd og skikkelig tenåring!

 

Dette statsbudsjettet forsøker å svare på Handlingsregelens svakheter. Men det lykkes bare halvveis.

 

Pengebruken er historisk høy, men ingen makroøkonomer sier det er 'for mye'.  3% istedenfor 2,8% av pensjonsfondet på 5545 mrd kroner betyr 11 mrd kroner i merbruk.

 

I dagens situasjon er pengebruken grei nok. De store kuttene kommer nok ikke før man virkelig må i oljelandet?

 

De nye forsøkene med 0,5 % effektivisering i offentlig byråkrati har gode intensjoner. Så blir det spennende å følge det konkrete arbeidet og evt. motkrefter.

 




Impuls på norsk økonomi er 0,56 (vekst ift trend-BNP; står i artig fotnote) er relativt høyt med lav arbeidsledighet, men det er svakere vekst innen oljeklyngen og lavere skatteinngang. Ledigheten er sakte på vei opp. Fordelen med økningene på samferdsel, forskning og utdanning er at det følger hovedsatsinger i Sundvolden-plattformen, og intensjonen i Handlingsregelen fra 2001. På skatt blir det alltid høy temperatur, men næringsorganisasjoner krevde mye på formuesskatt nå.

  

H-regelen: Barnet til Øystein Olsen er blitt vanskelig tenåring

Det er Norges Banks sjef Øystein Olsen, den gang i Finansdepartementet , som er H-regelens far fra 2001.   

Vi kan trygt slå fast at 13-åringen er blitt utfordrende for sine foreldre.  

 



Det har kommet penger litt for enkelt, og samfunnets støttespillere har ikke hatt en streng nok oppdragelse. Lommepengene på 4% av foreldrenes lønnsvekst er foreslått satt ned til 3%, men lønnsveksten har steget til nye høyder.

 

Hvorvidt gudfar, nemlig finansråden i Findep Svein Gjedrem, går i protest - kan ikke jeg vite sikkert.  

 

Men kombinasjonen av ekspertutvalg på tema investeringer vs drift, og H-regel samtidig, gjør at noen kan tro at NHH mfl. har overtatt ansvaret for tenåringen. Om en kombinasjon av Handelshøyskolens verdier med FRPs oljepengehistorie, gir strengere oppdragelse - vet vi først om et par år. Da kommer utvalgets dom.

 

Jeg for min del tror at fornyelse er en sunn prosess, også når det gjelder budsjettopplegget. Handlingsregelen blir nok voksen en dag den også.


Gjort sine feil og lært av det.